Elektrosjokkbehandling - Vil vi angre på dette?

[slabbedask]

A-Magasinet har fått være på med en elektrosjokkbehandling, og har skrevet en svært god og interessant artikkel om denne og psykatriens “schizofrene” menneskesyn.

 

Det beste er å lese artikkelen selv, mens man spør seg om det kanskje finnes to typer psykiske lidelser som begge kan ha samme ytre symptomer?

 

Kan den ene ha sin rot i traumatiske opplevelser mens den andre kan skyldes biologiske defekter? Slik at en kan ha svært god opplevelse og effekt av en type behandling, mens en annen kan oppleve behandlingen som et overgrep?

 

Har et ensidig biologisk menneskesyn tatt overhånd i psykiatrien?

 

http://www.aftenposten.no/amagasinet/Her-far-29-aringen-sitt-68-elektrosjokk-7372162.html

Vi vet ikke hvor mange som får elektrosjokk i Norge hvert år. Hverken behandlingene eller bivirkningene rapporteres til noe nasjonalt register. Det bekymrer Helsedirektoratet, som nå jobber med å få bedre oversikt over det som regnes som et av de mest kontroversielle og myteomspunne inngrepene innen psykisk helsevern.

 

ECT har en lang og vond forhistorie. De første årene ble ECT gitt uten narkose i Norge, og de sterke krampene den da utløste, kunne forårsake både benbrudd og brudd i ryggsøylen på pasienter som sto i en bue i sengen.

 

I Norge er dette en frivillig behandling for alvorlige depresjoner, og skal være et sistevalg etter at samtaleterapi og antidepressiva er forsøkt. De aller fleste som får, er eldre kvinner, og metoden brukes ikke i barne- og ungdomspsykiatrien. Nå frykter flere psykiatere at vi gir for få elektrosjokk.

 

16. september 2011 lukker en ung kvinne døren til leiligheten utenfor Steinkjer. Hun setter seg i bilen og kjører mot Levanger, en tur hun har tatt mange ganger før. Men denne dagen er annerledes. I dag skal 22 år gamle Christina Olsen holde ut samtalen med legen sin. Så skal hun ta livet sitt.

 

Men planen lykkes ikke. I stedet blir hun noen timer senere tvangsinnlagt på Psykiatrisk avdeling på Sykehuset Levanger. Der får hun ikke være alene et sekund.

 

Høsten 2011 har Christina vært innlagt ni ganger. Hun har fått antidepressiva og over 50 samtaletimer med lege og psykolog, uten å bli bedre. En uke etter tvangsinnleggelsen får hun tilbud om ECT.

 

Christina hører dem forklare metoden. Hun leser brosjyren. Og skriver under på at hun samtykker.

 

- De sa de hadde prøvd alt. At dette var det eneste de hadde igjen å hjelpe meg med. Og jeg ville jo bare bli bra, minnes hun.

 

I Norge er dette en frivillig behandling for alvorlige depresjoner, og skal være et sistevalg etter at samtaleterapi og antidepressiva er forsøkt. De aller fleste som får, er eldre kvinner, og metoden brukes ikke i barne- og ungdomspsykiatrien. Nå frykter flere psykiatere at vi gir for få elektrosjokk.

 

- Selvmordsfaren er høy, og det er både vondt og farlig å være alvorlig deprimert i lang tid. I Norge brukes ECT mye mindre enn man kan forvente av et land med vår økonomi, mener forsker Lindy Jarosch-von Schweder, og forteller at bruken er helt annerledes i Asia

 

23 år gammel får Christina sitt første elektrosjokk.

 

Christina Olsen har god grunn til å være redd for å miste kontrollen. Da hun legges inn på psykiatrisk avdeling første gang året før, står det i journalen hennes: «Pasienten er lite meddelsom og ordknapp i samtale. Det fremkommer at depresjonen og suicidaltankene har sammenheng med det seksuelle misbruket hun ble utsatt for i 6-7 års alder.»

 

Da Christina sitter foran den fremmede turnuslegen, er det første gang noen utenforstående får innblikk i traumene hennes. Men etter at hun nå har fått barn selv, har de vonde minnene kommet tilbake.

 

Nå vil hun snakke om dem. Det opplever hun at hun ikke får. Slik starter to år med diagnoser, medikamenter, selvskading, vrangforestillinger, samtaler og overdoser. Hjemsendelser og nye innleggelser.

