Hvordan enes om store investeringer?

[laban]

 

Vi ser for oss 4 alternativer, men synes det er vanskelig å snakke om dette:

 

A) Ikke gjøre noen ting. Huset fungerer, men noen av rommene er litt ufunksjonelle og det er litt trangt i enkelte rom. Eventuell lett oppussing og bytte av soverom/loftstue.

 

Bygge ut den delen vi er enige om, og foreta et bytte av soverom/loftstue. Dette vil gi en klar forbedring i forhold til i dag. Et veldig viktig rom vil da ikke bli gjort noe med (fordi det er på andre siden av huset)

 

: 1f429...98a

Anonymous poster hash: 1f429...98a

 

Vi har også ofte vært uenige om større prosjekter - ikke sånn krangel-uenige, men såpass at det har tatt tid å finne et kompromiss begge kunne leve med.

 

I deres situasjon ville jeg gått inn for alternativ B, men prøvd å få enighet om at dette var en start / test, og at erfaringene (både for familien og økonomien) skulle være med på å avgjøre hva som senere skulle skje med det rommet som ikke ble inkludert: Går prosjektet greit og det ikke påløper mer enn dere hadde tenkt, orker dere kanskje å ta det siste rommet om ikke så altfor lenge.  Men sliter det på både forholdet og økonomien, kan det tas ganske mye senere.

 

Jeg er ingen risikotaker-type, og jeg liker veldig dårlig å bo på en byggeplass lenge.  Man overlever (vi skulle skifte kjøkken i sin tid og oppdaget da at badet var i ferd med å ramle ned i det, så vi måtte ta begge rom omtrent samtidig), men det er veldig slitsomt og dyrt.

[Ayia]

Vi har vært gift i mange år, har mellomstore barn, stabil økonomi og faste jobber. Nå står vi overfor noen store valg når det gjelder ombygging. Vi har hatt ulikt utgangspunkt for prosessen, og står fremdeles et godt stykke fra hverandre når det gjelder hva vi ønsker å gjøre. Vi har blitt enige om noe, men er uenige om noe også.

 

Vi ser for oss 4 alternativer, men synes det er vanskelig å snakke om dette:

 

A) Ikke gjøre noen ting. Huset fungerer, men noen av rommene er litt ufunksjonelle og det er litt trangt i enkelte rom. Eventuell lett oppussing og bytte av soverom/loftstue.

 

Bygge ut den delen vi er enige om, og foreta et bytte av soverom/loftstue. Dette vil gi en klar forbedring i forhold til i dag. Et veldig viktig rom vil da ikke bli gjort noe med (fordi det er på andre siden av huset)

 

C) Bygge ut hele prosjektet. Prosjektet er allerede blitt redusert i forhold til opprinnelige planer. Da vil alle viktige rom i huset få en god funksjonalitet, og viktige rom som inngangsparti, kjøkken og loftstue vil være store nok til familien og fungere bra.

 

D) Bygge ut den ene delen nå, og vente med resten.

Jeg ville valgt A, og lagt til side penger hver måned (forstår det som at økonomien er romslig nå?), for så å se etter ett år hvor mye dere tåler å legge til side uten å merke det i det daglige slik at dere kan gå for C.

 

Jeg ville ikke valgt B eller D (med forbehold: litt uklart hva disse alt innebærer). Jeg har selv dårlig erfaring både med flikke-på-opppussing og ta-det-ene-rommet-deretter-det-neste-opp-pussing, og anbefaler derfor skjelden noen å gå for dette - spesielt ikke par som er uenige om prosjektet i utgangspunktet. Det er slitsomt å bo i et opp-pussingsprosjekt - tro meg!

 

Blir imidlertid nyskjerrig: Hvorfor er det så vanskelig å snakke om dette? Hva foretrekker hver enkelt av partene og hvordan begrunner hver enkelt sin preferanse? Hvor stor blir samlet gjeld? Vil økt gjeldsbyrde få stor betydning for levesett, eller er det først og fremst snakk om en slags "psykisk byrde" (skummelt å øke gjelden)?

