Skal jeg tvinge henne til samvær med far ?

[Elis31]

Jeg er enig med deg et godt stykke på vei Frosken. Jenta er ung nå, så nå kan det gå med litt tvang. Men dersom det begynner å gå ut over fritidsaktiviteter og jenta fyller 15 da mener jeg at man ikke kan tvinge de lengre. Da må de få mer å si selv. De skal heller ikke lide for at foreldrene er skilt. Et lurt triks er uansett å la henne ta med seg en venninne på fjellet foreksempel. 

 

Anonym mor til nå voksen jente

[frosken]

Jeg er enig med deg et godt stykke på vei Frosken. Jenta er ung nå, så nå kan det gå med litt tvang. Men dersom det begynner å gå ut over fritidsaktiviteter og jenta fyller 15 da mener jeg at man ikke kan tvinge de lengre. Da må de få mer å si selv. De skal heller ikke lide for at foreldrene er skilt. Et lurt triks er uansett å la henne ta med seg en venninne på fjellet foreksempel. 

 

Anonym mor til nå voksen jente

Enig i at dersom hun f.eks. spiller håndball og ikke får deltatt på cuper ol fordi faren hele tiden vil reise bort, så blir det hensynsløst i forhold til jenta å insistere på at hun skal være med far. Også enig i at far gjør seg selv en stor tjeneste om han foreslår at jenta kan ta med en venninne.

 

Jeg synes jeg fra tid til annen ser at barn med skilte foreldre nærmest "shopper" løsninger som de selv ønsker. Sammenlignet med hvordan barn med samboende foreldre må forholde seg til mer helhetlige løsninger for en samlet familie, så er jeg ikke sikker på at shoppingen tjener ungdommene. Ungdom bør jo både oppleve å bli tatt hensyn til _og_ måtte ta en del hensyn til andre selv.

[Ayia]

Enig i at dersom hun f.eks. spiller håndball og ikke får deltatt på cuper ol fordi faren hele tiden vil reise bort, så blir det hensynsløst i forhold til jenta å insistere på at hun skal være med far. Også enig i at far gjør seg selv en stor tjeneste om han foreslår at jenta kan ta med en venninne.

 

Jeg synes jeg fra tid til annen ser at barn med skilte foreldre nærmest "shopper" løsninger som de selv ønsker. Sammenlignet med hvordan barn med samboende foreldre må forholde seg til mer helhetlige løsninger for en samlet familie, så er jeg ikke sikker på at shoppingen tjener ungdommene. Ungdom bør jo både oppleve å bli tatt hensyn til _og_ måtte ta en del hensyn til andre selv.

Helt enig. Jeg tror en - i utgangspuktet velment - innblanding fort kan bli en bjørnetjeneste, både for far og far. Men selvfølgelig, det skal ikke gå utover barnets fritidsaktiviteter.

Endret 10. september 2013 av Kayia

[gullfisk]

Enig med Frosken, at når det gjelder akkurat denne helgen, burde hun måtte bli med faren på fjellet, og det er overhodet ikke synd på henne av den grunn. Alternativer bør ikke bli gitt. En helg i ny og ne hos farmor er heller ikke krise, og seiltur burde da være flott? Barnet må ikke kunne bestemme hvordan mor og far (og andre familiemedlemmer) planlegger alle helgene sine. Jenta har en far som er mye borte i helgene og har alltid hatt det. Det er slik han prioriterer, og sånn er det. Det kan være berikende for henne at han tar henne med rundt omkring (eller gjør henne mer kjent med farmor), selv om hun selv ville vært med venninner hele tiden, og selvom du prioriterer annerledes. Uansett, du bestemmer intet her. Også enig med Frosken at det at det ikke er "stor stas" å bake boller med farmor, betyr ikke at hun skal få slippe. Skal hver eneste helg hun har de neste 5 årene være fyllt med stas hun bestemmer selv?

