Trøbbel med x`en til min kjæreste

[lurerveldig1365381053]

Har vært sammen med min kjæreste i ca 10 mnd og har det meget bra sammen. Vi har bevist tatt ting veldig rolig siden vi begge har barn fra tidligere og ikke ville blande dem inn før vi visste at dette var noe vi begge ville satse på. Så langt har det fungert helt perfekt. Barna trives sammen og det gjør vi også. Hvis alt går etter planen flytter vi sammen i løpet av 6 mnd. Eneste skår gleden er hennes x som ikke liker meg eller rettere sagt, ikke liker at hans tidligere samboer har funnet seg en ny partner. De gikk fra hverandre for over 1,5 år siden. Nesten hver gang han levere eller henter unger lager han kvalme. Det blir krangel mellom han og henne som både jeg, ungene og naboer hører. Jeg har bevist holdt en lav profil for å ikke hive mere bensin på bålet, men nå greier jeg snart ikke la være.

 

Har noen noe gode råd hvordan vi skal forholde oss til denne personen. Bør jeg blande meg inn og hva bør jeg eventuelt si til ham? Jeg vil helst be ham ryke og reise inntil han kan oppføre seg som en voksen...

 

[mariaflyfly]

Fortsett å holde en lav profil. Hvis fyren er såpass ustabil som han høres ut som, vil du bare gjøre ting verre ved å blande deg inn.

Vær der for kjæresten din, og la henne bruke deg som ventil for å få ut frustrasjoner. Snakk med henne om hvorfor du ikke blander deg inn. Forsøk å skjerme ungene fra det verste bråket.

Dårlige ekser gir ekstremtrening i å svelge kameler på tvers og med mye hår. Man gjør det for ungenes skyld, og så gleder man seg til de er så store at overleveringssituasjoner går lettere fordi de kan ordne ting sjøl.

Lykke til!

[lurerveldig1365381053]

Takk for svar.

 

Jeg skal legge meg i kamelsvelging-trening i helga;-)

[AnonymBruker]

I følge nyhetene de siste ukene kan slike personer i verste fall  ha en personlighetsforstyrrelse. Utnytt at dette er oppe i media nå til å dra på familiekontoret og få en løsning. 

Hun kan dra alene, eller de to kan dra sammen. 

Av erfaring vil jeg anbefale å ha minst mulig kontakt. Kanskje bare på sms så har man det skriftlig. Så lenge personen ikke lar det gå gjennom barna istedenfor da. Oppsøk hjelp uansett, og stå på til dere har fått det. 

 

Det kan også være en styrke å ta opp det som blir sagt under samtaler. Om man ikke får brukt det så har man et bevis for seg selv for urimeligheten.

 

Og forvent ikke fornuft eller logikk fra en såret x som opptrer på denne måten. Da blir man bare skuffet. De oppfører seg som en trassig femåring(unnskyld femåringer for sammenligningen). 

 

 

Anonymous poster hash: 5d717...ffa

[AnonymBruker]

Og en ting til. Hehe kanskje dere skulle lage en dokumentar om vanskelig samvær. Ærlig talt det hadde trengtes. Kanskje noen flere kunne lære. 

 

Anonymous poster hash: 5d717...ffa