Paradokset latskap

[AnonymBruker]

Jeg er en person som vil ganske mye. Drømmer om mange ting jeg vil oppnå. Likevel er jeg ikke særlig flink til å gjennomføre de nødvendige tingene. Dette gjør at jeg blir i dårlig humør.

 

De gangene jeg klarer å gjennomføre blir jeg i mye bedre humør.

 

Dette er nok ikke noe spesielt for meg. Slik har nok de aller fleste mennesker det.

 

Men jeg skjønner ikke helt hva dette er for noe. For meg virker det som et paradoks.

 

Har har man ulike ting man ønsker å gjøre. Gjør man det, får man det bedre både der og da, og ofte også med tanke på fremtiden. Likevel er det ofte slike ting ikke blir gjort, med medfølgende nedstemte/frustrerte stemning.

 

Hvorfor gjør man ikke slikt hver eneste gang, i og med at man vet man ikke har noe som helst å tape på det, verken der og da eller i tiden fremover?

 

Man blir til og med i bedre humør! Får mer lykke! Der og da _og_ i fremtiden!

 

Men neida. Lenge leve latskapen...

Anonymous poster hash: f3265...5a1

[Togli]

 

Jeg er en person som vil ganske mye. Drømmer om mange ting jeg vil oppnå. Likevel er jeg ikke særlig flink til å gjennomføre de nødvendige tingene. Dette gjør at jeg blir i dårlig humør.

 

De gangene jeg klarer å gjennomføre blir jeg i mye bedre humør.

 

Dette er nok ikke noe spesielt for meg. Slik har nok de aller fleste mennesker det.

 

Men jeg skjønner ikke helt hva dette er for noe. For meg virker det som et paradoks.

 

Har har man ulike ting man ønsker å gjøre. Gjør man det, får man det bedre både der og da, og ofte også med tanke på fremtiden. Likevel er det ofte slike ting ikke blir gjort, med medfølgende nedstemte/frustrerte stemning.

 

Hvorfor gjør man ikke slikt hver eneste gang, i og med at man vet man ikke har noe som helst å tape på det, verken der og da eller i tiden fremover?

 

Man blir til og med i bedre humør! Får mer lykke! Der og da _og_ i fremtiden!

 

Men neida. Lenge leve latskapen...

Anonymous poster hash: f3265...5a1

 

Her forleden gikk jeg på en fjelltur med noen venninner.... Det var en ganske lang tur..... Et par av oss holdt på å gi opp underveis, mens vi andre var fast bestemte på å nå toppen. Jeg reflekterte litt over dette etter turen.. Hvorfor holdt noen på å gi opp, mens andre ville fortsette? Vi er like godt/dårlig trente allesammen.... Det typiske for de to som ville gi seg, er at de lett utsetter ting fordi de alltid skal gjøre alt "imorgen", og så går de hele dagen og gruer seg til det de må gjøre Vi andre er mer av typen som vil ha ting gjort med det samme, fordi vi fokuserer på "gulrota" - at vi blir FERDIGE!. Det samme skjedde antagelig mht fjellturen.... De to som ikke orka mer, de fokuserte på her og nå-følelsen, mens vi andre fokuserte på hvor herlig det skulle bli å nå toppen!      Valg av riktig fokus er antagelig den rette veien å gå?

[AnonymBruker]

Her forleden gikk jeg på en fjelltur med noen venninner.... Det var en ganske lang tur..... Et par av oss holdt på å gi opp underveis, mens vi andre var fast bestemte på å nå toppen. Jeg reflekterte litt over dette etter turen.. Hvorfor holdt noen på å gi opp, mens andre ville fortsette? Vi er like godt/dårlig trente allesammen.... Det typiske for de to som ville gi seg, er at de lett utsetter ting fordi de alltid skal gjøre alt "imorgen", og så går de hele dagen og gruer seg til det de må gjøre Vi andre er mer av typen som vil ha ting gjort med det samme, fordi vi fokuserer på "gulrota" - at vi blir FERDIGE!. Det samme skjedde antagelig mht fjellturen.... De to som ikke orka mer, de fokuserte på her og nå-følelsen, mens vi andre fokuserte på hvor herlig det skulle bli å nå toppen!      Valg av riktig fokus er antagelig den rette veien å gå?