 

Skjønner allikevel at det er vanskelig for deg, men du har ikke ansvaret for hans relasjon til henne. Og det er heller ikke din plikt å tilrettelegge slik at hun får sine ønsker oppfylt hver helg, eller han får sine planer oppfyllt.

 

Du svarte han glimrende angående å ta dette opp med jenta direkte.

[Nicklusheletida]

 

Jeg tenker litt annerledes om dette enn flertallet i denne tråden. Jeg synes ikke det er urimelig om jenta må være med faren på fjellet kommende helg, selv om det ikke er det hun aller helst vil. De færreste tenåringer får gjøre akkurat det de vil hver eneste helg.  De ungdommene jeg kjenner må så avgjort finne seg i å bli med på familieopplegg en del helger selv om de helst vil være hjemme og henge med venner. Siden de ikke har skilte foreldre, så har de heller ingen å "manipulere" til å få det akkurat som de vil.

 

Jeg synes du skal insistere på at hun blir med faren på fjellet neste gang, det er jo ikke akkurat som om det innebærer vanskjøtsel å måtte bli med på en dugnadshelg på fjellet ;-)

Dersom du til enhver tid gjør det lett for jenta å bli hos deg, kommer hun til å miste kontakten med sin far. Det vil være synd for dem begge. Dersom jenta og faren er mer sammen, så _kan_ det hende at han utvikler litt større sensitivitet og empati i forhold til hva hun ønsker.

 

Hun skal være med faren på fjellet nå. Dette fordi jeg skal reise bort. Nå blir det til at de drar på lørdagen isteden for fredagen, siden hun skal i bursdag. Men han har henne bare annenhver helg og saken er at han ikke greier å være hjemme noen helger. Han fikser det bare ikke. Han må ha en plan. Jeg synes ikke jeg kan tvinge henne til å være med på guttetur med bare mannfolk. Det blir barturer og drikking og mener at det bør hun få slippe.

 

Forrige gang da hun fikk valget mellom farmor og å være med på guttetur, dro flere jenter + et par gutter til byen på kino for aller første gang. Det var første gang de fikk lov til å dra alene, så jeg kan jo skjønne at hun ikke ville gå glipp av det. Samme kveld, skulle alle sammen sove ute på trampolina hos venninna, noe hun også ville være med på.  Hun ringte meg klokka 1.30 på natta da og ville bli hentet. De andre snakket så mye og hun ville sove, men det er en annen historie :-)

 

Hadde det vært en gang i blandt, så hadde jeg vært enig med deg, men han vil aldri være hjemme. Og den gutteturen var han med på å arrangere. Da kunne han jo lagt den til ei helg han ikke har henne.

[Nicklusheletida]

Enig med Frosken, at når det gjelder akkurat denne helgen, burde hun måtte bli med faren på fjellet, og det er overhodet ikke synd på henne av den grunn. Alternativer bør ikke bli gitt. En helg i ny og ne hos farmor er heller ikke krise, og seiltur burde da være flott? Barnet må ikke kunne bestemme hvordan mor og far (og andre familiemedlemmer) planlegger alle helgene sine. Jenta har en far som er mye borte i helgene og har alltid hatt det. Det er slik han prioriterer, og sånn er det. Det kan være berikende for henne at han tar henne med rundt omkring (eller gjør henne mer kjent med farmor), selv om hun selv ville vært med venninner hele tiden, og selvom du prioriterer annerledes. Uansett, du bestemmer intet her. Også enig med Frosken at det at det ikke er "stor stas" å bake boller med farmor, betyr ikke at hun skal få slippe. Skal hver eneste helg hun har de neste 5 årene være fyllt med stas hun bestemmer selv?

 

Skjønner allikevel at det er vanskelig for deg, men du har ikke ansvaret for hans relasjon til henne. Og det er heller ikke din plikt å tilrettelegge slik at hun får sine ønsker oppfylt hver helg, eller han får sine planer oppfyllt.

