Skal jeg tvinge henne til samvær med far ?

[tonie]

Er det ingen denne noe egoistiske eksmannen din respekterer og lytter til som kan ta en prat med ham om å finne en god balanse mellom egne og barnas ønsker? Jeg synes dessverre det ser ut som menn har mye mindre vilje til å sette egne behov til side enn kvinner. Det er kanskje vi selv som skaper dem ved å sørge for at det er deres interesser og behov som står i sentrum, og ved å ta mest ansvar for barna?

 

Jeg er enig med de som sier at barna ikke skal bestemme hvordan helgene skal være, og tror de har veldig godt av å måtte stille opp på familiegreier, men innimellom må de selvsagt også få være med på det som skjer i venneflokken.  Jeg ville gjort hva jeg kunne for å overtale henne til å bli med faren selv om det egentlig burde vært hans jobb. Det blir vanskelig etter hvert hvis de lærer seg til at de bare kan nekte, og så står mor der med åpne armer og trøster og tar imot. Reiser han likevel er det greit å rykke inn, synes jeg. Så små unger skal ikke være alene hjemme.

[Nicklusheletida]

Dessuten er det nok flertall på DOL for at en mann som har blitt voksen nok til å være aktuell som ny kjæreste for tenåringsmødrene her, uten å ha pådratt seg egne barn, må det være noe galt med. Han er nok enten mammadalt eller lite interessert i sex eller arbeidsnarkoman eller for glad i uforpliktende festing med kompiser eller alt dette på en gang.

Tror ikke jeg har sagt det, men LOL :-) Dessuten er det greit at han har barn, bare de er voksne :-)

[Lillemus]

Dessuten er det nok flertall på DOL for at en mann som har blitt voksen nok til å være aktuell som ny kjæreste for tenåringsmødrene her, uten å ha pådratt seg egne barn, må det være noe galt med. Han er nok enten mammadalt eller lite interessert i sex eller arbeidsnarkoman eller for glad i uforpliktende festing med kompiser eller alt dette på en gang.

*hehe* Da må jeg nok skuffe deg ved å si at min kjære ikke er noen av de delene du nevner opp.

[Nicklusheletida]

Er det ingen denne noe egoistiske eksmannen din respekterer og lytter til som kan ta en prat med ham om å finne en god balanse mellom egne og barnas ønsker? Jeg synes dessverre det ser ut som menn har mye mindre vilje til å sette egne behov til side enn kvinner. Det er kanskje vi selv som skaper dem ved å sørge for at det er deres interesser og behov som står i sentrum, og ved å ta mest ansvar for barna?

 

Jeg er enig med de som sier at barna ikke skal bestemme hvordan helgene skal være, og tror de har veldig godt av å måtte stille opp på familiegreier, men innimellom må de selvsagt også få være med på det som skjer i venneflokken.  Jeg ville gjort hva jeg kunne for å overtale henne til å bli med faren selv om det egentlig burde vært hans jobb. Det blir vanskelig etter hvert hvis de lærer seg til at de bare kan nekte, og så står mor der med åpne armer og trøster og tar imot. Reiser han likevel er det greit å rykke inn, synes jeg. Så små unger skal ikke være alene hjemme.

Ha ha ha, unnskylding at jeg ler, men tror ikke dere helt forstår hvor sta han egentlig er. Det er mange som er sta, men jeg tror ikke det er mange som er så til de grader lite tilsnakkende som han her. Jeg husker så godt min fars tale i bryluppet hvor han sa : - Nicklus du har alltid vært sta og bestemt, men nå tror jeg du har møtt din overmann :-) Ikke så pent sagt kanskje, men sant. Den som har tatt han hardest for seg er eldstedatteren, men heller ikke hun kommer noen vei. Han hater at noen forsøker å snakke fornuft til han. Da gjør han bare det stikk motsatte.