[AnonymBruker]

 

 

Blir imidlertid nyskjerrig: Hvorfor er det så vanskelig å snakke om dette? Hva foretrekker hver enkelt av partene og hvordan begrunner hver enkelt sin preferanse? Hvor stor blir samlet gjeld? Vil økt gjeldsbyrde få stor betydning for levesett, eller er det først og fremst snakk om en slags "psykisk byrde" (skummelt å øke gjelden)?

Vi har nok litt dårlig kommunikasjon i utgangspunktet. Men vi prøver å jobbe bevisst med akkurat det. Det hadde nok vært lurt å ha tatt "lurer-på-om vi-kanskje-skal-gjøre-noen-endringer"- fasen over lengre tid, og at den som tok initiativ hadde gjort enda mer for å få den negative på banen. Vi har nok også noe ulik oppfatning av hvordan familien fungerer sammen og hvilke praktiske løsninger som trolig vil kunne hjelpe på det som ikke fungerer.

 

Samlet gjeld er nå ca 500.000. Dersom vi utfører hele prosjektet, må vi låne ca 800.000, så vi vil da ha et lån på 1.300.000 kr. Økt gjeldsbyrde vil ikke ha noen innvirkning på levesettet (fordi vi har forholdsvis kort tid igjen på nedbetalingen og kan ved økt lån ta det på f.eks. 15 år). Den av oss som ikke ønsker såpass stort lån, ønsker helst å bli gjeldfri så fort som mulig, liker ikke tanken på gjeld og synes at økt gjeldsbyrde når vi har passert 40 er skremmende.

 

Trådstarter

Anonymous poster hash: 1f429...98a

[Mirabell]

Vi vil bruke anerkjent byggmester, så ikke noe billigere arbeidskraft enn det vi allerede har fått tak i er aktuelt (det var store forskjeller i pris på dette). Vi sparer allerede litt hver måned til ferie og til "investeringer", og har nok ikke mulighet til å spare mer. Vi kan nok kanskje redusere på kjøringen (mye kjøringer til og fra jobb og trening. Ingen muligheter for ekstrainntekt. Takk for innspill. Anonymous poster hash: 1f429...98a

Hvis dere ikke greier å spare noe ekstra nå, hvordan skal det da gå hvis dere skal betjene 1,2 mill. ekstra i lån?

[Mirabell]

Vi har nok litt dårlig kommunikasjon i utgangspunktet. Men vi prøver å jobbe bevisst med akkurat det. Det hadde nok vært lurt å ha tatt "lurer-på-om vi-kanskje-skal-gjøre-noen-endringer"- fasen over lengre tid, og at den som tok initiativ hadde gjort enda mer for å få den negative på banen. Vi har nok også noe ulik oppfatning av hvordan familien fungerer sammen og hvilke praktiske løsninger som trolig vil kunne hjelpe på det som ikke fungerer. Samlet gjeld er nå ca 500.000. Dersom vi utfører hele prosjektet, må vi låne ca 800.000, så vi vil da ha et lån på 1.300.000 kr. Økt gjeldsbyrde vil ikke ha noen innvirkning på levesettet (fordi vi har forholdsvis kort tid igjen på nedbetalingen og kan ved økt lån ta det på f.eks. 15 år). Den av oss som ikke ønsker såpass stort lån, ønsker helst å bli gjeldfri så fort som mulig, liker ikke tanken på gjeld og synes at økt gjeldsbyrde når vi har passert 40 er skremmende. Trådstarter Anonymous poster hash: 1f429...98a

Jeg må ha misforstått et tidligere innlegg, trodde det var snakk om 1,2 mill ekstra. 500 000 er da ingenting for en familie med to inntekter?! Og 1,3 mill er heller ikke spesielt mye over 15-20 år. Hva er det som gjør at den ene av dere er så redd for lån?

