Vi skal eie halvparten hver - hvordan fungerer det i praksis?

[Karamellis]

Hei!

Jeg og samboeren min bor i en leilighet. Han eier 80% (og har betalt deretter på lånet), jeg eier resten. Vi gifter oss i år, og bygger hus. Når huset er ferdig og leiligheten selges, skal vi eie halvparten av huset hver, uavhengig av hvem som går inn med hva (han går selvfølgelig inn med mest - siden han kommer til å tjene mest på leiligheten). Vi eier tomten 50/50 nå. Vi har et barn sammen.

Det jeg lurer på er om det er noe jeg må tenke på i denne forbindelse? Bør utbetalingene til banken gå fra en felles konto, eller spiller ikke det noen rolle hvem sin konto lånet betales fra når vi er gift og har felles økonomi? Jeg ser for meg at jeg, som mange andre kvinner, sikkert kommer til å bruke mest penger på hus, hjem og barn - selv om vi har felles økonomi. Hvordan vil dette slå ut ved et eventuelt samlivsbrudd? Det håper jeg selvfølgelig å unngå, men jeg ønsker altså å vite om det er noe jeg/vi bør gjøre for å sikre at vi begge kommer tilnærmet \"likt\" utav det, selv om han går inn med mest i hus og tjener best... Hvordan fungerer \"felles økonomi\" i praksis? Tusen takk for svar!

[Advokat Henrik Jensen]

Hei og takk for ditt spørsmål.

Jeg har nå gått nærmere gjennom spørsmålet og har følgende tilbakemelding:

Slik jeg skjønner din beskrivelse av faktum, så vil din mann - som eier 80% av leiligheten - da mest sannsynlig gå inn med mer kapital i selve huset enn hva du gjør. Selv om dere eier tomten 50/50, så vil dette medføre at din mann ved en eventuell skilsmisse vil kunne kreve dette innskuddet skjevdelt etter reglene i Ekteskapsloven. Den eneste måten å unngå dette på er å skrive en ektepakt hvor dere regulerer eierskapet i boligen på en annen måte enn det som tallene faktisk innebærer.

Du skriver at dere skal gifte dere i år, og fra dette tidspunkt så vil det ikke spille noen rolle hvem som betaler lånet og hvem som kjøper forbruksvarene i familien, da alt går inn i felleseiet som eventuelt er gjenstand for likedeling ved en skilsmisse.

Jeg tror ikke du bør ha noen forventning om at din mann uten videre går med på at hans egenkapital som han tar med inn i felles bolig skal likedeles, da dette i praksis er å gi fra seg mye penger for det tilfelle at dere skulle skilles. Det er et faktum at han har mer kapital med seg inn enn deg, og derfor er hovedregelen i loven at dette også kan tas med ut. Din trygghet er at alt dere \"skaper i sammen\" under ekteskapet skal likedeles, dvs. at hvis du bruker dine penger på forbruk og må gå ned i lønn i permisjoner, passe barn m.v., mens han tjener mer og kan betale ned på lån samt erverve nye varige goder, så skal disse deles.

Jeg håper at disse svarene er til hjelp, ta kontakt ved behov for videre bistand, eventuelt hjelp til å sette opp en ektepakt e.l.

Mvh. Henrik A. Jensen, advokat (H)

[Gjest Xtra]

Jeg tenker at det i en slik situasjon kan være lurt at eierbrøken på huset er 50/50, og at trådstarter da har en gjeld til sin mann på beløpet hun ikke skyter inn. Derved blir en likeverdige eiere av huset, hvilket gjør det ganske mye enklere i eventuelle diskusjoner om hvem som skal dekke oppussing og få del i verdistigningen denne innebærer etc. Likeledes får man like stor del i verdistigningen på huset.

 

Dette innebærer som sagt en større gjeldsbyrde på trådstarter, og det er naturlig med en viss forrentning på denne. Dette fordrer selvfølgelig at hun har tilstrekkelig inntekt til å betjene slik gjeld, enten det blir til markedsbetingelser eller noe lavere.