 

Hei!

 

Ja det må vel være noe med graden av "fokus på gulrota" fremfor graden av "fokus på her og nå". Som du sier. Selv om man til enhver tid er bevisst at gulrot smaker bra... (rare greier!)

 

Men det som er enda rarere er at jeg var veldig gulrotspisende tidligere. Noe som har forandret seg drastisk... uten at jeg nødvendigvis har det så ille av den grunn - jeg har hatt det ganske ille til tider, men gulrotavsmaken er noe mer eller mindre konstant.

 

Men når jeg tenker over det er vel ikke dette så spesielt. Sett at man brekker foten og ikke kan gå uten krykker, og dermed sitter mye foran TV'en - da kan man kanskje bli tilvendt dette livet, og fortsette i samme tralten selv lenge etter at beinet er friskt. Det samme gjelder nok depresjon i enda høyere grad...

 

Ja, det er nok fordi jeg har sittet og stirret i veggen mens søpla har flytet at jeg har blitt sånn.

 

Ingen grunn til å nødvendigvis oppfylle statistiske profetier da! Jeg har bare meg selv å takke...

Anonymous poster hash: f3265...5a1

[AnonymBruker]

Her forleden gikk jeg på en fjelltur med noen venninner.... Det var en ganske lang tur..... Et par av oss holdt på å gi opp underveis, mens vi andre var fast bestemte på å nå toppen. Jeg reflekterte litt over dette etter turen.. Hvorfor holdt noen på å gi opp, mens andre ville fortsette? Vi er like godt/dårlig trente allesammen.... Det typiske for de to som ville gi seg, er at de lett utsetter ting fordi de alltid skal gjøre alt "imorgen", og så går de hele dagen og gruer seg til det de må gjøre Vi andre er mer av typen som vil ha ting gjort med det samme, fordi vi fokuserer på "gulrota" - at vi blir FERDIGE!. Det samme skjedde antagelig mht fjellturen.... De to som ikke orka mer, de fokuserte på her og nå-følelsen, mens vi andre fokuserte på hvor herlig det skulle bli å nå toppen!      Valg av riktig fokus er antagelig den rette veien å gå?

Takk for et svært godt eksempel!

Og det var veldig godt sagt og forklart!

 

Anonymous poster hash: c470f...1d7

[Colette]

Her forleden gikk jeg på en fjelltur med noen venninner.... Det var en ganske lang tur..... Et par av oss holdt på å gi opp underveis, mens vi andre var fast bestemte på å nå toppen. Jeg reflekterte litt over dette etter turen.. Hvorfor holdt noen på å gi opp, mens andre ville fortsette? Vi er like godt/dårlig trente allesammen.... Det typiske for de to som ville gi seg, er at de lett utsetter ting fordi de alltid skal gjøre alt "imorgen", og så går de hele dagen og gruer seg til det de må gjøre Vi andre er mer av typen som vil ha ting gjort med det samme, fordi vi fokuserer på "gulrota" - at vi blir FERDIGE!. Det samme skjedde antagelig mht fjellturen.... De to som ikke orka mer, de fokuserte på her og nå-følelsen, mens vi andre fokuserte på hvor herlig det skulle bli å nå toppen!      Valg av riktig fokus er antagelig den rette veien å gå?

 

Så enig med deg:-)  Jeg bare gjør ting når jeg har bestemt meg for det.  Uten å kjenne etter om jeg orker eller ikke.  Det går på ren vilje :-)  Og slik er jeg - uten unntak. 

[Togli]

Så enig med deg:-)  Jeg bare gjør ting når jeg har bestemt meg for det.  Uten å kjenne etter om jeg orker eller ikke.  Det går på ren vilje :-)  Og slik er jeg - uten unntak. 

