Gå til innhold

Mindre verdt pga overvekt?


Anbefalte innlegg

Jeg tenker at matinntak kan være et veldig følelsestungt tema, for eksempel hvis man har vokst opp med en familie som kun viser kjærlighet gjennom mat.

Klart, men da ville jeg tatt tak i det om jeg var overvektig og seriøst ikke ønsket å være det lenger.

Fortsetter under...

  • Svar 87
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • stjernestøv

    28

  • Kayia

    10

  • slabbedask

    9

  • Bella Dotte

    8

Gjest Ladytron

Klart, men da ville jeg tatt tak i det om jeg var overvektig og seriøst ikke ønsket å være det lenger.

Ja, jeg forsøkte det og endte opp med å utvikle en spiseforstyrrelse. Nå er jeg frisk igjen da, og i grunn fornøyd med vekten, men det tok en del år.

Ja, jeg forsøkte det og endte opp med å utvikle en spiseforstyrrelse. Nå er jeg frisk igjen da, og i grunn fornøyd med vekten, men det tok en del år.

Hadde du god hjelp, uten at de så hva som skjedde? Godt at du er ute av det, virkelig! Men - jeg sier ikke at jeg tror det er enkelt, for det tror jeg virkelig ikke.

 

Det jeg imidlertid har sagt flere ganger her inne er at mange driver og slanker seg hele tiden, jeg snakker om 5-10-kilo-for-mye-folk, og de prøver gjerne den ene dietten etter den andre. En periode er det lavkarbo, neste er det bare ananas, så er det gjerne faste hver 7-ende dag, før middelhavskost- eller blodsukkerdietten er det helt store. Mange av disse har til felles at de aldri prøver et vanlig sunt kosthold med måtehold og god tilpassing mellom energi inn og energi ut.

 

For virkelig overvektige er det selvfølgelig en annen sak, og det er der jeg sier at jeg ville bedt om hjelp. Men - det er mulig det er lett for meg å si, jeg er klar over det.

Gjest Ladytron

Jeg prøvde og slanke meg på egenhånd, med støtte fra familien. Brukte mye tid på å studere hvordan det hang sammen med mat, næringsinnhold, trening og forbrenning. Rasjonelt sett visste jeg akkurat hvordan jeg burde gjøre ting, men jeg klarte ikke og gjennomføre det i praksis. Mat ble en større og større besettelse, det samme med ønsket om å få kontroll over hverdagen (gjennom vekten). Hadde andre problemer i livet da, og var ung, noe som sikkert gjorde at jeg var mer sårbar for å utvikle en sf.

Er enig angående det med at det beste er et vanlig sunt kosthold med måtehold og god tilpasning mellom energi inn og ut. Jeg skal ihvertfall aldri slanke meg igjen!

 

Virkelig overvektige kan sikkert få god hjelp ja, hvis de treffer på de rette til og hjelpe. Jeg har mer tro på at man bør ta tak i problemet selv enn å gå for slankeoperasjon (for de som veier nok til at det er et alternativ). Når jeg ser folk som er veldig overvektig så tenker jeg ofte på om det er noe de mangler i livet sitt eller om de har det vanskelig. Men det har vel med min egen bakgrunn og gjøre.

Her skjønner jeg deg ikke Lillemus. Du er jo veldig rasjonell, tydelig og aksjonær i forhold til andre spørsmål, kanskje spesiellt tematikk som omhandler samliv. Hva er det som gjør overvekt spesielt komplisert? (Spørsmålet mitt betyr ikke at jeg tenker at overvekt ikke er et sammensatt fenomen, det tenker jeg og, men sammenlignet med relasjonelle og følelsestunge tema tenker jeg - som feks slabbedask - at overvekt i det minste er noe en kan bestemme seg å jobbe for uten å oppleve å bli "sabotert"?)

For mange er det jo rett og slett snakk om latskap, overspising fordi mat er godt og mer "inn enn ut" hva gjelder kalorier.

 

For andre handler det om både psykiske og fysiske ting som gjør at det ikke er bare å "spise litt mindre og røre seg litt mer". Jeg vet eksempler på kvinner som har spist veldig lite, men allikevel bare gått opp i vekt. Disse har spist etter statens kostholdsråd og gjort alt "riktig", men først når de har gått imot disse rådene og begynt å spise på andre måter har vekta snudd. Andre har vært nødt til å gå på medisiner for andre ting og da har vekta plutselig rast ned uten at de har endret noe som helst på matinntaket.

 

Kroppen vår er ikke en motor hvor alle yter likt om man putter på likt drivstoff og bruker den likt.

Annonse

Du kan faktisk selv velge om du fyller handlevognen med brus og snop.

Det finnes en del mennesker som f.eks. har insulinresistens og disse legger på seg av karbohydrater, altså grovt brød, poteter, ris og pasta, selv om man velger de grove variantene slik statens kostholdsråd mener man skal. De som kjører i seg brus og snop og klager over overvekt hører etter min mening inn under kategorien "late og selvforskyldt overvektige" og det er ikke de jeg snakker om, det trodde jeg at jeg hadde fått frem.

