Mødre som ikke slipper taket!

[Gjest Annve]

Jeg blir stadig vekk forbauset over dette med mødre som styrer barnas liv til de er bort i mot voksne. Dette blir spesielt synlig i familier hvor ex en styrer barna. En venninne av meg er i et forhold med en mann som har en datter på 17 år. Moren til jenta har ordnet det slik at alt går gjennom henne. Faren er så vant med det, at selv små beskjeder som burde gått rett til jenta går gjennom moren som da igjen gir beskjeden videre til datteren.

Forlede skjedde det noe hos faren som hun ikke likte, og istedet for å ta dette direkte opp med faren, ventet jenta til hun kom hjem og moren sendte da mailer og tekstet hvor hun formidlet at datteren føler det slik og slik, når du gjør og sier sånn.

Dette kan da ikke være bra for jenta. Hun er så smilende blid og det er umulig å se på henne at noe er galt, helt til hun kommer hjem.

Dette må da være missforstått kjærlighet om jeg kan kalle det, det.

Dette er heller ikke et enestående tilfelle, hvorfor er det så mange som føler de må kontrollere barna og deres forhold til ex, nye koner. Men også i daglige ting i livet. Barna blir jo helt hjelpeløse når de er vant til at mor ordner opp hele tiden enten det på sin plass eller ikke. Det er sikkert fedre som tar denne rollen også, men mitt inntrykk er at det er mer av dette blant mødre.

Endret 15. november 2013 av Annve

[Togli]

Hvordan reagerer faren på ting datra tar opp med ham da? Lytter han til datterens utspill og tar hensyn til hennes følelser/føler hun at hun blir hørt? Blir han sinna hvis datteren tar opp ting med ham som han ikke liker? Det er vanskelig å svare entydig på dette.

 

Jeg kan forstå at moren kommuniserer med faren om slike ting dersom det er ting datteren ikke greier å ta opp med ham fordi han blir sinna, ikke gidder å lytte etc. Det må sikkert være vanskelig for mor å stå på sidelinjen og se at datteren har det vondt pga ting som har skjedd hjemme hos far (hvis det er slik det er i denne historien her da...)

 

Uansett mener jeg selvsagt at mor bør holde seg unna mest mulig og heller oppfordre datteren til å ta dette opp med far. Kanskje gjør også mor dette? Kanskje er det bare en av ti saker der mor kommuniserer direkte til far?

 

Selv om man er skilt, så skal man samarbeide med sin eks mht ting som har med barna å gjøre - slik man også gjorde det da man bodde sammen. Kanskje kommer dette inn under normal kommunikasjon mellom to som har felles barn?

 

Jeg tror ikke jeg ville tatt alt en "ny kone" sier for en god fisk, selv om du kan ha meget mye rett i at ekskona blander seg for mye i akkurat dette tilfellet

[Hulderen]

Kanskje datteren var usikker på hvordan hun skulle reagere på det som skjedde hos faren, og trengte å snakke med moren om det først. Se bare her på dol, hvor ofte folk spør "er det normalt at?".

Så at henvndelsen kommer fra mor, kan tyde like mye at jenta er utrygg på far og stemor som at moren kontrollerer henne.

[Somebodysfool]

Jeg blir stadig vekk forbauset over dette med mødre som styrer barnas liv til de er bort i mot voksne. Dette blir spesielt synlig i familier hvor ex en styrer barna. En venninne av meg er i et forhold med en mann som har en datter på 17 år. Moren til jenta har ordnet det slik at alt går gjennom henne. Faren er så vant med det, at selv små beskjeder som burde gått rett til jenta går gjennom moren som da igjen gir beskjeden videre til datteren.

Forlede skjedde det noe hos faren som hun ikke likte, og istedet for å ta dette direkte opp med faren, ventet jenta til hun kom hjem og moren sendte da mailer og tekstet hvor hun formidlet at datteren føler det slik og slik, når du gjør og sier sånn.

Dette kan da ikke være bra for jenta. Hun er så smilende blid og det er umulig å se på henne at noe er galt, helt til hun kommer hjem.

Dette må da være missforstått kjærlighet om jeg kan kalle det, det.

Dette er heller ikke et enestående tilfelle, hvorfor er det så mange som føler de må kontrollere barna og deres forhold til ex, nye koner. Men også i daglige ting i livet. Barna blir jo helt hjelpeløse når de er vant til at mor ordner opp hele tiden enten det på sin plass eller ikke. Det er sikkert fedre som tar denne rollen også, men mitt inntrykk er at det er mer av dette blant mødre.

Jeg blir kanskje mer bekymret at DU hisser deg sånn opp over dette. 

