Hvorfor finner jeg ikke roen ?

[Gjest Anonym bruker]

Vel, får prøve og forklare alt så godt som mulig her, Jeg er en mann på 35 år som har ei fantastisk samboer, hun er noen år yngre enn meg og jeg tror med hånden på hjertet at jeg ikke kunnet funnet en snillere, varmere, hyggeligere jente enn henne, hun er noen år yngre enn meg (27) men det merkes ikke da hun behandler både meg, mitt barn og familie fantastisk.

Før jeg traff henne var jeg singel i 5 år etter et brudd med min ex, på de 5 årene hadde jeg det rett og slett fantastisk spes med tanke på damer, jeg datet hele tiden forskjellige damer og på de 5 årene hadde jeg nok en 60-70 sex partnere, men kan huske at den siste tiden så savnet jeg veldig det og ha en kjæreste. Var jo egentlig litt på let etter det men normalt traff jeg jenter hadde sex med et par ganger så videre til neste jente, var utrolig spennende og nettopp derfor slo jeg meg ikke til ro med noen av de heller da de ikke gav meg lysten til videre kontakt.

Men så en dag skulle jeg møte min nåværende samboer, jeg ante ikke at dette skulle være noe annerledes enn andre jenter jeg hadde møtt. Vi dro hjem til meg og normalt inviterer jeg damer rett inn på mitt soverom men akkurat denne jenta fikk jeg et annet inntrykk av, så jeg ba henne sove på gjesterommet. Vi hadde faktisk ikke sex før etter en mnd. Mye føler jeg pga av at jeg holdt igjen akkurat på den biten vell viten om at det ødelegger med sex for tidlig av erfaring mang en gang.

Hun bodde i utgangspunktet en god avstand fra med så de første 3 mnd møttes vi kun i helger, så vi bestemte oss for at hun skulle flytte inn hos meg og nå har vi bodd sammen i 3 år. Vel vi har det super koselig sammen, men har egentlig hele tiden kjent at jeg savner friheten og spenningen som jeg hadde som singel, savner rett og slett det livet med nye damer hele tiden. Men jeg er så ufattelig glad i denne jenta, hun er så god og snill og jeg klarer ikke å tenke at en annen mann skal være med henne heller og at jeg skal være uten henne, det hadde jeg ikke taklet særlig bra så dette er et kjempe dilemma, jeg er bare så lei av og tenke på dette hele tiden, om jeg skal gjøre det slutt for og være fri og frank eller ikke, men jeg får meg ikke til og gjøre det. Og nå så har jo min samboer så lyst på barn med meg og jeg tenker som så at det uansett vil være koselig spes med tanke på at mitt barn får en bror eller søster og selvfølgelig at vi skal få et barn, da det sikkert gjør at livet får litt mer mening igjen, forholdet får da et felles mål for slik det er i dag er livet rett og slett litt for "enkelt". Vet at det ikke er noen redning med barn og ser heller ikke på det slik men har tenkt at selv vil jeg også ha barn og skal det være så må det være nå med tanke på min alder også :-)

Har snakket med flere av min venner om dette og det de fleste sier er at det er sånn det er og være i et forhold og at jeg må finne på egne ting jeg syntes er spennende og gjøre (men jeg svaner jo sex med andre da og det kan jeg ikke akkurat finne på), mens noen av min kompiser sier at jeg burde heller finne ei elskerinne, men dette er jeg så sterkt i mot, jeg er ikke så feig og stygg at jeg går ut og er utro, nei da har jeg det heller kjedelig. I mitt forrige forhold som var med mitt barns mor så hadde vi mer spenning syntes jeg, for vi hadde trekanter, var på sexklubb etc men det var alt vi hadde i det forholdet da, så alt i alt er mitt forhold bedre nå og jeg får lov til og være meg selv :-) Hun jeg er med i dag er ikke sånn type jente så jeg tror nok ikke at det er et tema heller og man skal vel ikke måtte gjøre slike ting heller for og ha spenning. Uansett så er jeg lei av å tenke dette i stykker, får liksom ikke fred i mitt hode, selv i mine drømmer har jeg ofte sex med andre og har jo mine fantasier da og det skal jo være lov :-)

