Ekspertsvar NHD tester dere ut for å finne lavrst medisinering som holder en pasient frisk

[Gjest]

Jeg skrev innlegget om overmedisinering og lurte på om du iallefall kunne svart generelt hvordan dere kommer frem til rett dosering, spesielt hvis dere tror at pasienten bruker mer enn nødvendig.

[ISW]

Jeg bare lurer av nysgjerrighet:

 

Så lenge man ikke har alvorlige bivirkninger ved å bruke et preparat, og det virker, har det da noe å si om dosen kunne vært lavere?

 

Målet må jo være å finne punktet der "summen" av positive effekter og (minus) negative effekter er høyest mulig? Så lenge bivirkningene neglisjerbare, og effekten er god, er vel antall milligram av et medikament inntatt relativt uvesentlig?

 

Å eksperimentere med lavere dose da, kan vel ikke føre noe godt med seg? Det er vel slik at man ikke ønsker å forandre noe som fungerer, det ville jo utelukkende medført risiko uten noen gevinst?

[frosken]

Jeg bare lurer av nysgjerrighet:

 

Så lenge man ikke har alvorlige bivirkninger ved å bruke et preparat, og det virker, har det da noe å si om dosen kunne vært lavere?

 

Målet må jo være å finne punktet der "summen" av positive effekter og (minus) negative effekter er høyest mulig? Så lenge bivirkningene neglisjerbare, og effekten er god, er vel antall milligram av et medikament inntatt relativt uvesentlig?

 

Å eksperimentere med lavere dose da, kan vel ikke føre noe godt med seg? Det er vel slik at man ikke ønsker å forandre noe som fungerer, det ville jo utelukkende medført risiko uten noen gevinst?

Dette tror jeg kommer an på både typen medikament og typen potensielle bivirkninger. Dersom det er god sannsynlighet for at lavere dose vil ha tilstrekkelig virkning - og en reduksjon ikke innebærer risiko for dramatisk forverring - så mener jeg man bør søke laveste effektive dose av de fleste medikamenter.

 

En god del pasienter surrer mye frem og tilbake med medisinene sine og det tror jeg kun har negative virkninger, men dersom det er irrasjonell angst som medfører det motsatte - dvs. angst for enhver endring av medisinering - så mener jeg at dette også er destruktivt.

 

Det er ikke alltid like lett å se hva som er bivirkninger og hva som skyldes sykdom. Mine synspunkter i denne tråden har delvis sammenheng med at jeg nylig har sett en stor tilfriskning som følge av redusert medisinering hos en nærstående med bipolar lidelse. Hennes svært kompetente psykiater har i flere år ment at det var sykdommen som gjorde henne så redusert; etter mye om og men gikk han med på reduksjon/seponering av noen av medikamentene, og resultatet er oppsiktsvekkende. Det hører med til historien at hun brukte mange medikamenter, og at råd fra nhd her i forum var en av grunnene til at vi ikke ga oss i diskusjonen med hennes psykiater om muligheten for at medikamenter (særlig orfiril) kunne være årsaken til en del av hennes plager.

[Gjest]

Jeg bare lurer av nysgjerrighet:

 

Så lenge man ikke har alvorlige bivirkninger ved å bruke et preparat, og det virker, har det da noe å si om dosen kunne vært lavere?

 

Målet må jo være å finne punktet der "summen" av positive effekter og (minus) negative effekter er høyest mulig? Så lenge bivirkningene neglisjerbare, og effekten er god, er vel antall milligram av et medikament inntatt relativt uvesentlig?

 

Å eksperimentere med lavere dose da, kan vel ikke føre noe godt med seg? Det er vel slik at man ikke ønsker å forandre noe som fungerer, det ville jo utelukkende medført risiko uten noen gevinst?