[Ayia]

Vi har nok litt dårlig kommunikasjon i utgangspunktet. Men vi prøver å jobbe bevisst med akkurat det. Det hadde nok vært lurt å ha tatt "lurer-på-om vi-kanskje-skal-gjøre-noen-endringer"- fasen over lengre tid, og at den som tok initiativ hadde gjort enda mer for å få den negative på banen. Vi har nok også noe ulik oppfatning av hvordan familien fungerer sammen og hvilke praktiske løsninger som trolig vil kunne hjelpe på det som ikke fungerer.

 

Samlet gjeld er nå ca 500.000. Dersom vi utfører hele prosjektet, må vi låne ca 800.000, så vi vil da ha et lån på 1.300.000 kr. Økt gjeldsbyrde vil ikke ha noen innvirkning på levesettet (fordi vi har forholdsvis kort tid igjen på nedbetalingen og kan ved økt lån ta det på f.eks. 15 år). Den av oss som ikke ønsker såpass stort lån, ønsker helst å bli gjeldfri så fort som mulig, liker ikke tanken på gjeld og synes at økt gjeldsbyrde når vi har passert 40 er skremmende.

 

Trådstarter

Jeg misforstod tidligere, og trodde dere skulle ta opp 1,3 mill ekstra. Et lån på 1,3 i et hushold der begge har inntekt er ikke skummelt, og langt under Kari & Ola Nordmanns snittgjeld. Med denne økonomiske grunnmuren ville jeg definitivt gått for full opp-pussing nå, eller ikke opp-pussing i det hele tatt. Å fordele opp-pussing over flere faser/ år i denne situasjonen må ha en annen årsak enn det økonomiske gjetter jeg.

 

Egentlig mistenker jeg at konflikten er skapt av det vanskelige kommunikasjonsklimaet mellom de voksne, og ikke av premissene i valgsituasjonen? 

Endret 25. juni 2013 av Kayia

[AnonymBruker]

Et lån på 1,3 i et hushold der begge har inntekt er ikke skummelt, og langt under Kari & Ola Nordmanns snittgjeld. Med denne økonomiske grunnmuren ville jeg definitivt gått for full opp-pussing nå, eller ikke opp-pussing i det hele tatt. Å fordele opp-pussing over flere faser/ år i denne situasjonen må ha en annen årsak enn det økonomiske gjetter jeg.

 

Egentlig mistenker jeg at konflikten er skapt av det vanskelige kommunikasjonsklimaet mellom de voksne, og ikke av premissene i valgsituasjonen? 

Vi snakker aldri med venner og familie om gjeld, og har vel egentlig ikke peiling på hvor mye folk som oss (ca 40 år, begge to har jobbet i 15 år, 2-4 barn, hus og 2 biler) har. Vet ikke om det finnes noen nasjonal statistikk på dette?

 

Godt mulig du har noe rett i siste avsnitt, men ikke helt. Ingen av oss er særlig interessert i interiør og oppussing (det finnes jo mange som fornyer/pusser opp/bygger om omtrent annethvert år) og den som stritter i mot ser vel ikke helt hensikten med å bruke så mye penger på nye rom når vi faktisk (inntil nå) har kunnet bo i huset hele familien - og lukker øynene for det som ikke fungerer. Den andre fokuserer mest på hvor mye bedre hverdagssituasjonene kan bli dersom vi bygger ut slik planene foreligger nå.

 

Trådstarter

Anonymous poster hash: 1f429...98a

[AnonymBruker]

Jeg må ha misforstått et tidligere innlegg, trodde det var snakk om 1,2 mill ekstra. 500 000 er da ingenting for en familie med to inntekter?! Og 1,3 mill er heller ikke spesielt mye over 15-20 år. Hva er det som gjør at den ene av dere er så redd for lån?

Det er nok tanken på å skulle bli gjeldfri - at det i seg selv er et gode. Kanskje en redsel for fremtidig sykdom slik at ikke inntekten kan bli like høy som den er nå.

 

Trådstarter

Anonymous poster hash: 1f429...98a

[morsan]

"Den av oss som ikke ønsker såpass stort lån, ønsker helst å bli gjeldfri så fort som mulig, liker ikke tanken på gjeld og synes at økt gjeldsbyrde når vi har passert 40 er skremmende."

