Gå til innhold

Alkohol - knekker vårt forhold!


Anbefalte innlegg

Jeg og samboer har 2 barn under 10 år sammen. Vi har vært sammen i 14 år. På helgene koser vi oss med god mat og vin. Spesielt på fredager så har samboer vanskelig for å slutte å drikke. Det kan være alt fra vin, Cognac, gin/tonic. Han er ganske hyggelig i starten og er på godt humør, man merker ikke at han har drukket.

Men med tiden så begynner man å merke at han blir lettirritert, vanskelig å vite hva man skal si for at han ikke skal bli mer irritert. Barna har sovnet nå. Irritasjonen går i vanlige baner, og det er ofte de samme årsakene hver helg, noen ganger er det meg. ”Hvorfor sier jeg ikke noe?”, ”jeg er ikke underholdende.” Jeg drikker mye mindre enn han, jeg klarer meg fint med et par glas vin en fredag kveld. Jeg vil være opplagt dagen etter og finne på ting med familien.

Av og til går han langt over streken og blir truende på natten, jeg blir livredd. De to siste gangene har han villet at jeg skal ut av huset mitt på natten. Det er ikke fysisk vold men noen ganger harde trusler. Siden jeg ikke drikker så mye klarer jeg å være rolig. Men jeg blir livredd.

Jeg har vant meg til å håndtere situasjonen, tenker i de verste periodene at jeg kan holde ut til barna flytter ut. MEN mest av tiden har vi det bra, og så lenge irritasjonen ikke dreier seg om meg så er det bedre, men skikkelig drøyt å høre på hver helg.

På lørdagen sov han halve dagen, isfront mellom oss, han måtte reparere utpå dagen.

Han vil ikke erkjenne at han har et alkohol-problem til meg. Men jeg mener at mye av det vonde i vårt forhold dreier seg mest om hans alkoholforbruk.

 

Er det noen her som kjenner seg igjen som ”drankeren” og kan forklare hvorfor han ikke greier å bremse. Angrer han etterpå?

Hvordan kan jeg hjelpe ham ut dette?

 (Han kommer fra et alkoholfritt hjem.)

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/395025-alkohol-knekker-v%C3%A5rt-forhold/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Dette forholdet er ikke noe blivende sted om han ikke gjør en drastisk endring og er villig til å ta tak i sitt alkoholproblem. En ting er deg, du kjenner jo godt på kroppen hvor utrygt dette er, en annen ting er barna. Til nå har forhåpentligvis barna blitt skjermet for hans atferd, men det er ikke lenge til de er store nok til å være lengre oppe om kvelden, og da er de plutselig midt i "skuddlinjen" de også. Dessuten blir de allerede påvirket av noe de ikke helt skjønner; hans dårlige form dagen derpå med tilhørende dårlig humør og stemning, og ikke minst senest de fort dine følelser rundt dette.

Ingens skal være redd i sitt eget hjem! Du må kreve endring - eller gå!

"Er det noen her som kjenner seg igjen som ”drankeren” og kan forklare hvorfor han ikke greier å bremse. Angrer han etterpå? Hvordan kan jeg hjelpe ham ut dette?"

 

Som Togli og Løvemamma sier er ikke dette noe blivende sted for hverken deg eller ungene. Det er ikke lenge til de vil kjenne på akkurat den samme redselen som du gjør, og det ønsker du neppe for dine egne barn.

 

Når det kommer til spørsmålene dine er det sånn at han har et valg - som alle andre. Han greier å bremse, men han vil ikke - nok. Han vil heller drikke enn å ta hensyn til deg og ungene. Det har ingen betydning hvorvidt han angrer gang på gang når angeren aldri fører til endret atferd, og det er lite du kan gjøre om han ikke ønsker å gjøre noe med dette selv. 

 

Forøvrig bør du lese din egen setning tre om igjen. Jeg syns ikke dette høres ut som fredagskos i det heletatt, og resten av ditt innlegg vser at du heldigvis innerst inne er enig. Jeg heier på deg, og håper du har mot til å stille han overfor et siste ultimatum: Behandling & felles terapi eller brudd. 

Jeg forstår heller ikke kvinner som blir i slike forhold. Jeg er nettopp en av dem jeg selv ikke skjønner. Det er lettere sagt enn gjort å gå. Men jeg vet at det blir et enda større "h-vete" og være skilt fra ham. Han er skilt fra før og jeg har jo sett hvordan det var for dem og for deres felles barn.

 

Dette er jo noe som bygger seg opp over tid, det begynner med små ting som blir verre med tiden, det er vel det som gjør at man aksepterer mer og mer og til slutt så går grensen for når man går fra personen.

Så er det det at hvis man går så må man gi avkall på sine barn 50% av tiden, en tid man ikke kan beskytte dem. 

 

Ved å lese det her så blir jeg jo mer og mer sikker på at jeg må snart gå.

