Første 17.mai som separert

[mariaflyfly]

Jeg skjønner ønsket ditt om å hoppe over både jul og 17.mai når du ikke har barna hos deg, men vil det si at du ikke står og vinker til dem i toget?

 

Nei, når jeg ikke har ansvaret for ungene, treffer jeg dem heller ikke på verken 17. mai eller julaften. Da er de jo sammen med faren sin, og da lar jeg han ta seg av den type feiring han vil. Jeg har over hodet ingen interesse av å trøkke meg inn i bunaden og stresse til byen når jeg ikke må.

 

I fjor var ungene sammen med faren på 17. mai, da satt jeg hjemme og leste til eksamen og så VM i ishockey på kvelden. Iført vanlige klær. To år før det igjen, leste jeg også til eksamen. Antagelig iført pysj store deler av dagen.To år før det igjen satt jeg i hjembyen til kjæresten min og drakk pils i sola mens det snødde i Oslo.

[Togli]

På 17.mai vil jeg være sammen med ungene, enten det er faren som har dem eller ikke Tror ungene ville følt det stusslig om jeg ikke dukka opp på skolens arrangement..... Barna kommer først - alltid Heldigvis elsker jeg 17.mai også da

[AnonymBruker]

Hva får deg til å trekke den konklusjonen? Det er mange av oss som setter pris på å kunne skippe alt som heter feiring av en slik dag.

 

De åra jeg ikke har ungene, står jeg gladelig over både jule- og 17. maifeiring.

Helt riktig! Han har uttalt at han er lei av 17. mai og at det er det samme som skjer hvert år. Dette har han sagt i mange år. Han var jo lei av alt og alle så.Derfor var det ingen sorg. I den grad han sørget, så sørget han bare over at han ikke greide å true meg og manipulere meg til å holde meg hjemme fra 17. mai-lunsjen. Jeg kjenner han så godt at jeg tror han var redd for at alle løgnene hans skulle bli avslørt om jeg fikk anledning til å treffe dem. Sannheten er at jeg ikke hadde tenkt å snakke om han i det hele tatt.  17.mai er liksom ikke dagen for å møte opp for å kritisere x-en, så det gjorde jeg ikke heller. Annet enn at jeg fikk høre at han hadde laget en fantastisk røverhistorie rundt benbruddet mitt som hadde gjort andre lattermild. Skulle tro at jeg brakk benet med vilje nesten, så jeg måtte jo fortelle at det ikke var helt slik og at jeg ikke rakk å tenke en neste tanke for jeg lå der med brukket ben. Men folk kan jo heldigvis tenke selv da, så det skjønte de jo. Ellers pratet vi om alt annet enn han. Jeg fikk riktignok en kommentar om at jeg hadde vært tålmodig veldig lenge. Da svarte jeg bare slik: - Ja, det stemmer! og så ble det ikke noe mer snakk om den saken.

Anonymous poster hash: 4e214...d49

[frosken]

 

Helt riktig! Han har uttalt at han er lei av 17. mai og at det er det samme som skjer hvert år. Dette har han sagt i mange år. Han var jo lei av alt og alle så.Derfor var det ingen sorg. I den grad han sørget, så sørget han bare over at han ikke greide å true meg og manipulere meg til å holde meg hjemme fra 17. mai-lunsjen. Jeg kjenner han så godt at jeg tror han var redd for at alle løgnene hans skulle bli avslørt om jeg fikk anledning til å treffe dem. Sannheten er at jeg ikke hadde tenkt å snakke om han i det hele tatt.  17.mai er liksom ikke dagen for å møte opp for å kritisere x-en, så det gjorde jeg ikke heller. Annet enn at jeg fikk høre at han hadde laget en fantastisk røverhistorie rundt benbruddet mitt som hadde gjort andre lattermild. Skulle tro at jeg brakk benet med vilje nesten, så jeg måtte jo fortelle at det ikke var helt slik og at jeg ikke rakk å tenke en neste tanke for jeg lå der med brukket ben. Men folk kan jo heldigvis tenke selv da, så det skjønte de jo. Ellers pratet vi om alt annet enn han. Jeg fikk riktignok en kommentar om at jeg hadde vært tålmodig veldig lenge. Da svarte jeg bare slik: - Ja, det stemmer! og så ble det ikke noe mer snakk om den saken.

Anonymous poster hash: 4e214...d49

 

Jeg liker å lese at du kom deg til lunchen - og at du ikke lot deg manipulere av hans manglende vilje til å være på samme arena :-)

 

Når det gjelder hans variant av "feiring", så tror jeg det er mange som ville være glade for å slippe å delta i feiringen. Ganske avslappende med en sakte morgen tilbaketrukket fra bunadsfolket ;-)

[AnonymBruker]

Jeg liker å lese at du kom deg til lunchen - og at du ikke lot deg manipulere av hans manglende vilje til å være på samme arena :-)

 

Når det gjelder hans variant av "feiring", så tror jeg det er mange som ville være glade for å slippe å delta i feiringen. Ganske avslappende med en sakte morgen tilbaketrukket fra bunadsfolket ;-)

Ja, jeg tror ikke han hadde noe i mot å slippe det som skjedde før lunchen ihvertfall. Jeg hadde faktisk holdt meg hjemme fra lunchen hvis datteren hadde godtatt det, men hun var veldig klar på at hun skulle feire 17. mai med meg og også at hun skulle være hos meg fra 16-ende til 17-ende. Jeg tror det rett og slett bare er så enkelt at hun får mest 17.mai-følelse på den måten, da jeg gjør litt ut av frokosten med noe godt pålegg, dekker på med flagg 17-mai servitter og lys. Slike enkle ting som mannfolk flest ikke er så flink til, men som betyr mye for barna. Ihvertfall betyr det mye for henne. Det har jeg skjønt.

Anonymous poster hash: 4e214...d49