Angst for økonomien

[Gondor]

Tenker det er flere enn meg som vet hva jeg snakker om!

 

I dag fikk jeg et innbetalingskrav fra nav som er av en slik størrelse at jeg ikke kommer til å klare det. I tillegg fikk jeg nok en regning, som legges i skuffen for ubetalte regninger.  De siste ukene har jeg trukket meg nesten totalt inn i min egen verden og dermed unngått å ta tak i det jeg må.

 

Men i dag sa det pang. Jeg fikk panikk og begynte å tenke i vante tankebaner: jeg er mislykket, jeg kommer alltid til å være fattig, hvordan i all verden skal jeg klare å gi barna mine et godt liv, dette klarer jeg ikke å håndtere osv i den duren. Samtidig tenkte jeg at dette orker jeg ikke å gå rundt og føle!

 

Jeg fikk lyst til å ringe hele verden for å klage min nød, men vet av erfaring at dette bare gjør det verre. Det er ikke noe vits for meg å høre at jeg har det så vanskelig og stakkars deg bla, bla. Det har jeg ikke godt av.

 

Jeg vil være i kontroll! Jeg satt meg ned og tenkte nesten mot min egen vilje på hva jeg kan gjøre i morgen. Det ble endel, men ikke så mye at jeg gir opp på veien.

 

Jeg gikk også inn på nettet og googlet opp "angst for økonomi" og fikk masse opp. Det er ikke bare jeg som strever med dette. Det er mennesker med flere hundre tusen i årsinntekt som sliter med det samme. Merkelig fra mitt ståsted.

 

Nå føler jeg ro. Jeg er ikke overlykkelig akkurat, men jeg føler meg sterk! Det gjelder å gjøre seg til herre over situasjonen. Se det hele ovenfra som en fugl, i stede for å la seg tynge av situasjonen. Si til seg selv: Ikke f... om denne situasjonen skal ta knekken på meg!

 

Jeg fikk bare lyst til å få dette ned på "papir".

 

Og nå er jeg nysgjerrig: Hva gjør du for å komme deg ut av økonomisk angst?

 

Mange av oss her inne har elendig økonomi fordi dårlig psykisk helse har forhindret oss i å få en god utdannelse (selv om vi er gjennomsnittlig intelligente), og fordi det vanlige arbeidsliv blir en altfor stor utfordring. Og det er søren meg ingen unnskyldning, det er fakta. Så sitter man der da og sutter på labben med sine aap penger eller uføretrygd av forskjellig grad. Det er en utfordring det!

 

Men det beste er om vi ikke synker hen og gir opp hele livet av den grunn. Det er mye i livet som er gratis. Kanskje det aller viktigste.

 

Tilbake til spørsmålet mitt. Har du noen ess i ermet?

 

 

 

 

[Høstløv]

 

Tilbake til spørsmålet mitt. Har du noen ess i ermet?

Det er viktig å ha et godt utarbeidet budsjett.

[Gondor]

Det er viktig å ha et godt utarbeidet budsjett.

 

Det har du rett i. Notert!

[TulleKoppen]

Vel, hvis man har bipolare trekk... mange har vel til tider lettere å få og la seg styre av impulser. Så det er viktig å få dette best mulig behandlet.

[Gondor]

Vel, hvis man har bipolare trekk... mange har vel til tider lettere å få og la seg styre av impulser. Så det er viktig å få dette best mulig behandlet.

 

Jeg har bp og er visst optimalt medisinert i følge min psykiater. Jeg lar meg fremdeles styre litt av impulser, men det dreier seg mest om å kjøpe 3 boller på Narvesen fordi jeg ikke har spist frokost (dette skjer en gang i uken når jeg skal til psykologen), eller at jeg kjøper 9 nye truser på Cubus (ta tre, betal for to), selv om jeg kunne kjøpt bare 3, kjøpe meg en ny bok istede for å dra på bibioteket osv i den dur.

 

Det var anderledes da jeg var umedisinert. Da dreit jeg på draget mange ganger, men den gjelden er heldigvis nedbetalt.

[TulleKoppen]

Jeg har bp og er visst optimalt medisinert i følge min psykiater. Jeg lar meg fremdeles styre litt av impulser, men det dreier seg mest om å kjøpe 3 boller på Narvesen fordi jeg ikke har spist frokost (dette skjer en gang i uken når jeg skal til psykologen), eller at jeg kjøper 9 nye truser på Cubus (ta tre, betal for to), selv om jeg kunne kjøpt bare 3, kjøpe meg en ny bok istede for å dra på bibioteket osv i den dur.