Så er det det at hvis man går så må man gi avkall på sine barn 50% av tiden, en tid man ikke kan beskytte dem. 

 

Ved å lese det her så blir jeg jo mer og mer sikker på at jeg må snart gå.

Man må ikke nødvendigvis gi avkall på barna 50%. Kanskje er han villig til å gå med på så lite samvær som mulig? Skaff deg en god advokat og stå på for å få eneomsorgen?

 

Hva voksne velger for seg selv bryr jeg meg ikke om, men for dine barns skyld bør du gjøre alt du kan for å skåne dem for dette - og det gjør du best ved å få denne alkoholavhengige mannen ut av deres liv.

Annonse

Man må ikke nødvendigvis gi avkall på barna 50%. Kanskje er han villig til å gå med på så lite samvær som mulig? Skaff deg en god advokat og stå på for å få eneomsorgen?

 

Hva voksne velger for seg selv bryr jeg meg ikke om, men for dine barns skyld bør du gjøre alt du kan for å skåne dem for dette - og det gjør du best ved å få denne alkoholavhengige mannen ut av deres liv.

Han ville ikke gå for mindre enn 50% deling. Så jeg må bevise at han er skadelig for barna når han drikker. Jeg har jo ingen bevis frem til nå. Bare mine ord.

 

Til info så drakk han aldri når han var sammen med sønnen sin de helgene de var sammen og det var over 7 år til han ble så stor at han ikke kom annenhver helg. 

At han er ekkel mot deg i fylla, behøver ikke bety at han vil være ekkel mot barna. Det som teller positivt i hans favør at han holdt seg på matta de helgene han hadde sønnen sin på besøk.

 

Jeg tror du har mye å vinne på å prøve å få han til å kutte ut drikkingen. Tross alt drikker han bare i helgene - så det burde være mulig. Han er sannsynligvis ikke alkoholiker ennå.... Da hadde han vel drukket hver dag.

 

Hvis han ikke vil dette, er det vel bare magefølelsen din som avgjør hva du kan/vil leve med, og hva som er lurt. Du skal ikke gå rundt og være redd ditt eget hjem. Eller måtte grue deg til helgen.

 

Samtidig kan et samlivsbrudd være belastende og vanskelig for barna. Jeg tror du burde sette hardt mot hardt og be ham velge - familien eller alkoholen - og så kan evt. dere prøve å gå i terapi. Det er gratis hos familievernkontoret på hjemstedet deres.

 

Lykke til!

Jeg og samboer har 2 barn under 10 år sammen. Vi har vært sammen i 14 år. På helgene koser vi oss med god mat og vin. Spesielt på fredager så har samboer vanskelig for å slutte å drikke. Det kan være alt fra vin, Cognac, gin/tonic. Han er ganske hyggelig i starten og er på godt humør, man merker ikke at han har drukket.

Men med tiden så begynner man å merke at han blir lettirritert, vanskelig å vite hva man skal si for at han ikke skal bli mer irritert. Barna har sovnet nå. Irritasjonen går i vanlige baner, og det er ofte de samme årsakene hver helg, noen ganger er det meg. ”Hvorfor sier jeg ikke noe?”, ”jeg er ikke underholdende.” Jeg drikker mye mindre enn han, jeg klarer meg fint med et par glas vin en fredag kveld. Jeg vil være opplagt dagen etter og finne på ting med familien.

Av og til går han langt over streken og blir truende på natten, jeg blir livredd. De to siste gangene har han villet at jeg skal ut av huset mitt på natten. Det er ikke fysisk vold men noen ganger harde trusler. Siden jeg ikke drikker så mye klarer jeg å være rolig. Men jeg blir livredd.

Jeg har vant meg til å håndtere situasjonen, tenker i de verste periodene at jeg kan holde ut til barna flytter ut. MEN mest av tiden har vi det bra, og så lenge irritasjonen ikke dreier seg om meg så er det bedre, men skikkelig drøyt å høre på hver helg.

På lørdagen sov han halve dagen, isfront mellom oss, han måtte reparere utpå dagen.

Han vil ikke erkjenne at han har et alkohol-problem til meg. Men jeg mener at mye av det vonde i vårt forhold dreier seg mest om hans alkoholforbruk.

 

Er det noen her som kjenner seg igjen som ”drankeren” og kan forklare hvorfor han ikke greier å bremse. Angrer han etterpå?

Hvordan kan jeg hjelpe ham ut dette?

 (Han kommer fra et alkoholfritt hjem.)

 

KOM DEG UNNA! Han vil aldri bli bedre, han vil velge alkoholen fremfor deg. Det er INTET du kan gjøre for å få han til å slutte å drikke. Din kjærlighet vil ALDRI være nok for han.

 

Det eneste en kan gjøre for å beskytte seg og barna mot en alkoholiker er å forlate vedkommende.