-----i

Jeg er enig med de andre to at 1,3 ikke er avskrekkende selv over 40!

Og husk: nedbetaling av gjeld som har gått med til bolig herunder økt verdi av bolig må anses som sparing.

Skjønner egentlig ikke hvorfor folk (vet om flere) er så redde for boliggjeld. Over tid har det vist seg at den enkleste måten for folk flest å øke sin formue på, er i fast eiendom.

Og det å bli gjeldfrie allerde i 50-åra må da være bra! :-)

Men utover disse tanker er ikke jeg den rette til å komne med tips om "hvordan overtale oppussings-uvillige ektemenn" (ja, jeg forutsetter et slikt faktum, til tross for dine omskrivninger ) da jeg aldri har klart det!

(Men var ikke frykt for gjeld hos han da)

Lykke tiø uansett!

[Gjest Xtra]

Men utover disse tanker er ikke jeg den rette til å komne med tips om "hvordan overtale oppussings-uvillige ektemenn" (ja, jeg forutsetter et slikt faktum, til tross for dine omskrivninger ) da jeg aldri har klart det!

 

 

Må innrømme at jeg har lurt litt på din tidligere iver etter å påpeke det unødvendige ved å pusse opp det tross alt fungerende kjøkkenet, som du også har uttalt var overmodent for utskiftning  .

 

(ja, her blir man konfrontert med alle tidligere uttalelser - som kanskje til og med har blitt forvridd i mitt minne)

Endret 26. juni 2013 av Xtra

[mariaflyfly]

 

Går det an å gjøre det slik at kun du er ansvarlig for andre halvpart av lånet, om det er du som ønsker å

fullføre hele prosjektet nå?

Noen foreldre som har økonomi til det gir store pengegaver til sine barn, som mange ser på som forskudd på arv. Jeg vet ikke om dere har foreldre som har denne muligheten til å hjelpe til?

I så fall, bør den delen av investeringen skrives som særeie på den som har fått pengegave fra sine foreldre.

 

Anonymous poster hash: 79bc2...f3e

 

Ærlig talt - å be foreldre om støtte til et utbyggingsprosjekt når man er godt voksen, gift og i et forhold der begge sitter med gode, sikre jobber og har lav gjeld? Det synes jeg grenser til det tarvelige. Men det er nå min mening.

[Gjest Xtra]

Ærlig talt - å be foreldre om støtte til et utbyggingsprosjekt når man er godt voksen, gift og i et forhold der begge sitter med gode, sikre jobber og har lav gjeld? Det synes jeg grenser til det tarvelige. Men det er nå min mening.

 

Enig - slikt foreslår man først om det virkelig kniper, og knapt da.

[mariaflyfly]

Vi ser for oss 4 alternativer, men synes det er vanskelig å snakke om dette:

 

 

A) Ikke gjøre noen ting. Huset fungerer, men noen av rommene er litt ufunksjonelle og det er litt trangt i enkelte rom. Eventuell lett oppussing og bytte av soverom/loftstue.

 

Bygge ut den delen vi er enige om, og foreta et bytte av soverom/loftstue. Dette vil gi en klar forbedring i forhold til i dag. Et veldig viktig rom vil da ikke bli gjort noe med (fordi det er på andre siden av huset)

 

C) Bygge ut hele prosjektet. Prosjektet er allerede blitt redusert i forhold til opprinnelige planer. Da vil alle viktige rom i huset få en god funksjonalitet, og viktige rom som inngangsparti, kjøkken og loftstue vil være store nok til familien og fungere bra.

 

D) Bygge ut den ene delen nå, og vente med resten.

 

Den ene parten mener at vi med to gode jobber og en privatøkonomi med lav gjeld i dag, helt klart vil kunne klare et totallån på rundt 1,2 millioner. Den andre parten liker ikke tanken på å låne opp så mye nå (når vi har vært flinke og betalt ned så mye av lånet), og vil låne minst mulig, altså alternativ B.

