Første 17.mai som separert

[AnonymBruker]

Etter barnetoget og arrangementet som foregår etterpå, har vi pleid å være på 17.mai- lunsj hos et vennepar. Der samles samme gjengen med x-koner og nye koner hvert år og slik har det vært i mange og tyve år. x-er og nye koner har ikke hatt problemer med å møte hverandre. Vi har aldri gjort noe annet enn å gjøre dette hvert år.

 

Nå sier x-en  at han ikke vil møte opp der, hvis jeg kommer. Han mener jeg skal holde meg unna. Det er opprinnelig hans gjeng, men jeg har kjent dem i over 20 år jeg også. Jeg har forsøkt å si til yngstedatteren at vi kan finne på noe annet, men hun vil dit. Det er dette som er 17.mai for henne.

X-en sier også at han melder seg ut av det som skjer først med barnetog og arrangementet etterpå. Ergo vil han ikke være sammen med datteren sin på 17 mai.

 

Blir det feil av meg å bare møte opp til 17.mai lunsj uten å ta hensyn til hans følelser rundt dette?

Anonymous poster hash: 4e214...d49

[AnonymBruker]

 

Etter barnetoget og arrangementet som foregår etterpå, har vi pleid å være på 17.mai- lunsj hos et vennepar. Der samles samme gjengen med x-koner og nye koner hvert år og slik har det vært i mange og tyve år. x-er og nye koner har ikke hatt problemer med å møte hverandre. Vi har aldri gjort noe annet enn å gjøre dette hvert år.

 

Nå sier x-en  at han ikke vil møte opp der, hvis jeg kommer. Han mener jeg skal holde meg unna. Det er opprinnelig hans gjeng, men jeg har kjent dem i over 20 år jeg også. Jeg har forsøkt å si til yngstedatteren at vi kan finne på noe annet, men hun vil dit. Det er dette som er 17.mai for henne.

X-en sier også at han melder seg ut av det som skjer først med barnetog og arrangementet etterpå. Ergo vil han ikke være sammen med datteren sin på 17 mai.

 

Blir det feil av meg å bare møte opp til 17.mai lunsj uten å ta hensyn til hans følelser rundt dette?

Anonymous poster hash: 4e214...d49

 

Jeg må legge til at jeg har foreslått for datteren at hun kan dra med faren dit, at jeg kan finne på noe annet og at det ikke er noe problem for meg, men det er visst helt uaktuelt for henne ikke å være sammen med meg på 17.mai. Da vil hun heller gjøre noe annet. Synd at det skal bli slik.

Anonymous poster hash: 4e214...d49

[gullfisk]

Ja, det er synd at det skal bli slik.

Men her har du tre valg, og du bør velge det DU har lyst til (ikke kun datter).

1) Gå på lunsjen med datter, og ignorer om far er sur/fraværende. Men har DU lyst til det? Kommer dette til å være din vennegjeng framover, vil du gjøre gjennomføringen av høytidsdager avhengig av dem (og eks) for all framtid? Like greit å stoppe nå, er det ikke? 

2) Finne på noe annet med din datter. Din familie? Hennes beste venners familier, hva skal de? Har du andre venner? Et eller annet arrangement? Rusle rundt i byen og spise is? Er det på tide å lage nye tradisjoner?

3) Send datter på lunsjen med sin far, og gjør det helt klart for henne at du skal noe annet hyggelig du gleder deg til (vin med venninne på kafé anbefales). Det er ikke synd på henne å måtte være der uten deg, hvis dere har hatt morgenen sammen, toget, arrangement etterpå og kommer sammen igjen på kvelden. det er ikke "å ikke være sammen med deg 17. mai". 

 

Prøv å ikke gjør det til et større problem enn det er. Tradisjoner er til for å brytes. 

[AnonymBruker]

Ja, det er synd at det skal bli slik.

Men her har du tre valg, og du bør velge det DU har lyst til (ikke kun datter).

1) Gå på lunsjen med datter, og ignorer om far er sur/fraværende. Men har DU lyst til det? Kommer dette til å være din vennegjeng framover, vil du gjøre gjennomføringen av høytidsdager avhengig av dem (og eks) for all framtid? Like greit å stoppe nå, er det ikke? 

2) Finne på noe annet med din datter. Din familie? Hennes beste venners familier, hva skal de? Har du andre venner? Et eller annet arrangement? Rusle rundt i byen og spise is? Er det på tide å lage nye tradisjoner?

3) Send datter på lunsjen med sin far, og gjør det helt klart for henne at du skal noe annet hyggelig du gleder deg til (vin med venninne på kafé anbefales). Det er ikke synd på henne å måtte være der uten deg, hvis dere har hatt morgenen sammen, toget, arrangement etterpå og kommer sammen igjen på kvelden. det er ikke "å ikke være sammen med deg 17. mai". 

 

Prøv å ikke gjør det til et større problem enn det er. Tradisjoner er til for å brytes. 

