33 år men ønsker ikke barn med kjæresten

[AnonymBruker]

Dette høres sikker helt forkastelig ut og jeg blir sikker "utskjelt" for dette.

 

Men her kommer det:

 

Kjæresten min og meg er i begynnelsen av 30-årene, har vært sammen i snart 2 år og bodd sammen i 3 måneder. Det går bra og vi er veldig glad i hverandre. Jeg tror jeg elsker ham (men usikker på om jeg skjønner hva det begrepet betyr).

 

I denne situasjonen og ikke minst med tanke på alderen vi er i, så kommer selvfølgelig tema barn opp. Og HER er det jeg kjenner på et (tabubelagt) dilemma. Jeg er nemlig ikke 100% sikker på om jeg ønsker meg barn. Og kjenner på at jeg ikke ønsker barn med akkurat ham...selv om han er kjæresten min. Han er en fin og god fyr på alle måter og jeg synes han er pen. Men har har likevel noen negative faktorer, både psykiske og rent fysiske som jeg ville vært altfor redd for at barnet skulle arve. Det er fysisk/psykiske egenskaper som er kjent for å være meget arvelige. Og jeg vet han selv har slitt med dette opp i gjennom årene. Jeg vil jo ikke at mitt barn skal gå igjennom det samme!

 

Føler det er så feil av meg å tenke sånn, når dette tross alt er mannen jeg kanskje skal leve sammen med resten av mitt liv. Men saken er sånn at jeg tror jeg faktisk heller vil la være å få barn i det hele tatt... enn å få barn sammen med ham.

 

Så nå lurer jeg veldig på hva jeg skal gjøre. Han ønsker jo barn. Men jeg kan jo selvfølgelig ikke si noe om hvorfor jeg holder tilbake.

 

Alternativene mine er å la ham gå til tross for at jeg elsker ham. Slik at han får sjansen til å finne en annen som elsker ham og samtidig vil ha barn med ham.

 

Eller fortsette å leve med ham og la alt "gli" videre til temaet er oppe for alvor..og se hva som skjer da. Hvem vet, kanskje jeg har skiftet mening?

 

Vet nesten ikke om jeg tørr å spørre hva dere syns, for jeg ser jo hvor kald og overfladisk jeg måtte virke for folk (det er derimot viktig å poengtere at dette er noe jeg holder helt for meg selv, har kun delt det med dere i DOL).

 

Jeg tenker uansett at jeg kan vel ikke være den eneste i hele verden som tenker/har tenkt sånn? At de rett og slett vegrer seg litt mot tanken på å få barn dersom barnefaren har arvelige skavanker?

 

:-/

Anonymous poster hash: 68fe3...dd7

[Bella Dotte]

I all verden! Du er den eneste jeg noensinne (omtrent) har hørt om som føler et ansvar ifbm å sette barn til verden, istedenfor å bare peise på og håpe at det går bra.

[stromme]

Nei, jeg kjenner til flere i samme situasjon.

 

Begge valgte å gå fra forholdet..

[morsan]

Jeg synes ikke det er galt at man ikke ønsker barn. Det kan være fryktelig sårende om du forteller om grunnene til at du ikke vil ha barn (med ham). Samtidig synes jeg en partner burde få vite AT du ikke ønsker barn slik at han kan ta dette med i beregningen mht sine tanker om å dele framtida med deg.