 

Du svarte han glimrende angående å ta dette opp med jenta direkte.

Nei, jeg bestemmer intet, det vet jeg. Men jenta har kommet i en alder hvor hun vil bestemme selv og da har det endt med at han bare reiser i fra henne.(hvis han vet jeg er hjemme) Jeg kan jo begynne å si at jeg skal reise bort hver gang han skal ha henne og plassere bilen min et annet sted f.eks?

[Nicklusheletida]

Det er sikkert godt ment å si slikt, både fra deg og fra andre som opp igjennom har skrevet slikt. Men på prinsipielt grunnlag må jeg bare protestere på at mor påføres ansvaret for tjommi-fedre og i særdeleshet der tjommi-rollen utføres mange år etter man traff hverandre.

Så vidt jeg vet traff TS mannen sin i 1989, samme år som jeg traff min. Jeg synes begges eks-menn selv må bære ansvaret av slne valg og prioriteringer.

En uke ut i 1990 :-)

[frosken]

Hun skal være med faren på fjellet nå. Dette fordi jeg skal reise bort. Nå blir det til at de drar på lørdagen isteden for fredagen, siden hun skal i bursdag. Men han har henne bare annenhver helg og saken er at han ikke greier å være hjemme noen helger. Han fikser det bare ikke. Han må ha en plan. Jeg synes ikke jeg kan tvinge henne til å være med på guttetur med bare mannfolk. Det blir barturer og drikking og mener at det bør hun få slippe.

 

Forrige gang da hun fikk valget mellom farmor og å være med på guttetur, dro flere jenter + et par gutter til byen på kino for aller første gang. Det var første gang de fikk lov til å dra alene, så jeg kan jo skjønne at hun ikke ville gå glipp av det. Samme kveld, skulle alle sammen sove ute på trampolina hos venninna, noe hun også ville være med på.  Hun ringte meg klokka 1.30 på natta da og ville bli hentet. De andre snakket så mye og hun ville sove, men det er en annen historie :-)

 

Hadde det vært en gang i blandt, så hadde jeg vært enig med deg, men han vil aldri være hjemme. Og den gutteturen var han med på å arrangere. Da kunne han jo lagt den til ei helg han ikke har henne.

Jeg synes du skal prøve å ha litt is i magen og se om faren etter hvert gjør noen ørsmå endringer i forhold til hvordan han har vært i ekteskapet. Også synes jeg du skal la være å gjøre det altfor enkelt for ham å fortsette som før; i utgangspunktet bør jenta være hos ham de avtalte helgene.

Kanskje går du litt langt i å tilrettelegge for at hun ikke skal gå glipp av noe, jfr. curlingforeldregenerasjonen. Selv om det er forståelig at hun ønsket å være med vennene på kino, så hadde jo ikke verden gått helt under om hun hadde måttet vente noen uker før noe tilsvarende skjedde en annen helg :-)

Jeg mener selvfølgelig ikke at hun skal være med faren på ting beregnet på kun voksne; hvis han virkelig viser så dårlig skjønn at han tar henne med når han og vennene fester, så hadde jeg sagt fra hva jeg mente om det. Da ligger det nærme en omsorgssvikt.

[morsan]

Jeg tenker litt annerledes om dette enn flertallet i denne tråden. Jeg synes ikke det er urimelig om jenta må være med faren på fjellet kommende helg, selv om det ikke er det hun aller helst vil. De færreste tenåringer får gjøre akkurat det de vil hver eneste helg. De ungdommene jeg kjenner må så avgjort finne seg i å bli med på familieopplegg en del helger selv om de helst vil være hjemme og henge med venner. Siden de ikke har skilte foreldre, så har de heller ingen å "manipulere" til å få det akkurat som de vil.

