Hvordan enes om store investeringer?

[laban]

Vi kan vente ett år, men vi er faktisk enige om å begynne i august (har snakket med byggmester) på den delen vi er enige om. Hele prosjektet er estimert til å ta ca 5-6 uker. Så dersom vi tar den ene delen i høst, så vil det kanskje ta 3-4 uker, og så kan vi ta resten neste år (2-3 uker). Det er jo en mulighet, og vi vil da kanskje kunne ha lagt av noen tusen til da, (og betalt ned på lånet) slik at det ikke blir like stort lån.

 

Jeg har ikke særlig god magefølelse for å spørre familiemedlemmer om lån, så det er bare en ytterst liten nødløsning. Kommer absolutt ikke til å spørre om forskudd på arv.

Anonymous poster hash: 1f429...98a

 

Helt enig med de som har frarådet å blande inn familien. 

 

Hvis det er lenge siden dere har refinansiert el.l., kan det hende dere kan få andre betingelser på lånet dere har nå (pga. verdistigning) og dermed behov for mindre lån.  Men det inngår kanskje i regnestykket allerede.

 

Når jeg i det første svaret mitt anbefalte å ta prosjektet i etapper, var det ikke fordi jeg anser det som morsomt og "gunstig" å trekke oppussingsperioden lengst mulig, men fordi jeg tenkte det kunne være et kompromiss som gjorde det mindre skummelt å starte - og som slet mindre på forholdet totalt sett.  Men hvis forutsetningene endrer seg (altså at dere blir enige om å satse litt større), fraråder jeg ikke det heller.

[Gjest Xtra]

He he... Alt til sin tid! Det at jeg ikke syntes det var nødvendig å bytte ut kjøkkenet da det var 15 år gammelt, i motsetning til mange oppussingsgale folk, er fullt forenlig med at jeg syntes det samme kjøkkenet var overmodent for utskiftning ti år senere. Men da mente han at jeg var oppussingsgal...

 

Har heller ikke skjønt vitsen med å skifte ut velfungerende kjøkken kun fordi en ønsker noe mer moderne.

 

Har selv renovert tre kjøkken, hvorav to var hhv 80 og 50 år gamle, og ett var ca. 30 (hytta), men der skulle vegger flyttes etc., så full utbytting av hele kjøkkenet ble nødvendig.

[morsan]

Har heller ikke skjønt vitsen med å skifte ut velfungerende kjøkken kun fordi en ønsker noe mer moderne.

Har selv renovert tre kjøkken, hvorav to var hhv 80 og 50 år gamle, og ett var ca. 30 (hytta), men der skulle vegger flyttes etc., så full utbytting av hele kjøkkenet ble nødvendig.

Mange gamle kjøkken har "sjel" og er kvaliteten fortsatt bra er det fint og miljøvennlig å beholde det.

[Gjest Xtra]

Mange gamle kjøkken har "sjel" og er kvaliteten fortsatt bra er det fint og miljøvennlig å beholde det.

 

Absolutt, men de kan også være veldig upraktiske fordi de er tilpasset en annen tid.

[AnonymBruker]

Da har vi havnet på en bestemmelse: Det blir alternativ D - vi bygger ut i to etapper. Dette har vi sagt til byggmestern. Oppstart på den ene delen i august, resten er ikke tidsbestemt.

 

Mannen min (ja, det er han som stritter i mot) er fortsatt like negativ til utbygging på den andre siden, og ønsker ikke såpass stort lån som vi da må trenge - så jeg vet neimen ikke om han mente det han sa til byggmesteren om at vi skal ta den andre siden seinere. Så det kan hende det blir alternativ B vi ender opp med.

 

Vet ikke helt om jeg klarer å glede meg over at vi starter opp med den ene delen, når den andre delen mangler. Det blir sikkert kjempefint det som skal gjøres i høst - men det er kjipt å tenke på at vi også kunne ha fått tatt den andre siden før vinteren dersom mine planer hadde blitt fulgt.

 

Jeg får begynne å tippe lotto... uansett hvor flinke vi er til å spare, så klarer vi jo ikke å spare inn 300.000 på trekvart år :-P

Anonymous poster hash: 1f429...98a

[morsan]

Gratulerer med beslutningen og lykke til

[AnonymBruker]

Gratulerer med beslutningen og lykke til

Takk. Greit å ha tatt beslutning på hva som skal skje i sommer/høst i alle fall. Så får vi se da - når det er gjennomført om det blir stopp der eller fullføring av prosjektet neste år...

Anonymous poster hash: 1f429...98a

[Lillemus]

Ærlig talt - å be foreldre om støtte til et utbyggingsprosjekt når man er godt voksen, gift og i et forhold der begge sitter med gode, sikre jobber og har lav gjeld? Det synes jeg grenser til det tarvelige. Men det er nå min mening.

Helt enig. Jeg hadde ikke fått meg til å spørre mine foreldre om penger med mindre ungene manglet mat eller klær. Ikke for å pusse opp!