 

- Fra første stund fortalte jeg hvorfor jeg var lei meg. Men det var ingen som ville høre! Ingen kunne gi meg en klem eller forklare at jeg hadde normale reaksjoner på unormale hendelser, forteller Christina.

 

- I stedet var det et skrivebord mellom meg og behandlerne. Fokus på mestring av hverdagen. Bare ikke på den tikkende bomben inni meg.

 

25-åringen snakker sakte. Lavmælt.

 

- De mente jeg måtte slutte å ha så mange symptomer før vi kunne snakke om barndommen.

 

Da Christina våkner opp etter den første ECT-en, har hun vondt i hodet, kjeven og musklene. Etter et par behandlinger til blir hun glemsk. Veldig glemsk. En av tre ECT-pasienter får problemer med korttidshukommelsen under behandlingsløpet. Konsentrasjonsvansker er også vanlig. For Christina er mye av sommeren og høsten 2011 borte. 

 

- Hvorfor behandler vi ofre for seksuelle overgrep med elektrosjokk? Hadde de et håp om at jeg skulle glemme alt? Psykiaterne ser ikke sammenhenger, tenker ikke på hele mennesket, mener Christina.

 

Etter åtte behandlinger gjentar hun at hun ønsker å snakke om de vonde erfaringene sine. I stedet får hun fire nye runder med ECT. I dag mener Christina at Sykehuset Levanger kompliserte noe veldig enkelt:

 

- Det hadde holdt å være et medmenneske. Trøste og forstå. I stedet fikk jeg elektrosjokk.

 

Roar Fosse, psykolog ved Vestre Viken HF, er svært kritisk til at vi gir elektrosjokk uten å vite mer om konsekvensene.

 

- Det amerikanske helsedepartementet anbefalte for to år siden at ECT fortsatt må betraktes som en høyrisikometode. Årsaken er faren for hukommelsessvikt og mangelen på langtidsstudier av bivirkningene, forteller han.

 

Fosse mener mange psykiatere bagatelliserer erfaringene til pasienter som ikke lenger husker bryllupsdagen eller tiden med små barn.

 

- Er elektrosjokk noe vi kanskje angrer på i morgen?

 

- Ja. Min oppfatning er at elektrosjokk skader hjernen og aktiverer dens stressystemer. Etter traumatiserende opplevelser som vold og overgrep ser vi ofte en svikt i fremre del av hjernebarken. Det samme ser vi rett etter en ECT-behandling. Jeg mener at å gi folk elektrosjokk er direkte i strid med den hippokratiske lege-eden om ikke å skade pasienten. Det er noe ettertiden vil kunne dømme oss for, sier Fosse.

 

Tor-Johan Ekeland, professor ved Høgskulen i Volda, som har forsket på ulike måter å forstå psykiske lidelser på, mener uenigheten viser hvordan psykiatrien er et spenningsfelt der to skoler står mot hverandre.

 

- Tradisjonelt har det symptomorienterte, med hovedvekt på biologi og diagnose, stått mot det personorienterte, som er mer opptatt av personens levde liv. Endel brukere i Norge i dag føler at legene er mer opptatt av sykdommen enn av dem som personer. Det blir behandlingen veldig ofte dårligere av. Det som karakteriserer en spesialist, er at han kan stadig mer om stadig mindre. Man kan bare behandle en deprimert person, ikke en depresjon, sier Ekeland.

 

Han mener psykiatrien må ta inn over seg sin egen historie.

 

- Man drev jo også med lobotomi fordi det virket; skaperen fikk Nobelprisen i 1949. Det er for lettvint å tro at de var dummere og hadde dårligere etikk enn oss, sier Ekeland, som er bekymret over bruken av ECT.

 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette kan sies om ECT:

 

Er den beste (mest effektive/raskest virkende) behandling for nåværende depresjon. Den går ikke over i morsmelk.

 

Den har ingen forebyggende effekt mot senere depresjoner.

 

Den endrer ikke på tidligere negative opplevelser i livet.

 

Den løser ikke konflikter du har med andre.

 

Evt personlighetsforstyrrrelse er der også etter ECT.

 

De andre blir ikke snillere av at du tar ect.