Jeg synes du skal insistere på at hun blir med faren på fjellet neste gang, det er jo ikke akkurat som om det innebærer vanskjøtsel å måtte bli med på en dugnadshelg på fjellet ;-)

Dersom du til enhver tid gjør det lett for jenta å bli hos deg, kommer hun til å miste kontakten med sin far. Det vil være synd for dem begge. Dersom jenta og faren er mer sammen, så _kan_ det hende at han utvikler litt større sensitivitet og empati i forhold til hva hun ønsker.

Jeg har ikke den oppfatningen at folk i tråden mener det er urimelig at hun må bli med på fjellet. Som du sier er det jo ofte slik at også store barn må finne seg i å bli med foreldrene på turer og opplegg.

Dilemmaet i slike saker som dette er at far kanskje ikke gjør nok for å få barnet til å trives hos han selv om han drar på fjellet og/eller selv tar "byrden" med å si at "sånn blir det denne gangen", men istedet overlater ansvaret til mor å måtte være den som setter grenser og sier at barnet ikke får komme hjem til henne. Mor burde få slippe å være den som insisterer på at barnet skal være hos far.

Problemet med å få med barn på helgetur kan man jo i aller høyeste grad ha når foreldrene bor sammen også, men da vil foreldrene (presumptivt) ha sammenfallende interesse i å få med barnet på tur.

[frosken]

Jeg har ikke den oppfatningen at folk i tråden mener det er urimelig at hun må bli med på fjellet. Som du sier er det jo ofte slik at også store barn må finne seg i å bli med foreldrene på turer og opplegg.

Dilemmaet i slike saker som dette er at far kanskje ikke gjør nok for å få barnet til å trives hos han selv om han drar på fjellet og/eller selv tar "byrden" med å si at "sånn blir det denne gangen", men istedet overlater ansvaret til mor å måtte være den som setter grenser og sier at barnet ikke får komme hjem til henne. Mor burde få slippe å være den som insisterer på at barnet skal være hos far.

Problemet med å få med barn på helgetur kan man jo i aller høyeste grad ha når foreldrene bor sammen også, men da vil foreldrene (presumptivt) ha sammenfallende interesse i å få med barnet på tur.

Jeg har ikke den oppfatningen at folk i tråden mener det er urimelig at hun må bli med på fjellet. Som du sier er det jo ofte slik at også store barn må finne seg i å bli med foreldrene på turer og opplegg.

Dilemmaet i slike saker som dette er at far kanskje ikke gjør nok for å få barnet til å trives hos han selv om han drar på fjellet og/eller selv tar "byrden" med å si at "sånn blir det denne gangen", men istedet overlater ansvaret til mor å måtte være den som setter grenser og sier at barnet ikke får komme hjem til henne. Mor burde få slippe å være den som insisterer på at barnet skal være hos far.

Problemet med å få med barn på helgetur kan man jo i aller høyeste grad ha når foreldrene bor sammen også, men da vil foreldrene (presumptivt) ha sammenfallende interesse i å få med barnet på tur.

Ingen tvil om at mor burde få slippe å være den som insisterer, og heller ingen tvil om at far burde vise bedre skjønn og ta større ansvar. Problemet er mer hva man skal gjøre når far er som han er. Jeg tenker at det kan være fornuftig å ha litt is i magen i håp om at fars samvær med datteren vil få ham til å bli litt mer sensitiv i forhold til hennes behov når ikke mor er der til å avlaste hele tiden. Jeg mener selvfølgelig ikke at man skal utsette datteren for noen form for omsorgssvikt, bare at man kanskje må orke å se at ting ikke blir optimalt hver helg.

[morsan]

Ingen tvil om at mor burde få slippe å være den som insisterer, og heller ingen tvil om at far burde vise bedre skjønn og ta større ansvar. Problemet er mer hva man skal gjøre når far er som han er. Jeg tenker at det kan være fornuftig å ha litt is i magen i håp om at fars samvær med datteren vil få ham til å bli litt mer sensitiv i forhold til hennes behov når ikke mor er der til å avlaste hele tiden. Jeg mener selvfølgelig ikke at man skal utsette datteren for noen form for omsorgssvikt, bare at man kanskje må orke å se at ting ikke blir optimalt hver helg.