[AnonymBruker]

Jeg er trådstarter. Takk for mange innspill i tråden før sommeren. Ville bare si at vi er i gang med oppussing og påbygg på den ene siden av huset. Kommunikasjonen mellom oss har vært helt elendig i sommer og høst, og mannen min er nå helt bestemt på at vi ikke øker lånet så mye at vi kan bygge på på den andre siden.

 

Prosjektet blir da halvt. I mine øyne blir det en stor forbedring i forhold til hvordan vi har hatt det, men kjedelig å ikke fullføre det. Jeg vipper mellom å glede meg over barnas nye soverom, bedre organisering av kasser, vintertøy osv og etter hvert entree - og være lei meg for at mannen min stritter i mot alt han kan.

 

Hva skulle vi gjort annerledes? Kanskje brukt et år til for å modnes på dette begge to? Vi kunne selvsagt latt være å gjøre noe, men vi hadde en dårlig organisering av rommene og lite lagerplass, med påfølgende mye rot. Barna har lite besøk fordi vi ikke har hatt noen god loftstue/kjellerstue/ungdomsrom til dem, og det får vi nå.

 

Men det er slitsomt.

Anonymous poster hash: 1f429...98a

[Kayia]

Hva skulle vi gjort annerledes? Kanskje brukt et år til for å modnes på dette begge to? Vi kunne selvsagt latt være å gjøre noe, men vi hadde en dårlig organisering av rommene og lite lagerplass, med påfølgende mye rot. Barna har lite besøk fordi vi ikke har hatt noen god loftstue/kjellerstue/ungdomsrom til dem, og det får vi nå.

Kanskje dere kunne tatt et møte med banken, slik at dere sammen kunne fått utarbeidet faktisk budsjettoversikt for hver av de to alternativene?

[frosken]

 

Jeg er trådstarter. Takk for mange innspill i tråden før sommeren. Ville bare si at vi er i gang med oppussing og påbygg på den ene siden av huset. Kommunikasjonen mellom oss har vært helt elendig i sommer og høst, og mannen min er nå helt bestemt på at vi ikke øker lånet så mye at vi kan bygge på på den andre siden.

 

Prosjektet blir da halvt. I mine øyne blir det en stor forbedring i forhold til hvordan vi har hatt det, men kjedelig å ikke fullføre det. Jeg vipper mellom å glede meg over barnas nye soverom, bedre organisering av kasser, vintertøy osv og etter hvert entree - og være lei meg for at mannen min stritter i mot alt han kan.

 

Hva skulle vi gjort annerledes? Kanskje brukt et år til for å modnes på dette begge to? Vi kunne selvsagt latt være å gjøre noe, men vi hadde en dårlig organisering av rommene og lite lagerplass, med påfølgende mye rot. Barna har lite besøk fordi vi ikke har hatt noen god loftstue/kjellerstue/ungdomsrom til dem, og det får vi nå.

 

Men det er slitsomt.

Anonymous poster hash: 1f429...98a

 

Jeg tenker at du her risikerer å helle babyen ut med badevannet om du ikke klarer å glede deg over det dere faktisk får gjort nå. Av og til har man ulike oppfatninger, og av og til er det bortkastet å fortsette å gnure på hvor bra ting kunne ha blitt om han bare innså det.

 

Gratulerer med delvis ombygging :-)

[AnonymBruker]

Kanskje dere kunne tatt et møte med banken, slik at dere sammen kunne fått utarbeidet faktisk budsjettoversikt for hver av de to alternativene?

Ja kanskje. Dilemmaet er jo at banken sier at vi helt fint kan klare et slikt lån med de inntektene vi har, men mannen ønsker absolutt ikke å ha så stort lån. Så jeg tror ikke han ønsker noe møte med banken. Han håpet nok at de ville fraråde oss å øke lånet til det full utbygging vil si.

Anonymous poster hash: 1f429...98a

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du her risikerer å helle babyen ut med badevannet om du ikke klarer å glede deg over det dere faktisk får gjort nå. Av og til har man ulike oppfatninger, og av og til er det bortkastet å fortsette å gnure på hvor bra ting kunne ha blitt om han bare innså det.

 

Gratulerer med delvis ombygging :-)

Joda, jeg gleder meg egentlig over det vi gjør nå. Men det er slitsomt når han hele tiden fokuserer på feil og kostnader og så tydelig viser med hele seg at han er så voldsomt i mot dette.

Anonymous poster hash: 1f429...98a

[frosken]

 

Joda, jeg gleder meg egentlig over det vi gjør nå. Men det er slitsomt når han hele tiden fokuserer på feil og kostnader og så tydelig viser med hele seg at han er så voldsomt i mot dette.

Anonymous poster hash: 1f429...98a

 

Skjønner at det kjennes kjipt ut at dere er så uenige om dette. På den annen side så høres det ut som om han har strukket seg ganske kraftig ved overhodet å gå med på noe ombygging, så dette kan vel kalles et ekte kompromiss.