Har du noe med det? 

Hverken du eller "venninnen" din skal være noe dommer overfor denne jenta om mora har lov til å ta opp problemer jenta opplever. 

Høres ut som jenta har en veldig oppegåendes mor og venninna di kan ikke ta hennes plass. 

Når du er 17 år er du veldig sårbar, så det er flott at hun kan betro seg til mora. 

Jeg tror heller venninna di må prøve å gå litt i seg selv. Høres ut som hun er overdrevet sjalu. 

 

[Gjest Annve]

Jeg blir kanskje mer bekymret at DU hisser deg sånn opp over dette. 

Har du noe med det? 

Hverken du eller "venninnen" din skal være noe dommer overfor denne jenta om mora har lov til å ta opp problemer jenta opplever. 

Høres ut som jenta har en veldig oppegåendes mor og venninna di kan ikke ta hennes plass. 

Når du er 17 år er du veldig sårbar, så det er flott at hun kan betro seg til mora. 

Jeg tror heller venninna di må prøve å gå litt i seg selv. Høres ut som hun er overdrevet sjalu.

Jøss, jeg hisset meg da ikke opp. Jeg reflekterte kun over det jeg har sett.

[Gjest Annve]

Hvordan reagerer faren på ting datra tar opp med ham da? Lytter han til datterens utspill og tar hensyn til hennes følelser/føler hun at hun blir hørt? Blir han sinna hvis datteren tar opp ting med ham som han ikke liker? Det er vanskelig å svare entydig på dette.

 

Jeg kan forstå at moren kommuniserer med faren om slike ting dersom det er ting datteren ikke greier å ta opp med ham fordi han blir sinna, ikke gidder å lytte etc. Det må sikkert være vanskelig for mor å stå på sidelinjen og se at datteren har det vondt pga ting som har skjedd hjemme hos far (hvis det er slik det er i denne historien her da...)

 

Uansett mener jeg selvsagt at mor bør holde seg unna mest mulig og heller oppfordre datteren til å ta dette opp med far. Kanskje gjør også mor dette? Kanskje er det bare en av ti saker der mor kommuniserer direkte til far?

 

Selv om man er skilt, så skal man samarbeide med sin eks mht ting som har med barna å gjøre - slik man også gjorde det da man bodde sammen. Kanskje kommer dette inn under normal kommunikasjon mellom to som har felles barn?

 

Jeg tror ikke jeg ville tatt alt en "ny kone" sier for en god fisk, selv om du kan ha meget mye rett i at ekskona blander seg for mye i akkurat dette tilfellet

Jeg ser helt klart poenget ditt. Og selvfølgelig skal mor involvere seg hvis datteren har problemer med å ta opp ting med faren sin. Jeg var tydeligvis ikke klar nok i hovedinnlegget. Det her dreier seg om selv korte beskjeder. Og slik jeg opplever det uten i fra så handler dette mer om en litt dominerende mor som sikkert i beste mening styrer litt vel mye. Dette gjelder ikke bare i forholdet til far, men ellers også. Hvor datteren ikke får lov til å ta egne avgjørelser eller på annen måte bli selvstendig fordi mor tar styringen litt for mye.

Og for så svare deg på dette med far. Hun har en veldig fin og harmonisk pappa og han og datteren har et veldig fint forhold. De er bare begge to vant til å bli styrt, så de reagerer ikke så mye på dette som den nye konen og vi andre som står på utsiden gjør.

Endret 16. november 2013 av Annve

[Gjest Annve]

Kanskje datteren var usikker på hvordan hun skulle reagere på det som skjedde hos faren, og trengte å snakke med moren om det først. Se bare her på dol, hvor ofte folk spør "er det normalt at?".

Så at henvndelsen kommer fra mor, kan tyde like mye at jenta er utrygg på far og stemor som at moren kontrollerer henne.

Jeg tror ikke det, men jeg kan selvfølgelig ikke vite. Men i dette tilfelle så handler dette om en mor som er litt for ivrig. Hun gjør dette selv når venninner av jenta er involvert. Jeg er sikker på at hun gjør det i beste mening, men slik jeg ser det tror jeg ikke det er bra at mor tar for mye over.

[Togli]

Jeg ser helt klart poenget ditt. Og selvfølgelig skal mor involvere seg hvis datteren har problemer med å ta opp ting med faren sin. Jeg var tydeligvis ikke klar nok i hovedinnlegget. Det her dreier seg om selv korte beskjeder. Og slik jeg opplever det uten i fra så handler dette mer om en litt dominerende mor som sikkert i beste mening styrer litt vel mye. Dette gjelder ikke bare i forholdet til far, men ellers også. Hvor datteren ikke får lov til å ta egne avgjørelser eller på annen måte bli selvstendig fordi mor tar styringen litt for mye.

