Kasusrapport. Zyprexa kurerer el-allergi

[Sør]

Jeg har lært en ting, og det er å være forsiktig med hva jeg mener og sier.  Plutselig så kan du være i den situasjonen selv.  

 

Det er bare de som lever med el-allergi som vet hvordan det er å leve med det, så tenk litt etter før du dømmer dem.

 

 

Det betyr faktisk ikke at de har rett i hva som forårsaker det.

 

Man har testet mange ganger, og ingen av dem kan si om mobiltelefoner osv. er av eller på.

 

Det er nok noe annet, som angst, for eksempel, som plager dem.

[AnonymBruker]

De kommer etter at de evt skulle dukke opp. Jeg skal si fra om det skjer. Det er viktig med positive nyheter og optimisme :-)

Av en eller annen grunn er det ingen som plages med galvanisk tannstrøm, amalgamforgiftning eller candidasyndrom lenger. Jeg vet ikke om dette skjedde etter at Zyprexa kom på markedet. Interessant at du satte meg på tanken :-)

Du sauser sammen alternative diagnoser med reelle diagnoser. Jeg kunne fortalt deg om et annet interessant kasustilfelle,men du ville nok blåse av det. Mulig en liten dose Zyprexa kunne hjulpet deg til å bli kvitt litt av skepsisen din. 

 

Og jo, jeg har hørt om folk i den senere tid som påstår de har candida, så helt borte er det nok ikke. Ikke at jeg tror på candida, bare så det er klart. 

Anonymous poster hash: 7ef4b...b44

[Gjest]

Det betyr faktisk ikke at de har rett i hva som forårsaker det.

 

Man har testet mange ganger, og ingen av dem kan si om mobiltelefoner osv. er av eller på.

 

Det er nok noe annet, som angst, for eksempel, som plager dem.

Jeg tror ikke alltid man kan si at noe er bare psykisk eller bare fysisk.  Vi er mer sammensatte enn som så.  Når jeg skulle få et av barna mine hadde jeg rier.  Til slutt så  fant jeg ut at tiden var inne til å dra til sykehuset.  Men når jeg hadde ringt sykehuset så følte jeg at riene ble mindre.  Dette er veldig vanlig å oppleve.  Jeg vil si det slik at det psykiske påvirker det fysiske.  

 

Jeg vet ikke om el-allergi er psykisk eller fysisk.  Hovedsaken er at de har det like vondt samme hva det er.  Det viktigste er at de finner behandling som gir dem et bedre liv.

Endret 12. mai 2013 av toyan

[Sør]

Jeg tror ikke alltid man kan si at noe er bare psykisk eller bare fysisk.  Vi er mer sammensatte enn som så.  Når jeg skulle få et av barna mine hadde jeg rier.  Til slutt så  fant jeg ut at tiden var inne til å dra til sykehuset.  Men når jeg hadde ringt sykehuset så følte jeg at riene ble mindre.  Dette er veldig vanlig å oppleve.  Jeg vil si det slik at det psykiske påvirker det fysiske.  

 

Jeg vet ikke om el-allergi er psykisk eller fysisk.  Hovedsaken er at de har det like vondt samme hva det er.  Det viktigste er at de finner behandling som gir dem et bedre liv.

 

Hvordan skal kan kunne gi dem "et bedre liv" hvis man ikke engang forsker på (og det har man gjort) for å finne ut om de faktisk er sensitive til f. eks. mobilstråling (det er de ikke), eller om det er en psykisk sykdom som ligger bak?

 

Det første og viktigste må jo være å finne ut av hva som forårsaker det, og når man så har slått fast at det ikke er "el-stråling", så kan man jo ta for seg andre ting, som angst og hva-vet-jeg.

 

Jeg har skrevet flere ganger at de sikkert lider, men det betyr faktisk ikke at det er "el-stråling" som gjør at de lider. Vanlig lys er også en form for "el-stråling", for øvrig.