 

Vi er altså uenige om hvor mye lån vi greit kan ha, men selvsagt også om det er nødvendig å bygge ut hele prosjektet. Også tidshorisonten - hva er fordeler og ulemper med å bygge i to etapper (alt D)? Uansett hvilket alternativ vi velger, så vil en av oss bli misfornøyd og ukomfortabel med løsningen. Noen forslag til hvordan vi kan bli fornøyde begge to?

Anonymous poster hash: 1f429...98a

 

Anonymous poster hash: 1f429...98a

 

 

For meg ville det å bygge ut i to etapper vært det minst aktuelle. Å bo i en byggeplass er ikke bare ugreit og slitsomt, men det ville også slitt på mitt forhold til resten av familien. Men det er nå meg.

 

Jeg stusser litt over at dere ikke har klargjort uoverensstemmelsene før dere i det hele tatt gikk i gang med prosjektet, og derfor ville jeg satt hele greia på vent til man har klart å komme fram til en løsning som fungerer for begge parter. Det er en ganske stor avgjørelse å ta opp mer felleslån, og en av partene bør ikke trenge å gå inn i noe h*n er ukomfortabel med.

 

Jeg er enig i forslaget om å gå inn i en spareperiode for å se hvor mye man kan legge av til prosjektet i f.eks 6 eller 10 mnd. Denne løsningen vil gi gevinst på to måter: 1) Man får klarhet i hvor mye penger man klarer å legge av pr mnd og dermed en pekepinn på hvor mye man tåler å høyne lånet med. 2) Man før spart opp en høyere egenandel og vil ikke trenge utvide lånet med så mye som først antatt. Dette kan dermed også fungere som en kompromissløsning som begge parter kan leve med. Så vidt jeg har forstått, krever ikke denne ombygginga noen prekær løsning her og nå, men kan like gjerne vente f.eks. ett år?

 

Løsningen med å be familiemedlemmer om privat lån mener jeg ligger langt utenfor hva man bør ha skam til å be om all den tid man er godt voksten og lever i et stabilt forhold med gode, faste jobber og romslig økonomi.

Endret 26. juni 2013 av mariaflyfly

[mariaflyfly]

Enig - slikt foreslår man først om det virkelig kniper, og knapt da.

Nemlig.

[mariaflyfly]

Vi ser for oss 4 alternativer, men synes det er vanskelig å snakke om dette:

 

 

A) Ikke gjøre noen ting. Huset fungerer, men noen av rommene er litt ufunksjonelle og det er litt trangt i enkelte rom. Eventuell lett oppussing og bytte av soverom/loftstue.

 

Bygge ut den delen vi er enige om, og foreta et bytte av soverom/loftstue. Dette vil gi en klar forbedring i forhold til i dag. Et veldig viktig rom vil da ikke bli gjort noe med (fordi det er på andre siden av huset)

 

C) Bygge ut hele prosjektet. Prosjektet er allerede blitt redusert i forhold til opprinnelige planer. Da vil alle viktige rom i huset få en god funksjonalitet, og viktige rom som inngangsparti, kjøkken og loftstue vil være store nok til familien og fungere bra.

 

D) Bygge ut den ene delen nå, og vente med resten.

 

Den ene parten mener at vi med to gode jobber og en privatøkonomi med lav gjeld i dag, helt klart vil kunne klare et totallån på rundt 1,2 millioner. Den andre parten liker ikke tanken på å låne opp så mye nå (når vi har vært flinke og betalt ned så mye av lånet), og vil låne minst mulig, altså alternativ B.

 

Vi er altså uenige om hvor mye lån vi greit kan ha, men selvsagt også om det er nødvendig å bygge ut hele prosjektet. Også tidshorisonten - hva er fordeler og ulemper med å bygge i to etapper (alt D)? Uansett hvilket alternativ vi velger, så vil en av oss bli misfornøyd og ukomfortabel med løsningen. Noen forslag til hvordan vi kan bli fornøyde begge to?