Når det gjelder hva jeg vil, så spiller det ingen stor rolle for meg. Jeg kunne hatt lyst til å ta en tur, da det pleier å være hyggelig, men jeg kunne også ha gjort noe annet, eventuelt slappet av hjemme.  Datteren min sier det slik: Hun vil dit, men at hun ikke vil tvinge meg og at hvis jeg ikke drar, drar ikke hun heller. Nå vet jeg fra før av at hun er i overkant snill og omsorgsfull av seg, så jeg begynte å mistenke henne for at hun synes synd på meg. Dette har jeg så forsikret henne om at hun ikke skal, fordi det er ikke synd på meg og at jeg ikke har andre ting jeg kan gjøre. Da svarer hun slik: - Jammen jeg VIL være sammen med deg på 17 mai. Jeg er fortsatt ikke helt overbevist om at hun ikke synes synd på meg da, så kanskje det er best at jeg bare sier at hun skal være sammen med pappa og at slik blir det?

Anonymous poster hash: 4e214...d49

[frosken]

 

Etter barnetoget og arrangementet som foregår etterpå, har vi pleid å være på 17.mai- lunsj hos et vennepar. Der samles samme gjengen med x-koner og nye koner hvert år og slik har det vært i mange og tyve år. x-er og nye koner har ikke hatt problemer med å møte hverandre. Vi har aldri gjort noe annet enn å gjøre dette hvert år.

 

Nå sier x-en  at han ikke vil møte opp der, hvis jeg kommer. Han mener jeg skal holde meg unna. Det er opprinnelig hans gjeng, men jeg har kjent dem i over 20 år jeg også. Jeg har forsøkt å si til yngstedatteren at vi kan finne på noe annet, men hun vil dit. Det er dette som er 17.mai for henne.

X-en sier også at han melder seg ut av det som skjer først med barnetog og arrangementet etterpå. Ergo vil han ikke være sammen med datteren sin på 17 mai.

 

Blir det feil av meg å bare møte opp til 17.mai lunsj uten å ta hensyn til hans følelser rundt dette?

Anonymous poster hash: 4e214...d49

 

Jeg synes du skal møte opp til lunsjen og la ham furte i fred :-)

[mariaflyfly]

Kan ikke faren ta med seg dattera dit, siden han insisterer på at det er hans venner?

 

Hvis ikke dette er aktuelt, synes jeg du bare skal dra. Drit i hva han måtte mene.

[laban]

Jeg må legge til at jeg har foreslått for datteren at hun kan dra med faren dit, at jeg kan finne på noe annet og at det ikke er noe problem for meg, men det er visst helt uaktuelt for henne ikke å være sammen med meg på 17.mai. Da vil hun heller gjøre noe annet. Synd at det skal bli slik.

Dere er vel sammen på 17. mai selv om dere ikke går i beina på hverandre absolutt hele tiden?  Skaff deg en avtale som overlapper, slik at den beste løsningen er at hun er der sammen med faren sin.  Følg henne dit og si hei til vertskapet hvis det passer og det ikke blir bråk av det.  Om noen år har det kanskje roet seg, slik at dere kan være der sammen (eller kanskje det blir uaktuelt når det ikke er barn med i bildet lenger). 

 

Det blir sikkert ikke siste gangen hun "må" være et eller annet sted sammen med bare faren sin.  Ingen grunn til å gjøre alle disse tilfellene til kjempesaker. 

[AnonymBruker]

Dere er vel sammen på 17. mai selv om dere ikke går i beina på hverandre absolutt hele tiden?  Skaff deg en avtale som overlapper, slik at den beste løsningen er at hun er der sammen med faren sin.  Følg henne dit og si hei til vertskapet hvis det passer og det ikke blir bråk av det.  Om noen år har det kanskje roet seg, slik at dere kan være der sammen (eller kanskje det blir uaktuelt når det ikke er barn med i bildet lenger). 

 

Det blir sikkert ikke siste gangen hun "må" være et eller annet sted sammen med bare faren sin.  Ingen grunn til å gjøre alle disse tilfellene til kjempesaker. 

Nei, det var ikke meningen å gjøre noen kjempesak ut av det. Nå har jeg bestemt meg og takket ja til invitasjonen.Jeg gjør som frosken sier. Jeg bare møter opp. Det blir garanetert ikke bråk ut av det. Han er såpass sivilisert at han aldri bråker ute blant folk. Det har vi aldri gjort og det kommer ikke til å skje nå heller.

Anonymous poster hash: 4e214...d49

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal møte opp til lunsjen og la ham furte i fred :-)

Ja, jeg skal det. Har takket ja til invitasjonen. Lager noe mat til koldtbordet og møter opp :-)

Anonymous poster hash: 4e214...d49

[laban]

 

Nei, det var ikke meningen å gjøre noen kjempesak ut av det.

Jeg mente ikke å antyde at du overdrev, bare at hun / dere må bli vant til en "sånn blir det"-aktig beslutning rundt f.eks. høytidsdager.  Det blir jo sikkert et par slike runder i månedene som kommer.