[Gjest]

Jeg har ingen mening om det er rett eller galt med ECT. Det kan være alvorlige bivirkninger med ECT, men det er også alvorlig med en alvorlig depresjon som ikke lar seg behandles.

Det jeg reagerte på var mangelen på å se hele menneske. . At det helst ble fokusert på å mestre hverdagen. Ikke den tikkende bomben hun hadde inni seg.

[ecbole]

 

A-Magasinet har fått være på med en elektrosjokkbehandling, og har skrevet en svært god og interessant artikkel om denne og psykatriens “schizofrene” menneskesyn.

 

Det beste er å lese artikkelen selv, mens man spør seg om det kanskje finnes to typer psykiske lidelser som begge kan ha samme ytre symptomer?

 

Kan den ene ha sin rot i traumatiske opplevelser mens den andre kan skyldes biologiske defekter? Slik at en kan ha svært god opplevelse og effekt av en type behandling, mens en annen kan oppleve behandlingen som et overgrep?

 

Har et ensidig biologisk menneskesyn tatt overhånd i psykiatrien?

 

http://www.aftenposten.no/amagasinet/Her-far-29-aringen-sitt-68-elektrosjokk-7372162.html

 

Mine kunnskaper om psykiatri er veldig lave. Likevel, antar at svaret på alle spørsmålene dine er ja.

 

Sitat fra artikkelen du linket til:

 

- De sa de hadde prøvd alt. At dette var det eneste de hadde igjen å hjelpe meg med.

 

Virkelig? Pasienten fortalte vel noe annet:

 

- Fra første stund fortalte jeg hvorfor jeg var lei meg. Men det var ingen som ville høre! Ingen kunne gi meg en klem eller forklare at jeg hadde normale reaksjoner på unormale hendelser, forteller Christina.

 

 

og:

 

- Det hadde holdt å være et medmenneske. Trøste og forstå. I stedet fikk jeg elektrosjokk.

 

Er elektrosjekk så lite farlig som noen vil ha det til? Ei dame jeg kjenner, fikk elektrosjokk mot depresjon. Kort tid senere fikk hun hjerneslag og ble mer pleietrengende. Det var fælt så se hvor plagsomt hun fikk det så lenge hun levde, nå er hun død.

[Gjest]

Mine kunnskaper om psykiatri er veldig lave. Likevel, antar at svaret på alle spørsmålene dine er ja.

 

Sitat fra artikkelen du linket til:

 

 

Virkelig? Pasienten fortalte vel noe annet:

 

 

og:

 

 

Er elektrosjekk så lite farlig som noen vil ha det til? Ei dame jeg kjenner, fikk elektrosjokk mot depresjon. Kort tid senere fikk hun hjerneslag og ble mer pleietrengende. Det var fælt så se hvor plagsomt hun fikk det så lenge hun levde, nå er hun død.

Men er det sikkert at det var på grunn av ECT hun fikk hjerneslag eller kan det være tilfeldig sammentreff?

[ecbole]

Men er det sikkert at det var på grunn av ECT hun fikk hjerneslag eller kan det være tilfeldig sammentreff?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

C ville nok ikke vært hjulpet kun med å trøste og forstå :-)

[ecbole]

Men er det sikkert at det var på grunn av ECT hun fikk hjerneslag eller kan det være tilfeldig sammentreff?

 

(Jeg rakk ikke å skrive svar til deg i tide og trykket på noe feil så ble de sitat uten svar.)

Det vet vi ikke sikkert. Hun var jo ikke helt ung lenger heller, rundt 70 år. Det ble heller ikke foretatt hjernescanning den gangen. Kanskje de da ville se om der var utposning på blodårer og vite om det var forhøyet risiko for at noen skulle sprekke?

 

(En tidligere kollega fortalte meg at han var plaget av hodepine og hadde utposning på blodåre i hjernen. Jeg spurte ham om han fikk blodtrykksenkende medisin. Da sa han nei, men ville spørre legen om det. Kort tid senere døde han.)

 

Alt koker jo ned til at vi ikke aner, for vi har jo ikke fagkunnskapen som legene har. Kanskje legene også trenger mer kunnskap antydet i artikkelen - altså enda mer forskning på dette?