Ja det er jeg enig i.

[Nicklusheletida]

Jeg har ikke den oppfatningen at folk i tråden mener det er urimelig at hun må bli med på fjellet. Som du sier er det jo ofte slik at også store barn må finne seg i å bli med foreldrene på turer og opplegg.

Dilemmaet i slike saker som dette er at far kanskje ikke gjør nok for å få barnet til å trives hos han selv om han drar på fjellet og/eller selv tar "byrden" med å si at "sånn blir det denne gangen", men istedet overlater ansvaret til mor å måtte være den som setter grenser og sier at barnet ikke får komme hjem til henne. Mor burde få slippe å være den som insisterer på at barnet skal være hos far.

Problemet med å få med barn på helgetur kan man jo i aller høyeste grad ha når foreldrene bor sammen også, men da vil foreldrene (presumptivt) ha sammenfallende interesse i å få med barnet på tur.

Du har helt rett morsan. Jeg skulle ønske at jeg hadde sluppet å bli involvert i dette, men det blir jeg enten jeg vil eller ikke. Litt av problemet her er nok også at hun ikke vil ha noe med sine stesøsken å gjøre. Det er to gutter på 12 og 14. Jeg har overhørt et par telefonsamtaler hvor jeg hører hun sier : - Er det bare meg og deg som skal dra? Hun har blitt lurt et par ganger og fikk ikke vite noenting på forhånd før hun plutselig var i situasjonen. Dette har nok gjort henne skeptisk. Hun er på vakt. I sommer fikk jeg et dilemma igjen da han skulle ha henne med på ferie utenlands. Guttene skulle være med og hun nektet. Jeg kunne ikke gjøre noe for jeg skulle jobbe. Det endte meg at mine foreldre kom henne til unnsetning og hun ble ikke med dem på ferie. Dette sier meg også at jeg i hvert fall ikke kan finne meg en mann med barn. Jeg må finne en som enten ikke har barn eller utflyttede barn.

[morsan]

Du har helt rett morsan. Jeg skulle ønske at jeg hadde sluppet å bli involvert i dette, men det blir jeg enten jeg vil eller ikke. Litt av problemet her er nok også at hun ikke vil ha noe med sine stesøsken å gjøre. Det er to gutter på 12 og 14. Jeg har overhørt et par telefonsamtaler hvor jeg hører hun sier : - Er det bare meg og deg som skal dra? Hun har blitt lurt et par ganger og fikk ikke vite noenting på forhånd før hun plutselig var i situasjonen. Dette har nok gjort henne skeptisk. Hun er på vakt. I sommer fikk jeg et dilemma igjen da han skulle ha henne med på ferie utenlands. Guttene skulle være med og hun nektet. Jeg kunne ikke gjøre noe for jeg skulle jobbe. Det endte meg at mine foreldre kom henne til unnsetning og hun ble ikke med dem på ferie. Dette sier meg også at jeg i hvert fall ikke kan finne meg en mann med barn. Jeg må finne en som enten ikke har barn eller utflyttede barn.

Uff så leit!

Jeg kjenner flere som i mine øyne er alt fir kjappe til å prakke op barna sine stesøsken for kjapt etter skilsmissen. Og de er vel alle som én menn!

Blant mine skilte venner/bekjente har fedrene vært ekstremt mye kjappere til å inkludere ny kjæreste og stebarn i familien. De flytter sammen kjappere, mens damene er særbo en lang stund først. Og de virker mindre opptatt av å skjerme barna sine. Vi vet jo at forelska folk lett glemmer at omgivelsene ikke er like fortrolige og avslappa på dette forholdet som de selv er. Barn kan lett føle seg tilsidesatt og nedprioritert og de fortjener å få forsiktig tilnærming til foreldrenes nye kjærester mens de ennå slikker sårene etter foreldrenes skilsmisse.