 

Jeg tror nok at jeg har to valg: Det ene er å si at jeg skal bort og da må jeg plassere bilen mitt et annet sted. Det andre er å gi blaffen og være der for datteren min når hun trenger meg. Jeg tror det siste er best. Ikke drive maktkamp, men la han bare leve livet sitt. Jeg tror kanskje også det er det eneste som kan hjelpe på lengre sikt, når han ser hva han er i ferd med å gjøre. Det er i hvert fall ingen som kan snakke med han.

[frosken]

Det kompliserer jo alt at han allerede har skaffet seg et par "stebarn".  Det kan bli litt vel mye for minstejenta di å både skulle bli med faren _og_ forholde seg til flere nye mennesker samtidig. Hun kan vel fort komme til å føle seg litt utafor?

 

Hva sier de to eldste? Har du prøvd å spørre dem om de synes du skal insistere på samvær? Grunnen til at jeg spør, er at de kanskje har en oppfatning av hvor lite eller mye hun taper om hun mister kontakten med faren. Jeg synes ikke det at hun går glipp av en og annen vennegreie hjemme gjør så mye, men det er verre dersom hun føler seg ordentlig utafor de helgene hun er med faren.

 

Jeg synes heller ikke det gjør noe om hun må tilbringe en og annen helg hos farmor, - tenker at det tross alt er viktig at hun beholder noe kontakt med hans side av familien.

[Nicklusheletida]

Det kompliserer jo alt at han allerede har skaffet seg et par "stebarn".  Det kan bli litt vel mye for minstejenta di å både skulle bli med faren _og_ forholde seg til flere nye mennesker samtidig. Hun kan vel fort komme til å føle seg litt utafor?

 

Hva sier de to eldste? Har du prøvd å spørre dem om de synes du skal insistere på samvær? Grunnen til at jeg spør, er at de kanskje har en oppfatning av hvor lite eller mye hun taper om hun mister kontakten med faren. Jeg synes ikke det at hun går glipp av en og annen vennegreie hjemme gjør så mye, men det er verre dersom hun føler seg ordentlig utafor de helgene hun er med faren.

 

Jeg synes heller ikke det gjør noe om hun må tilbringe en og annen helg hos farmor, - tenker at det tross alt er viktig at hun beholder noe kontakt med hans side av familien.

Nei, det har jeg ikke snakket med dem om, men jeg vet jo hva de mener om faren sin. De er glade i han, men hun eldste mener rett og slett han er en narsissist. Hun har  sagt dette når hun har vært sint da, men de har sine oppfatninger. Han er jo mye sint og bitter. Veldig eksplosiv.  Det er noe galt med alt og alle. Faktisk er det yngste han er minst sint på. Faktisk veldig snill med henne. Hun er jo også en veldig elskelig personlighet, men det forandrer seg vel det også når hun blir eldre. Hun har jo allerede begynt nå og sette grenser for seg selv. Det er vel uvant og sikkert derfor han tror det er jeg som står bak.Han var ikke en så aller verst småbarnsfar, men ingen god tenåringsfar. Nydama bor langt inn i Sverige, så de treffes bare annenhver helg (og da oftest på de helgene han har datteren merkelig nok, men det er vel da hun har barnefri) og yngstedatteren har nesten ikke hatt noe med barna hennes å gjøre. Hun vil ikke. Tror ikke hun har noe i mot å være sammen med kjæresten hans. Det er barna hennes hun ikke vil treffe. Har spurt henne hvorfor.- Orker ikke, sier hun bare.  - Jeg har " Kari" og "Per" jeg.

[Nicklusheletida]

Nå har jeg egentlig skrevet alt for mye her. La meg skynde meg å legge til at jeg ikke tror han er narsissist. Jeg tror det er noe helt annet og det har vel gått mer og mer opp for meg at NHD hadde helt rett for noen år siden. Sier ikke noe mer om det. Hadde han fått hjelp, hadde nok ikke vårt ekteskap blitt ødelagt.

[morsan]

Dessuten er det nok flertall på DOL for at en mann som har blitt voksen nok til å være aktuell som ny kjæreste for tenåringsmødrene her, uten å ha pådratt seg egne barn, må det være noe galt med. Han er nok enten mammadalt eller lite interessert i sex eller arbeidsnarkoman eller for glad i uforpliktende festing med kompiser eller alt dette på en gang.

