Skal jeg tvinge henne til samvær med far ?

[Nicklusheletida]

Faren er i ferd med å skyve yngstedatteren i fra seg. Hun er 12 år. Han skal ha henne fra tirsdag til onsdag og annenhver helg. Dette er en mann som er vant til å være på farten og gjøre det han lyster og det har vel aldri vært noe spørsmål om hva andre i familien ønsker.

 

Nå er det yngstedatteren det går ut over. Han vil reise bort de helgene han har henne og hun vil ikke være med. Dette har nå skjedd flere ganger. Sist helg fikk hun valget om å bli med på gutteseiltur eller tilbringe helga med sin 80 år gamle farmor.

 

Da hun var yngre var det stas å få være hos besteforeldre, men nå har hun kommet i en alder hvor venner er det viktigste og det er ikke  så stas å bake boller med farmor lenger. Det ender med at hun spør om å få være hos meg. Det ender med at jeg sier: - ja selvfølgelig kan du det. Jeg ønsker jo ikke at hun skal føle seg uvelkommen begge steder.

 

Han sier til meg : - Du må jo forstå at jeg ikke bare kan sitte hjemme med henne ei hel helg.-  Nei, det er han jo ikke vant til. Det er jeg som har vært der for ungene. Han har også pendlet mye, så de er vant til at han ikke er der.

 

Men saken er at han skylder på meg og tror jeg holder henne igjen og mener jeg må pushe henne.

 

Jeg sier at jeg ikke har noe med dette og at det er hans eget ansvar å sørge for at jenta trives med han og at han selv som må fikse dette. . Dessuten er det ingen fordel for meg ikke å ha noe helgefri og f.eks mulighet til å bygge opp et nytt forhold. Jeg kan ikke bare dra med meg en mann hjem akkurat.

 

Noen som har noen forslag til hvordan dette kan løses ?

[Dorthe]

Du kan ikke tvinge ham og dermed blir det feil å prøve og presse henne til å dra hele tiden.  Han kommer ikke til å forandre seg uansett og han kommer antagelig ikke til å gjøre noe sånn hun trives bedre sammen med ham.  Men si til ham at han må finne på ting hun liker å være med på så kommer hun antagelig til å ville være med ham.

 

Hvis du er heldig så gjør han det, men man kan ikke tvinge foreldre til å ha samvær.

[Nicklusheletida]

Du kan ikke tvinge ham og dermed blir det feil å prøve og presse henne til å dra hele tiden.  Han kommer ikke til å forandre seg uansett og han kommer antagelig ikke til å gjøre noe sånn hun trives bedre sammen med ham.  Men si til ham at han må finne på ting hun liker å være med på så kommer hun antagelig til å ville være med ham.

 

Hvis du er heldig så gjør han det, men man kan ikke tvinge foreldre til å ha samvær.

Han vil ha samvær med henne, men han forstår ikke at hun vil være hjemme for å tilbringe tid med venner. Dermed ender bare med at han reiser.

[Ayia]

Han vil ha samvær med henne, men han forstår ikke at hun vil være hjemme for å tilbringe tid med venner. Dermed ender bare med at han reiser.

Han vil jo ikke ha samvær om han plasserer henne hos farmor?

 

Å si eller ønske noe er ikke det samme som å gjennomføre noe, og eksen din vil mer på reise enn å ha samvær med datteren.

 

Om jeg var i din situasjon ville jeg jobbet hardt for å ikke gå inn på diskusjoner vedrørende organisering av hans samvær. Jeg ville også forsøkt å unngå å løse utfordringene på hans vegne. Jeg ville faktisk ikke debattert temaet før jenta evt ikke ønsker å dra til faren, og da er jo regelverket tydelig på at jenta skal høres. 

[Nicklusheletida]

Han vil jo ikke ha samvær om han plasserer henne hos farmor?

 

Å si eller ønske noe er ikke det samme som å gjennomføre noe, og eksen din vil mer på reise enn å ha samvær med datteren.

