Foreldre som ikke blir enige etter samlivsbrudd, har ofte personlighetsforstyrrelser. Uttalelse fra psykolog.

[AnonymBruker]

 

 "Sakkyndig psykolog Knut Ragnar Knudsen mener man bør være åpen om at årsaken til at foreldre kriger om samarbeidsavtaler om barna kan være personlighetsforstyrrelser.- Foreldre som ikke blir enige etter samlivsbrudd, har ofte personlighetsforstyrrelser De føler seg krenket, vil ha kontroll og har hang til å manipulere. Personlighetsforstyrrelser kan være årsak til foreldrekonflikter der megling ikke fører frem, mener psykolog."

"Klager på psykologers personbeskrivelser. Leder i Fagetisk råd i Norsk Psykologforening, Gisken Holst, sier at høyt konfliktnivå kan få frem destruktive sider hos mennesker, men som ikke av den grunn kan kalles personlighetsforstyrrelser."  

http://www.adressa.no/familie-og-oppvekst/article7705731.ece

 

Blir det gjort nok, i forbindelse med samlivsbrudd, for å sikre at barna får en trygg og god oppvekst, og at de ikke risikerer at en forelder som er skadelig for barnet får hovedomsorgen for barnet?

Blir foreldre i barnefordelingssaker testet for om de har personlighetsforstyrrelser?

Anonymous poster hash: 769d2...7fc

[la cerveza mas fina]

"Blir foreldre i barnefordelingssaker testet for om de har personlighetsforstyrrelser?"

 

Tror jeg neppe, og hvorfor skulle de blitt testet for det? De fleste med personlighetsforstyrrelser er like gode foreldre som andre. Problemet med uttalelsene til Knut Ragnar Knudsen er at han ikke "differensierer" hva slags forstyrrelser det er snakk om. "De føler seg krenket, vil ha kontroll og har hang til å manipulere." - dette gjelder langt i fra alle personlighetsforstyrrelser. Jeg er ingen ekspert, men for å generalisere snakker man vel her om tre personlighetsforstyrrelser; antisosial, emosjonell ustabil og narsissistisk. Det er selvsagt ikke så A4 som dette, men min generalisering er langt mer presise enn Knut Ragnar Knudsen sine. Det finnes minst sju andre personlighetsforstyrrelser.

 

Sier ikke dette for å kverulere eller noe, jeg mener bare at man bør unngå uhensiktsmessig stigma mot en allerede utsatt gruppe - ordet "personlighetsforstyrret" er veldig belastende, som regel uten hensikt, om man ser på personlighetstrekkene beskrevet over; krenkethet, kontrolltrang og manipulering.

 

(Nå er det selvsagt aller best med helt friske foreldre, men det er ikke poenget mitt.)

[Marie Mel]

"Sakkyndig psykolog Knut Ragnar Knudsen mener man bør være åpen om at årsaken til at foreldre kriger om samarbeidsavtaler om barna kan være personlighetsforstyrrelser.- Foreldre som ikke blir enige etter samlivsbrudd, har ofte personlighetsforstyrrelser De føler seg krenket, vil ha kontroll og har hang til å manipulere. Personlighetsforstyrrelser kan være årsak til foreldrekonflikter der megling ikke fører frem, mener psykolog."

 

"Det antas at 10-15% i en normalbefolkning oppfyller de diagnostiske krav som stilles til en eller flere av de spesifikke personlighetsforstyrrelsene." (lommelegen på nett)

 

Uttalelsen til denne psykologen sier: kan være, har ofte og kan være årsak til. Det betyr ikke at alle som krangler videre etter en skilsmisse må ha diagnoser. Der selv megling ikke fører fram, så oppfatter jeg at han sier at da må en være obs på at det kan være en årsak til slik krangel. Skilsmisse er en livskrise som kan fremkalle slike trekk. Jeg oppfatter ikke uttalelsen til å være krenkende ovenfor de med personlighetsforstyrrelse, men å si at det er flere som kan ha slike forstyrrelser. Dette sies vel for å ha fokus på at barn blir lidende for slik vedvarende uenighet. Kanskje blir resultatet at flere som har forutsetning for å bli enige, blir enig.