 

Det var anderledes da jeg var umedisinert. Da dreit jeg på draget mange ganger, men den gjelden er heldigvis nedbetalt.

 

Hehe, det der er mindre impulsstyring enn normalt tror jeg. 

[Gondor]

Hehe, det der er mindre impulsstyring enn normalt tror jeg. 

 

Jeg får dårlig samvittighet for bare det lille.

[Bella Dotte]

Boller i kiosken en gang i uka bør ikke velte budsjettet ditt.

 

Hvis du har problemer med økonomi pga impulskontroll, bør du sørge for at faste regninger blir betalt, gjerne via Avtalegiro. Ha en fast overføring fra kontoen til en brukskonto, når den er tom, er det ikke mer penger der før neste uke/måned (beløp og frekvens bestemmer du selv).

 

Hvis du har enda mer problemer med impulskontroll, så dette ikke er nok, så kan du få en ordning med hjelpeverge, en som betaler regningene for deg og gir deg "lommepenger".

 

Hvis du har problemer med å disponere pengene dine, kan du får økonomisk veiledning på NAV.

 

Hvis du har stor gjeld, kan du få en gjeldsordning.

 

Hvis du har for liten inntekt til å på noen som helst måte dekke rimelige utgifter for deg og din husstand, kan du søke om bostøtte eller supplerende sosialhjelp.

[Gjest]

Det har du rett i. Notert!

Noe som har hjulpet meg/oss mye, og som også gjeldsrådgiver var imponert over, var budsjettet jeg satte opp og som vi strengt forholder oss til:

Sett opp alle faste utgifter du har. Helt ned til minste detalj - har du en utgift på 50,- så ta den med. Boliglån, husleie, strøm, tlf, drivstoff/busspenger, abonnement(er), aviser, andre lån, lommepenger til barna, medisiner osv. Se gjennom gamle regninger om du har dem for å finne utgifter du evt har glemt å ta med. Har du bil, sett av litt til vedlikehold som feks vask hvis du må bruke vadkehall og til uforutsette utgifter. Likeledes litt annen sparing. Ta med årlige utgifter som feks årsavgift, tv lisens og forsikring. Del den totale summen på 12 (12 mndr), og la disse pengene gå inn på sparekonto eller budsjettkonto.

Sett deretter opp alle inntekter; Lønn/aap, barnetrygd, .barnebidragnog hva du måtte ha. Så tar du inntekt minus utgifter. Da ser du hvor mye du har pr mnd. Del gjerne opp dette beløpet i ytterligere 30 dager (30 dgr i en mnd) - da ser du hvor myr du kan bruke pr dag. Gang denne summen med 7 og se hvor mye du kan bruke pr uke. Ta ut disse pengene i minibank og ha i lommeboka. Da har du full kontroll på hvor mye du kan bruke.

Planlegg handlingen, og ikke handle mer enn en gang pr uke. Da må dere spise opp maten dere kjøper og det havner ikke i fryseren eller blir kastet fordi dere ikke har lyst på det der og da. Handle på tilbud. Er dere heldige og bor i nærheten av Sverige, så ta turen dit en gang i uken. Jeg gjør det og vi sparer mye på det. Bare melka er under halve prisen (vi drikker melk som kalver).

Følg dette og se hvordan det går. Hadde jeg ikke brukt dette budsjettet, ville vi havnet langt på minussiden - det sa gjeldsrådgiver til oss da vi kom til han. Det reddet oss. Det var andre grunner til at vi havnet i det uføret, ellers hadde vi berget. Berger du ikke på denne måten - oppsøk hjelp (rådgiver på NAV)

Bare et forslag

[AnonymBruker]

Veldig bra innlegg! Og, ja, du er ikke alene. Det hjelper også se at mange andre strever ( selv uten diagnoser!!:

Du ga meg et lite løft nå fordi jeg tror jeg er litt bipolar/manglende kontroll når det gjelder økonomi. Sånn har jeg visst vært siden jeg var liten! Kjøpte godteri for resten av pengene hvis jeg skulle handle mat..