Det er ikke vanskeligere enn å bestemme seg for det. Og så gjennomføre.

Neida, det er ikke vanskeligere enn det, men det kan til gjengjeld være svært vanskelig for en del mennesker. Det er vel en grunn til at kun 5-10 % av de som oppnår en stor vektnedgang klarer å opprettholde vekttapet.

 

Jeg har klart det, men har til gjengjeld fått en kronisk spiseforstyrrelse.

Anonymous poster hash: dbd77...6b0

Hadde du god hjelp, uten at de så hva som skjedde? Godt at du er ute av det, virkelig! Men - jeg sier ikke at jeg tror det er enkelt, for det tror jeg virkelig ikke.

 

Det jeg imidlertid har sagt flere ganger her inne er at mange driver og slanker seg hele tiden, jeg snakker om 5-10-kilo-for-mye-folk, og de prøver gjerne den ene dietten etter den andre. En periode er det lavkarbo, neste er det bare ananas, så er det gjerne faste hver 7-ende dag, før middelhavskost- eller blodsukkerdietten er det helt store. Mange av disse har til felles at de aldri prøver et vanlig sunt kosthold med måtehold og god tilpassing mellom energi inn og energi ut.

 

For virkelig overvektige er det selvfølgelig en annen sak, og det er der jeg sier at jeg ville bedt om hjelp. Men - det er mulig det er lett for meg å si, jeg er klar over det.

Det er et paradoks hvor lite hjelp for overvekt som er tilgjengelig for folk med en BMI på under 40. Videre at kirurgi ser ut til å være foretrukne metode for de med BMI over 40 (i det private opererer man også folk helt ned mot BMI på 30). Mange overvektige har ikke apetittregulering tilsvarende normalvektige. Det innebærer også at oppgaven "holde en normal vekt" innebærer noe helt annet enn hva det innebærer for normalvektige. Løsningen ligger i et svært kontrollert kosthold - både under vektnedgangen og  resten av livet. For mange er dette en uhyre krevende oppgave og det er ikke så mange som klarer det (jfr. tallene om hvor få det er som klarer å opprettholde et stort vekttap). En del som har gått mye ned i vekt vil også erfare at de svært lett går opp i vekt igjen, selv om de ikke spiser mer enn hva andre med normal vekt kan spise.

 

Tv-dokumentaren "The truth about fat" som ble vist på NRK nylig, viste hvor forskjellige vi er når det gjelder vektregulering. Programlederen gjorde også en poeng ut av at hun nå hadde lært så mye om overvekt at hun ikke lenger kunne tilskrive sin egen slankhet til sin karakterstyrke, noe hun før hadde gjort .

Når jeg ser noen med stor overvekt, så tenker jeg at de må være syke på en eller annen måte. Det finnes spiseforstyrrelser. Noen blir ekstremt tnne, men noe som ofte ikke kommer fram er at det finnes spiseforstyrrelser den andre veien også. I tillegg tenker jeg medisiner, endel av dem kan gi så mye matlyst at man kommer helt ute av kontroll. I tillegg kan det være fysisk og psykisk sykdom hvor det er veldig problematisk og røre på seg.

Blir man først så overvektig, er det jo også veldig tungt å røre på seg. Det går utover leddene som blir vinde, kanskje spesielt knærne. Man skal sette pris på at man er frisk og slank, dette er ingen selvfølge om man blir syk.

Synes Lillemus skriver mye fornuftig her.

Annonse

Vanskelig :( Men får begynne med friskt mot på mandag.

Hvorfor skal du vente til mandag? Hva skal du gjøre i morra da? Ligge på sofaen og spise sjokolade og pottis? :angry: Jeg har planlagt en løpetur før frokost i morra faktisk - da blir det ekstra godt å ta en dusj og sette seg med en god frokost etterpå og så er jeg ferdig trimmet for resten av dagen. :)

 

(Jeg er ikke uforskammet her altså, jeg bare prøver å peppe litt futt i deg!)  :)

Hvorfor skal du vente til mandag? Hva skal du gjøre i morra da? Ligge på sofaen og spise sjokolade og pottis? :angry: Jeg har planlagt en løpetur før frokost i morra faktisk - da blir det ekstra godt å ta en dusj og sette seg med en god frokost etterpå og så er jeg ferdig trimmet for resten av dagen. :)

 

(Jeg er ikke uforskammet her altså, jeg bare prøver å peppe litt futt i deg!)  :)

Ser opp til slike folk som deg som klarer å ha kontroll på seg selv. Kan jo skjerpe meg i morgen, kan jo det. Men jogge klarer jeg ikke, blir pust pes og donk donk det. Skulle ønske jeg hadde mer kontroll på meg selv jeg også.

Jeg prøvde sånn Running på Elixia, 30 minutters løping på tredemølle med instruktør. Det var veldig bra. Ble kjempesvett. Anbefales.

Ser ikke helt for meg meg selv på et helsestudio . Men jeg hadde helt sikkert hatt godt av det.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...