Elektrosjokkbehandling - Vil vi angre på dette?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg mener taushetsplikten ikke er brutt fordi:

Pasienten har selv stått frem med fullt navn og behandlingssted.

Hun har fritatt oss fra taushetsplikten.

Hun mener trøst og forståelse ville vært nok ( i tillegg til mange antidepressiva og lang psykoterapi)

Jeg mener at vår vurdering var annerledes, noe som også fremgår av artikkelen i Aftenposten.

 

PS. ECT 1 gang i måneden i seks år har ingenting med denne pasienthistorien å gjøre.

[Gjest]

@slabbedask

 

Vil vi angre på ETC? Det tror jeg egentlig ikke, sida benhandlingen har vært i bruk såpass lenge. Den har bivirkninger, men de er relativt godt kjent.

 

Før skilte man mellom endogene (biologiske) og nevrotiske depresjoner som mer var knyttet til personlighetstrekk. Dette skillet har blitt vel utvisket i dag. Noe av grunnen til det er endrede diagnosekriterer, som jeg og flere med meg mener har vært delvis drevet av legemiddelindsutriens ønske om å utvide indikasjonen for nye medikamenter.

 

Det fins en undergruppe av pasienter med depresjoner av melankolsk karakter. Disse depresjonene har mange somatiske kjenneteg som tidlig oppvåkning, døgnvariasjon i humør og sterkt senket energinivå. Den beste behandlingen er også somatisk, med medikamenter eller ETC. Eldre typer antidepressiva som virker på flere signalstoffer er ofte mer effektive enn nyere medisiner av typen SSRI.

 

Hos pasienter med nevrotisk depresjon er det depressive tanke- og adferdsmønsteret gjerne mer kronisk og forankret i personligheten. Her er psykoterapi en bedre tilnærming. Desverre har mange pasienter ikke lenger mulighet til å velge psykodynamiske behandlinger som gjerne er mer langvarige, fortolkende, fokuserer på følelser og går i dybden. Kognitiv terapi er ikke en god match for absolutt alle pasienter.

 

Desverre har det vært liten framgang i depresjonsbehandlingen de siste femti årene. På nittitallet fikk vi SSRI-ene, men disse er ikke mer effektive enn de eldre medikamentene, tvert imot for de mest alvorlige depresjonene, som sagt.

 

Legemiddelindustrien har mistet mye av incentivet for å utvikle psykofarmaka, men det foregår en del akademisk forskning på bruk av ketamin (et bedøvelsesmiddel) og bruk av MDMA (bedre kjent som ecstasy) i behandling av depresjon. Det siste er en spennende kombinasjon av medikamentell behandling kombinert med psykoterapi, der man bruker ecstasy for å at pasienten skal åpne seg og få nye opplevelser i terapisituasjonen. Dette er egentlig en tiilbakevending til noe av det en gjorde med psykedelia på sekstitallet. Det forskes aktivt på ecstasy i terapi ved NTNU.

Det er mye interessant du skriver om her. Det var enkelt forklart og gav meg større forståelse av enkelte ting.

[motorPrøysen]

@NHD: Jeg visste ikke at pasienten hadde fritatt dere fra taushetsplikten. Da blir det selvsagt noe annet.

 

@eller: Jeg er glad for det du sier. Ser forresten at jeg konsekvent har feilstavet forkortelsen for "electroconvulsive therapy". ECT skal det selvsagt stå.

[AnonymBruker]

Jeg mener taushetsplikten ikke er brutt fordi:

Pasienten har selv stått frem med fullt navn og behandlingssted.

Hun har fritatt oss fra taushetsplikten.

Hun mener trøst og forståelse ville vært nok ( i tillegg til mange antidepressiva og lang psykoterapi)

Jeg mener at vur vurdering var annerledes, noe som også fremgår av artikkelen i Aftenposten.

 

PS. ECT 1 gang i måneden i seks år har ingenting med denne pasienthistorien å gjøre.

 

Selv om pasienten har fritatt dere for taushetsplikten, så virker måten du velger å kommentere temaet på i denne tråden lite profesjonell.

 

Dersom pasienten har fritatt dere fra taushetsplikten, så burde du ha sagt det før du kommenterte i tråden.

Anonymous poster hash: 00c19...0c3

[Gjest]

Skjønner ikke at nhd's uttalelser er noe å reagere på. Han har jo ikke skrevet noe annet enn det som allerede var kjent?