Anonymous poster hash: 1f429...98a

 

Anonymous poster hash: 1f429...98a

 

 

For meg ville det å bygge ut i to etapper vært det minst aktuelle. Å bo i en byggeplass er ikke bare ugreit og slitsomt, men det ville også slitt på mitt forhold til resten av familien. Men det er nå meg.

 

Jeg stusser litt over at dere ikke har klargjort uoverensstemmelsene før dere i det hele tatt gikk i gang med prosjektet, og derfor ville jeg satt hele greia på vent til man har klart å komme fram til en løsning som fungerer for begge parter. Det er en ganske stor avgjørelse å ta opp mer felleslån, og en av partene bør ikke trenge å gå inn i noe h*n er ukomfortabel med.

 

Jeg er enig i forslaget om å gå inn i en spareperiode for å se hvor mye man kan legge av til prosjektet i f.eks 6 eller 10 mnd. Denne løsningen vil gi gevinst på to måter: 1) Man får klarhet i hvor mye penger man klarer å legge av pr mnd og dermed en pekepinn på hvor mye man tåler å høyne lånet med. 2) Man før spart opp en høyere egenandel og vil ikke trenge utvide lånet med så mye som først antatt. Dette kan dermed også fungere som en kompromissløsning som begge parter kan leve med. Så vidt jeg har forstått, krever ikke denne ombygginga noen prekær løsning her og nå, men kan like gjerne vente f.eks. ett år?

 

Løsningen med å be familiemedlemmer om privat lån mener jeg ligger langt utenfor hva man bør ha skam til å be om all den tid man er godt voksten og lever i et stabilt forhold med gode, faste jobber og romslig økonomi.

Æsj, jeg dreit med ut med siteringa. Er ikke helt vant med det nye oppsettet fortsatt.

[Ayia]

 

Vi snakker aldri med venner og familie om gjeld, og har vel egentlig ikke peiling på hvor mye folk som oss (ca 40 år, begge to har jobbet i 15 år, 2-4 barn, hus og 2 biler) har. Vet ikke om det finnes noen nasjonal statistikk på dette?

 

Godt mulig du har noe rett i siste avsnitt, men ikke helt. Ingen av oss er særlig interessert i interiør og oppussing (det finnes jo mange som fornyer/pusser opp/bygger om omtrent annethvert år) og den som stritter i mot ser vel ikke helt hensikten med å bruke så mye penger på nye rom når vi faktisk (inntil nå) har kunnet bo i huset hele familien - og lukker øynene for det som ikke fungerer. Den andre fokuserer mest på hvor mye bedre hverdagssituasjonene kan bli dersom vi bygger ut slik planene foreligger nå.

SSB har sikkert en oversikt over gjeldsbyrde pr husstand, men det essensielle er likevel hva dere tåler, ikke hva snittet i resten av landet har  

 

Får fremdeles ikke helt tak på problemstillingen - har det skjedd noe som gjør at den ene ikke lenger syns huset fungerer, eller har vedkommende bare nådd et metthetspunkt mht ufunksjonelle løsninger? Og en ting til; Meed 500' i gjeld MÅ dere ha en svært romslig økonomi - ønsker den andre å bruke penger på noe annet (feks reiser) eller ønsker vedkommende å spare til alderdommen? 

[Ayia]

Ærlig talt - å be foreldre om støtte til et utbyggingsprosjekt når man er godt voksen, gift og i et forhold der begge sitter med gode, sikre jobber og har lav gjeld? Det synes jeg grenser til det tarvelige. Men det er nå min mening.

Helt enig. 

[morsan]

Må innrømme at jeg har lurt litt på din tidligere iver etter å påpeke det unødvendige ved å pusse opp det tross alt fungerende kjøkkenet, som du også har uttalt var overmodent for utskiftning .

