hjelp jeg er sjalu

[Gjest (Anonymous)]

Jeg har et problem og det er at jeg er veldig sjalu. Kjæresten min får lett kontakt med folk på skolen og overalt. Folk ringer til ham ofte. Som regel er det kamerater men hvis en jente sender melding eller ringer må jeg alltid vite hvem det er og hva hun vil og hvorfor han har kontakt med henne. Liker ikke at han har personlig kontakt med andre jenter. Han er lei av at jeg maser og vil ikke fortelle fordi han er irritert. Han sier at jeg ikke stoler på ham. Når jeg maser mer sier han sånt tull at han vil ha henne og at han skal knulle noen andre, men han sier det bare på tull fordi han er sint på meg. Jeg vet jo at han ikke er utro, men jeg må liksom sjekke, jeg er så nysjerrig. Så når han ikke vil si noe har jeg sjekket mobilen hans, lest meldinger og sett hvem som har ringt. Vet jo at det er galt av meg ,men jeg måtte bare se. Nå har han sagt at hvis jeg sjekker i hans private ting en gang til får vi problemer. Så nå har jeg lovet å ikke lese meldingene hans mer. Han sier jeg må bruke tiden min på noe nyttig isteden for å tenke negativt. Skulle bare ønske at det ikke irriterte meg når han har litt kontakt med en jente. Han går jo ikke ut alene med andre jenter så jeg trenger egentlig ikke å være sjalu. Hadde jeg bare visst alle detaljer hadde det sikkert ikke plaget meg, men jeg liker ikke når han ikke vil fortelle. Han selv blir aldri sjalu så det er ikke lett for ham å forstå meg. Kan noen gi meg råd om hvordan jeg skal bli kvitt sjalusien og nysjerrigheten min. Og hvordan jeg skal få ham til å forstå. Er jo utrolig glad i ham og han er kjempesnill, og jeg vil jo ikke ødelegge for oss.

[Gjest Celina]

Jeg har også en tendens til å bli svært sjalu. Det går på min egen usikkerhet det vet jeg, men det har vært tilfeller hvor kjæresten min har løyet om ting og det gjør meg mer mistenksom neste gang. Jeg vet at han ikke er utro, men vi har hatt problemer i forhold til at han fester mye. Det har ofte hendt at han ikke har ringt hjem, men dukket opp neste morgen. Da har han som regel sittet sammen med kompiser, men det hender jo også at det er damer til stede. Det har han ofte utelatt å fortelle meg, men det har kommet frem ved senere anledninger. Når jeg da har konfrontert han svarer han at han var redd jeg skulle bli urolig og sjalu. Jeg sa at det var verre for meg når ting kom fram i lyset senere og at DET gjorde meg mistenksom. Disse tingene har ført til at jeg også sjekker tlf hans inni mellom. Jeg ser på anropsloggen og leser meldinger. Føler meg som en tosk når jeg gjør det, men det hjelper liksom litt. Han vet det ikke. Da hadde han sikkert blitt oppgitt. Jeg var mye mere sjalu i det forrige forholdet jeg var i, og da også mer usikker på meg selv. Jeg har bestemt meg for å ikke stole på kjæresten min, men å stole på at HVIS han er utro så forteller han meg det. Og hvis han er utro så er det hans tap og jeg fortjener bedre. Jeg minner meg selv på dette ofte og ting går etterhvert bedre. Det er veldig vondt å være sjalu, men det finnes måter å hanskes med det på. Man kan også få profesjonell hjelp hvis det trenges. Jeg vil ikke karakterisere meg selv som sykelig sjalu, men mer sjalu enn godt er. Jeg håper dette hjalp litt. Du er i hvert fall ikke alene om problemet, det er sikkert. Lykke til!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er forståelig at kjæresten din er irritert over den stadige masingen om hans kontakter, spesielt med jenter. Men du har det nok enda værre som ikke vil ødelegge forholdet deres, men holder på å gjøre det likevel.

For det handler først og fremst om deg som er sjalu. Det er du som må gå i deg selv og jobbe med din egen utrygghet og redselen for å bli forlatt. Hva vil skje rundt neste sving?

Samtidig som det er ditt problem, blir det også hans, siden dere er kjærester. Og det er hans oppgave å bidra til at sjalusien blir mindre ødeleggende for dere som par. Han må høre på hva du forteller og er redd for, og han kan støtte deg og vise deg at du kan stole på han.

Les mer om sjalusi her under Fakta.

Snakk om det. Og be kjæresten din om hans støtte for om mulig å bli kvitt sjalusien.

[Gjest clooney]

Det er DU som skal forstå, ikke han. Dette forholdet kommer du til å ødelegge.

[Gjest (Anonymous)]

Det er DU som skal forstå, ikke han. Dette forholdet kommer du til å ødelegge.

Du vet ingenting om hvordan forholdet vårt vil gå. Jeg er villig til å forbedre meg, så du trenger ikke si at jeg kommer til å ødelegge det.