 

Ønsker det masse lykke til! Ps: Du er akkurat like bra som "alle" andre selv om du sliter litt med økonomien

 

 

Anonymous poster hash: 62e20...7b5

[Gjest]

Noe som har hjulpet meg/oss mye, og som også gjeldsrådgiver var imponert over, var budsjettet jeg satte opp og som vi strengt forholder oss til:

Sett opp alle faste utgifter du har. Helt ned til minste detalj - har du en utgift på 50,- så ta den med. Boliglån, husleie, strøm, tlf, drivstoff/busspenger, abonnement(er), aviser, andre lån, lommepenger til barna, medisiner osv. Se gjennom gamle regninger om du har dem for å finne utgifter du evt har glemt å ta med. Har du bil, sett av litt til vedlikehold som feks vask hvis du må bruke vadkehall og til uforutsette utgifter. Likeledes litt annen sparing. Ta med årlige utgifter som feks årsavgift, tv lisens og forsikring. Del den totale summen på 12 (12 mndr), og la disse pengene gå inn på sparekonto eller budsjettkonto.

Sett deretter opp alle inntekter; Lønn/aap, barnetrygd, .barnebidragnog hva du måtte ha. Så tar du inntekt minus utgifter. Da ser du hvor mye du har pr mnd. Del gjerne opp dette beløpet i ytterligere 30 dager (30 dgr i en mnd) - da ser du hvor myr du kan bruke pr dag. Gang denne summen med 7 og se hvor mye du kan bruke pr uke. Ta ut disse pengene i minibank og ha i lommeboka. Da har du full kontroll på hvor mye du kan bruke.

Planlegg handlingen, og ikke handle mer enn en gang pr uke. Da må dere spise opp maten dere kjøper og det havner ikke i fryseren eller blir kastet fordi dere ikke har lyst på det der og da. Handle på tilbud. Er dere heldige og bor i nærheten av Sverige, så ta turen dit en gang i uken. Jeg gjør det og vi sparer mye på det. Bare melka er under halve prisen (vi drikker melk som kalver).

Følg dette og se hvordan det går. Hadde jeg ikke brukt dette budsjettet, ville vi havnet langt på minussiden - det sa gjeldsrådgiver til oss da vi kom til han. Det reddet oss. Det var andre grunner til at vi havnet i det uføret, ellers hadde vi berget. Berger du ikke på denne måten - oppsøk hjelp (rådgiver på NAV)

Bare et forslag

Tillegg: oppdater listen underveis. Tilkommer nye utgifter så før de på listen. Ha den lagret på pc. Før også på røtk hvis du røyker som egen utgift og til bursdagsgsver.

En annen ting: det er 3 mndr til jul. Handle gaver på sslg allerede nå så vil du spare mye. Det er ofte dyrere når "alle" skal handle tett innpå jula.

[AnonymBruker]

Tenker det er flere enn meg som vet hva jeg snakker om!

 

I dag fikk jeg et innbetalingskrav fra nav 

 

Trodde det var vanlig å få penger fra nav?

Anonymous poster hash: b4c2d...dd7

[ISW]

Her kan jeg vel forsøke med et "ekspertsvar" siden privatøkonomi er mitt fagområde (jeg kommer i hovedsak til å diskutere den økonomiske siden av saken og ikke angsten, da dette ikke er mitt fagområde).

 

Det er egentlig ganske lett å få kontroll over egen økonomi, uansett hvor skakkjørt den måtte være. Det finnes mange metoder, litt avhengig av hvor misligholdt dine krav er.

 

Men det er ett stikkord som går igjen: Dialog. Jeg vil faktisk påstå at godt over nitti prosent av personer som har havnet i en vanskelig økonomisk situasjon, er nettopp der på grunn av manglende dialog.

 

Et inkassobyrå har lovfestet plikt til å opptre som en megler mellom deg og kreditor (den du skylder penger). I de aller fleste tilfeller sier inkassobyråer seg villige til å fryse renter/gebyrer og faktisk kunne redusere kravet, gitt at du viser samarbeidsvilje, altså er villig til å betale i avdrag, som heller ikke trenger å være veldig store. NAV har noe andre rutiner for inndriving (krav går raskere til tvangsinnkreving) men også NAV (og andre statlige kreditorer) er forståelsesfulle så lenge man tar tak i saken og forklarer situasjonen, samt foreslår en løsning.