 

Fint at det antakelig ordner seg.

[Togli]

Det er han som har et problem, ikke du. Vi lever i et fritt samfunn der hver og en selv kan avgjøre hva de ønsker å være med på osv. Dere begge er inviterte, og datteren deres VIL dit sammen med DEG. Hvis han ikke evner å se at det er datteren som bør være i fokus på 17.mai, og ikke han, så er det ikke så mye du kan gjøre med det. Jeg tror det er viktig å, så tidlig som mulig, vise at du har bein i nesa og gjør det DU mener er riktig, og det DU mener er til det beste for datteren deres. Gjør du dette tidlig, så blir han fortere ferdig med surmulinga si - og dere slipper å holde på slik i flere år.

[frosken]

 

Ja, jeg skal det. Har takket ja til invitasjonen. Lager noe mat til koldtbordet og møter opp :-)

Anonymous poster hash: 4e214...d49

 

 

Det likte jeg å lese :-)

[songbirdy]

 

Ja, jeg skal det. Har takket ja til invitasjonen. Lager noe mat til koldtbordet og møter opp :-)

Anonymous poster hash: 4e214...d49

 

Hvordan gikk det?

*nysgjerrig*

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det?

*nysgjerrig*

Det ble veldig koselig, akkurat slik det pleier å være  Han møtte ikke opp, men det får være hans sak. Han deltok ikke i 17 mai i det hele tatt. Datteren sendte han en melding på morgenen, da hun håpet han ville stille opp, men den svarte han ikke på. Sannsynligvis rakk han ikke å se den før vi måtte dra. Jeg stakk innom han for å si i fra om at toget kom snart og at han ihvertfall burde stå der å vinke til henne. Han løp opp da toget gikk forbi huset hans ( i vanlige klær og ubarbert, hadde ikke pyntet seg en gang) og rakk henne akkurat og fikk gitt henne en glem. Det var hans 17. mai.

Anonymous poster hash: 4e214...d49

[IngridSletten]

Det høres i hvert fall ut som han hadde en veldig trist og vanskelig 17. Mai.

[AnonymBruker]

Det høres i hvert fall ut som han hadde en veldig trist og vanskelig 17. Mai.

Det tror jeg ikke. Jeg han hadde det helt greit jeg.

Anonymous poster hash: 4e214...d49

[IngridSletten]

Det tror jeg ikke. Jeg han hadde det helt greit jeg. Anonymous poster hash: 4e214...d49

Så dette kjenner du igjen fra tidligere? Han liker ikke å pynte seg og være med på 17.maifeiring?

Da så:-) jeg synes bare det hørtes stusselig ut, og tenkte at det kanskje for han også var vanskelig med første 17.mai som separert. (Mot sitt eget ønske også muligens?)

[mariaflyfly]

Det høres i hvert fall ut som han hadde en veldig trist og vanskelig 17. Mai.

Hva får deg til å trekke den konklusjonen? Det er mange av oss som setter pris på å kunne skippe alt som heter feiring av en slik dag.

 

De åra jeg ikke har ungene, står jeg gladelig over både jule- og 17. maifeiring.

[IngridSletten]

Hva får deg til å trekke den konklusjonen? Det er mange av oss som setter pris på å kunne skippe alt som heter feiring av en slik dag.

 

De åra jeg ikke har ungene, står jeg gladelig over både jule- og 17. maifeiring.

Jeg synes det virker sånn ut fra det hun skrev. Jeg VET selvfølgelig ikke:-)

Jeg baserer dette på situasjonen dette "paret" er i som nyseparert (og det har jeg erfaring med selv), at det er et barn som skal gå i tog og det da er naturlig (synes jeg) at foreldrene står på sidelinjen og vinker. Når denne mannen må vekkes og ellers tasser rundt ubarbert og i vanlige klær på 17.mai, virker det ikke som om alt er greit og han har det som plommen i egget.

Jeg skjønner ønsket ditt om å hoppe over både jul og 17.mai når du ikke har barna hos deg, men vil det si at du ikke står og vinker til dem i toget?

Jeg vil nok vente med å gjøre noe helt annet 17.mai til jeg ikke har noen barn som forventer å se meg på sidelinjen.

[songbirdy]

Enig med IngridSletten, jeg syns heller ikke det hørtes ut som om han hadde verdens beste 17 mai.

Det er mange som sliter (uventet) etter et samlivsbrudd.

Det å faktisk "få i trynet" at en ikke er familie lenger, kjennes spesielt godt på slike merkedager der en pleide å ha tradisjoner. Selv om en person har ødelagt mye i et forhold, eller er den som selv gjør det slutt, så kan en sorgreaksjon komme etterpå.

Det at han iallefall slang på seg klær og kom for å gi henne en klem, tyder på at det var viktig for han også, selv om han ikke klarte helt å innfri. Typisk menn å "stenge seg inne" følelsesmessig kanskje?

Håper han kommer mer på banen etterhvert så han ikke skuffer datteren sin gang på gang i mange sammenhenger.