Apropos å flytte fra hverandre - barn osv

[morsan]

Jeg mener å ha lest på DOL lenge før det ble aktuelt for min del det generelle rådet om ikke å flytte ut før man har avtale om barnefordeling. Husker ikke helt hvorfor det ble anbefalt, men gjelder dette også om barnet > 16 år og at man derfor ikke har tvungen mekling?

Nå er det ikke utflytting riktig ennå, da vi i en kortere overgangsfase bytter på å bo i huset. Men jeg vet ikke hva vi lander på etter det mht delt bosted eller bo mest hos mor (alle er enige om at "mest hos far" ikke er noe alternativ.)

Jeg er også usikker på hvor konkrete man må være i avtalen med så stort barn. Har lest steder der det anbefales å tidfeste klokkeslett og ha generelt høyt detaljnivå. Mulig jeg ikke vet hva som venter meg, men føles veldig rart å skulle detaljstyre ungdommer slikt.

Hører gjerne også erfaringer mht delt bosted for så store barn.

Jeg leste noe på nettet om at ungdommer oftere fant det problematisk med delt bosted enn noe yngre barn. Et sted ble det sagt at det uansett kunne være en idé å starte med det slik at barnet fikk etablert et nærere forhold til den forelderen de eventuelt ikke bor fast sammen med etterhvert, for ikke å få følelsen av å "miste" en forelder. Den tanken liker jeg, særlig dersom dette gjelder en forelder som har vært litt "fjern" under ekteskapet , og hvor det er den andre (typisk mor?) som har vært limet i familien.

Jeg vil jo gjerne la sønnen bestemme, men i hvilken grad bør man frata dem byrden til å måtte velge?

Uansett kommer jeg til å legge til rette for og ta høyde for at han kommer til å bo mest hos meg. Hvis det blir delt bosted og det funker fint for sønnen er ingen ting bedre enn det, men tar ingenting for gitt.

[Lillemus]

Hvis han er 16-17 år så hadde jeg rett og slett snakket med ham og spurt hva han tenker om saken og tatt hensyn til det. Kanskje synes han det er helt greit å bo hos deg og bare stikke innom hos fattern en tur nå og da? Detaljstyring på klokkeslettnivå hører til de som har yngre unger enn din.

[Dorthe]

Min på snart 17 bor hos meg og nå drar han til faren når han har lyst.  Ikke så ofte, noen dager i noen skoleferier og noen helger innimellom.  Det er vanskelig å bestemme hva han skal gjøre, han har blitt for stor.

[morsan]

Hvis han er 16-17 år så hadde jeg rett og slett snakket med ham og spurt hva han tenker om saken og tatt hensyn til det. Kanskje synes han det er helt greit å bo hos deg og bare stikke innom hos fattern en tur nå og da? Detaljstyring på klokkeslettnivå hører til de som har yngre unger enn din.

Ettersom bosted ennå ikke er avklart har jeg ikke bedt han si hva han vil. Men jeg har fortalt hva slags bolig jeg selv er ute etter og snakket mer generelt om delt vs ikke delt. Han vil nok vente og se an situasjonen og valgmulighetene.

[morsan]

Min på snart 17 bor hos meg og nå drar han til faren når han har lyst. Ikke så ofte, noen dager i noen skoleferier og noen helger innimellom. Det er vanskelig å bestemme hva han skal gjøre, han har blitt for stor.

Tenker tilsvarende selv.

[frosken]

Jeg har ikke egenerfaring, men kom til å tenke på noe en av  mine venniner fortalte da hun var i begynnelsen av tyveårene. Hennes foreldre ble skilt da hun var seksten, og hun mente de burde ha gjort mer enn de gjorde for å få henne til å dra til far regelmessig. Hun, som ungdom flest, var mest opptatt av hva som skjedde i venneflokken i helgene, og tok seg sjelden tid til å tilbringe tid hos far. Hun mente at det hadde ført til at hun mistet kontakten med faren sin og hun var lei seg for det i ettertid.

 

Kanskje viktig at han minst tilbringer to helger i måneden regelmessig hos far.

[morsan]

Jeg har ikke egenerfaring, men kom til å tenke på noe en av mine venniner fortalte da hun var i begynnelsen av tyveårene. Hennes foreldre ble skilt da hun var seksten, og hun mente de burde ha gjort mer enn de gjorde for å få henne til å dra til far regelmessig. Hun, som ungdom flest, var mest opptatt av hva som skjedde i venneflokken i helgene, og tok seg sjelden tid til å tilbringe tid hos far. Hun mente at det hadde ført til at hun mistet kontakten med faren sin og hun var lei seg for det i ettertid.

Kanskje viktig at han minst tilbringer to helger i måneden regelmessig hos far.

Ja, manglende kontakt kan få betydning for lang tid framover. Hos oss har jeg vært den desidert viktigste omsorgspersonen, men kontakt med far har jo kommet "av seg selv" pga meg og at vi har vært en familie. Viktig å ha kontakt med begge.