Ekspertsvar krise, legevakt?

[AnonymBruker]

 

Takk for svar.

Det er veldig synd at det ikke finnes andre hjelpetelefoner.

De  to som ble nevnt, hvorfor passer ikke de for psykisk syke? De som passer disse telefonene, har de opplæring i å ta seg av bl.a krisesamtaler?

 

Anonymous poster hash: 23f74...1f7

 

 

Han jeg snakket med var arbeidsledig drosjesjafør. Og endte opp med å gi meg en lekse om at dagens unge forventet å få alt i fanget.

Anonymous poster hash: 56664...c1f

[Bella Dotte]

De  to som ble nevnt, hvorfor passer ikke de for psykisk syke? De som passer disse telefonene, har de opplæring i å ta seg av bl.a krisesamtaler?

 

Det heter seg at de skal være opplært til å møte mennesker i krise, men det er i virkeligheten mer på et hverdagslig plan. Det er en grunn til at det finnes profesjonelle, og at det tar flere år å utdanne seg innenfor feltet (psykolog, psykiater osv osv).

[AnonymBruker]

 

De løsningene der er ikke for psykisk syke. Heller for kontordama som føler seg oversett på jobben.

Anonymous poster hash: 56664...c1f

 

Jeg har brukt kirkens SOS ved en psykisk krise. Det funka for meg i alle fall. Nå er det flere år siden da og det hjalp for noen dager fram til jeg fikk kontakt med behandler på psyk. - de ga meg råd og tips om hvordan takle selvmordstankene og oppfordra meg til å ta kontakt igjen om jeg skulle føle behov for det før kontakten med DPS

Anonymous poster hash: 11c53...d13

[AnonymBruker]

Får ikke til å redigere...Jeg har kun brukt Kirkens SOS èn gang...da var jeg så nede at jeg så på Selvmord som eneste løsning. Men noe holdt meg igjen og det var det som gjorde at jeg tok kontakt med dem. Nå var det i 2005 da. er ikke sikkert de er sånn nå

Anonymous poster hash: 11c53...d13

[AnonymBruker]

Det heter seg at de skal være opplært til å møte mennesker i krise, men det er i virkeligheten mer på et hverdagslig plan. Det er en grunn til at det finnes profesjonelle, og at det tar flere år å utdanne seg innenfor feltet (psykolog, psykiater osv osv).

Det er synd om de ikke har nok opplæring til å gi riktig hjelp.

 

Jeg vet ikke om mange har kjennskap til Ambulant akutt team (AAT), og at det går an å få hjelp over tlf og ved hjemmebesøk fra AAT? (Dette er kanskje bare på dagtid?)

Se innlegg om AAT http://forum.doktoronline.no/index.php?/topic/393079-ambulant-akutt-team-vil-det-komme-tilsvarende-tilbud-i-flere-kommuner-enn-det-er-i-dag/

 

Noen kommuner har også et tilbud om at brukere kan få samtale med f.eks en sykepleier eller sosionom på telefon eller ved hjemmebesøk på kveldstid.

 

Har noen en oversikt over alle tilbud som finnes?

 

 

Anonymous poster hash: 23f74...1f7

[frosken]

 

Det er synd om de ikke har nok opplæring til å gi riktig hjelp.

 

Jeg vet ikke om mange har kjennskap til Ambulant akutt team (AAT), og at det går an å få hjelp over tlf og ved hjemmebesøk fra AAT? (Dette er kanskje bare på dagtid?)

Se innlegg om AAT http://forum.doktoronline.no/index.php?/topic/393079-ambulant-akutt-team-vil-det-komme-tilsvarende-tilbud-i-flere-kommuner-enn-det-er-i-dag/

 

Noen kommuner har også et tilbud om at brukere kan få samtale med f.eks en sykepleier eller sosionom på telefon eller ved hjemmebesøk på kveldstid.

 

Har noen en oversikt over alle tilbud som finnes?

 

 

Anonymous poster hash: 23f74...1f7

 

Det er ikke slik at de samme tilbudene er over hele landet, og det er heller ikke de samme brukerne som er målgruppen for de ulike tilbudene.