 

Om jeg var i din situasjon ville jeg jobbet hardt for å ikke gå inn på diskusjoner vedrørende organisering av hans samvær. Jeg ville også forsøkt å unngå å løse utfordringene på hans vegne. Jeg ville faktisk ikke debattert temaet før jenta evt ikke ønsker å dra til faren, og da er jo regelverket tydelig på at jenta skal høres. 

Ja, det er akkurat det jeg prøver på, men det er ikke så lett bestandig. Til helga skal han bort IGJEN. Nå vet jeg at dette er ganske nødvendig, da det er dugnad på fjellet der han har leilighet, men datteren vil ikke bli med. Jeg har sagt til henne at hun må ta opp det med pappa og at jeg kan ikke blande meg inn i det. Så i dag fikk jeg melding i fra han som lyder slik: Hun har 3 valg. 1. Bli med på fjellet. 2. Være hos meg. 3. Finne ei venninne å være hos.

 

Jeg svarte nøyaktig slik : Dette får du ta meg henne, ikke med meg.

 

Det skal sies at jeg tidligere har sagt i fra til han om at han ikke kan pushe henne over på meg, men jeg blir svak når jenta selv spør.

[adhemar]

støtter Kayia her. Selv med bare din side av saken, tror jeg det beste er å ikke blande seg inn i opplegget når han er borte. Med mindre han driver straffbar vannskjøtsel har du heller ingen rett til å blande deg.

han Høres dog ut som en tjommis, og nok et eksempel på at man bør velge partner man får barn med med omhu. at han ikke klarer være hjemme med datteren sin den lille minimumstiden han har høres eksepsjonelt nelt umodent ut, og ikke så rart dere ikke er sammen mer.

[Nicklusheletida]

 

 

 

støtter Kayia her. Selv med bare din side av saken, tror jeg det beste er å ikke blande seg inn i opplegget når han er borte. Med mindre han driver straffbar vannskjøtsel har du heller ingen rett til å blande deg.

han Høres dog ut som en tjommis, og nok et eksempel på at man bør velge partner man får barn med med omhu. at han ikke klarer være hjemme med datteren sin den lille minimumstiden han har høres eksepsjonelt nelt umodent ut, og ikke så rart dere ikke er sammen mer.

Jeg prøver å ikke blande meg. Hun skal i bursdag fra 18.00-22.00 på fredag og jeg reiser bort i helga, så jeg har bare svart at han må løse det selv. Ellers har jeg tatt over når hun har spurt meg. Det har faktisk hendt at han bare har reist i fra henne også, fordi han vet at jeg er der.

[sur kjerring]

Jeg prøver å ikke blande meg. Hun skal i bursdag fra 18.00-22.00 på fredag og jeg reiser bort i helga, så jeg har bare svart at han må løse det selv. Ellers har jeg tatt over når hun har spurt meg. Det har faktisk hendt at han bare har reist i fra henne også, fordi han vet at jeg er der.

 

Høres ut som en egoistisk drittsekk.

[Dorthe]

Det ser ut som du har to valg, ta med deg jenta eller bli hjemme.  Mange kameler å svelge med sånne menn.

Endret 9. september 2013 av Dorthe

[mariaflyfly]

Jeg prøver å ikke blande meg. Hun skal i bursdag fra 18.00-22.00 på fredag og jeg reiser bort i helga, så jeg har bare svart at han må løse det selv. Ellers har jeg tatt over når hun har spurt meg. Det har faktisk hendt at han bare har reist i fra henne også, fordi han vet at jeg er der.

 

Han oppfører seg som en drittsekk, og han kommer ikke til å endre seg.

 

Fortsett å holde fast ved 1) at han må ordne opp i dette med datra sjøl 2) at han ikke kan legge planer på dine vegne, altså bare si at det er et valg at hun er hos deg.

 

Det er kjipt at du får mindre frihelger, men du kommer til å vinne på dette på sikt. Datra er antakelig i ferd med å innse farens egoisme. Trist, men sant. Om ikke lenge gjør det ikke noe at hun er aleine hjemme en helg når du skal reise bort.

[Ayia]

Jeg svarte nøyaktig slik : Dette får du ta meg henne, ikke med meg.

 

Det skal sies at jeg tidligere har sagt i fra til han om at han ikke kan pushe henne over på meg, men jeg blir svak når jenta selv spør.

