Barnepress

[cilie]

Ettersom han fremdeles vil ha deg - og vil ha barn med deg! - etter det du har gjort mot ham - ja, han er en tøffel. Og du elsker ham ikke engang.

Klart jeg elsker han! Det er derfor jeg er sammen med han.

[cilie]

Dette synes som en livsløgn.

 

Sannheten er at du er livredd for være alene, og at du tenker samboer + evt. barn(?) må være hakket bedre.

Overhodet ikke. Jeg får ikke barn før jeg er klar for det. Men er redd for å miste muligheten og selvfølgelig han. Jeg skylder han muligheten til å få barn hvis jeg ikke vil.

[Togli]

Klart jeg elsker han! Det er derfor jeg er sammen med han.

Hvordan kan man være utro mot en man elsker? Jeg bare spør.... ikke for å være ekkel, men fordi det virker uforståelig for meg....

[cilie]

Hvordan kan man være utro mot en man elsker? Jeg bare spør.... ikke for å være ekkel, men fordi det virker uforståelig for meg....

Skjønner spm. Det sies at 50% er utro, og jeg tror mange likevel elsker hverandre. Behovet for oppmerksomhet, spenning osv. Jeg var helt blendet.

[AnonymBruker]

Du orker ikke tanken på å bli alene, derfor er du sammen med ham. Det er ikke det samme som å elske.

Anonymous poster hash: 1a684...48e

[cilie]

Du orker ikke tanken på å bli alene, derfor er du sammen med ham. Det er ikke det samme som å elske.

Anonymous poster hash: 1a684...48e

Hvis det var eneste grunnen, så vet jeg at jeg kunne fått noen annen da....

[Lillemus]

Klart jeg elsker han! Det er derfor jeg er sammen med han.

Du har selv sagt at du ikke elsker ham på samme måte som du elsket den dusten du sutret over i flere år her inne og at dere bare er glade i hverandre. Hvis han virkelig ønsker seg barn så la ham gå.

 

Men hva spiller det for rolle hva vi er inne sier, du har aldri hørt på oss uansett.

[cilie]

Du har selv sagt at du ikke elsker ham på samme måte som du elsket den dusten du sutret over i flere år her inne og at dere bare er glade i hverandre. Hvis han virkelig ønsker seg barn så la ham gå.

 

Men hva spiller det for rolle hva vi er inne sier, du har aldri hørt på oss uansett.

Det var mest ment som en diskusjon ifht det å ikke ønske barn og press fra omgivelser og partner.

 

Jeg har vel skjønt forskjellen på å være forelsket, sverme, og det å være glad i /elske. Det var jo nettopp det alle påpekte her inne.

 

Han går hvis han vil.

[Lillemus]

 

Han går hvis han vil.

Så lenge du ikke sier klart til ham at du ikke er interessert i å få barn med ham så lever han i den tro at du vil det. Du fører han grundig bak lyset, selv om menn (heldigvis for ham!) kan få barn i mye høyere alder enn det kvinner kan så han har sjansen lenger enn deg.

 

Det er alt for enkelt å si at "han går hvis han vil" når du holder ham der under falske premisser. Men så lenge du har det greit i hverdagen og slipper å forholde deg til å være alene så er det vel greit for deg.

[cilie]

Så lenge du ikke sier klart til ham at du ikke er interessert i å få barn med ham så lever han i den tro at du vil det. Du fører han grundig bak lyset, selv om menn (heldigvis for ham!) kan få barn i mye høyere alder enn det kvinner kan så han har sjansen lenger enn deg.

 

Det er alt for enkelt å si at "han går hvis han vil" når du holder ham der under falske premisser. Men så lenge du har det greit i hverdagen og slipper å forholde deg til å være alene så er det vel greit for deg.

Jeg synes jeg faktisk er ganske ryddig på dette her. Jeg sier følgende: Nå har vi vært vinglepetter lenge, og det var senest full skjærings i sommer. Hvis vi får det bra framover, så håper jeg veldig at lysten på barn kommer. Jeg har aldri ønsket meg veldig barn, noe han har visst i mange år. Så jeg synes ikke jeg holder han under falske premisser. Vi har hatt det svært turbulent, så jeg er virkelig ikke klar for barn pr nå, men håper veldig det kommer!!

 

Hvis jeg var sikker på at han ikke var den rette, så kan jeg love deg at jeg ikke ville kastet bort flere (fruktbare) år på å utsette et brudd.

[cilie]

Sjonglerer jobb med å skrive her, så nå blir det mye godt språk... NOT

[Togli]

Skjønner spm. Det sies at 50% er utro, og jeg tror mange likevel elsker hverandre. Behovet for oppmerksomhet, spenning osv. Jeg var helt blendet.

Jeg mener mange _tror_ de elsker den de er sammen med, men det handler nok mest om at det kjennes trygt og godt. Aldri i livet om jeg kunne greid å være utro mot en jeg elska.... Det hadde rett og slett vært umulig for meg.

[Gjest Xtra]

 Aldri i livet om jeg kunne greid å være utro mot en jeg elska.... Det hadde rett og slett vært umulig for meg.

 

Mange tenker nok som deg, men det finnes også mange som mener de godt kan være fysisk utro mot den de elsker. Har diskutert dette med enkelte som mener at det sterke forholdet de har til den de elsker tåler sånt (begge veier), og at forbindelsen dem i mellom er vel så mye på det mentale/følelsesmessige plan som på det fysiske. Eller noe sånt.

