Endelig ferdig med den sjalue typen

[cappella33]

Jeg er ei jente som har vært sammen med en fyr i et par mndr ca.

Men jeg gjorde det slutt i går. 

Og det gir meg en god følelse inni meg for å si det rett ut.

Fra vi ble kjent så startet han tidlig med å flørte og prøve seg på meg.

Og jeg smeltet selvfølgelig. 

Han gav meg masse ros og han ble fort glad i meg.

Jeg ble glad i han og, så ble vi sammen.

 

Han begynte tidlig å kritisere meg med klærene og sminken min. 

Han ønsket og jeg skulle slutte å røyke. Ville jo slutte med røyken selv.

Vi hadde det veldig fint, men mye sex og lite av andre ting.

Han ville hele tiden ha bekreftelse på at jeg elsket han, og han elsket meg.

Nevnte å gifte seg med meg, bo sammen osv.

Så ble han veldig sjalu hvis jeg pratet med en fyr, og når jeg pratet på facebook.

Han ønsket og å låne et stort penge beløp av meg, men det ville jeg ikke.

Han mente kjærester delte på alt. også penger.

 

Han ble misstenksom når han ringte og jeg ikke svarte, eller hvis jeg satt i en annen tlf. Han mente jeg alltid skulle svare han, for han var viktigst.

Han hadde ofte ikke råd hvis vi skulle kjøpe mat og snacks sammen, så jeg måtte oftes betale.

Jeg skulle på en konsert, og ville ha han med. men han ville ikke det, for han var redd, og sikker på at jeg ville gå fra han og bli med en annen fyr hjem. eller rote med noen. For det hadde han opplevd med tidligere kjærester. Han klaget på at jeg ikke tok han i forsvar i en diskusjon med en venn. for det gjorde kjærester sa han.

 

Han trodde jeg satt å viste meg naken til andre menn på nettet, og jeg hadde mange typer jeg kunne tenke meg, og de meg.

Jeg ble såret og lei meg, for dette bare ble mer og mer. Han sa at han var livredd for å miste meg, og han var veldig sjalu. Selv om jeg hele tiden måtte bekrefte det var han jeg ville ha og var glad i, og ingen andre.

Han begynte å henge seg oppi mer og mer. Hvis jeg var i dårlig form osv, så var det unnskyldning, for at jeg ikke ville være med han.

Det ble veldig mye negativt de siste 2 ukene, formen min var ikke så bra. men det brydde ikke han så mye.

Sist jeg var hos han, da var jeg lei meg og ville prate seriøst med han. Men han begynte å tøyse det vekk, og sa han ikke klarte å være alvorlig da. Dette såret meg mye.

 

Han ønsket å være mer med meg, men jeg orket ikke for følelsene mine begynte å endre seg for han.

Og det ble mer og mer beskyldninger på tlf fra han.

Jeg var mer intressert i andre menn enn han. jeg kunne kose meg med andre menn osv.

Dette ble så mye for meg, for jeg har ikke gjort noe galt mot han.

Har ikke vært utro eller flørtet eller noe med andre menn.

Men alikevell har jeg blitt beskylt for alt muligt.

Dette har psyket meg ned, og gjort meg trist.

Følelsene for han har endret seg, og det kan jeg ikke gjøre noe med.

Han mente jeg burde bruke pengene jeg hadde på å ha det gøy osv.

Han mente han burde ikke betale meg tilbake, et par tusen ca, som han lånte til å hente en pakke. Fikk halvparten tilbake.

Hvis jeg prater i tlf eller sender sms så er det galt. og da tror han det er en gutt.

 

 

Han mente jeg burde være sånn det passet han, og gjøre og si det som passet han. han elsket meg veldig fort, og jeg var alt for han. han hadde aldri følt det så sterkt før osv. vi skulle være sammen for alltid.

Har skjedd han har dratt til meg, og stått utenfor døren for å se om jeg har vært hjemme. og for å ha sjekket om jeg har hatt besøk av en annen fyr.

han er over 40 år, og jeg er midt i 30 årene.

Han har sutret seg til små ting som han villa ha. 

 

Men nå orker jeg ikke mer, Han har skyvet meg bort pga oppførselen sin.

Og jeg orker ikke alle beskyldningene hans, som ikke er sanne i det hele tatt.

Å bli beskyldt for alt muligt så tidlig i forholdet, og uten det har skjedd skremmer meg. jeg har ikke fått hilst på familien hans. føles som han ikke har villet det.

Jeg mener jeg har gjort rett i å gjøre det slutt. hva mener dere om dette?

Er redd for han vil plage meg og, med å ringe, sms, kanskje dukke opp på døren hos meg. Han vil kanskje være venner med meg. men jeg tror ikke jeg orker det.

Noen tips til meg ?

 

[Gjest Xtra]

Så flott at du klarte å komme deg bort - gratulererer!

[Mirabell]

Fint at du har gjort det slutt, han var ikke bra for deg! Hold avstand og ikke forsøk å beholde noe vennskap med ham, det blir bare vanskelig med en sånn sjalu og dominerende type!

[Lillemus]

Flott at du har vært så sterk og tøff at du har kommet deg bort fra denne fyren! Ikke svar på meldinger eller telefoner og slipp ham for all del ikke inn om han kommer på døra. Om han står utenfor og ringer på og nekter å gå så ring politiet og få dem til å hente ham. Denne fyren synes jeg ikke du skal ha noe "vennskap" med, han er ikke stabil eller god overhodet. Hold deg langt unna og pris deg lykkelig over at du har kommet deg unna ham!

[cappella33]

Jeg føler meg lettet og glad for at jeg har klart det.

Han ønsker å være venner med meg, men jeg ønsker ikke det. 

Jeg trenger ro og å finne tilbake igjen til meg. Han klarte å trykke meg ned litt pga alle beskyldningene.

Men pga forholdet ikke har vart så lenge, så har han ikke klart det.

Jeg ønsker og trenger positive og gode mennesker i livet mitt, ikke de som bryter meg ned.

Er glad jeg har vært så sterk.

Varselslampene begynte å blinke tidlig, men jeg valgte å gi han sjangser. Er egentlig glad for jeg gjorde det, for da fant jeg ut hvordan han er.

Jeg føler meg tom inni meg når jeg tenker på han. For så mye negativt det ble, så sluknet han følelsene jeg hadde for han. Er glad dette skjedde tidlig, og ikke etter lengre tid.