[Gjest Xtra]

Jeg tenker at du her risikerer å helle babyen ut med badevannet om du ikke klarer å glede deg over det dere faktisk får gjort nå. Av og til har man ulike oppfatninger, og av og til er det bortkastet å fortsette å gnure på hvor bra ting kunne ha blitt om han bare innså det.

 

Gratulerer med delvis ombygging :-)

 

Slik tenkte jeg også.

 

Det som kjent bare en ting som er verre enn å ta feil beslutning, og det er ikke å ta noen beslutning. Trådstarter kommer sikkert best ut av det ved å glede seg over beslutningen som er tatt og at i hvertfall noe av huset blir bedre.

 

Så kan man heller satse på omkamp om noen år...

[AnonymBruker]

Slik tenkte jeg også.

 

Det som kjent bare en ting som er verre enn å ta feil beslutning, og det er ikke å ta noen beslutning. Trådstarter kommer sikkert best ut av det ved å glede seg over beslutningen som er tatt og at i hvertfall noe av huset blir bedre.

 

Så kan man heller satse på omkamp om noen år...

Ja, jeg tenker også at det hadde vært verre med ingen beslutning.

Anonymous poster hash: 1f429...98a

[mariaflyfly]

Jeg er enig med de som kaller dette en kompromissløsning. 

 

Han er ikke helt fornøyd med situasjonen, og du er ikke helt fornøyd heller. Det må man kalle å møtes på halvveien.  

 

Kjipt at kommunikasjonen mellom dere er laber. Har dere vurdert å forsøke å snakke med en nøytral tredjeperson? Det kan jo være lurt å gjøre noe slikt FØR det låser seg fullstendig... 

[AnonymBruker]

Jeg er enig med de som kaller dette en kompromissløsning. 

 

Han er ikke helt fornøyd med situasjonen, og du er ikke helt fornøyd heller. Det må man kalle å møtes på halvveien.

 

Kjipt at kommunikasjonen mellom dere er laber. Har dere vurdert å forsøke å snakke med en nøytral tredjeperson? Det kan jo være lurt å gjøre noe slikt FØR det låser seg fullstendig... 

Joda, det er kanskje et kompromiss. Men ikke helt. Orker ikke gå inn på enda flere detaljer om prosessen i forkant av byggingen.

 

Det å snakke med en tredjeperson er lurt ja. Vi gjorde det før sommeren, men har ikke vært til noen samtale nå i høst. Skal prøve å få det til. Sa i vår at vi snakket lite sammen. Det er jo mange ganger verre nå :-( Men så har vi noen lyspunkt innimellom, der vi liksom kopler ut det vi er uenige om og klarer å ha det hyggelig en liten stund. Men ganske slitsomt hele tiden å veksle mellom "uenig og i skyttergravene" og "nå skal vi kose oss sammen hele familien".

Anonymous poster hash: 1f429...98a

[laban]

Men så har vi noen lyspunkt innimellom, der vi liksom kopler ut det vi er uenige om og klarer å ha det hyggelig en liten stund. Men ganske slitsomt hele tiden å veksle mellom "uenig og i skyttergravene" og "nå skal vi kose oss sammen hele familien".

Anonymous poster hash: 1f429...98a

Jeg vet jo ikke hvordan dere har det i hverdagen, men det er vel en slags enighet nå om at dere fullfører det som er påbegynt, og ikke noe mer (foreløpig)? Ideelt sett burde dere da kunne forlate stadiet med konstant uenighet. Han bør ikke være sur hver gang dere jobber med eller snakker om den delen som dere har satt i gang, og du bør la være å gnage på den delen som er utsatt. Det er selvfølgelig lett for meg å si, men jeg synes ikke den nåværende løsningen burde være noen skyttergravssituasjon.

[Kayia]

Jeg vet jo ikke hvordan dere har det i hverdagen, men det er vel en slags enighet nå om at dere fullfører det som er påbegynt, og ikke noe mer (foreløpig)? Ideelt sett burde dere da kunne forlate stadiet med konstant uenighet. Han bør ikke være sur hver gang dere jobber med eller snakker om den delen som dere har satt i gang, og du bør la være å gnage på den delen som er utsatt. Det er selvfølgelig lett for meg å si, men jeg synes ikke den nåværende løsningen burde være noen skyttergravssituasjon.

Jeg tror det er lett å si fra utsiden, og ikke like lettå akseptere fra innsiden... Slik jeg leser ts har de nå pusset opp ungenes soverom, mens mann setter seg på bakbeina mht å pusse opp et gammelt kjøkken og evt bad(?), for stue er vel shinet opp så vidt jeg har skjønt? Ts og mann har begge full jobb, og 1.2 mill er ikke mye i total gjeld. Jeg har også forstått det som at ts er den som står mest på kjøkkenet... Jeg ville nok også forsøkt mye for å få mann på gli om dette var case hjemme hos meg, o g jeg ville hatt vanskeligere for å slippe manns stivbenthet om han i tillegg var sur for det man tilslutt ble enige om...