 

Jeg merker at jeg reagerer negativt på altfor stort fokus på "hva kan jeg få av tjenester" - eller "hvilke tilbud finnes f.eks. døgnet rundt". Jeg tror det er helt vesentlig at utgangspunktet er at man forsøker å greie seg med det man har av forutsigbare og strukturerte behandlingstilbud. De aller aller fleste har størst nytte av å klare seg selv mellom faste behandlingsavtaler. Hyppig bruk av akutt-tilbud vil kunne være med på å øke frekvensen av "kriser".

 

Så finnes det selvfølgelig også de som så avgjort trenger kontakt med både ambulante team og andre lavterskeltilbud. Men det gjelder ikke flertallet, og man kan fort lure seg selv ved å tro at "jo mere behandlerkontakt, jo bedre er det".

[Nycora]

Det er ikke slik at de samme tilbudene er over hele landet, og det er heller ikke de samme brukerne som er målgruppen for de ulike tilbudene.

 

Jeg merker at jeg reagerer negativt på altfor stort fokus på "hva kan jeg få av tjenester" - eller "hvilke tilbud finnes f.eks. døgnet rundt". Jeg tror det er helt vesentlig at utgangspunktet er at man forsøker å greie seg med det man har av forutsigbare og strukturerte behandlingstilbud. De aller aller fleste har størst nytte av å klare seg selv mellom faste behandlingsavtaler. Hyppig bruk av akutt-tilbud vil kunne være med på å øke frekvensen av "kriser".

 

Så finnes det selvfølgelig også de som så avgjort trenger kontakt med både ambulante team og andre lavterskeltilbud. Men det gjelder ikke flertallet, og man kan fort lure seg selv ved å tro at "jo mere behandlerkontakt, jo bedre er det".

Liker  .

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg merker at jeg reagerer negativt på altfor stort fokus på "hva kan jeg få av tjenester" - eller "hvilke tilbud finnes f.eks. døgnet rundt". Jeg tror det er helt vesentlig at utgangspunktet er at man forsøker å greie seg med det man har av forutsigbare og strukturerte behandlingstilbud. De aller aller fleste har størst nytte av å klare seg selv mellom faste behandlingsavtaler. Hyppig bruk av akutt-tilbud vil kunne være med på å øke frekvensen av "kriser".

 

Så finnes det selvfølgelig også de som så avgjort trenger kontakt med både ambulante team og andre lavterskeltilbud. Men det gjelder ikke flertallet, og man kan fort lure seg selv ved å tro at "jo mere behandlerkontakt, jo bedre er det".

Svært viktig innlegg fra frosken. Alle lavterskeltilbud med umiddelbar behovstilfredsstillelse kan gjøre godt der og da, men på sikt gjør de folk mindre og mindre i stand til å mestre dagliglivets utfordringer. Det blir litt som å pi... i buksa for å holde varmen.

[AnonymBruker]

Det er ikke slik at de samme tilbudene er over hele landet, og det er heller ikke de samme brukerne som er målgruppen for de ulike tilbudene.

 

Jeg merker at jeg reagerer negativt på altfor stort fokus på "hva kan jeg få av tjenester" - eller "hvilke tilbud finnes f.eks. døgnet rundt". Jeg tror det er helt vesentlig at utgangspunktet er at man forsøker å greie seg med det man har av forutsigbare og strukturerte behandlingstilbud. De aller aller fleste har størst nytte av å klare seg selv mellom faste behandlingsavtaler. Hyppig bruk av akutt-tilbud vil kunne være med på å øke frekvensen av "kriser".

 

Så finnes det selvfølgelig også de som så avgjort trenger kontakt med både ambulante team og andre lavterskeltilbud. Men det gjelder ikke flertallet, og man kan fort lure seg selv ved å tro at "jo mere behandlerkontakt, jo bedre er det".

Takk for ditt gode innlegg!

Jeg tenkte på de som har et behov for hjelp ved kriser; at det kan være fint at de vet at det finnes andre alternativ, etter at det ble sagt at samtale med noen på hjelpetelefonene ikke hjelper.

 

Anonymous poster hash: 23f74...1f7

[frosken]

 

Takk for ditt gode innlegg!

Jeg tenkte på de som har et behov for hjelp ved kriser; at det kan være fint at de vet at det finnes andre alternativ, etter at det ble sagt at samtale med noen på hjelpetelefonene ikke hjelper.