 

Stol på meg, verden er full av desillusjonerte kvinner som etter mange tiår (bortkastede år som du aldri får tilbake) endelig har innsett at det beste er å dra sin vei.

 

Vær klok og lær av andres feil!

Prøv å få ham til å være med på parterapi på familiekontoret. Kanskje han har en annen oppfatning av hva som er årsaken til at dere sliter enn du har. Med en nøytral samtalepartner kan begges perspektiv bli belyst.

Hvorvidt han har et alkoholproblem eller ikke anser jeg ikke for å være det viktigste i denne saken, problemet høres ut til å være at dere har noen helger som er svært utrivelige. Ta utgangspunkt i dette og se hva dere kan endre.

Du mener han har et alkoholproblem og kanskje er det tilfellet, men kanskje er han fullt i stand til å drikke mindre men er umotivert. I såfall er det ikke alkoholen men motivasjonen som er hans hovedproblem .

Ser at mange på Dol raskt foreslår brudd i slike situasjoner som du beskriver. Jeg er mer optimist når det gjelder mulighet for endring. Jeg tror ikke at det er slik at en person som drikker for mye nødvendigvis trenger å fortsette med det. At han gjennom flere år holdt seg edru når han hadde ansvar for barn, er et godt tegn.

Snakk med ham om hvor redd du har vært gjentatte ganger og si at du mener parterapi kanskje kan hjelpe dere videre.

Lykke til.

Jeg kjenner meg veldig igjen! Vi hadde det slik i flere år. For mannen min utartet det etter hvert slik at han også kunne drikke for mye enkelte hverdagskvelder, han kunne "reparere" morgenen etter hvis han hadde vært ute på byen eller på fest, slik at han var mer eller mindre småfull hele dagen derpå, for så å sove hele dagen deretter. Dette skjedde ikke veldig ofte, men en gang er mer enn nok! Barna våre er et par år eldre enn deres. Grunnen han oppga til at han drakk i helgene var at han "kjedet seg". Jeg utfordret ham da på at han må ta tak i livet og komme med forslag til hva vi skulle gjøre. Jeg snakket også en del om at helgene med små barn gjerne består i tid med familien og rolige kvelder, ikke full fest helg etter helg, ettersom de aller fleste ikke orker det.

Jeg har snakket med ham om dette mye (kun når han er edru), argumentert sterkt med barna og at de veldig snart vil forstå hva han gjør. De har nok allerede forstått en del, i hvert fall den eldste som var 12 år da det var som verst. Jeg har også pøst på med argumenter for hva han gjør med forholdet vårt, helsen sin osv. Han har i tillegg et nært familiemedlem som er alkoholiker, så det var også et meget godt argument.

Han innså etter hvert at han hadde et problematisk forhold til alkohol. Han begynte å trene og har blitt veldig ivrig på trening og sunt kosthold, og de siste månedene har han tatt tak i alkoholutfordringen og jobber med å redusere inntaket. Nå kjøper han ikke inn så mye alkohol lenger, og det går mye bedre. Jeg tror ikke at det nå er slutt på at han blir for full, men han jobber med det og så langt har det blitt bedre.

 

Mine råd: Skaff ham boka til Fanny Duckert, tror den heter Måtehold.. Der er det en del tips til hvordan man kan redusere alkoholinntaket. Hun arrangerer også måteholdskurs som kan være nyttig (koster en del, ca 15000,-). Fortell ham hva du tenker (når han er edru): hva det gjør med dine følelser for ham at du må grue deg til helgene, at du for enhver pris beskytter barna og at hvis det går så langt at det går ut over dem, så ser du kun en løsning: brudd. Fortell ham også at det bekymrer deg at han skal være alene med barna. (Hvis han sier at han ikke ville drukket alene med barna - spør da hvorfor han drikker så mye når han er alene med deg, når du tydelig sier i fra at du ikke liker det, og at han ikke er grei når han er full). Spør om han vil gå i terapi (sannsynligvis vil han IKKE det, og det kan være en pådriver til at skjerper seg) :-).

Les deg opp på alkoholens farer, f.eks. at hyppig drikking og for mye drikking øker sjansene for å bli alkoholavhengig.

Pass deg for å si at han er alkoholiker - da går han sannsynligvis i forsvarsposisjon og blir sur. Bruk heller ord som alkoholavhengig, problem med alkoholinntak o.l.

Be ham ikke kjøpe inn/oppbevare mer alkohol i huset enn det han tåler en kveld uten å bli full. Folk som skal slutte å røyke har ikke røyk i huset. Hvis han blir full av ei flaske vin, tre øl og to drinker, så må han kanskje la være å kjøpe øl. Hvis det er sprit han blir fullest av, må han slutte å drikke det, evt kun ta et par drinker.

Lykke til!

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...