Og de fortjener å ha forelderen sin for seg selv innimellom også.

Men - fint lite du kan gjøre med dette.

Når det gjelder dine tanker om å treffe mann med barn synes jeg ikke du skal være så skeptisk! Da vil jo du selv sitte med kontrollen over når du introduserer og hvor mye hun må forholde seg til hans barn. Dere kan jo fint treffes når han ikke har barna sine. Og når han har dem går det an at treff blir kortvarige - type at du og datteren din drar til han på besøk og så drar hjem til dere selv for å sove.

På den måten kan hun venne seg til dem i små doser.

Jeg har venninner som har vært særbo i årevis før de eventuelt har flyttet sammen. Ihvertfall når man uansett ikke har tenkt å formere seg met er jo det ofte det beste

[org]

Kunne noe av dette blitt løst ved at hun fikk ha med seg ei venninne? F eks på fjellet...

[Nicklusheletida]

Uff så leit!

Jeg kjenner flere som i mine øyne er alt fir kjappe til å prakke op barna sine stesøsken for kjapt etter skilsmissen. Og de er vel alle som én menn!

Blant mine skilte venner/bekjente har fedrene vært ekstremt mye kjappere til å inkludere ny kjæreste og stebarn i familien. De flytter sammen kjappere, mens damene er særbo en lang stund først. Og de virker mindre opptatt av å skjerme barna sine. Vi vet jo at forelska folk lett glemmer at omgivelsene ikke er like fortrolige og avslappa på dette forholdet som de selv er. Barn kan lett føle seg tilsidesatt og nedprioritert og de fortjener å få forsiktig tilnærming til foreldrenes nye kjærester mens de ennå slikker sårene etter foreldrenes skilsmisse.

Og de fortjener å ha forelderen sin for seg selv innimellom også.

Men - fint lite du kan gjøre med dette.

Når det gjelder dine tanker om å treffe mann med barn synes jeg ikke du skal være så skeptisk! Da vil jo du selv sitte med kontrollen over når du introduserer og hvor mye hun må forholde seg til hans barn. Dere kan jo fint treffes når han ikke har barna sine. Og når han har dem går det an at treff blir kortvarige - type at du og datteren din drar til han på besøk og så drar hjem til dere selv for å sove.

På den måten kan hun venne seg til dem i små doser.

Jeg har venninner som har vært særbo i årevis før de eventuelt har flyttet sammen. Ihvertfall når man uansett ikke har tenkt å formere seg met er jo det ofte det beste

Jeg surret og rotet litt rett etter bruddet jeg også, men jeg involverte aldri henne i det. Nå har jeg roet meg helt ned. Det er ikke så spennende lenger. Jeg tror forresten ikke det skal bli lett for meg å finne en kjæreste for jeg merker at jeg er så veldig på vakt. Jeg vet så veldig godt hva jeg ikke vil ha. Men jeg savner jo en innimellom. Hadde vært hyggelig å ha en å gå tur med. Jeg går mye kveldsturer alene, setter meg og ser på solnedgangen og da kunne det jo ha vært koselig og hatt noen der :-) Jeg får mange henvendelser også på facebook faktisk, bare så synd at ingen har vært interessante. Jeg er nok veldig kresen.

 

I følge x-en ligger jeg med halve Oslo da og nå har jeg tenkt å ta for meg halve Vikersund også. Som du skjønner lever jeg et hektisk liv

 

Mann med barn, skal jeg ikke ha nei. Det ligger også litt egoisme bak det. Nå er det bare noen få år til jeg fyller 50, to av barna mine har flyttet hjemmefra og jeg har bare attpåklatten igjen. Jeg orker ikke å involveres i andres barn. Aldri om jeg skal sette meg selv i en slik situasjon  Jeg vil bare ha med mitt eget å gjøre. Litt kaldt og kynisk kanskje og forvente at en mann vil ha noe med mitt barn å gjøre, mens jeg ikke ønsker mann med barn. Ser for meg puslespillet som må legges og å dra på ferie med andres barn, vil jeg ikke.  Håper inderlig jeg aldri forelsker meg i en mann med hjemmeboende barn. Det er jo bare å lese tråder her på dol, så finner man fort ut at slikt blir det mye styr ut av. Et lite eksempel er en tråd på siden her nå.