 

Men til det mer praktiske:

 

Det første du skal gjøre, er å ta tak i dine utgifter og inntekter, og se om du opparbeider deg minus måned for måned. Om så er tilfelle, så må du faktisk vende alle steiner og se etter steder du kan kutte utgifter (eventuelt forsøke å jobbe litt, om du klarer). Om du har tvangstrekk i inntektene dine, finnes det lovbestemte kriterier for hvor mye du skal ha igjen til livsopphold. 

 

Basert på dette regnestykket finner du ut hvor mye du har igjen til dekning av gjeld pr måned.

 

Du skal deretter gå i dialog med dine kreditorer og forklare at du har X kroner til overs pr måned, men at inntekten din er så lav at det ikke vil føre frem å gå til tvangsinndriving av kravet. MEN, gitt at de er villige til å fryse rentene, kan du betale X kroner pr måned. 

 

Nå vet jeg jo ikke hvor langt sakene har gått. Har du inkassosaker? Betalingsanmerkninger? Har du mange små kreditorer, eller er det stort sett NAV? Hvor høy er inntekten din? (du trenger ikke svare her, men det er viktige ting å tenke over). Om alt skulle feile, finnes det mange andre alternativer. I verste fall en gjeldsordning, der du må leve på minstekravet til livsopphold i 5 år, men etter det er du fri for gjeld. I noen tilfeller er det en OK løsning.

 

Hvis du derimot "stikker hodet i sanden", vil dette gå riktig ille. For å illustrere, et krav på 500 kroner kan i ytterste konsekvens 20-doble seg ved tvangsinndriving. En ting er gebyrene til inkassobyrået, langt verre er statens gebyrer ved rettslig inndriving (som du må betale).

 

Økonomi er ikke farlig. Men det betinger dialog. Hvis så ikke skjer, kan det ende riktig så ille.

[Gjest]

Her kan jeg vel forsøke med et "ekspertsvar" siden privatøkonomi er mitt fagområde (jeg kommer i hovedsak til å diskutere den økonomiske siden av saken og ikke angsten, da dette ikke er mitt fagområde).

 

Det er egentlig ganske lett å få kontroll over egen økonomi, uansett hvor skakkjørt den måtte være. Det finnes mange metoder, litt avhengig av hvor misligholdt dine krav er.

 

Men det er ett stikkord som går igjen: Dialog. Jeg vil faktisk påstå at godt over nitti prosent av personer som har havnet i en vanskelig økonomisk situasjon, er nettopp der på grunn av manglende dialog.

 

Et inkassobyrå har lovfestet plikt til å opptre som en megler mellom deg og kreditor (den du skylder penger). I de aller fleste tilfeller sier inkassobyråer seg villige til å fryse renter/gebyrer og faktisk kunne redusere kravet, gitt at du viser samarbeidsvilje, altså er villig til å betale i avdrag, som heller ikke trenger å være veldig store. NAV har noe andre rutiner for inndriving (krav går raskere til tvangsinnkreving) men også NAV (og andre statlige kreditorer) er forståelsesfulle så lenge man tar tak i saken og forklarer situasjonen, samt foreslår en løsning.

 

Men til det mer praktiske:

 

Det første du skal gjøre, er å ta tak i dine utgifter og inntekter, og se om du opparbeider deg minus måned for måned. Om så er tilfelle, så må du faktisk vende alle steiner og se etter steder du kan kutte utgifter (eventuelt forsøke å jobbe litt, om du klarer). Om du har tvangstrekk i inntektene dine, finnes det lovbestemte kriterier for hvor mye du skal ha igjen til livsopphold. 

 

Basert på dette regnestykket finner du ut hvor mye du har igjen til dekning av gjeld pr måned.

 

Du skal deretter gå i dialog med dine kreditorer og forklare at du har X kroner til overs pr måned, men at inntekten din er så lav at det ikke vil føre frem å gå til tvangsinndriving av kravet. MEN, gitt at de er villige til å fryse rentene, kan du betale X kroner pr måned. 

 

Nå vet jeg jo ikke hvor langt sakene har gått. Har du inkassosaker? Betalingsanmerkninger? Har du mange små kreditorer, eller er det stort sett NAV? Hvor høy er inntekten din? (du trenger ikke svare her, men det er viktige ting å tenke over). Om alt skulle feile, finnes det mange andre alternativer. I verste fall en gjeldsordning, der du må leve på minstekravet til livsopphold i 5 år, men etter det er du fri for gjeld. I noen tilfeller er det en OK løsning.