Klokt svart. Men jeg skjønner at dette ikke er lett, og du vet jo dessuten at dette er en mann som ikke gir seg. Jeg tror uansett at du bør være standhaftig her, for han vil jo bare fortsette å gjøre det han har gjort hele samlivet: legge ansvaret for ungene på deg.

[Nicklusheletida]

Det ser ut som du har to valg, ta med deg jenta eller bli hjemme.  Mange kameler å svelge med sånne menn.

Nei , denne helga må han bare løse det selv. Jeg skal besøke sønnen vår som har flyttet og det tar meg 6 -7 timer en vei, så jeg har tenkt å starte tidlig på fredagen . Da er hun på skolen. Jeg skal dit med et flyttelass og drar hjem på søndag. Men har reiser ikke fra henne når han vet jeg er borte.

[Nicklusheletida]

Klokt svart. Men jeg skjønner at dette ikke er lett, og du vet jo dessuten at dette er en mann som ikke gir seg. Jeg tror uansett at du bør være standhaftig her, for han vil jo bare fortsette å gjøre det han har gjort hele samlivet: legge ansvaret for ungene på deg.

Jeg synes mange ganger det er et dilemma for jeg tenker som deg innimellom og da har det lett for å utvikle seg til en maktkamp, slik det gjorde i ekteskapet de siste årene. Jeg burde egentlig ha gjort det, men så er det datteren det da går utover til syvende og sist. Men egentlig er det jo han som taper på dette i det lange løp. Han begynner å ligne mer og mer en sur, gammel og bitter mann ( Han forresten vært det i mange år) Han ødelegger for seg selv, men skjønner det ikke.

[Ayia]

Jeg synes mange ganger det er et dilemma for jeg tenker som deg innimellom og da har det lett for å utvikle seg til en maktkamp, slik det gjorde i ekteskapet de siste årene. Jeg burde egentlig ha gjort det, men så er det datteren det da går utover til syvende og sist. Men egentlig er det jo han som taper på dette i det lange løp. Han begynner å ligne mer og mer en sur, gammel og bitter mann ( Han forresten vært det i mange år) Han ødelegger for seg selv, men skjønner det ikke.

Jeg skjønner veldig godt at dette er en vrien skvis for deg, men jeg tror at det vil være bedre å være klar og tydelig her - la oss si fram til over påske, sånn at han tvinges til å ta ansvar. Innen den fristen vil det bli tydelig om han er i stand til endring, dvs til å ta ansvar og etablere et selvstendig og godt forhold til minstejenta. Som du sier er det egentlig bare han som taper på å ikke ta tak i relasjonen, for minstejenta får ikke mer enn han er villig til å gi desverre. Om du gir etter og "rydder opp" hver gang han stikker kommer dette til å bli måten dere gjør det på, og det vil vare til minstejenta flytter hjemmefra. Jeg ville tatt et røft halvår nå (selv om hjertet for minstejenta helt sikkert vil blø mange ganger) og sett hvordan det utvikler seg om jeg var deg, og krysse fingrene for at han våknet.

Endret 9. september 2013 av Kayia

[morsan]

han Høres dog ut som en tjommis, og nok et eksempel på at man bør velge partner man får barn med med omhu.

Det er sikkert godt ment å si slikt, både fra deg og fra andre som opp igjennom har skrevet slikt. Men på prinsipielt grunnlag må jeg bare protestere på at mor påføres ansvaret for tjommi-fedre og i særdeleshet der tjommi-rollen utføres mange år etter man traff hverandre.

Så vidt jeg vet traff TS mannen sin i 1989, samme år som jeg traff min. Jeg synes begges eks-menn selv må bære ansvaret av slne valg og prioriteringer.

[morsan]

Klokt svart. Men jeg skjønner at dette ikke er lett, og du vet jo dessuten at dette er en mann som ikke gir seg. Jeg tror uansett at du bør være standhaftig her, for han vil jo bare fortsette å gjøre det han har gjort hele samlivet: legge ansvaret for ungene på deg.

