Hva er en diagnose?

[TulleKoppen]

Jeg har inntrykk av at mange folk ser på en psykiatrisk diagnose med litt andakt. Det er litt sånn: "hvorfor jobber han ikke?" - "han har en diagnose." - "åhh, det forklarer alt."

 

Det virker som de mener man må være virkelig på kjøret for å få en psykiatrisk diagnose.

 

Jeg ser ikke helt hvorfor det skal være sånn. Ta f.eks. antidepressiva. Hvor mange er det ikke som bruker antidepressiva i det ganske land? Man må vel ha en diagnose for å kunne bli satt på dette? Mtp. blåresept, i det minste.

 

Det skal heller ikke drikkes for mye alkohol før man vil kunne kvalifisere for "skadelig bruk av alkohol" - en diagnose.

 

Men jeg vet ikke...

[ISW]

Det er vel mye forvirring rundt dette som også bidrar til det stigma som psykiatriske diagnoser dessverre representerer.

 

Såvel som somatisk medisin har diagnoser i alle alvorlighetsgrader, så gjelder det samme psykiatrien. Men en "psykiatrisk diagnose" blir veldig ofte sett på som schizofreni eller regelrett galskap. Så er det jo også en god del mennesker som oppfatter psykiatriske diagnoser som innbilning og vissvass, eller en form for personlig svakhet.

 

For å ta dette med antidepressiva på blå, så gjelder følgende regler:

Enten:

"Behandlingskrevende forstyrrelser i stemningsleie" (kapittel F3- i ICD-10 for spesialisthelsevesen eller -73 i ICPC for fastlegen, også kjent som depresjon)

Eller:

"Behandlingskrevende angstsymptomer" (kapittel F4- i ICD-10 for spesialisthelsevesen eller -74 i ICPC for fastlegen, altså angst)

 

Så blir jo spørsmålet: Hvor somatisk syk er du ved en forkjølelse? Det er jo en diagnose. Hvor psykisk syk er du ved en mild angst eller mild depresjon? Det er jo også diagnoser. 

 

Mild depresjon ligger jo under F3 i ICD-10, så det kan såklart skrives ut antidepressiva mot det. Men nå har vel legene retningslinjer for når man bør bruke medikamenter og ikke. Etter hva jeg forstår setter psykiatere en "limit" på 20 poeng på MADRS før man har en "behandlingskrevende depresjon" (13-19 poeng, eller i noen land 7-19 poeng, er mild depresjon).

Endret 9. august 2013 av issomethingwrong

[stjernestøv]

En diagnose er en merkelapp for noen symptomer, man er ikke en diagnose

[TulleKoppen]

Jeg syns det er merkelig at "folk" ikke vet mer om psykiatri. Virkelig. Det er jo enkelt å skaffe seg litt informasjon, i dag. Men det er kanskje fordommene som setter en stopper for deres læring. De mener kanskje det er tullete med konseptet psykiske lidelser. Eller de tror psykiske lidelser dreier seg om "skrullinger". Som gjør at de ikke klarer å sette seg litt inn i det.

[stjernestøv]

Jeg tror psykiske lidelser er tabu i dag også, noe de ikke vil snakke om. Men like greit det, vil ikke snakke om det jeg heller

 

Hvorfor snakke om det?

[TulleKoppen]

Hvorfor snakke om det?

 

Du snakker vel om det her?

[stjernestøv]

Du snakker vel om det her?

Her ja, men ikke i mitt daglige liv. Hva er vitsen liksom? Det er jo bare å late som om man klarer seg veldig bra så holder folk kjeft, da kan de ikke dømme en fordi man sliter psykisk. Vet hvordan det er, det har vært tider jeg ikke kunne skjule det.

[frosken]

Det er vel mye forvirring rundt dette som også bidrar til det stigma som psykiatriske diagnoser dessverre representerer.

 

Såvel som somatisk medisin har diagnoser i alle alvorlighetsgrader, så gjelder det samme psykiatrien. Men en "psykiatrisk diagnose" blir veldig ofte sett på som schizofreni eller regelrett galskap. Så er det jo også en god del mennesker som oppfatter psykiatriske diagnoser som innbilning og vissvass, eller en form for personlig svakhet.

 

 

Bidrar du ikke her til videreføring av stigma når du her sidestiller schizofreni og "regelrett galskap"? Også schizofreni har varierende alvorlighetsgrad. De som er velfungerende - til tross for sin schizofreni - er kanskje noen av dem som har vanskeligst for å være åpne om sin diagnose.

[TulleKoppen]

Her ja, men ikke i mitt daglige liv. Hva er vitsen liksom? Det er jo bare å late som om man klarer seg veldig bra så holder folk kjeft, da kan de ikke dømme en fordi man sliter psykisk. Vet hvordan det er, det har vært tider jeg ikke kunne skjule det.

 

Men i og med at du liker å snakke om det her, burde du kunne like det IRL og, om det ikke var sånn stigma.

 

Hvorfor skal jeg måtte være redd for at folk skal vite noe om meg? Om noen har kreft, så vet folk det, tror jeg. Og kreft er en langt mer alvorlig diagnose enn hva jeg har (i den grad dette kan sammenlignes, seff).

 

Om jeg hadde fortalt hvordan jeg hadde hatt det, så ville ikke folk skjønt at det var noe problematisk i det hele tatt.

[frosken]

Jeg syns det er merkelig at "folk" ikke vet mer om psykiatri. Virkelig. Det er jo enkelt å skaffe seg litt informasjon, i dag. Men det er kanskje fordommene som setter en stopper for deres læring. De mener kanskje det er tullete med konseptet psykiske lidelser. Eller de tror psykiske lidelser dreier seg om "skrullinger". Som gjør at de ikke klarer å sette seg litt inn i det.