 

Hvis du derimot "stikker hodet i sanden", vil dette gå riktig ille. For å illustrere, et krav på 500 kroner kan i ytterste konsekvens 20-doble seg ved tvangsinndriving. En ting er gebyrene til inkassobyrået, langt verre er statens gebyrer ved rettslig inndriving (som du må betale).

 

Økonomi er ikke farlig. Men det betinger dialog. Hvis så ikke skjer, kan det ende riktig så ille.

Er du gjeldsrådgiver?

Hvis Gondor er veldig sliten og ikke orker ta tak i dette selv, vil jrg anbefale gjeldsrådgiver. Ellers kan hun som du sier gå i dialog med sine kreditorer selv. Det gjeldsrådgiver gjorde var å skrive et felles brev til slle kreditorer der han forklarte situasjonen og at vi ikke hadde mer enn så og så mye å betale. Han fordelte det vi kunne betale på alle kreditorene. Han satte en tidsfrist i brevet der de måtte svare innen en mnd.

[AnonymBruker]

Her var det nesten fristende å bruke deg, Issomethingwrong, som rådgiver ( ps. ikke trådstarter). Men siden dette ikke er økonomisk forum føler jeg det litt feil å "bruke" deg.

Men takk for litt nyttig info, også for meg!

-Blir forresten stadig overrasket for dine tydelige og gode svar, selv midt i "alt" andre du driver med!

Du er flott!

Anonymous poster hash: 62e20...7b5

[ISW]

Takk for hyggelige svar :-) Og ja, hvis noen trenger hjelp så send meg gjerne en PM.

Nei, jeg er ikke gjeldsrådgiver. Det vil si, jeg ønsket å jobbe frivillig for Gjeldsofferalliansen en gang, men ble nektet fordi "jeg hadde jobbet opp mot inkassobyråer før". (noe spesiell begrunnelse, men samme kunne det være). Gjeldsrådgivere er bra, men NB!! KUN hvis de er kommunale. Gjeldsrådgivere med bånd til banker og som jobber på kommersielt grunnlag skal man holde seg LANGT unna. De flår mennesker i en desperat situasjon for en jobb kommunen kan gjøre gratis.

[Gondor]

 

Veldig bra innlegg! Og, ja, du er ikke alene. Det hjelper også se at mange andre strever ( selv uten diagnoser!!:

Du ga meg et lite løft nå fordi jeg tror jeg er litt bipolar/manglende kontroll når det gjelder økonomi. Sånn har jeg visst vært siden jeg var liten! Kjøpte godteri for resten av pengene hvis jeg skulle handle mat..

 

Ønsker det masse lykke til! Ps: Du er akkurat like bra som "alle" andre selv om du sliter litt med økonomien

 

 

Anonymous poster hash: 62e20...7b5

 

 

Takk! Jeg har fått veldig mange gode praktiske råd i denne tråden, men det er viktig for meg å få emosjonell støtte også. Er man ikke frisk og opplagt, blir det en kamp å virkelig ta tak i dette.

[XbellaX]

Tenker det er flere enn meg som vet hva jeg snakker om!

 

I dag fikk jeg et innbetalingskrav fra nav som er av en slik størrelse at jeg ikke kommer til å klare det. I tillegg fikk jeg nok en regning, som legges i skuffen for ubetalte regninger.  De siste ukene har jeg trukket meg nesten totalt inn i min egen verden og dermed unngått å ta tak i det jeg må.

 

Men i dag sa det pang. Jeg fikk panikk og begynte å tenke i vante tankebaner: jeg er mislykket, jeg kommer alltid til å være fattig, hvordan i all verden skal jeg klare å gi barna mine et godt liv, dette klarer jeg ikke å håndtere osv i den duren. Samtidig tenkte jeg at dette orker jeg ikke å gå rundt og føle!

 

Jeg fikk lyst til å ringe hele verden for å klage min nød, men vet av erfaring at dette bare gjør det verre. Det er ikke noe vits for meg å høre at jeg har det så vanskelig og stakkars deg bla, bla. Det har jeg ikke godt av.

 

Jeg vil være i kontroll! Jeg satt meg ned og tenkte nesten mot min egen vilje på hva jeg kan gjøre i morgen. Det ble endel, men ikke så mye at jeg gir opp på veien.