Tror heller ikke jeg ville klart dette med sexklubb etc med min samboer da dette var en av grunnen til det gikk litt skeis i mitt forrige forhold og exen var utro så merker at jeg i dette forholdet er mye mer sjalu og redd for at dama skulle holdt noe skjult fra meg. Alt ialt så har vi masse hygge og kos i forholdet i dag da så det er sagt men at vi har så mye passion har vil vel aldri hatt! Men vi har sex hver eneste uke, noen ganger 5 ganger på en uke andre ganger 2 ganger på en uke så er det sagt, sexen er grei men har også blitt så A4 vi gjør ofte det samme men jeg finner liksom ikke den lekne delen av meg med henne heller, vi har ikke den kjemien vil jeg si og tror aldri vi vil få den heller dessverre akkurat der er hun også enig i at vi ikke har sånn veldig leken kjemi men hun syntes forholdet er toppers hun, har spurt flere ganger og hun sier at alt er supert. Men som sagt har vi det hyggelig og koselig da samt at vi ler og tuller mye, jeg vil tro at jeg vil få et bra live med hun jeg er med i dag men at det vil være kjedelig ja, men mulig jeg ville syntes det uansett hvem jeg var med. Forresten har jeg sagt dette rett ut til henne og da har hun svart med at om jeg syntes det er så ille så får jeg heller gå da og være singel og ha sex med gud og hvermannsen på en litt humoristisk måte og at jeg må forstå at alt ikke kan være på topp og hun sier at vi har det supert sammen og at om jeg tenker meg om så er det jo bra.

Vel som sagt er jeg bare dritt lei av og tenke på disse tingene hele tiden, våkner om morgenen og tenker på det, midt på dagen, på kvelden at jeg har kun et liv, skal jeg ha det kjedelig, trygt og koselig eller skal jeg bare være singel og hoppe rundt som en kanin og ikke forplikte meg til noen, kan det være vanlig og tenke som dette da eller er det et tegn på at ting ikke er riktig i vært forhold? og at jeg ikke har de rette følelsene for dama selv om jeg tenker slik at det er en grunn til vi er sammen i dag og jeg vet at jeg har følelser for henne. Huff, luxus problem kanskje men uansett slitsomt.

[cilie]

Ja, et dilemma det der - og du kan uansett ikke ha et bein i hver "leir," så du må nesten bare bestemme deg for hva som er viktigst.

[Gjest Ladytron]

Du skriver jo at når du var singel så savnet du en kjæreste... Er ikke sikkert at du møter på en så bra dame neste gang du begynner å lengte etter ro og stabilitet. Kanskje du aldri kommer til å bli 100% fornøyd, og det beste er å bare slå seg til ro med at sånn er det bare?

[Gro Isachsen, Sexolog]

Det virker ikke som om du har forsonet deg med at tiden som singel er over. Sex men nye partnere er vanligvis en helt annen med mye høyere spenningsnivå enn den blir når vi har en fast partner vi har hverdagsssex med over lengere tid.

Livet går jo ofte i faser. For de fleste er det en tid i ungdommen for spenning og utforsking. Når vi blir eldre får de fleste andre behov og ønsker å se sine gener ført videre. De får barn og roer ned sammen med en partner.

Det finnes de som har seksuelle preferanser som gjør det vanskelig å roe ned med en. De har en dragning mot svingersmiljøet, og tenner både av at de selv og den de er sammen med deler sin seksualitet med flere. På det du skriver virker det som om du vil få problemer med at hun gjør det samme som du ønsker å gjøre seksuelt.

Rådet fra vennene dine om å skaffe deg en elskerinne fraråder jeg på det sterkeste. Å bygge et parforhold på løgn går aldri bra. Slik jeg ser det må du bare bestemme deg. Slevsagt går det an å jobbe med sexen, slik at begge får mulighet til å utvikle sine seksuelle preferanser så langt som mulig, men det må gå innenfor også hennes grenser.

Det hjelper i hvert fall ikke at du til stadighet forteller hvor misfornøyd du er med sexen. Da tar du fra henne enhver selvtillig på området og er det noe vi mennesker trenger for å tørre å gå utenfor det vante er det trygghet på at vi blir tatt imøt og at den vi har sex med vil ens beste. Lykke til videre! Det er bare du som kan bestemme hvor du skal gå og med hvem.