Det stemmer! Man må finne sin indre motivasjon og fokusere hardt på den

[Colette]

Det stemmer! Man må finne sin indre motivasjon og fokusere hardt på den

 

Jeg trenger ikke motivasjon - annet enn min egen vilje.  Jeg klipper plenen hver fredag, og støvsuger hver helg - som et par eksempler.  Skulle jeg kjent etter så ville det nok ha drøyd innimellom :-)  Jeg føler meg også lat og uopplagt innimellom. men jeg lar ikke den følelsen ta overhånd.

[AnonymBruker]

I psykiatrien oppfordrer de meg ikke til ting jeg selv har lyst til, bare ting de selv anser som konstruktive. Det kan være å gå på malekurs selv om jeg ikke kan tegne annet enn strekmennesker og hater det. Men ting jeg selv ønsker å gjøre og har satt meg som mål å gjøre, det kan jeg ikke visstnok - det er jeg ikke frisk nok til / egnet til...

 

Samme med arbeidsutprøvningen. De satte meg til ting jeg være rævva til å gjøre, og som jeg hatet. Med den argumentasjonen at har man arbeidsevne så klarer man å jobbe uansett hva man blir satt til...

 

Helvete heller, nå gidder jeg ikke det der mer. Jeg må sortere vekk den "hjelpen" som ikke hjelper meg.

Anonymous poster hash: f3265...5a1

[Colette]

 

I psykiatrien oppfordrer de meg ikke til ting jeg selv har lyst til, bare ting de selv anser som konstruktive. Det kan være å gå på malekurs selv om jeg ikke kan tegne annet enn strekmennesker og hater det. Men ting jeg selv ønsker å gjøre og har satt meg som mål å gjøre, det kan jeg ikke visstnok - det er jeg ikke frisk nok til / egnet til...

 

Samme med arbeidsutprøvningen. De satte meg til ting jeg være rævva til å gjøre, og som jeg hatet. Med den argumentasjonen at har man arbeidsevne så klarer man å jobbe uansett hva man blir satt til...

 

Helvete heller, nå gidder jeg ikke det der mer. Jeg må sortere vekk den "hjelpen" som ikke hjelper meg.

Anonymous poster hash: f3265...5a1

 

 

Lystprinsippet er et dårlig prinsipp.  Livet er ikke sånn.  Det er fullt av plikter vi alle må utføre, enten vi liker det eller ikke.

[AnonymBruker]

Lystprinsippet er et dårlig prinsipp.  Livet er ikke sånn.  Det er fullt av plikter vi alle må utføre, enten vi liker det eller ikke.

 

Ja, men det er heller ikke sånn at man totalt skal unnlate å gjøre det man har lyst til, bare fordi man visselig må gjøre ting man ikke har lyst til. Hvis jeg skal attføres og liker la oss si regnskapsføring bedre enn å jobbe i et fjøs på en gård; jeg faktisk hater den møkka de har der - er det ikke da bedre å satse på regnskapsføring?

 

Og videre - i de daglige gjøremål - hvorfor er det bedre å spise maten på kjøkkenet fremfor i stuen, bare fordi jeg har mest lyst til å spise den i stuen?

 

Syns det er helt absurd at psykiatri og NAV skal oppføre seg slik - det er da visselig mange ting folk som ikke har kontakt med verken psykiatri eller NAV gjør som de har lyst til - faktisk tror jeg mange mennesker jobber med noe de er interessert i, og velger seg den treningsformen de har mest lyst til å trene på (f.eks.)

Anonymous poster hash: f3265...5a1

[Togli]

 

Hei!

 

Ja det må vel være noe med graden av "fokus på gulrota" fremfor graden av "fokus på her og nå". Som du sier. Selv om man til enhver tid er bevisst at gulrot smaker bra... (rare greier!)

 

Men det som er enda rarere er at jeg var veldig gulrotspisende tidligere. Noe som har forandret seg drastisk... uten at jeg nødvendigvis har det så ille av den grunn - jeg har hatt det ganske ille til tider, men gulrotavsmaken er noe mer eller mindre konstant.