(ja, her blir man konfrontert med alle tidligere uttalelser - som kanskje til og med har blitt forvridd i mitt minne)

He he... Alt til sin tid! Det at jeg ikke syntes det var nødvendig å bytte ut kjøkkenet da det var 15 år gammelt, i motsetning til mange oppussingsgale folk, er fullt forenlig med at jeg syntes det samme kjøkkenet var overmodent for utskiftning ti år senere. Men da mente han at jeg var oppussingsgal...

[AnonymBruker]

For meg ville det å bygge ut i to etapper vært det minst aktuelle. Å bo i en byggeplass er ikke bare ugreit og slitsomt, men det ville også slitt på mitt forhold til resten av familien. Men det er nå meg.

 

Jeg stusser litt over at dere ikke har klargjort uoverensstemmelsene før dere i det hele tatt gikk i gang med prosjektet, og derfor ville jeg satt hele greia på vent til man har klart å komme fram til en løsning som fungerer for begge parter. Det er en ganske stor avgjørelse å ta opp mer felleslån, og en av partene bør ikke trenge å gå inn i noe h*n er ukomfortabel med.

 

Jeg er enig i forslaget om å gå inn i en spareperiode for å se hvor mye man kan legge av til prosjektet i f.eks 6 eller 10 mnd. Denne løsningen vil gi gevinst på to måter: 1) Man får klarhet i hvor mye penger man klarer å legge av pr mnd og dermed en pekepinn på hvor mye man tåler å høyne lånet med. 2) Man før spart opp en høyere egenandel og vil ikke trenge utvide lånet med så mye som først antatt. Dette kan dermed også fungere som en kompromissløsning som begge parter kan leve med. Så vidt jeg har forstått, krever ikke denne ombygginga noen prekær løsning her og nå, men kan like gjerne vente f.eks. ett år?

 

Løsningen med å be familiemedlemmer om privat lån mener jeg ligger langt utenfor hva man bør ha skam til å be om all den tid man er godt voksten og lever i et stabilt forhold med gode, faste jobber og romslig økonomi.

Takk for råd.

 

Vi kan vente ett år, men vi er faktisk enige om å begynne i august (har snakket med byggmester) på den delen vi er enige om. Hele prosjektet er estimert til å ta ca 5-6 uker. Så dersom vi tar den ene delen i høst, så vil det kanskje ta 3-4 uker, og så kan vi ta resten neste år (2-3 uker). Det er jo en mulighet, og vi vil da kanskje kunne ha lagt av noen tusen til da, (og betalt ned på lånet) slik at det ikke blir like stort lån.

 

Jeg har ikke særlig god magefølelse for å spørre familiemedlemmer om lån, så det er bare en ytterst liten nødløsning. Kommer absolutt ikke til å spørre om forskudd på arv.

Anonymous poster hash: 1f429...98a

[AnonymBruker]

SSB har sikkert en oversikt over gjeldsbyrde pr husstand, men det essensielle er likevel hva dere tåler, ikke hva snittet i resten av landet har

 

Får fremdeles ikke helt tak på problemstillingen - har det skjedd noe som gjør at den ene ikke lenger syns huset fungerer, eller har vedkommende bare nådd et metthetspunkt mht ufunksjonelle løsninger? Og en ting til; Meed 500' i gjeld MÅ dere ha en svært romslig økonomi - ønsker den andre å bruke penger på noe annet (feks reiser) eller ønsker vedkommende å spare til alderdommen? 

Sant det - og det er jo det vi er uenige om.

 

Det som har skjedd er nok en kombinasjon av at barna har blitt større og fått litt andre behov (og tar mer plass, både i seg selv og alle sko og plagg er større), og at en av oss gjennom det siste året har fått en slags oppvåkning om hvordan huset fungerer og hvordan mangel på gode praktiske løsninger trigger krangel, rot og irritasjon.

 

Den av oss som stritter i mot har noen prosjekter /en hobby litt på siden av familien som koster en del, og ønsker muligens å utvide dette noe i årene fremover. Så når dette tas med i betraktningen, så har vi ikke så vanvittig mye penger, selv med lav gjeld. Tror kanskje et med å spare til alderdommen er en motivasjon ja.

Anonymous poster hash: 1f429...98a