Gå til innhold

Bør jeg la være å skrive sms..?


Anbefalte innlegg

Er ei kvinne som ganske ofte, ukentlig skriver sms til venninner. Nær og fjern.

 

Vil påstå jeg er ei veldig omsorgsfull dame. Bryr meg mye om hvordan andre har det. Viser interesse i mine sms.. Og venninne svarer velvillig vekk..

 

Problemet er bare at de sjelden eller aldri tar initiativ å sende meg melding.. Spør sjelden hvordan jeg har det..

 

Savner litt initativ tilbake.. Bør jeg rett og slett la vær å skrive sms og heller vente på at de skriver til meg?

 

Vet dette ikke er verdens største problem, men jeg har i det siste tenkt litt på dette..

 

Blir litt lei meg for det hadde vært fint å få litt igjen.. Tror ikke jeg er masete..


Anonymous poster hash: 8dfb8...c1c



Anonymous poster hash: 8dfb8...c1c

Fortsetter under...

Hvis du inviterer en person på kaffe hver dag, gir du vedkommende ingen mulighet til å invitere deg.

 

De har sikkert ikke behov for mer enn en gang i uken.

 

Synes ikke jeg melder såååå ofte.. ;-)

 

Du har et godt poeng. Skal ta det til meg. Takk for svar NHD. :-)

 

 

Anonymous poster hash: 8dfb8...c1c

Hvis du inviterer en person på kaffe hver dag, gir du vedkommende ingen mulighet til å invitere deg.

 

De har sikkert ikke behov for mer enn en gang i uken.

 

Hmm. Jeg har et familiemedlem som ringer hver dag. Nylig fikk jeg høre at jeg aldri ringte, og da svarte jeg at "det rekker jeg ikke, du ringer hver dag kl X og X (rett etter jeg kommer fra jobb og rett før jeg legger meg?). Og ja, jeg tar telefonen og snakker en time eller to..Jaja.-  :rolleyes:

Hmm. Jeg har et familiemedlem som ringer hver dag. Nylig fikk jeg høre at jeg aldri ringte, og da svarte jeg at "det rekker jeg ikke, du ringer hver dag kl X og X (rett etter jeg kommer fra jobb og rett før jeg legger meg?). Og ja, jeg tar telefonen og snakker en time eller to..Jaja.-  :rolleyes:

 

Oi, hadde min mor ringt hver dag og ikke minst forventet å prate en time hver gang hadde jeg blitt sprø. Skjønner ikke hvordan det blir tid til det en gang - jeg har jo knapt en våken time for meg selv hver dag - og da foretrekker jeg stort sett ikke å snakke med noen.

 

Men kjenner meg likevel igjen i resonnementet - både min mor og min far ringer meg en til to ganger i uken, og vi snakker vel 5-10 minutter hver gang. Og begge klager over at jeg ringer så sjelden  :wacko:

Oi, hadde min mor ringt hver dag og ikke minst forventet å prate en time hver gang hadde jeg blitt sprø. Skjønner ikke hvordan det blir tid til det en gang - jeg har jo knapt en våken time for meg selv hver dag - og da foretrekker jeg stort sett ikke å snakke med noen.

 

Men kjenner meg likevel igjen i resonnementet - både min mor og min far ringer meg en til to ganger i uken, og vi snakker vel 5-10 minutter hver gang. Og begge klager over at jeg ringer så sjelden  :wacko:

 

Hehe, hvordan skjønte du at det var mora mi  :rolleyes:

 

Nå er sønnen min hjemme og vil som alltid møte venner; ergo er ikke familiemiddag aktuelt i morgen, heller  :huh: Jaja.

Annonse

Hmm. Jeg har et familiemedlem som ringer hver dag. Nylig fikk jeg høre at jeg aldri ringte, og da svarte jeg at "det rekker jeg ikke, du ringer hver dag kl X og X (rett etter jeg kommer fra jobb og rett før jeg legger meg?). Og ja, jeg tar telefonen og snakker en time eller to..Jaja.-  :rolleyes:

Hjeeeeeelp! Jeg hadde blitt sprø av et slikt omfang.

Ja. Forsåvidt. Men vi snakker om mor her. Jeg er også mor og mormor, men håper og tror at jeg ikke faller i denne fella Men det er forskjell på å være 82 år og 46 år... :D

Enig at det er rimelig med økende toleranse med økende alder, men det hadde blitt for mye for meg med to samtaler daglig. _Så_ grei er jeg ikke.

Men det hører med til historien at moren min nok heller ikke hadde ønsket å prate så mye, selv om hun nok gjerne skulle ha sett meg oftere.

Håper jeg også er villig til å strekke meg langt den dagen det måtte bli nødvendig :-)

Hmm. Jeg har et familiemedlem som ringer hver dag. Nylig fikk jeg høre at jeg aldri ringte, og da svarte jeg at "det rekker jeg ikke, du ringer hver dag kl X og X (rett etter jeg kommer fra jobb og rett før jeg legger meg?). Og ja, jeg tar telefonen og snakker en time eller to..Jaja.-  :rolleyes:

En time eller to....? Milde måne. Da tror jeg heller jeg hadde bedt henne flytte inn, og så hadde vi vel ganske snart ikke hatt så mye å snakke om lenger. Da kunne hun svinset rundt der mens jeg holdt på med mitt. Mye telefonprating gir meg noe akutt ADHD-lignende noe. Jeg føler med deg!

Annonse

Jeg hadde blitt sprø hvis noen hadde skrevet sms til meg og forventet en lang sms tilbake.  Hvorfor ikke ringe isteden?  Jeg kan ikke fordra sms annet enn korte beskjeder.Enig med

 

Enig med deg.Akk o ve. Men det er slik det er. Når det er sykehusbesøk. er det ok. Det er også ok når det er "krise" hjemme. Jaja.

Ho vil gjerne gå på Xfjell, men jeg kan ikke fordi jeg jobber. Når jeg foreslår kl 15 (og da tar jeg ut flexitid) passer det ikke, det er for seint. Lørdag eller søndag - nei. Jaja.

Eh - da har du jo i realiteten ikke mulighet til å bli med henne.  Du må nesten prøve å komme henne i forkjøpet (før hun foreslår utflukt midt på dagen midt i uka) og spørre om dere skal finne på noe på lørdag eller søndag?

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...