"Barnefri" og barnas hjem

[mariaflyfly]

Ungene skal til faren sin i morgen etter å ha vært hos meg tre uker i strekk i forbindelse med ferieavvikling. Jeg er ganske "fugl i bur" etter ferien og har en middagsavtale med ei venninne. Så sier Guttungen at han har avtaler med kamerater og ikke vil til faren. Jeg vet at faren bare kommer til å si at han selv kan bestemme.

 

Så kommer dilemmaet: JEG VIL JO HA LITT FRI I MORGEN! Er det så innmari mye forlangt? Jeg har vært aleine med ungene nesten hele ferien og er litt desperat etter litt aleinetid.

 

Guttungen er stor og på ingen måte avhengig av at jeg er hjemme og passer på. Likevel har jeg veldig lite lyst til å ramle inn litt småfull rundt midnatt, og jeg har fryktelig lyst til å ha huset for meg sjøl noen timer på ettermiddagen.

 

Hva gjør man egentlig med slikt? Jeg har veldig lite avlastning i hverdagen,  ungene bør hos meg 80% av tida, og ukene våre er ganske hektiske. Når jeg da egentlig skal ha barnefri, kjenner jeg at jeg har så innmari behov for litt stillhet i kåken og aleinetid.

 

Hva gjør andre i samme situasjon? Hva bør jeg insistere på (og ikke) i forhold til morgendagen? 

[Pårørende]

Bor far veldig langt unna? Hvis ikke ville det vel være naturlig at han (far) sto for transport til og fra venner når ungene er hos ham. Kan du og faren bli enige om noe sånt på forhånd? Da kan du presentere en løsningen for ham når han sier han ikke vil dra. Har pleid å funke her da mine var litt yngre. Hvor gammel er sønnen din?

 

Skjønner godt at du trenger å ha huset litt for deg selv:) 

[mariaflyfly]

Bor far veldig langt unna? Hvis ikke ville det vel være naturlig at han (far) sto for transport til og fra venner når ungene er hos ham. Kan du og faren bli enige om noe sånt på forhånd? Da kan du presentere en løsningen for ham når han sier han ikke vil dra. Har pleid å funke her da mine var litt yngre. Hvor gammel er sønnen din?

 

Skjønner godt at du trenger å ha huset litt for deg selv:) 

Guttungen er 14. Faren har flytta ut av byen, men kun 20 min kjøring. Dårlig med kollektivtransport.

 

Vi har en meget anstrengt tone, og det er vanskelig å bli enige om ting. Men jeg kan kanskje kommunisere til Guttungen at han kan avtale at faren henter ham hos venner...?

[frosken]

Guttungen er 14. Faren har flytta ut av byen, men kun 20 min kjøring. Dårlig med kollektivtransport.

 

Vi har en meget anstrengt tone, og det er vanskelig å bli enige om ting. Men jeg kan kanskje kommunisere til Guttungen at han kan avtale at faren henter ham hos venner...?

Jeg synes Guttungen nå er så stor at du kan forklare til ham akkurat hvordan dette er. Bare minn ham på hvor godt han selv liker å få ha huset for seg selv innimellom. Hvis du snakker åpent med ham om dette, så tror jeg ikke han vil oppfatte det som en avvisning. Kanskje blir han litt gretten av å evt. ikke få gjennomført avtalen med vennene, men det overlever han (og jeg tipper han er oppfinnsom nok til selv evt. å spørre faren om han kan hente ham hos vennene).

 

Du er kanskje litt for redd for at Guttungen skal føle seg avvist :-)

[mariaflyfly]

Jeg synes Guttungen nå er så stor at du kan forklare til ham akkurat hvordan dette er. Bare minn ham på hvor godt han selv liker å få ha huset for seg selv innimellom. Hvis du snakker åpent med ham om dette, så tror jeg ikke han vil oppfatte det som en avvisning. Kanskje blir han litt gretten av å evt. ikke få gjennomført avtalen med vennene, men det overlever han (og jeg tipper han er oppfinnsom nok til selv evt. å spørre faren om han kan hente ham hos vennene).

 

Du er kanskje litt for redd for at Guttungen skal føle seg avvist :-)

 

Ja, jeg er veldig redd for det. Dette er jo hjemmet hans også, og jeg vil ikke at han skal føle seg kasta ut. Jeg har sagt til ham at dersom han skal ut med venner, må han avtale at faren henter ham på kvelden.

 

Dette synes jeg generelt er ganske vanskelig. For hvor går grensa egentlig? Hva med etter skoletid når jeg slutter tidlig eller har fri? Hva med før skolen begynner? Hva med helgene der Guttungen heller vil henge med venner enn å være hos faren?

[frosken]

Ja, jeg er veldig redd for det. Dette er jo hjemmet hans også, og jeg vil ikke at han skal føle seg kasta ut. Jeg har sagt til ham at dersom han skal ut med venner, må han avtale at faren henter ham på kvelden.

 

Dette synes jeg generelt er ganske vanskelig. For hvor går grensa egentlig? Hva med etter skoletid når jeg slutter tidlig eller har fri? Hva med før skolen begynner? Hva med helgene der Guttungen heller vil henge med venner enn å være hos faren?

Siden han selv liker så godt å være alene hjemme, så synes jeg du kan bruke det som begrunnelse for ham. Alle de som er gamle nok til det, kan av og til få gleden av å ha huset for seg selv:-)

 

Jeg mener han skal være hos faren sin de helgene det er avtalt. Han kan forhandle med faren sin om evt. å få tilbringe noe tid hos venner, men jeg mener du skal si at du vil ha huset for deg selv de gangene det er et poeng for deg.

 

Etter skoletid synes jeg er annerledes. Da er det hverdag (vet at begrunnelsen er helt banal, men banale begrunnelser fungerer ofte like bra som avanserte...*s*).

[morsan]

Dilemma! Skjønner godt frykten for at gutten skal føle seg avvist! Hva med å spille på dette med at det er fint å ha kontakt med faren også! Selv om faren sier det er OK om han ikke kommer?

Selv om ungdommer henger mye med venner blir det jo likevel litt tid med den forelderen de bor hos samtidig - tid under kjøring frokost osv. Lett for både ungdommer og far å underverdsette slikt samvær. Det må ikke være kvalitetstida fra helvete for at det "tells".