[Gjest (Anonymous)]

Takk for svarene dere ga. Jeg tror at jeg skal klare å skjerpe meg så dette kommer sikkert til å gå bra. Jeg er helt sikker på at han elsker meg masse, så jeg har innsett at jeg har ingen grunn til å være sjalu om han snakker med andre jenter. Kanskje hvis jeg kommer meg mer ut selv og møter andre mennesker både jenter og gutter, så vil jeg forstå bedre. Det er bare det at jeg er sjenert og får ikke så lett kontakt med folk. I går hadde jeg og kjæresten min det helt fantastisk med kjempedeilig sex. Vi kan jo ikke få det bedre enn det med noen andre.

[supernullet]

Det du beskriver her er farlig. For å være klin ærlig med deg; hvis du fortsetter dette så vil forholdet bli slutt, og jeg kan love deg at du vil ha det temmelig jævlig med angeren over det du gjorde og den kjærlighetssorgen du vil oppleve.

Du må vise tillit, og ikke leve i frykt for at han skal forlate deg. Noen gang kan det være vanskelig for tillit er ofte noe man ikke kan skape i løse luften men noe dere opparbeider gjennom å gi og ta fra hverandre. Hvis du føler du gir hele tiden så er det kanskje ugjevnt i forholdet. Av erfaring vil du kanskje gi mer og mer dess mer usikker du blir, men samtidig blir du mer og mer misteksom. Dette er en farlig spiral av sjalusi, og det sliter veldig på den andre.

Mitt råd er å slappe mer av og tenke mer på deg selv. Gjør noe for deg selv, vis at du er et individ, gjør noe godt for deg selv. Bruk tiden din på å utvikle deg selv. I hans øyne vil du virke mer attraktiv og hans kjærlighet vil bli mer tydelig når du lar deg bli overrasket av hans ønske om å ha deg.

Personlig har jeg opplevd et fantastisk vennskap med ei jente jeg var forelsket i. Vi gjorde masse sammen det året vi var gode venner, tilbrakte hver helg og mange ukedager sammen, og reiste til syden sammen i sommer. Hun var alltid kjempegrei med meg og jeg elsket hvert sekund jeg kunne tilbringe med henne. Jeg gjorde masse for å vise min forelskelse, men mine forventninger til at hun skulle returnere mine følelser drev meg til vanvidd. Etterhvert mistet jeg selvtilliten min, tenkte kun på henne hele tiden, og hva jeg kunne gjøre for å få henne til å forstå. Og i alt dette kom sjalusien snikende, jeg ble dårlig inni meg når jeg så at hun hadde andre guttevenner, og alt for ofte stilte jeg spørsmål ved om det var oss. Alle de seriøse samtalene tok kverken på de gode opplevelsene. Aldri hadde jeg grunn til å tvile noe som helst, for hun var kjempeglad i meg. Men etterhvert hadde hun innsett at jeg var for slitsom, og en dag tok det slutt. Det endte i masse beskyldninger og løgner når vi burde ta tid fra hverandre, alltid fordi jeg ikke klarte å respektere hennes valg.

Dette gikk så langt at jeg har hatt store problemer med å gi slipp, kjærlighetssorg, den vanvittige angeren for mine feil, alle forsøkene mine på å få henne tilbake som venn, roser, unnskyld-dikt, gaver, og de fortvilte stundene når jeg sendte meldinger klokken 3 om natten om savn. Alt var med på å gjøre avstanden mellom oss større. Hun stengte meg helt ute av livet hennes og i løpet av månendene har jeg oppført meg som en kjempedust.

Dette skjedde for 5 måneder siden, og fremdeles sitter følelsene mine for henne så godt. Jeg elsker henne enda, og ville gjort hva som helst for å forandre det som skjedde. Men jeg har begynt så vidt å forstå konsekvensene av mine handlinger, og at jeg kanskje aldri vil få henne tilbake som venn engang. Jeg innså mitt problem og valgte å gå i gruppeterapi som har hjulpet en god del. Sjalusi er farlig og hvis du lar det gå for langt begynner kreativiteten å gjøre det sykelig. Å ikke respektere hans privatliv er tegn på sykelig sjalusi. Jeg gjorde akkurat det samme ved å dukke opp på døren i stunder jeg trodde hun var med andre. En helt forferdelig adferd. Jeg er skremt av min egen oppførsel, men tar ansvar for mine handlinger nå (som jeg ofte bortforklarte ovenfor meg selv og andre at det skyldes forelskelsen og alt annet tull).

Så jeg advarer deg, du har en som er glad i deg nå. Lær deg å elske deg selv, se at han liker deg, ta det inn over deg. Og ta vare på deg selv. Kom deg ut av de negative tankebanene som leder deg til mistenksomhet. Spor av tankene, spill noe musikk. Du kan ikke kontrollere følelsene dine, men du kan kontrollere handlingene dine. Si til deg selv "nei, det er bare tulletanker", tell til 10, og gjør noe annet. Etter en stund vil du lære deg at din opprinnelige følelse er feil og det vil bli lettere å takle det neste gang en situasjon dukker opp.

Vær med kjærligheten og hold deg vekke fra frykten. Frykt leder deg bare i forvilelse.

Jeg føler med deg, jeg vet hva det er. Og jeg kan love deg du vil ikke være der jeg er nå. Begynner så vidt å få troen på meg selv igjen. Å tilgi seg selv er ikke lett, og man kommer ikke videre før man har erkjent sannheten og velger å forandre tanken.

Lykke til, og kos deg i det kjærlighetsforholdet du har nå!