Ha ha nettopp!

Dilemma det der. Jeg skjønner TS veldig godt og vi er jo i nokså lik båt. En del menn i passende alder har mye yngre barn enn jeg.

Vel.. Den tid den sorg. Nå først må jeg bli ferdig med dette! ☺

[laban]

Dilemma det der. Jeg skjønner TS veldig godt og vi er jo i nokså lik båt. En del menn i passende alder har mye yngre barn enn jeg.

Vel.. Den tid den sorg. Nå først må jeg bli ferdig med dette! ☺

Det er jo heldigvis ikke slik at alle menn med eks og barn er like, heller ikke alle menn uten noen av delene. Slik generalisering kan likevel være underholdende, ref. Hugh Grants karakter i "Gutter er gutter", som dro alenemødre i fleng kun ved å ikke være akkurat som eksen deres. Han var riktignok en løgner og prototypen på Mr. Bortskjemt & Overfladisk, men det ble ikke gjennomskuet så lenge han ikke framsto som Mr. Uansvarlig Far.

Noe av poenget tror jeg er at når man er ferdig med småbarnsårene, setter man pris på å selv bestemme over noe av livet sitt. Hvis den delen av hverdagen som ikke fylles av jobb og andre forpliktelser, plutselig skal styres av aktivitetene til andres barn og lunene / hevngjerrigheten til en eks man ikke kjenner, er toleransegrensene lave hvis man ikke får noe igjen for det. Det må være en skikkelig gulrot til stede hvis man skal gå inn i den organiseringen både med egen eks og barn og med en ny partner.

"Den tid, den sorg og glede" er nok en fornuftig innstilling.

[tonie]

Ha ha ha, unnskylding at jeg ler, men tror ikke dere helt forstår hvor sta han egentlig er. Det er mange som er sta, men jeg tror ikke det er mange som er så til de grader lite tilsnakkende som han her. Jeg husker så godt min fars tale i bryluppet hvor han sa : - Nicklus du har alltid vært sta og bestemt, men nå tror jeg du har møtt din overmann :-) Ikke så pent sagt kanskje, men sant. Den som har tatt han hardest for seg er eldstedatteren, men heller ikke hun kommer noen vei. Han hater at noen forsøker å snakke fornuft til han. Da gjør han bare det stikk motsatte.

 

Jeg tror nok at jeg har to valg: Det ene er å si at jeg skal bort og da må jeg plassere bilen mitt et annet sted. Det andre er å gi blaffen og være der for datteren min når hun trenger meg. Jeg tror det siste er best. Ikke drive maktkamp, men la han bare leve livet sitt. Jeg tror kanskje også det er det eneste som kan hjelpe på lengre sikt, når han ser hva han er i ferd med å gjøre. Det er i hvert fall ingen som kan snakke med han.

Oi, han er nok enda noen hakk verre enn jeg så for meg. Hatten av for deg som har greid å leve med det der i så mange år!

 

Jeg ville nok også gått for det siste.

[Lillemus]

Noe av poenget tror jeg er at når man er ferdig med småbarnsårene, setter man pris på å selv bestemme over noe av livet sitt. Hvis den delen av hverdagen som ikke fylles av jobb og andre forpliktelser, plutselig skal styres av aktivitetene til andres barn og lunene / hevngjerrigheten til en eks man ikke kjenner, er toleransegrensene lave hvis man ikke får noe igjen for det. Det må være en skikkelig gulrot til stede hvis man skal gå inn i den organiseringen både med egen eks og barn og med en ny partner.

Nettopp! Da jeg selv hadde småbarn kunne jeg ikke skjønne at andre ikke hadde lyst til å være med på hytta med oss når de selv hadde fri fra sine egne unger.Høhø. Nå skjønner jeg dem utmerket godt og jeg hadde ikke giddet selv heller. Snakker om å møte seg sjøl i døra...