[ecbole]

Jeg kjenner pasienten C. Hun ville nok ikke vært hjulpet kun med å trøste og forstå :-)

 

Ok. Der er vel litt av problemet med å lese sånne artikler: De kan ofte ikke bli så gode at man vurdere om legenes valg var bra eller ei.

 

ECT har vel også utviklet seg med årene? Humommelsesvikt virker skummelt.

[Gjest]

(Jeg rakk ikke å skrive svar til deg i tide og trykket på noe feil så ble de sitat uten svar.)

Det vet vi ikke sikkert. Hun var jo ikke helt ung lenger heller, rundt 70 år. Det ble heller ikke foretatt hjernescanning den gangen. Kanskje de da ville se om der var utposning på blodårer og vite om det var forhøyet risiko for at noen skulle sprekke?

 

(En tidligere kollega fortalte meg at han var plaget av hodepine og hadde utposning på blodåre i hjernen. Jeg spurte ham om han fikk blodtrykksenkende medisin. Da sa han nei, men ville spørre legen om det. Kort tid senere døde han.)

 

Alt koker jo ned til at vi ikke aner, for vi har jo ikke fagkunnskapen som legene har. Kanskje legene også trenger mer kunnskap antydet i artikkelen - altså enda mer forskning på dette?

Eneste som er helt sikkert er at vi skal dø engang. Hva som er rett og best mens vi lever er det blitt skiftet mye på opp gjennom tidene. Men vi får forholde oss til ting slik de er nå, men også ta hensyn til hva vi selv mener og tror . Jeg hadde ikke blitt forundret om de senere mener at ETC var galt, og folk begynte å kreve erstatning. Det er ikke godt å vite hva som er best eller verst.

[motorPrøysen]

@slabbedask

 

Vil vi angre på ETC? Det tror jeg egentlig ikke, sida benhandlingen har vært i bruk såpass lenge. Den har bivirkninger, men de er relativt godt kjent.

 

Før skilte man mellom endogene (biologiske) og nevrotiske depresjoner som mer var knyttet til personlighetstrekk. Dette skillet har blitt vel utvisket i dag. Noe av grunnen til det er endrede diagnosekriterer, som jeg og flere med meg mener har vært delvis drevet av legemiddelindsutriens ønske om å utvide indikasjonen for nye medikamenter.

 

Det fins en undergruppe av pasienter med depresjoner av melankolsk karakter. Disse depresjonene har mange somatiske kjenneteg som tidlig oppvåkning, døgnvariasjon i humør og sterkt senket energinivå. Den beste behandlingen er også somatisk, med medikamenter eller ETC. Eldre typer antidepressiva som virker på flere signalstoffer er ofte mer effektive enn nyere medisiner av typen SSRI.

 

Hos pasienter med nevrotisk depresjon er det depressive tanke- og adferdsmønsteret gjerne mer kronisk og forankret i personligheten. Her er psykoterapi en bedre tilnærming. Desverre har mange pasienter ikke lenger mulighet til å velge psykodynamiske behandlinger som gjerne er mer langvarige, fortolkende, fokuserer på følelser og går i dybden. Kognitiv terapi er ikke en god match for absolutt alle pasienter.

 

Desverre har det vært liten framgang i depresjonsbehandlingen de siste femti årene. På nittitallet fikk vi SSRI-ene, men disse er ikke mer effektive enn de eldre medikamentene, tvert imot for de mest alvorlige depresjonene, som sagt.

 

Legemiddelindustrien har mistet mye av incentivet for å utvikle psykofarmaka, men det foregår en del akademisk forskning på bruk av ketamin (et bedøvelsesmiddel) og bruk av MDMA (bedre kjent som ecstasy) i behandling av depresjon. Det siste er en spennende kombinasjon av medikamentell behandling kombinert med psykoterapi, der man bruker ecstasy for å at pasienten skal åpne seg og få nye opplevelser i terapisituasjonen. Dette er egentlig en tiilbakevending til noe av det en gjorde med psykedelia på sekstitallet. Det forskes aktivt på ecstasy i terapi ved NTNU.

[Solemnity]

Jeg kjenner pasienten C. Hun ville nok ikke vært hjulpet kun med å trøste og forstå :-)

 

Jeg synes ikke dette er et akseptabelt svar fra deg, NHD. For det første mener jeg det bryter med taushetsplikten og for det andre finner jeg det respektløst.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg hadde ikke skrevet det om hun ikke selv hadde stått frem med fullt navn og behandlingssted.