[Togli]

Mange tenker nok som deg, men det finnes også mange som mener de godt kan være fysisk utro mot den de elsker. Har diskutert dette med enkelte som mener at det sterke forholdet de har til den de elsker tåler sånt (begge veier), og at forbindelsen dem i mellom er vel så mye på det mentale/følelsesmessige plan som på det fysiske. Eller noe sånt.

Men da er vel begge på en måte enige i at dette er ok? Da blir det annerledes. Jeg hadde ikke greid å såre den jeg elska da jeg vet han hadde blitt knust om jeg hadde vært utro.

[cilie]

Jeg mener mange _tror_ de elsker den de er sammen med, men det handler nok mest om at det kjennes trygt og godt. Aldri i livet om jeg kunne greid å være utro mot en jeg elska.... Det hadde rett og slett vært umulig for meg.

Jeg vet ikke. Det skjedde. Det er ingen unnskyldning- dog kanskje en formildende omstendighet- at det lå veldig mye til rette for at det kunne skje. Jeg var gal av forelskelse og tror jeg glemte alt annet enn meg selv og h a n. På en syk måte var det som om handlingene ikke var så ille som de var.

[Togli]

Jeg vet ikke. Det skjedde. Det er ingen unnskyldning- dog kanskje en formildende omstendighet- at det lå veldig mye til rette for at det kunne skje. Jeg var gal av forelskelse og tror jeg glemte alt annet enn meg selv og h a n. På en syk måte var det som om handlingene ikke var så ille som de var.

Jaja... jeg er nesten 100 % sikker på at om ca  ti år så skriver du på DOL at du _trodde_ du elska han du er sammen med nå, men at du nå ha skjønt hva "å elske" betyr

[Madelenemie]

Nå har det begynt. Et perifert familiemedlem godt over pensjonsalderen, som helt usensurert oppfordret meg til å få barn før det er for sent. At nå fikk vi slutte evig fred her hjemme og lage barn. Da vil alt bli bra. For hva skal jeg gjøre uten mann og barn? " ja, men nå har ikke jeg så lyst på barn akkurat nå." "Å, joda, det vil komme når barnet er her." " jeg ønsker å se deg med et barn før jeg dør."

*angst*

Jeg lo det vel litt bort, men kjenner at det sitter i ennå. Det hjelper ikke på at min bedre halvdel snart har kniven på strupen på meg ifht det samme...

Nå begynner det der ytre presset altså, og jeg blir superstresset og lei meg. Jeg prøver og prøver å ønske meg det, men får det ikke til. Samtidig føles det som hun har rett. Jeg orker ikke tanken på å bli helt alene heller. Ahhhh....

Hei!

 

Man trenger ikke bli helt alene selv om man ikke får barn, man kan etablere seg med noen likevel, man kan ha dyr og man kan være der for andre i større grad.

 

Dessuten er det uansvarlig å bare få barn, barn er noe som bør være ønsket.

Jeg syns du skal si det til den som maser.

 

Dessuten fins mange andre gode grunner som at det er nok mennesker i verden, eller at man rett og slett ikke har lyst på barn, og grunner kan være flere.

 

Kanskje er man syk, kanskje syns man et barn vil være forstyrrende, eller man bare har ikke lyst på barn.

 

Det er jo et problem hvis ektefellen vil ha barn, i det tilfelle vet jeg ikke hva man gjør, man kan kanskje møtes på halveien å få et eller to barn. Jeg likte ikke barn før jeg fikk barn selv, nå liker jeg barn bedre enn voksne. De små lukter godt og får meg til å smile, jeg blir imidlertid fort lei, de større liker jeg å snakke med, de liker ofte de samme tingene som meg :-) vulkaner og dinosaurer og salamandere.

 

Når jeg var barn likte jeg ikke barn, da likte jeg de voksne, nå når jeg er voksne liker jeg ikke voksne så godt... men bedre barn. Når jeg spiste middag med mange voksne tre dager sist uke, sa jeg til dem at jeg foretrekker selskap av barn, jeg sa det fordi de kjedet meg og snakket om uinteressante ting. 

Jeg likte dem litt, men jeg ville snakke om hester og de ville snakke om arbeidsmoral.

[cilie]

Jaja... jeg er nesten 100 % sikker på at om ca  ti år så skriver du på DOL at du _trodde_ du elska han du er sammen med nå, men at du nå ha skjønt hva "å elske" betyr

Men hva betyr det egentlig da?

Tror du det ut i fra hva jeg skrev om h a n? Det var 2 helt ulike følelser da.

[cilie]

Hei!

 

Man trenger ikke bli helt alene selv om man ikke får barn, man kan etablere seg med noen likevel, man kan ha dyr og man kan være der for andre i større grad.

 

Dessuten er det uansvarlig å bare få barn, barn er noe som bør være ønsket.

Jeg syns du skal si det til den som maser.

 

Dessuten fins mange andre gode grunner som at det er nok mennesker i verden, eller at man rett og slett ikke har lyst på barn, og grunner kan være flere.

 

Kanskje er man syk, kanskje syns man et barn vil være forstyrrende, eller man bare har ikke lyst på barn.

 

Det er jo et problem hvis ektefellen vil ha barn, i det tilfelle vet jeg ikke hva man gjør, man kan kanskje møtes på halveien å få et eller to barn.

Ja, enig i hva du skriver. Problemet m barn er at man ikke kan møtes på midten. Og det er jeg som må gjennomføre graviditet+ alt etterpå.

[Togli]

Men hva betyr det egentlig da?

Tror du det ut i fra hva jeg skrev om h a n? Det var 2 helt ulike følelser da.

Ja, jeg er ganske sikker på det... Det er ikke alltid like lett å se forskjellen på å elske noen og å føle seg avhengig av noen... Hva ville du følt om han bestemte seg for å gå fra deg?