[Lillemus]

 Jeg vil bare ha med mitt eget å gjøre. Litt kaldt og kynisk kanskje og forvente at en mann vil ha noe med mitt barn å gjøre, mens jeg ikke ønsker mann med barn. Ser for meg puslespillet som må legges og å dra på ferie med andres barn, vil jeg ikke.  Håper inderlig jeg aldri forelsker meg i en mann med hjemmeboende barn. Det er jo bare å lese tråder her på dol, så finner man fort ut at slikt blir det mye styr ut av. Et lite eksempel er en tråd på siden her nå.

Jeg har unger sjøl (13 og 15 år) og er helt enig med deg og i bunn og grunn er jeg sjeleglad for at kjæresten min ikke har unger på sin kant... Egoistisk? Sikkert, men han fikk vite alt før vi ble kjærester at jeg ikke kan få flere så det valget har han tatt helt selv.

 

Jeg er ikke sånn som "er såååå glad i barn", sånn er det bare, så jeg er veldig glad jeg slipper å forhold meg til andres unger i hverdagen i heimen. Jeg forventer da heller ikke at han involverer seg så voldsomt i mine unger og vi kommer ikke til å flytte sammen før ungene er så store at de ikke bor hjemme lenger. Det tror jeg er et fornuftig valg - spesielt ut fra en drøss tråder jeg har lest her inne opp gjennom årene.

[Ayia]

(...) vi kommer ikke til å flytte sammen før ungene er så store at de ikke bor hjemme lenger. Det tror jeg er et fornuftig valg - spesielt ut fra en drøss tråder jeg har lest her inne opp gjennom årene.

Jeg ville nok også foretrukket en barnløs mann dersom mann og jeg brøt opp - bare så det er sagt, men hadde jeg hadde fått ny kjæreste med barn ville jeg ikke brukt dol-tråder som grunnlag for beslutning rundt sambo/ særbo...

[laban]

Jeg ville nok også foretrukket en barnløs mann dersom mann og jeg brøt opp - bare så det er sagt, men hadde jeg hadde fått ny kjæreste med barn ville jeg ikke brukt dol-tråder som grunnlag for beslutning rundt sambo / særbo...

Dessuten er det nok flertall på DOL for at en mann som har blitt voksen nok til å være aktuell som ny kjæreste for tenåringsmødrene her, uten å ha pådratt seg egne barn, må det være noe galt med. Han er nok enten mammadalt eller lite interessert i sex eller arbeidsnarkoman eller for glad i uforpliktende festing med kompiser eller alt dette på en gang.

[frosken]

Dessuten er det nok flertall på DOL for at en mann som har blitt voksen nok til å være aktuell som ny kjæreste for tenåringsmødrene her, uten å ha pådratt seg egne barn, må det være noe galt med. Han er nok enten mammadalt eller lite interessert i sex eller arbeidsnarkoman eller for glad i uforpliktende festing med kompiser eller alt dette på en gang.

 *ler høyt*

[Ayia]

Dessuten er det nok flertall på DOL for at en mann som har blitt voksen nok til å være aktuell som ny kjæreste for tenåringsmødrene her, uten å ha pådratt seg egne barn, må det være noe galt med. Han er nok enten mammadalt eller lite interessert i sex eller arbeidsnarkoman eller for glad i uforpliktende festing med kompiser eller alt dette på en gang.

Hihi, spot on!