 

Anonymous poster hash: 23f74...1f7

 

Hvordan definerer du "behov for hjelp ved kriser"?

[Bella Dotte]

Hvordan definerer du "behov for hjelp ved kriser"?

 

Jeg føler også et behov for definisjon av "krise"!

[AnonymBruker]

Jeg føler også et behov for definisjon av "krise"!

 

Hvordan definerer du "behov for hjelp ved kriser"?

F.eks når noen er i traumatisk krise eller har selvmordstanker eller har forvirring/psykose.

Anonymous poster hash: 23f74...1f7

[frosken]

 

F.eks når noen er i traumatisk krise eller har selvmordstanker eller har forvirring/psykose.

Anonymous poster hash: 23f74...1f7

 

Hva er en "traumatisk krise"?

 

Selvmordstanker er et altfor vidt begrep til at det i seg selv kan sies å utgjøre "en krise". Mange som går i behandling har tanker rundt selvmord, uten at dette i seg selv gjør det konstruktivt å kontakte akutt-tilbudene.

 

Hvordan vil du skille mellom "ønske"  om hjelp og "behov" for hjelp?

[AnonymBruker]

Hva er en "traumatisk krise"?

 

Selvmordstanker er et altfor vidt begrep til at det i seg selv kan sies å utgjøre "en krise". Mange som går i behandling har tanker rundt selvmord, uten at dette i seg selv gjør det konstruktivt å kontakte akutt-tilbudene.

 

Hvordan vil du skille mellom "ønske"  om hjelp og "behov" for hjelp?

Traumatisk krise:https://wiki.rogfk.no/groups/psykologi1/wiki/fc4dc/Traumatiske_kriser.html

 

Jo, det er mange grader av selvmordstanker. Det var de med  selvmordstanker av alvorlig grad jeg tenkte på.

 

Ønske om hjelp og behov for hjelp:

Ønske om og behov for hjelp: Noen har behov for hjelp uten at de ser det selv, og da kan det hende at de ikke ønsker hjelp.

 

Jeg har forstått det slik at noen kan ønske hjelp uten å ha behov for hjelp. (f.eks når noen har lært mestringsstrategier f.eks som virker hvis de bruker dem, men at de unnlater å gjøre det som de har lært og erfart at hjelper. Og at de spør etter annen hjelp  i steden for å bruke virksomme  mestringsstrategier).

 

Noen har både behov for hjelp og ønsker hjelp.

Anonymous poster hash: 23f74...1f7

[AnonymBruker]

Hva er en "traumatisk krise"?

 

Selvmordstanker er et altfor vidt begrep til at det i seg selv kan sies å utgjøre "en krise". Mange som går i behandling har tanker rundt selvmord, uten at dette i seg selv gjør det konstruktivt å kontakte akutt-tilbudene.

 

Hvordan vil du skille mellom "ønske"  om hjelp og "behov" for hjelp?

1)Hvordan skiller du og andre mellom "ønske"  om hjelp og "behov" for hjelp?

2)Hva definerer dere som kriser (med behov for og/ eller ønske om å få hjelp)?

3)Hva tenker dere om behov for hjelp og/eller ønske om hjelp ved kriser? Skriv gjerne om hvilken type kriser dere tenker på og hvilken hjelp dere ville hatt behov for og/eller ønsket å fått ved de forskjellige typer kriser.

4) Kan noen oppleve kriser uten å ha ønske om hjelp og uten å ha behov for hjelp? Hva hjelper da, for å komme gjennom krisen og få det bra?

Anonymous poster hash: 23f74...1f7

[frosken]

 

1)Hvordan skiller du og andre mellom "ønske"  om hjelp og "behov" for hjelp?

2)Hva definerer dere som kriser (med behov for og/ eller ønske om å få hjelp)?

3)Hva tenker dere om behov for hjelp og/eller ønske om hjelp ved kriser? Skriv gjerne om hvilken type kriser dere tenker på og hvilken hjelp dere ville hatt behov for og/eller ønsket å fått ved de forskjellige typer kriser.

4) Kan noen oppleve kriser uten å ha ønske om hjelp og uten å ha behov for hjelp? Hva hjelper da, for å komme gjennom krisen og få det bra?

Anonymous poster hash: 23f74...1f7

 

Hva vil du med disse spørsmålene?