En ting er at en kostet samfunnet mer når en bruker mer medisiner enn nødvendig. Men i utgangspunktet har jeg alltid vært imot å bruke medisiner uten høyst nødvendig. Har nok endret meg en del der, etter at jeg ble psykisk syk. Men likevel skal en ikke bruke mer enn en trenger for vi vet ikke sikkert hva medisinene gjør med kroppen. Jeg våger nok ikke å ta risikoen med at jeg kan bli dårlig igjen.

[Gjest]

Dette tror jeg kommer an på både typen medikament og typen potensielle bivirkninger. Dersom det er god sannsynlighet for at lavere dose vil ha tilstrekkelig virkning - og en reduksjon ikke innebærer risiko for dramatisk forverring - så mener jeg man bør søke laveste effektive dose av de fleste medikamenter.

 

En god del pasienter surrer mye frem og tilbake med medisinene sine og det tror jeg kun har negative virkninger, men dersom det er irrasjonell angst som medfører det motsatte - dvs. angst for enhver endring av medisinering - så mener jeg at dette også er destruktivt.

 

Det er ikke alltid like lett å se hva som er bivirkninger og hva som skyldes sykdom. Mine synspunkter i denne tråden har delvis sammenheng med at jeg nylig har sett en stor tilfriskning som følge av redusert medisinering hos en nærstående med bipolar lidelse. Hennes svært kompetente psykiater har i flere år ment at det var sykdommen som gjorde henne så redusert; etter mye om og men gikk han med på reduksjon/seponering av noen av medikamentene, og resultatet er oppsiktsvekkende. Det hører med til historien at hun brukte mange medikamenter, og at råd fra nhd her i forum var en av grunnene til at vi ikke ga oss i diskusjonen med hennes psykiater om muligheten for at medikamenter (særlig orfiril) kunne være årsaken til en del av hennes plager.

Er jeg destruktiv når jeg er så redd for endringer, selv om jeg tror at jeg kanskje kunne klart meg med mindre.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Er jeg destruktiv når jeg er så redd for endringer, selv om jeg tror at jeg kanskje kunne klart meg med mindre.

Jeg oppfatter deg ikke slik.

 

Det er imidlertid brukere av dette forum som nærmest konstant vurderer å endre sin egen medisinering. Det kan være destruktivt.

[Gjest]

Jeg oppfatter deg ikke slik.

Det er imidlertid brukere av dette forum som nærmest konstant vurderer å endre sin egen medisinering. Det kan være destruktivt.

Jeg var vel en av dem som stadig vurderte endringer. Med det var på grunn av at jeg ikke ble bra med det jeg brukte. Men nå er jeg heller redd for gjøre endringer, selv om det var meningen at jeg skulle redusere når jeg begynte på lithium. Det er to forskjellige liv før og etter jeg begynte på lithium, og da er det vel ikke så merkelig om jeg er redd for å gjøre endringer, selv om jeg tror at jeg ville klart meg med mindre AD

[frosken]

Er jeg destruktiv når jeg er så redd for endringer, selv om jeg tror at jeg kanskje kunne klart meg med mindre.

Det er forståelig at du ikke ønsker å gjøre endringer, det er tross alt ikke så lenge du har hatt gleden av å føle deg frisk.  Jeg håper du skal til kontroll hos psykiater noen ganger pr år og i så fall trenger du jo ikke spekulere på dette med evt. endringer før du har vært til kontroll.

[Gjest]

Det er forståelig at du ikke ønsker å gjøre endringer, det er tross alt ikke så lenge du har hatt gleden av å føle deg frisk.  Jeg håper du skal til kontroll hos psykiater noen ganger pr år og i så fall trenger du jo ikke spekulere på dette med evt. endringer før du har vært til kontroll.

Jeg har en avtalt time hos psykiateren om ikke så lenge, det er alt jeg vet. Men jeg liker å ha litt kontroll over medisineringen selv. Tenke igjennom det før timen. Det var etter råd fra nhd jeg spurte om å få prøve lithium.