[Gjest]

Hvordan skal kan kunne gi dem "et bedre liv" hvis man ikke engang forsker på (og det har man gjort) for å finne ut om de faktisk er sensitive til f. eks. mobilstråling (det er de ikke), eller om det er en psykisk sykdom som ligger bak?

 

Det første og viktigste må jo være å finne ut av hva som forårsaker det, og når man så har slått fast at det ikke er "el-stråling", så kan man jo ta for seg andre ting, som angst og hva-vet-jeg.

 

Jeg har skrevet flere ganger at de sikkert lider, men det betyr faktisk ikke at det er "el-stråling" som gjør at de lider. Vanlig lys er også en form for "el-stråling", for øvrig.

Har jeg noen plass skrevet at de ikke skal forske på det?  Klart de skal det.  Men en forsker finner heller ikke alltid ut alt. For eksempel har de funnet effektive medisiner for mange sykdommer, men ikke alltid de har  funnet ut hvordan de virker.  

[Sør]

Har jeg noen plass skrevet at de ikke skal forske på det?  Klart de skal det.  Men en forsker finner heller ikke alltid ut alt. For eksempel har de funnet effektive medisiner for mange sykdommer, men ikke alltid de har  funnet ut hvordan de virker.  

 

Hvor sier jeg du har sagt du ikke osv osv osv...?

 

Og hvem sier at forskere oppdager alt? Ingen.

 

Poenget her er at så lenge INGEN "el-følsomme" faktisk kan detektere radiobølger, og det er derfor ingen som helst grunn til å tro at det er radiobølger som gjør dem syke, og ikke tomater, bilseter eller (mer sannsynlig) en psykisk diagnose.

 

Det burde følgelig ikke hete "el-følsomhet" i det hele tatt.

[Gjest]

Hvor sier jeg du har sagt du ikke osv osv osv...?

 

Og hvem sier at forskere oppdager alt? Ingen.

 

Poenget her er at så lenge INGEN "el-følsomme" faktisk kan detektere radiobølger, og det er derfor ingen som helst grunn til å tro at det er radiobølger som gjør dem syke, og ikke tomater, bilseter eller (mer sannsynlig) en psykisk diagnose.

 

Det burde følgelig ikke hete "el-følsomhet" i det hele tatt.

Da misforstod jeg det du skrev her.

 

"Hvordan skal kan kunne gi dem "et bedre liv" hvis man ikke engang forsker på (og det har man gjort) for å finne ut om de faktisk er sensitive til f. eks. mobilstråling (det er de ikke), eller om det er en psykisk sykdom som ligger bak?"

 

Når jeg leste det så oppfattet jeg det som om du trodde at jeg mente de ikke skulle forske på det. Sorry

 

Jeg  påpekte at forskerne ikke vet alt, da mange tror at med en gang de ikke finner noe så er det psykisk.

 

Om det er psykisk, fysisk eller blanding av begge deler har ikke jeg noe grunnlag for å uttale meg om. Det viktigste er uansett at de finner en behandlingsform som er effektiv.

[Sør]

Da misforstod jeg det du skrev her.

 

"Hvordan skal kan kunne gi dem "et bedre liv" hvis man ikke engang forsker på (og det har man gjort) for å finne ut om de faktisk er sensitive til f. eks. mobilstråling (det er de ikke), eller om det er en psykisk sykdom som ligger bak?"

 

Når jeg leste det så oppfattet jeg det som om du trodde at jeg mente de ikke skulle forske på det. Sorry

 

Jeg  påpekte at forskerne ikke vet alt, da mange tror at med en gang de ikke finner noe så er det psykisk.

 

Om det er psykisk, fysisk eller blanding av begge deler har ikke jeg noe grunnlag for å uttale meg om. Det viktigste er uansett at de finner en behandlingsform som er effektiv.

Hei,

 

Nei, jeg mener selvsagt at man skal forske, og det har man jo også gjort.