Jeg synes det er riktig å gi mitt syn som er i klar motsetning til det jeg mener er hennes forenklede forklaring.

 

Trøst og forståelse er aldri tilstrekkelig behandling ved alvorlig depresjon - dessverre.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke skrevet det om hun ikke selv hadde stått frem med fullt navn og behandlingssted.

Jeg synes det er riktig å gi mitt syn som er i klar motsetning til det jeg mener er hennes forenklede forklaring.

 

Trøst og forståelse er aldri tilstrekkelig behandling ved alvorlig depresjon - dessverre.

Tvinger du folk til å ta det?

Anonymous poster hash: b5c01...d25

[schizoid1337]

Jeg synes ikke dette er et akseptabelt svar fra deg, NHD. For det første mener jeg det bryter med taushetsplikten og for det andre finner jeg det respektløst.

 

Tror at det ikke bryter med taushetsplikten i denne sammenhengen

Helsepersonelloven § 23.

Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for:

Begrensninger i taushetsplikten §

4. at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre,

 

Men at det er respektløst er jeg enig i, ihvertfall smilefjeset...

[AnonymBruker]

Tror at det ikke bryter med taushetsplikten i denne sammenhengen

Helsepersonelloven § 23.

Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for:

Begrensninger i taushetsplikten §

4. at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre,

 

Men at det er respektløst er jeg enig i, ihvertfall smilefjeset...

 

Hvorfor mener du at taushetsplikten ikke er brutt? Det kan neppe sies å være tungtveiende offentlige interesser til stede.

Anonymous poster hash: 00c19...0c3

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

 

Tvinger du folk til å ta det?

Anonymous poster hash: b5c01...d25

 

Selvsagt ikke. Ved ECT bruker vi alltid skriftlig samtykke.

[schizoid1337]

 

Hvorfor mener du at taushetsplikten ikke er brutt? Det kan neppe sies å være tungtveiende offentlige interesser til stede.

Anonymous poster hash: 00c19...0c3

 

Det var en veldig ensidig vinkling hvor det blir gitt intrykk av at  det ble gitt elektrosjokk 1 gang i måneden i 6 år uten at det var noen grunn til det (lurt til det av behandlere), og at hun bare hadde trengt litt "samtaleterapi" for å komme seg gjennom problemene. Å få bekreftet/avkreftet om det var tilfellet vil jeg mene at er tungtveiende offentlig interesse, men kan hende jeg fikk feil inntrykk av artikkelen, samt jeg er ingen jurist så kan ta feil

 

altså elektrosjokk 1 gang i måneden i 6 år uten grunn er såpass grovt overgrep at det er i offentlighetens interesse å få belyst dette videre, imo

Endret 23. november 2013 av schizoid1337

[motorPrøysen]

Det kan være frustrerende å bli kritisert offentlig og ikke kunne komme med motsvar fordi man er bundet av taushetsplikt. Men så lenge man ikke er fritatt fra taushetsplikten av pasienten er man nettopp det, bundet av den.

 

Paragraf 23 i Helsepersonelloven går på tilfeller der det er fare for skade på person eller eiendom. Det er ikke tilfelle her.

 

Jeg syns du sa for mye her, NHD. Var jeg deg ville jeg slettet innlegget.

[schizoid1337]

Det kan være frustrerende å bli kritisert offentlig og ikke kunne komme med motsvar fordi man er bundet av taushetsplikt. Men så lenge man ikke er fritatt fra taushetsplikten av pasienten er man nettopp det, bundet av den.

 

Paragraf 23 i Helsepersonelloven går på tilfeller der det er fare for skade på person eller eiendom. Det er ikke tilfelle her.

 

Jeg syns du sa for mye her, NHD. Var jeg deg ville jeg slettet innlegget.

okie tungtveiende offnetlige interesser går kun på skade på personer etc da tolket jeg det feil og da er jeg enig i både respektløst og ulovlig =) Uansett så respektløst

 

wow jeg er noob

 

"Helsepersonelloven har også enkelte andre unntak fra taushetsplikten som kan være aktuelle i 

dialogen helsepersonell imellom eller i dialog med pasient og pårørende. Disse finner vi særlig 

i helsepersonelloven § 23. 

"

Endret 23. november 2013 av schizoid1337