 

Men når jeg tenker over det er vel ikke dette så spesielt. Sett at man brekker foten og ikke kan gå uten krykker, og dermed sitter mye foran TV'en - da kan man kanskje bli tilvendt dette livet, og fortsette i samme tralten selv lenge etter at beinet er friskt. Det samme gjelder nok depresjon i enda høyere grad...

 

Ja, det er nok fordi jeg har sittet og stirret i veggen mens søpla har flytet at jeg har blitt sånn.

 

Ingen grunn til å nødvendigvis oppfylle statistiske profetier da! Jeg har bare meg selv å takke...

Anonymous poster hash: f3265...5a1

 

Det er vel ingen tvil om at depresjoner kan endre ens måte å tenke på, ja... Men det viktigste her er kanskje at du selv er bevisst på tankemønsteret ditt? Kanskje kan du greie å bare bestemme deg for å gjennomføre det du har tenkt? Noen lager lister med siste frist for når ting må gjøres... For min egen del liker jeg å ta nedvask av huset i løpet av høsten, og jeg starter alltid ca ved høstferietid. På kalenderen noterer jeg meg at det siste rommet (som regel kjøkkenet) skal vaskes siste uka i november (i adventstida er det forbudt å bruke tid på nedvask ) - så noterer jeg bakover på kalenderen  alle rommene, f.eks. ca et rom pr uke som skal vaskes ned. Hvis jeg vasker ned raskere enn planlagt, så fokuserer jeg på den gode følelsen det gir meg (belønning godt nok;)).

[Colette]

 

Ja, men det er heller ikke sånn at man totalt skal unnlate å gjøre det man har lyst til, bare fordi man visselig må gjøre ting man ikke har lyst til. Hvis jeg skal attføres og liker la oss si regnskapsføring bedre enn å jobbe i et fjøs på en gård; jeg faktisk hater den møkka de har der - er det ikke da bedre å satse på regnskapsføring?

 

Og videre - i de daglige gjøremål - hvorfor er det bedre å spise maten på kjøkkenet fremfor i stuen, bare fordi jeg har mest lyst til å spise den i stuen?

 

Syns det er helt absurd at psykiatri og NAV skal oppføre seg slik - det er da visselig mange ting folk som ikke har kontakt med verken psykiatri eller NAV gjør som de har lyst til - faktisk tror jeg mange mennesker jobber med noe de er interessert i, og velger seg den treningsformen de har mest lyst til å trene på (f.eks.)

Anonymous poster hash: f3265...5a1

 

 

Enig. Men man kan ikke la lystprinsippet bestemme hva man skal gjøre til enhver tid.

[AnonymBruker]

Det er vel ingen tvil om at depresjoner kan endre ens måte å tenke på, ja... Men det viktigste her er kanskje at du selv er bevisst på tankemønsteret ditt? Kanskje kan du greie å bare bestemme deg for å gjennomføre det du har tenkt? Noen lager lister med siste frist for når ting må gjøres... For min egen del liker jeg å ta nedvask av huset i løpet av høsten, og jeg starter alltid ca ved høstferietid. På kalenderen noterer jeg meg at det siste rommet (som regel kjøkkenet) skal vaskes siste uka i november (i adventstida er det forbudt å bruke tid på nedvask ) - så noterer jeg bakover på kalenderen  alle rommene, f.eks. ca et rom pr uke som skal vaskes ned. Hvis jeg vasker ned raskere enn planlagt, så fokuserer jeg på den gode følelsen det gir meg (belønning godt nok;)).

 

Ja, det må bli noe slikt som er løsningen...

 

Husvask er ikke noe jeg liker, derimot er fjellturer lystbetont - men likevel så kommer jeg meg mye mindre ut på fjelltur enn jeg ville gjort. Det er det jeg snakker om i startinnlegget her - hvorfor i all verden gjør jeg ikke mer av ting jeg syns er lystbetont? Når jeg både har muligheten og det er konstruktivt?

Anonymous poster hash: f3265...5a1

[Togli]

 

Takk for et svært godt eksempel!