 

Her kalles det "El-følsomhet", men når man tester så finner man at folkene ikke blir bedre/verre avhengig av om det er radioutstyr som fungerer i nærheten av dem. De blir like dårlig hvis de ser en mobiltelefon-basestasjon som er PÅ, som en som er AV.  Altså, er det ikke radiostrålene i seg selv som gjør dem dårlige.

 

Da må man jo si at det blir feil å kalle det "El-følsomhet", for de er ikke følsomme for elektriske felt. Ingen av dem klarer å legge merke til om feltet er der eller ei.

 

Så da må man forske videre - enten er det noe helt annet fysisk (altså, ikke radiobølger, men noe annet), eller så burde man kanskje kalle det "el-fobi" - redsel for radiobølger?

[Bookworm]

Jeg tror disse menneskene virkelig ER plaget med ett eller annet, som de kanskje ikke får noe skikkelig svar på hva skyldes. Dermed oppstår disse "diagnosene" og man blir så lettet over å endelig "få et svar" at man klamrer seg til denne diagnosen med nebb og klør. 

 

På en måte kan jeg forstå dem også, det er ikke moro å ikke kunne forklare hva som feiler en - men man går da gjerne i den fella at man stopper all utredning og utprøving fordi man ser seg blind på sin egen diagnose, og dermed ikke kommer noen som helst vei...

[Sør]

Jeg tror disse menneskene virkelig ER plaget med ett eller annet, som de kanskje ikke får noe skikkelig svar på hva skyldes. Dermed oppstår disse "diagnosene" og man blir så lettet over å endelig "få et svar" at man klamrer seg til denne diagnosen med nebb og klør. 

 

På en måte kan jeg forstå dem også, det er ikke moro å ikke kunne forklare hva som feiler en - men man går da gjerne i den fella at man stopper all utredning og utprøving fordi man ser seg blind på sin egen diagnose, og dermed ikke kommer noen som helst vei...

 

Jeg er enig med deg i at de nok er plaget med noe, men jeg tenker også at de også selv har et ansvar for å være åpne for forslag for hva som forårsaker plagene, og ikke bare insistere at det er X, Y eller Z når tester viser at det ikke er det.

 

Og hvis de ikke vil høre snakk om at det er psykologisk (eller delvis), så endrer jo situasjonen seg fra "har ikke fått et godt svar", til "har ikke fått det svaret de selv ønsket å høre". Og det siste er noe helt annet...

[Bookworm]

Jeg er enig med deg i at de nok er plaget med noe, men jeg tenker også at de også selv har et ansvar for å være åpne for forslag for hva som forårsaker plagene, og ikke bare insistere at det er X, Y eller Z når tester viser at det ikke er det.

 

Og hvis de ikke vil høre snakk om at det er psykologisk (eller delvis), så endrer jo situasjonen seg fra "har ikke fått et godt svar", til "har ikke fått det svaret de selv ønsket å høre". Og det siste er noe helt annet...

Det er jo i grunn akkurat det jeg skriver - "stopper all utredning og utprøvning" omhandler også utredningen innenfor psykiatrien... 

[Gjest]

Jeg tror disse menneskene virkelig ER plaget med ett eller annet, som de kanskje ikke får noe skikkelig svar på hva skyldes. Dermed oppstår disse "diagnosene" og man blir så lettet over å endelig "få et svar" at man klamrer seg til denne diagnosen med nebb og klør. 

 

På en måte kan jeg forstå dem også, det er ikke moro å ikke kunne forklare hva som feiler en - men man går da gjerne i den fella at man stopper all utredning og utprøving fordi man ser seg blind på sin egen diagnose, og dermed ikke kommer noen som helst vei...

Enig med deg.

 

Får håpe de som er berørte velger å prøve zyprexa selv om det er en medisin for psykiske lidelser, så lenge det har vist seg å være effektive for enkelte.  fysisk eller psykisk.  Det viktigst for dem må være å bli bedre.