Og for så svare deg på dette med far. Hun har en veldig fin og harmonisk pappa og han og datteren har et veldig fint forhold. De er bare begge to vant til å bli styrt, så de reagerer ikke så mye på dette som den nye konen og vi andre som står på utsiden gjør.

Det er godt mulig du har rett i at dette går over alle støvleskaft, for det finnes mye rart der ute Jeg skrev vel mer generelt ut fra hvordan jeg tenker det _også_ kan være

[frosken]

Jeg tror ikke det, men jeg kan selvfølgelig ikke vite. Men i dette tilfelle så handler dette om en mor som er litt for ivrig. Hun gjør dette selv når venninner av jenta er involvert. Jeg er sikker på at hun gjør det i beste mening, men slik jeg ser det tror jeg ikke det er bra at mor tar for mye over.

Jeg tenker at dersom mor er så styrende som det du beskriver, så er det irrelevant at hun er eks til din venninnes kjæreste. Dominerende og styrende foreldre kan du finne overalt.

 

Da jeg leste beskrivelsen din, så fikk jeg tanker om at like mye som at moren har et problem, så har kanskje din venninne et problem. Jeg kan bli overrasket over hvor mye sjalusi/usikkerhet/umodenhet som kan spille seg ut fra den voksnes side i nyfamilier.

[Gjest Annve]

Jeg tenker at dersom mor er så styrende som det du beskriver, så er det irrelevant at hun er eks til din venninnes kjæreste. Dominerende og styrende foreldre kan du finne overalt.

 

Da jeg leste beskrivelsen din, så fikk jeg tanker om at like mye som at moren har et problem, så har kanskje din venninne et problem. Jeg kan bli overrasket over hvor mye sjalusi/usikkerhet/umodenhet som kan spille seg ut fra den voksnes side i nyfamilier.

Ja det er mye rart der ute, og folk reagerer så forskjellig på dette med nye familier, stebarn, ex osv. Dominerende foreldre finner man over alt ja, men jeg fikk tanker rundt denne spesielle settingen, siden jeg over en tid hadde observert en særdeles usikker jente som nesten ikke klarer å bestemme hvilken genser hun skal ta på seg uten å ha forhørt seg med mor. Det er godt mulig venninnen min også har problemer, men det er ikke slik jeg opplever det, og hun har heller aldri ymtet frempå noe slikt. Dette var mine observasjoner. Endret 16. november 2013 av Annve

[frosken]

Ja det er mye rart der ute, og folk reagerer så forskjellig på dette med nye familier, stebarn, ex osv. Dominerende foreldre finner man over alt ja, men jeg fikk tanker rundt denne spesielle settingen, siden jeg over en tid hadde observert en særdeles usikker jente som nesten ikke klarer å bestemme hvilken genser hun skal ta på seg uten å ha forhørt seg med mor. Det er godt mulig venninnen min også har problemer, men det er ikke slik jeg opplever det, og hun har heller aldri ymtet frempå noe slikt. Dette var mine observasjoner.

Men er det gitt at det er morens skyld at hun ikke forholder seg til far? Er ikke dette et ansvar som man like gjerne kan legge på far? Tilsvarende hvis det er en veldig usikker jente; er det ikke like nærliggende å se begge foreldre som ansvarlige, og ikke bare den ene?

[Gjest Annve]

Men er det gitt at det er morens skyld at hun ikke forholder seg til far? Er ikke dette et ansvar som man like gjerne kan legge på far? Tilsvarende hvis det er en veldig usikker jente; er det ikke like nærliggende å se begge foreldre som ansvarlige, og ikke bare den ene?

Jeg tenker ikke så mye på skyld her. Og far burde helt klart ha vært mye tydeligere istedet for å la mor styre alt for mye. Men slik jeg ser det, virker det som om han er så vant til det at han bare er i den rollen. Eller det kan være at han er redd for å si for mye. For en gang sa han ut i luften mens jeg var der. Nå ringer hun igjen, jeg holder en lav profil så slipper jeg bråk. Men jeg vet ikke så veldig mye, jeg er ikke der så ofte at jeg kan si for mye. Jeg fikk bare tanker etter å ha sett jenta først og fremst. Og etter å ha fått litt innblikk i dette, ble jeg litt betenkt. Spesielt når mor ringer datterens venner for å ordne opp i konflikter. Jenta virker veldig usikker egentlig. Men som sagt, jeg er ikke så veldig inne i dette.