Lett å være enig i dette med standhaftighet på papiret, men det er jo et kjempedilemma om man nærmest må si til sitt eget barn at det ikke er velkommen i sitt eget hjem, noe det lett kan føles som dersom barnet tar opp med mor at hun heller vil være hos henne.

[morsan]

Jeg synes mange ganger det er et dilemma for jeg tenker som deg innimellom og da har det lett for å utvikle seg til en maktkamp, slik det gjorde i ekteskapet de siste årene. Jeg burde egentlig ha gjort det, men så er det datteren det da går utover til syvende og sist. Men egentlig er det jo han som taper på dette i det lange løp. Han begynner å ligne mer og mer en sur, gammel og bitter mann ( Han forresten vært det i mange år) Han ødelegger for seg selv, men skjønner det ikke.

Dette er leit. Men fryktelig vanskelig å gjøre noe med, når menn ikke skjønner sammenhengen mellom innsats og resultat.

Stor klem til deg!

[Ayia]

Lett å være enig i dette med standhaftighet på papiret, men det er jo et kjempedilemma om man nærmest må si til sitt eget barn at det ikke er velkommen i sitt eget hjem, noe det lett kan føles som dersom barnet tar opp med mor at hun heller vil være hos henne.

Ikke uenig, og det er derfor jeg sier at jeg skjønner at dette er en vrien skvis også. Likevel ville jeg nok prøvd dette selv, men da bare om jeg visste at ungen ikke ble forlatt hos far selvfølgelig. Dette er en 12-åring, og det går an å snakke med  et så stort barn om dette med to hjem. Dersom barnet plasseres hos farmor av far tenker jeg at det ikke er verdens undergang (selv om det gjerne føles sånn når man er 12), iallefall ikke for en kort test-periode. Hadde det vært snakk om 50/50 ville jeg svart annerledes, men her er det snakk om  annenhver helg, og jeg ville iallefall gjort et forsøk på å fri meg fra eksens årelange manipulasjon iallefall. Men, dette er meg, og hver og en må selvfølgelig kjenne på hva en kan godta og hva en kan gjennomføre.

 

Sier barnet fra at hun ikke vil til far (med eller uten tiltak fra mor, før eller etter det evt har gått et halvår) ville jeg tatt det opp med uhildet part tilstede - fortrinnsvis på familievernkontoret. Ut fra det jeg har lest tidligere er denne mannen en seig en.

Endret 9. september 2013 av Kayia

[AnonymBruker]

Dette er en problemstilling som uansett kommer i tenårene. Barna ønsker å henge med venner, og ikke nødvendigvis bruke tid på  å reise til en annen forelder. Evt kan det hjelpe om hun kan ha med seg en venn.

 

Det blir sikkert færre frihelger på deg, men av og til vil hun reise til faren. Og "snart" flytter hun ut. 

 

Min datter var veldig pliktoppfyllende på å reise til sin far, selv om hun ikke hadde lyst. Men så ble det ting med fritidsaktiviteter og venner som gjorde at det ikke alltid passet, og det ble veldig sjeldent hun dro dit en periode.

 

Anonym mor til nå voksen jente

Anonymous poster hash: b6351...7aa

[frosken]

Jeg tenker litt annerledes om dette enn flertallet i denne tråden. Jeg synes ikke det er urimelig om jenta må være med faren på fjellet kommende helg, selv om det ikke er det hun aller helst vil. De færreste tenåringer får gjøre akkurat det de vil hver eneste helg.  De ungdommene jeg kjenner må så avgjort finne seg i å bli med på familieopplegg en del helger selv om de helst vil være hjemme og henge med venner. Siden de ikke har skilte foreldre, så har de heller ingen å "manipulere" til å få det akkurat som de vil.

 

Jeg synes du skal insistere på at hun blir med faren på fjellet neste gang, det er jo ikke akkurat som om det innebærer vanskjøtsel å måtte bli med på en dugnadshelg på fjellet ;-)

Dersom du til enhver tid gjør det lett for jenta å bli hos deg, kommer hun til å miste kontakten med sin far. Det vil være synd for dem begge. Dersom jenta og faren er mer sammen, så _kan_ det hende at han utvikler litt større sensitivitet og empati i forhold til hva hun ønsker.