Og det var veldig godt sagt og forklart!

 

Anonymous poster hash: c470f...1d7

 

[Togli]

Jeg trenger ikke motivasjon - annet enn min egen vilje.  Jeg klipper plenen hver fredag, og støvsuger hver helg - som et par eksempler.  Skulle jeg kjent etter så ville det nok ha drøyd innimellom :-)  Jeg føler meg også lat og uopplagt innimellom. men jeg lar ikke den følelsen ta overhånd.

For min del ligger motivasjonen i det at hagen min blir så flott etter en gressklipp, og at helga ikke blir optimal når huset ikke er shina   Hvis jeg skulle gjort dette hos noen andre enn meg selv, så tenker jeg det kun ville handla om vilje (med mindre jeg ble motivert ved tanken på å være snill etc), men hos meg er det resultatet som motiverer meg - fordi JEG kan nyte godt av resultatet..... eller noe sånt

[Togli]

 

Ja, det må bli noe slikt som er løsningen...

 

Husvask er ikke noe jeg liker, derimot er fjellturer lystbetont - men likevel så kommer jeg meg mye mindre ut på fjelltur enn jeg ville gjort. Det er det jeg snakker om i startinnlegget her - hvorfor i all verden gjør jeg ikke mer av ting jeg syns er lystbetont? Når jeg både har muligheten og det er konstruktivt?

Anonymous poster hash: f3265...5a1

 

Kanskje fordi du grubler for mye på hvorfor du ikke bare plutselig får lyst å gjøre det? Grubling fører sjelden noe godt med seg..... Bare bestem deg for å gjøre det

[AnonymBruker]

Enig. Men man kan ikke la lystprinsippet bestemme hva man skal gjøre til enhver tid.

 

Ingen styrer kun etter lystprinsippet til enhver tid. Det blir som å si at noen er 100% gode mennesker - eller lykkelige.

 

Jeg selv burde selvsagt styre mer etter hva som gir meg lykke, fremfor glede - om du er med på forskjellen.

 

Men hvordan jeg skal oppnå dette virker som et mysterium, i og med at det er sånn jeg er.

Anonymous poster hash: f3265...5a1

[AnonymBruker]

Kanskje fordi du grubler for mye på hvorfor du ikke bare plutselig får lyst å gjøre det? Grubling fører sjelden noe godt med seg..... Bare bestem deg for å gjøre det

 

Jeg tror det er fordi "terapien" har lært meg å ta hensyn til meg selv jeg. Jeg anser den for å være i overkant vellykket.

Anonymous poster hash: f3265...5a1

[Colette]

For min del ligger motivasjonen i det at hagen min blir så flott etter en gressklipp, og at helga ikke blir optimal når huset ikke er shina   Hvis jeg skulle gjort dette hos noen andre enn meg selv, så tenker jeg det kun ville handla om vilje (med mindre jeg ble motivert ved tanken på å være snill etc), men hos meg er det resultatet som motiverer meg - fordi JEG kan nyte godt av resultatet..... eller noe sånt

Her går det mer på hva huseier synes, hvis jeg ikke har gjort min plikt.  Jeg har ofte fått ros for at jeg holder ting så fint i orden.  Så hos meg har det mer med yrkesstolhet å gjøre :-)  Selv om jeg selvfølgelig også synes at det er godt at ting er shinet fram mot helga :-)

[AnonymBruker]

Også kommer det andre "hjelpere" inn i bildet som hardnakket påstår jeg kan ville å tenke andre tanker enn det jeg gjør. For noe bullshit. Man har ikke kontroll over tankene sine.

 

Akkurat som jeg ønsker å tenke tanker som plager meg selv.

 

Det blir som å hevde at jeg er psyk fordi jeg _egentlig_ liker det best - da får jeg jo oppmerksomhet fra folk, inkludert autoritetspersoner.

 

Det er like fjolsete og kvasi-intellektuelt som å påstå at alle nevroser handler om sex.

Anonymous poster hash: f3265...5a1