 

Jeg gikk også inn på nettet og googlet opp "angst for økonomi" og fikk masse opp. Det er ikke bare jeg som strever med dette. Det er mennesker med flere hundre tusen i årsinntekt som sliter med det samme. Merkelig fra mitt ståsted.

 

Nå føler jeg ro. Jeg er ikke overlykkelig akkurat, men jeg føler meg sterk! Det gjelder å gjøre seg til herre over situasjonen. Se det hele ovenfra som en fugl, i stede for å la seg tynge av situasjonen. Si til seg selv: Ikke f... om denne situasjonen skal ta knekken på meg!

 

Jeg fikk bare lyst til å få dette ned på "papir".

 

Og nå er jeg nysgjerrig: Hva gjør du for å komme deg ut av økonomisk angst?

 

Mange av oss her inne har elendig økonomi fordi dårlig psykisk helse har forhindret oss i å få en god utdannelse (selv om vi er gjennomsnittlig intelligente), og fordi det vanlige arbeidsliv blir en altfor stor utfordring. Og det er søren meg ingen unnskyldning, det er fakta. Så sitter man der da og sutter på labben med sine aap penger eller uføretrygd av forskjellig grad. Det er en utfordring det!

 

Men det beste er om vi ikke synker hen og gir opp hele livet av den grunn. Det er mye i livet som er gratis. Kanskje det aller viktigste.

 

Tilbake til spørsmålet mitt. Har du noen ess i ermet?

 

Du kan få gratis hjelp av sosionom(tror jeg det er) ved NAV for hjelp med budsjett og økonomi. 

 

Jeg kan ikke fordra frasene om at penger ikke løser alt, osv. Det er en åndelig form for snobberi. Det er forsåvidt riktig, penger løser ikke absolutt alle problemer men når man er syk er dårlig økonomi noe som kan forverre dine problemer betraktelig. 

Ønsker deg lykke til, sett av tid til å begynne med å rydde opp, tving deg selv om du må, du vil føle det bedre bare du er i gang og har gjort alle bekymringer mer konkret. 

[ISW]

Du kan få gratis hjelp av sosionom(tror jeg det er) ved NAV for hjelp med budsjett og økonomi. 

 

Jeg kan ikke fordra frasene om at penger ikke løser alt, osv. Det er en åndelig form for snobberi. Det er forsåvidt riktig, penger løser ikke absolutt alle problemer men når man er syk er dårlig økonomi noe som kan forverre dine problemer betraktelig. 

Ønsker deg lykke til, sett av tid til å begynne med å rydde opp, tving deg selv om du må, du vil føle det bedre bare du er i gang og har gjort alle bekymringer mer konkret. 

 

Penger løser rimelig mye. Det må det være lov å si. Penger er som motorolje, bilen trenger bensin for å bevege seg, men uten motorolje kommer man ikke særlig langt.

 

Men penger løser ikke alt. For eksempel; jeg tjener 1 million kroner i året (og betaler nesten en halv i skatt). Jeg har fortsatt angst og tvangstanker, jeg har fortsatt mange utfordringer (ikke minst i forbindelse med å tjene pengene). Iblant tenker jeg at det skulle vært utrolig behagelig med en "vanlig" jobb hvor jeg kunne legge fra meg ansvaret det sekundet jeg går ut av døren. Men sånn er det ikke.

 

Jeg "velger" å ha denne jobben fordi den gir meg diverse goder. Gøy å jobbe resultatorientert, gøy med fin bil, fin bolig, økonomisk handlefrihet. Men medaljen har definitivt en bakside.

 

Jeg synes på mange måter at den politiske debatten rundt høytlønnede er litt skjev. Det er ikke sånn at alle som tjener bra er født med en form for gullskje i munnen og bare får disse godene gratis. Høy lønn krever som regel hardt arbeid.

 

Jeg har også venner som tjener langt mindre enn meg som sikkert er lykkeligere enn meg. Noen finner glede i å tjene penger, andre finner det i en god bok, en god bytur, en god tur i fjellet, og for mange er det en kombinasjon. Men som nevnt innledningsvis - penger er definitivt et problem så lenge de ikke eksisterer.

[Gjest]

Takk! Jeg har fått veldig mange gode praktiske råd i denne tråden, men det er viktig for meg å få emosjonell støtte også. Er man ikke frisk og opplagt, blir det en kamp å virkelig ta tak i dette.

Sender deg en porsjon emosjonell støtte også, og håper du får orden på ting slik at du slipper å ha denne angsten