[la cerveza mas fina]

"Sakkyndig psykolog Knut Ragnar Knudsen mener man bør være åpen om at årsaken til at foreldre kriger om samarbeidsavtaler om barna kan være personlighetsforstyrrelser.- Foreldre som ikke blir enige etter samlivsbrudd, har ofte personlighetsforstyrrelser De føler seg krenket, vil ha kontroll og har hang til å manipulere. Personlighetsforstyrrelser kan være årsak til foreldrekonflikter der megling ikke fører frem, mener psykolog."

 

"Det antas at 10-15% i en normalbefolkning oppfyller de diagnostiske krav som stilles til en eller flere av de spesifikke personlighetsforstyrrelsene." (lommelegen på nett)

 

Uttalelsen til denne psykologen sier: kan være, har ofte og kan være årsak til. Det betyr ikke at alle som krangler videre etter en skilsmisse må ha diagnoser. Der selv megling ikke fører fram, så oppfatter jeg at han sier at da må en være obs på at det kan være en årsak til slik krangel. Skilsmisse er en livskrise som kan fremkalle slike trekk. Jeg oppfatter ikke uttalelsen til å være krenkende ovenfor de med personlighetsforstyrrelse, men å si at det er flere som kan ha slike forstyrrelser. Dette sies vel for å ha fokus på at barn blir lidende for slik vedvarende uenighet. Kanskje blir resultatet at flere som har forutsetning for å bli enige, blir enig.

 

Jeg er enig i dette du sier med at han mener "kan være, har ofte og kan være årsak til".

 

Jeg oppfatter heller ikke uttalelser for å være krenkende ovenfor de med personlighetsforstyrrelser, det jeg snakker om er at jeg mener en en psykolog bør uttale seg mer adekvat enn som så. For det er jo som sagt slettes ikke alle med personlighetsforstyrrelser som vil reagere med å føle seg krenket, kontroll og manipulasjon. Jeg syns ikke det er noen god beskrivelse av situasjonen å henge dette på "de personlighetsforstyrrelse", når det kun bare er en andel av de med personlighetsforstyrrelser det er snakk om her. Jeg ser ikke hva slags "nytte" det vil gi, å henge dette på alle med personlighetsforstyrrelser. Videre kan det også føre til at folk får et feil bilde av hva det vil si å ha en personlighetsforstyrrelse, men det er selvsagt en sekundær ting her.

[Madelenemie]

 

 

 "Sakkyndig psykolog Knut Ragnar Knudsen mener man bør være åpen om at årsaken til at foreldre kriger om samarbeidsavtaler om barna kan være personlighetsforstyrrelser.- Foreldre som ikke blir enige etter samlivsbrudd, har ofte personlighetsforstyrrelser De føler seg krenket, vil ha kontroll og har hang til å manipulere. Personlighetsforstyrrelser kan være årsak til foreldrekonflikter der megling ikke fører frem, mener psykolog."

"Klager på psykologers personbeskrivelser. Leder i Fagetisk råd i Norsk Psykologforening, Gisken Holst, sier at høyt konfliktnivå kan få frem destruktive sider hos mennesker, men som ikke av den grunn kan kalles personlighetsforstyrrelser."  

http://www.adressa.no/familie-og-oppvekst/article7705731.ece

 

Blir det gjort nok, i forbindelse med samlivsbrudd, for å sikre at barna får en trygg og god oppvekst, og at de ikke risikerer at en forelder som er skadelig for barnet får hovedomsorgen for barnet?

Blir foreldre i barnefordelingssaker testet for om de har personlighetsforstyrrelser?