Endret 23. november 2013 av hww

[Inner self]

Den eneste jeg har sett brukt ECT på var en katatonisk kvinne, som vekslet mellom katatoni og stupor. Det er lenge siden (92) men hun var nok ikke istand til å gi tillatelse. Men katatoni er ikke det en tilstand det ECT er en mulig behandling?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, ECT kan brukes ved katatoni.

 

Det hender at pasienten er så syk at nærmeste pårørende samtykker på pasientens vegne.

[AnonymBruker]

Skjønner ikke at nhd's uttalelser er noe å reagere på. Han har jo ikke skrevet noe annet enn det som allerede var kjent?

Han skrev følgende:

 

"Jeg kjenner pasienten C. Hun ville nok ikke vært hjulpet kun med å trøste og forstå :-)"

 

Det er et underfundig utsagn og egnet til å så tvil om jentas troverdighet. Virker lite profesjonelt om alle legene på psykiatrisk avdeling på Sykehuset i Levanger plutselig skal ha anledning til å uttale seg i media om en konkret pasient.

 

Anonymous poster hash: 00c19...0c3

[aut.hjpl]

Når man har opplevd traumer, som det står i artikkelen, hvilken behandling har dere for det i levanger?

[aut.hjpl]

Skjønner ikke at nhd's uttalelser er noe å reagere på. Han har jo ikke skrevet noe annet enn det som allerede var kjent?

Når man har opplevd traumer, som det står i artikkelen, hvilken behandling har dere for det i levanger?

[AnonymBruker]

Ja, ECT kan brukes ved katatoni.

 

Det hender at pasienten er så syk at nærmeste pårørende samtykker på pasientens vegne.

æhhhhhh!!!! JÆVLA PSYKIATERE!! ÆSJJJ

 

at de pårørende bestemmer?? hva FAEN? Du sa ista det ikke var tvang jo. Skulle likt deg bli tatt i den situasjonen

Anonymous poster hash: b5c01...d25

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Vi har spesialister på traumebehandling etter anbefalte retningslinjer for dette.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

@anonymbruker: Hva skal en da gjøre med en ekstremt deprimert pasient som ikke er samtykkekompetent? La han sulte i hjel eller la han ta livet sitt?

[aut.hjpl]

Hva er retningslinjene for å få traumebehandling?

[AnonymBruker]

@anonymbruker: Hva skal en da gjøre med en ekstremt deprimert pasient som ikke er samtykkekompetent? La han sulte i hjel eller la han ta livet sitt?

Jeg liker ikke deg. jeg liker ingen psykiatrere. dere er overlegne drittsekker

Anonymous poster hash: b5c01...d25

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er greit for meg. Du kan like hvem du vil.

[undrende?]

Hva er retningslinjene for å få traumebehandling?

dette lurer jeg også på?

[Inner self]

 

æhhhhhh!!!! JÆVLA PSYKIATERE!! ÆSJJJ

 

at de pårørende bestemmer?? hva FAEN? Du sa ista det ikke var tvang jo. Skulle likt deg bli tatt i den situasjonen

Anonymous poster hash: b5c01...d25

 

Det hører med til historien att katatoni kan være livsfarlig, og da er faktisk ECT nødvendig. Katatone kan få veldig feber...

 

Og katatone kan ikke komme i kontakt med verden rundt seg. Det er en sjelden tilstand. Så det er litt spesielt, så ingen grunn for å kalle det tvang, heller att pasienten ikke kan kommunisere i det hele tatt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

For å få traumebehandling:

Du må ha psykiske sykdom som kan relateres til traume®.

Du må ha en psykisk tilstand som gjør deg i stand til å nyttiggjøre deg slik behandling. (f.eks må en alvorlig depresjon, en psykose eller en sykelig undervekt behandles effektivt før en kan få slik behandling)

[undrende?]

Jeg skjønner man må være innenfor det terapeutiske vinduet for å jobbe med traumene. Jeg tenker sånn at angst, depresjon, selvskading og rus bare er symtomer. Det er vel det som er psykisk sykdom som kan relateres til traume, blant annet. Og psykose tror jeg mange ganger kan blandes/misforståes når man dissosierer. De fleste traumepasienter har vel alle disse symtomene, selvfølgelig i mer eller mindre grad. Jeg opplever at det ikke er noen fasit i psykiatrien, det er jo aldri et svar man kan sette to streker under, når man jobber med mennesker. Og når pasienten selv vil jobbe med traumer, kan den ikke da prate om sine traumer parallellt med annen behandling? Er det vi personalet selv som er redd noe vil gå galt? HVorfor har man denne oppfatningen? Er vi redd pasienten får reaksjoner og at vi selv ikke vil tåle det? Hva er dine tanker rundt det?