Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Tenk å føle seg elsket... våkne om morgenen, og vite at noen virkelig gleder seg til å starte dagen, sammen med nettopp MEG

 

Tenk å føle seg respektert... verdsatt... bli båret frem og løftet opp. Få vokse seg sterke.. sammen.. 

 

Tenk å få hjelp... fordi jeg fortjener det

 

Tenk å få ta del i, fordi nettopp jeg er meg, og fordi noen der ute trenger meg og vil ha min hjelp!

 

Tenk å ha venner som ringer.. "_Hei, vil du være med på kino i dag? Kan jeg ta meg en tur? Er du hjemme på bursdagen din?"

 

Bursdagen min ja.. den er det jo ingen i familien som kommer og feirer med meg heller.. "Du feirer jo ikke bursdagen din du.. " (Nei, for det passer ikke for noen å komme, for de har lagt andre planer)

 

Dette har jeg aldri fått lov til å oppleve. 40 år gammel kvinne. Har to barn, som jo elsker sin mor og som jeg elsker over alt på denne jord.. men jeg har ingen andre.

 

De tre forholdene jeg har hatt, har trykket meg ned. Jeg har ikke vært bra nok, til annet enn å hakke på.

 

Familien har aldri stilt opp for meg... Nei, hun er så sterk og flink, så hun klarer seg selv! (Ingen ser tårene når jeg ikke klarer å øyne målet. Ingen hører gråten når jeg ikke orker mer... på en stund) "Skulle ønske jeg hadde energien din jeg... Du får jo til ALT du...!!"

 

Saken er... jeg har ikke noe valg.. -Men det er det ingen som hører på..

 

Jeg er så ensom.. i tillegg har jeg bosatt meg slik, at det er vanskelig å treffe nye mennesker, fordi samfunnet her er for lite. Har prøvd nettdating.. "Du bor nok altfor langt unna til å være interessant du", fikk jeg høre forleden..

 

Kjenner tårene presser stadig oftere på... jeg er så lei meg, for jeg ønsker ikke å være ensom.. jeg ønsker å være spesiell for mennesker rundt meg.. men det har eg aldri fått være...

 

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/394776-tenk-%C3%A5-f%C3%B8le-seg-elsket/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei Sommerbris.

Jeg har det ikke slik du forklarer, men føler allikevel mèd deg. Ikke for å "gni det inn", men å føle seg elsket er virkelig fantastisk. Kanskje så godt at det er verdt å flytte for. Jeg har inntrykk av at dere jenter/kvinner setter dypere røtter enn oss menn. Jeg tror vi tenker mer på hva vi kan vinne med endringen, i motsetning til Dere som kanskje ser mer på hva Dere taper. Litt flåsete skrevet, men kanskje verdt en tanke.

Jeg tror din styrke kan jobbe i mot deg. Vi menn (noen av oss ihvertfall) liker å være sterke, solide og kanskje litt dominante. Vi føler oss vell når vi får være en ridder i blank rustning. Trøste, hjelpe, støtte, lede, motivere osv. En sterk kvinne kan da virke litt skremmende. Kanskje du skulle vise dine svake sider også. En "virkelig mann" som liker deg, vil ikke bli skremt, men føle at du trenger ham. Hvis dine svake sider ikke skremmer ham, tror jeg du har funnet en å satse på. Han vil føle seg spesiell, som får være din "mann" og du vil, forhåpentligvis, føle deg spesiell, som får være hans "kvinne". 

Uansett, lykke til.

  • 2 uker senere...

Hei:-)

 

Jeg synes ikke du skal slutte med nettdating av den grunn. Ikke ta deg nær av det. Men det kan være like greit å starte med en hobby på fritiden, det er mye godt å finne i venner som man kan bli kjent med på kurs. Det ene leder til det andre, ofte møter man kjærester da man minst aner det. 

 

Det var hyggelig å høre at du har barn, da er du ikke helt alene. Du er heldig som har 2. 

 

Så skal du vite at det er ikke alle forhold som er så supre som du beskriver. 

 

Så er det fint å være på vakt og ikke bli sammen men en mann som trykker ned deg. 

 

Kan du gå til en coach som hjelper deg å få tilbake selvtilliten? 

 

Har du bedt familien om hjelp noen gang? Hvis ikke så kanskje du skal be dem om hjelp? 

De fleste har lyst til å hjelpe og liker å bli spurt.

 

Håper det løser seg!

  • 4 uker senere...

Jeg er halvparten så gammel og uten barn, men i akkurat samme situasjon ellers! Det har vært noen vennskap og forelskelser, men svært få(sikkert fordi jeg er så stille og usikker) og jeg har knapt opplevd å bli husket på av andre. Har vanligvis blitt prioritert bort av de jeg har blitt glad i. Det er så ensomt og vondt å vite at det er ingen som bryr seg om en....



Anonymous poster hash: d9592...251

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...