Anonymous poster hash: 769d2...7fc

 

Hei!

 

Til og med om foreldrene har blant de alvorlige personlighetsforstyrrelser, som feks narsissistisk personlighetsforstyrrelse lar man barn bli boende hos dem. Narsissisten knuser sine barn under psykisk terror, fysisk vold, det jeg lurer på er om det er ubevisst eller planlagt?

 

Det er ulike grunner til dette, men det bør jo diskuteres hvor vidt det er riktig at foreldre slik skal ha "rett på sine barn" når de åpenbart skader dem. 

 

Jeg vet ikke hvor stor del av befolkningen som har av de alvorlige personlighetsforstyrrelser, men det er lite å gjøre med dem, da de i egne øyne er perfekte og ikke mottagelige for råd, veiledning eller konstruktiv tilbakemelding, alt oppfatter de som kritikk.

 

De mer milde personlighetsforstyrrelser kan man jo bare lukke ørene for. Dvs som da en gruppeleder sa følgende til meg " jeg begynner å bli vant til å få meg en på tryne av deg"(da jeg ikke har slått han forstod jeg det gjaldt ord) og ikke vil svare på når dette skjedde, så ignorerer jeg hele han, og tenker for en sutre og klagemann. Jeg spør, for slik å få vite hvor jeg var for direkte/brå/krass/ufin/frekk el.l., uten at han sier det kan jo ikke jeg vite.

Jeg lurer på om han lett blir fornærmet for han spør meg av og til, også tåler han ikke høre tilbakemeldingen, setter hendene foran seg som om ordene mine er slag? når de bare gir svar. 

 

Jeg er ikke flink til å si ting på en myk/forsiktig måte, det vet jeg, noen moderasjoner kan jeg gjøre, men oftest forstår jeg ikke at mennesker blir fornærmet. Og svarer man ikke så kan man ikke en gang beklage. Jeg tror han har en mild personlighetsforstyrrelse, men tror ikke man bør eller skal være leder for en gruppe for mennesker med autisme hvis man blir lett fornærmet. Jeg ble så overrasket over det han sa at jeg spurte min psykiater, men hun svarte at hun aldri har opplevd meg som ufin/frekk/brå, min mann sier det er to forklaringer på det 1) at min psykiater er tysk 2) at min psykiater er høflig. Det siste er jeg uenig med han om, min psykiater setter ikke høflighet foran ærlighet. Min psykiater har også gitt meg verbal bank og om jeg ikke taklet en ærlig tilbakemelding ville jeg jo ikke kommet dit jeg er i dag.

Jeg startet jo hos min psykiater fordi jeg ble diagnostisert med asperger syndrom og dermed fikk tilbud om opplæring kan man på mange måter kalle det.(jeg er glad jeg takket ja)

[AnonymBruker]

Hei!

 

Til og med om foreldrene har blant de alvorlige personlighetsforstyrrelser, som feks narsissistisk personlighetsforstyrrelse lar man barn bli boende hos dem. Narsissisten knuser sine barn under psykisk terror, fysisk vold, det jeg lurer på er om det er ubevisst eller planlagt?

 

Det er ulike grunner til dette, men det bør jo diskuteres hvor vidt det er riktig at foreldre slik skal ha "rett på sine barn" når de åpenbart skader dem. 

 

Jeg vet ikke hvor stor del av befolkningen som har av de alvorlige personlighetsforstyrrelser, men det er lite å gjøre med dem, da de i egne øyne er perfekte og ikke mottagelige for råd, veiledning eller konstruktiv tilbakemelding, alt oppfatter de som kritikk.

 

De mer milde personlighetsforstyrrelser kan man jo bare lukke ørene for. Dvs som da en gruppeleder sa følgende til meg " jeg begynner å bli vant til å få meg en på tryne av deg"(da jeg ikke har slått han forstod jeg det gjaldt ord) og ikke vil svare på når dette skjedde, så ignorerer jeg hele han, og tenker for en sutre og klagemann. Jeg spør, for slik å få vite hvor jeg var for direkte/brå/krass/ufin/frekk el.l., uten at han sier det kan jo ikke jeg vite.