Jeg erfarer stadig at folk er ganske godt opplyste om psykiske lidelser. Særlig kan jeg bli overrasket over hvor mye ungdom vet.

[frosken]

Jeg har inntrykk av at mange folk ser på en psykiatrisk diagnose med litt andakt. Det er litt sånn: "hvorfor jobber han ikke?" - "han har en diagnose." - "åhh, det forklarer alt."

 

Det virker som de mener man må være virkelig på kjøret for å få en psykiatrisk diagnose.

 

Jeg ser ikke helt hvorfor det skal være sånn. Ta f.eks. antidepressiva. Hvor mange er det ikke som bruker antidepressiva i det ganske land? Man må vel ha en diagnose for å kunne bli satt på dette? Mtp. blåresept, i det minste.

 

Det skal heller ikke drikkes for mye alkohol før man vil kunne kvalifisere for "skadelig bruk av alkohol" - en diagnose.

 

Men jeg vet ikke...

Det er mye av det du skriver om diagnoser, hva folk mener og ikke mener, trygdemisbruk osv., som jeg oppfatter som primært et produkt av "tankesurr" hos deg. Ville det ikke vært mye bedre for deg å ta frem din analytiske side og diskutere andre ting enn disse temaene?

[stjernestøv]

Men i og med at du liker å snakke om det her, burde du kunne like det IRL og, om det ikke var sånn stigma.

 

Hvorfor skal jeg måtte være redd for at folk skal vite noe om meg? Om noen har kreft, så vet folk det, tror jeg. Og kreft er en langt mer alvorlig diagnose enn hva jeg har (i den grad dette kan sammenlignes, seff).

 

Om jeg hadde fortalt hvordan jeg hadde hatt det, så ville ikke folk skjønt at det var noe problematisk i det hele tatt.

Men det er fordommer ute og går når det gjelder det psykiske. Jeg kan si til folk at jeg er sliten, da forstår de jeg trenger ro. Men sliten er så mye lettere å si enn alt det andre, synes det er greiere sånn. Det er få som vet om min diagnose, det har folk ingenting med.

[TulleKoppen]

Jeg erfarer stadig at folk er ganske godt opplyste om psykiske lidelser. Særlig kan jeg bli overrasket over hvor mye ungdom vet.

 

Det er kanskje hos meg kunnskapen svikter, da. Ang. hva folk vet, altså. Ja, når har jeg snakket med "folk" om psykiske lidelser? Men familien min vet ingenting.

[TulleKoppen]

Det er mye av det du skriver om diagnoser, hva folk mener og ikke mener, trygdemisbruk osv., som jeg oppfatter som primært et produkt av "tankesurr" hos deg. Ville det ikke vært mye bedre for deg å ta frem din analytiske side og diskutere andre ting enn disse temaene?

 

Ja, ser dette. Ja, jeg burde jo det.

[TulleKoppen]

Men det er fordommer ute og går når det gjelder det psykiske. Jeg kan si til folk at jeg er sliten, da forstår de jeg trenger ro. Men sliten er så mye lettere å si enn alt det andre, synes det er greiere sånn. Det er få som vet om min diagnose, det har folk ingenting med.

 

Men i utgangspunktet hadde det ikke gjort noe om du snakket om det?

[TulleKoppen]

Det er mye av det du skriver om diagnoser, hva folk mener og ikke mener, trygdemisbruk osv., som jeg oppfatter som primært et produkt av "tankesurr" hos deg. Ville det ikke vært mye bedre for deg å ta frem din analytiske side og diskutere andre ting enn disse temaene?

 

Jeg håper jo innerst inne at folk ikke tror jeg er en trygdesvindler. Det kan jo hende de ikke ser ned på meg.

[stjernestøv]

Men i utgangspunktet hadde det ikke gjort noe om du snakket om det?

Det hadde gjort noe, de hadde trodd jeg var gal. Ser ikke på meg selv som gal heller, men det var en tid der jeg snakket om mine evner. Rart de ikke lurer litt på det, hvor evnene forsvant.

[ISW]

Bidrar du ikke her til videreføring av stigma når du her sidestiller schizofreni og "regelrett galskap"? Også schizofreni har varierende alvorlighetsgrad. De som er velfungerende - til tross for sin schizofreni - er kanskje noen av dem som har vanskeligst for å være åpne om sin diagnose.

Setningen var feil formulert. Jeg mente ikke å sidestille de to. Sorry

[TulleKoppen]

De som er velfungerende - til tross for sin schizofreni - er kanskje noen av dem som har vanskeligst for å være åpne om sin diagnose.

 

Hva med schizoaffektiv lidelse, da? Ingen har hørt begrepet før. Kan jo si at det er "litt schizofreni og litt bipolar". Tror ikke folk ville tatt det så veldig seriøst, akkurat... de ville bare få større negative tanker ovenfor psykiatrien, og, som finner opp noe som inkonsekvente greier som det.

[TulleKoppen]

Det er mye av det du skriver om diagnoser, hva folk mener og ikke mener, trygdemisbruk osv., som jeg oppfatter som primært et produkt av "tankesurr" hos deg. Ville det ikke vært mye bedre for deg å ta frem din analytiske side og diskutere andre ting enn disse temaene?

 

Jeg vet at folk er veldig opptatt av trygdemisbruk, jeg. Du klarer nok ikke å overbevise meg om noe annet. For det første hører jeg stadig snakk om dette IRL. For det andre florerer internett med hatspropaganda om svindlerne.

 

Jeg får lyst til å spørre dem dette: "hvem ER alle disse svindlerne? Snakker dere om de som ikke er åpne om sine diagnoser, og ikke ønsker å opplyse alle om deres lidelser?"