Jeg lurer på om han lett blir fornærmet for han spør meg av og til, også tåler han ikke høre tilbakemeldingen, setter hendene foran seg som om ordene mine er slag? når de bare gir svar. 

 

Jeg er ikke flink til å si ting på en myk/forsiktig måte, det vet jeg, noen moderasjoner kan jeg gjøre, men oftest forstår jeg ikke at mennesker blir fornærmet. Og svarer man ikke så kan man ikke en gang beklage. Jeg tror han har en mild personlighetsforstyrrelse, men tror ikke man bør eller skal være leder for en gruppe for mennesker med autisme hvis man blir lett fornærmet. Jeg ble så overrasket over det han sa at jeg spurte min psykiater, men hun svarte at hun aldri har opplevd meg som ufin/frekk/brå, min mann sier det er to forklaringer på det 1) at min psykiater er tysk 2) at min psykiater er høflig. Det siste er jeg uenig med han om, min psykiater setter ikke høflighet foran ærlighet. Min psykiater har også gitt meg verbal bank og om jeg ikke taklet en ærlig tilbakemelding ville jeg jo ikke kommet dit jeg er i dag.

Jeg startet jo hos min psykiater fordi jeg ble diagnostisert med asperger syndrom og dermed fikk tilbud om opplæring kan man på mange måter kalle det.(jeg er glad jeg takket ja)

Hei! Takk for ditt innlegg!

 

"Til og med om foreldrene har blant de alvorlige personlighetsforstyrrelser, som feks narsissistisk personlighetsforstyrrelse lar man barn bli boende hos dem. Narsissisten knuser sine barn under psykisk terror, fysisk vold, det jeg lurer på er om det er ubevisst eller planlagt?"

 

Jeg mener at barn må få slippe å bo sammen med en forelder som skader barnet.

Angående det om det narssisisten gjør er ubevisst eller planlagt, håper jeg at noen med mer kunnskap om dette kan svare på. Jeg vil anbefale de som er interessert i å lære mer om bl.a. narsissisme og psykopati, å lese boken Sjarmør og tyrann av Alv A. Dahl og Aud Dalsegg. Det er en svært bra bok for de som har vært utsatt for narssisister og/eller psykopater og andre som ønsker å tilegne seg mer kunnskap om narssisisme og psykopati. Boken gir et innsyn i psykopatenes og ofrenes verden.

 

 

"Det er ulike grunner til dette, men det bør jo diskuteres hvor vidt det er riktig at foreldre slik skal ha "rett på sine barn" når de åpenbart skader dem."

 

Jeg mener at det er barnas rettigheter som det skal tas hensyn til.

Anonymous poster hash: 769d2...7fc

[AnonymBruker]

"Blir foreldre i barnefordelingssaker testet for om de har personlighetsforstyrrelser?"

 

Tror jeg neppe, og hvorfor skulle de blitt testet for det? De fleste med personlighetsforstyrrelser er like gode foreldre som andre. Problemet med uttalelsene til Knut Ragnar Knudsen er at han ikke "differensierer" hva slags forstyrrelser det er snakk om. "De føler seg krenket, vil ha kontroll og har hang til å manipulere." - dette gjelder langt i fra alle personlighetsforstyrrelser. Jeg er ingen ekspert, men for å generalisere snakker man vel her om tre personlighetsforstyrrelser; antisosial, emosjonell ustabil og narsissistisk. Det er selvsagt ikke så A4 som dette, men min generalisering er langt mer presise enn Knut Ragnar Knudsen sine. Det finnes minst sju andre personlighetsforstyrrelser.

 

Sier ikke dette for å kverulere eller noe, jeg mener bare at man bør unngå uhensiktsmessig stigma mot en allerede utsatt gruppe - ordet "personlighetsforstyrret" er veldig belastende, som regel uten hensikt, om man ser på personlighetstrekkene beskrevet over; krenkethet, kontrolltrang og manipulering.

 

(Nå er det selvsagt aller best med helt friske foreldre, men det er ikke poenget mitt.)

Takk for ditt innlegg med viktige poeng!

Jeg mener at det bør gjøres mer for å beskytte barn mot foreldre som skader dem.

Anonymous poster hash: 769d2...7fc

[Marie Mel]

Jeg er enig i dette du sier med at han mener "kan være, har ofte og kan være årsak til".

 

Jeg oppfatter heller ikke uttalelser for å være krenkende ovenfor de med personlighetsforstyrrelser, det jeg snakker om er at jeg mener en en psykolog bør uttale seg mer adekvat enn som så. For det er jo som sagt slettes ikke alle med personlighetsforstyrrelser som vil reagere med å føle seg krenket, kontroll og manipulasjon. Jeg syns ikke det er noen god beskrivelse av situasjonen å henge dette på "de personlighetsforstyrrelse", når det kun bare er en andel av de med personlighetsforstyrrelser det er snakk om her. Jeg ser ikke hva slags "nytte" det vil gi, å henge dette på alle med personlighetsforstyrrelser. Videre kan det også føre til at folk får et feil bilde av hva det vil si å ha en personlighetsforstyrrelse, men det er selvsagt en sekundær ting her.

Hei,

Psykologen snakker jo kun om de som skilles og ikke blir enige samarbeidsavtaler etter megling. Når de mottar råd og hjelp om å tenke på barnas beste, så kommer de fleste fram til en avtale. Så de må først kvalifisere til dette før omtalen til psykologen gjelder.

[AnonymBruker]

"Sakkyndig psykolog Knut Ragnar Knudsen mener man bør være åpen om at årsaken til at foreldre kriger om samarbeidsavtaler om barna kan være personlighetsforstyrrelser.- Foreldre som ikke blir enige etter samlivsbrudd, har ofte personlighetsforstyrrelser De føler seg krenket, vil ha kontroll og har hang til å manipulere. Personlighetsforstyrrelser kan være årsak til foreldrekonflikter der megling ikke fører frem, mener psykolog."

 

"Det antas at 10-15% i en normalbefolkning oppfyller de diagnostiske krav som stilles til en eller flere av de spesifikke personlighetsforstyrrelsene." (lommelegen på nett)

 

Uttalelsen til denne psykologen sier: kan være, har ofte og kan være årsak til. Det betyr ikke at alle som krangler videre etter en skilsmisse må ha diagnoser. Der selv megling ikke fører fram, så oppfatter jeg at han sier at da må en være obs på at det kan være en årsak til slik krangel. Skilsmisse er en livskrise som kan fremkalle slike trekk. Jeg oppfatter ikke uttalelsen til å være krenkende ovenfor de med personlighetsforstyrrelse, men å si at det er flere som kan ha slike forstyrrelser. Dette sies vel for å ha fokus på at barn blir lidende for slik vedvarende uenighet. Kanskje blir resultatet at flere som har forutsetning for å bli enige, blir enig.

Takk for ditt innlegg!

Jeg håper at i de sakene de blir obs på at det det kan være en årsak til en slik krangel, undersøker nærmere og finner ut om en eller begge foreldrene har en av de alvorlige personlighetsforstyrrelsene

som la cerveza mas fina skriver om i innlegg nr. 2, og beskytter barn mot foreldre som har dette.

Anonymous poster hash: 769d2...7fc

[Marie Mel]

Madelenemie,

I Norge har vi lover som ivaretar barn mot å vokse opp under psykisk terror og vold. Det vanskelige er å se og vite at det er hva som skjer, samt at noen med innsikt varsler om dette.

 

Samfunnet er avhengig av at noen varsler og vet om.   

[Madelenemie]

Madelenemie,

I Norge har vi lover som ivaretar barn mot å vokse opp under psykisk terror og vold. Det vanskelige er å se og vite at det er hva som skjer, samt at noen med innsikt varsler om dette.

 

Samfunnet er avhengig av at noen varsler og vet om.   

Hei!

 

Lovene virker dessverre for sjelden slik at de evner å beskytte barn.

Det viser det ene eksempel etter det andre og da av svært grov vold og mishandling der barn bøter med livet eller blir fysisk og psykisk skadet for livet, selv da varslet ingen.

 

Etter drap og overgrep sitter voksne og beklager at de ikke gjorde noe, grep inn, de så jo, viste jo at noe var galt..., istedet for å varsle 10 ganger for ofte, unngår de fleste å varsle. Det ligger en umoral om at man skal være sikker før man varsler, man tillater seg å satse barns liv, til fordel for sin egen bekvemmelighet.

 

 Jeg vet ikke hvordan de ser for seg at et menneske med narsissistisk pf skal feks ta seg av noe så uverdig som et funksjonshemmet/annerledes barn er for en narsissist.  Men det opprører meg at så mange barn lider uten at deres rett til beskyttelse og et godt liv blir gitt førsteprioritet innenfor lovverket.

Det er fortsatt de voksne som blir beskyttet slik at de "har eierrett til sine barn", noe jeg mener er feil.

 

 

Men saken er at man lar barn bo med overgripere, mishandlere, psykisk forstyrrende mennesker, og dermed utsetter man dem for STOR fare, skade, sykdom, død, mareritt, frykt og angst m.m.

Fordi man vil være 100 % sikker før man griper inn. Hva om man hadde spurt barna slik en modig helsesøster gjør, " slår mamma eller pappa deg?". Hun ble kritisert av foreldre fordi de ble så sjokkert over hennes direktehet, men hvorfor ikke bare spørre barna rett ut , Føler du deg trygg, sover du godt i sengen din, er du redd inni deg, gråter du alene, er det noen som trøster deg, føler du deg trygg hjemme, har du vondt noe sted på kroppen, er det godt å sitte på mamma eller pappas fang? osv osv...

Direkte spørsmål bør man stille barn for å avdekke omsorgsvikt.

[Madelenemie]

 

Hei! Takk for ditt innlegg!

 

"Til og med om foreldrene har blant de alvorlige personlighetsforstyrrelser, som feks narsissistisk personlighetsforstyrrelse lar man barn bli boende hos dem. Narsissisten knuser sine barn under psykisk terror, fysisk vold, det jeg lurer på er om det er ubevisst eller planlagt?"

 

Jeg mener at barn må få slippe å bo sammen med en forelder som skader barnet.

Angående det om det narssisisten gjør er ubevisst eller planlagt, håper jeg at noen med mer kunnskap om dette kan svare på. Jeg vil anbefale de som er interessert i å lære mer om bl.a. narsissisme og psykopati, å lese boken Sjarmør og tyrann av Alv A. Dahl og Aud Dalsegg. Det er en svært bra bok for de som har vært utsatt for narssisister og/eller psykopater og andre som ønsker å tilegne seg mer kunnskap om narssisisme og psykopati. Boken gir et innsyn i psykopatenes og ofrenes verden.

 

 

"Det er ulike grunner til dette, men det bør jo diskuteres hvor vidt det er riktig at foreldre slik skal ha "rett på sine barn" når de åpenbart skader dem."

 

Jeg mener at det er barnas rettigheter som det skal tas hensyn til.

Anonymous poster hash: 769d2...7fc

 

Hei!

 

Og det er jeg enig med deg i.

 

Er så lei at voksne skal ha så mange rettigheter, og barn så liten beskyttelse, i realiteten.