Datteren hennes vil ligge med oss om natta

[Hansi1]

Har vært sammen med en 3-barns-alenemor i ett år nå, og yngste datteren hennes på 9 år har alltid fått ligge med moren i sengen om natta. Dette liker ikke jeg og vil at hun skal venne seg av med det. I begynnelsen laget datteren som er veldig sta, så mye rabalder at moren ikke orket mer og ba meg heller dra hjem. Nå etter et år kommer hun inn til oss om natten, og jeg vil nødig nekte henne fordi moren synes synd på henne. datteren er hos moren annenhver uke, og jeg som vil helst ligge med moren alene får nesten klaustrofobi når halvparten av dobbeltsengen er opptatt. Er det galt av meg å insistere på at hun må venne seg av med dette nå? Vi har alvorlige planer om å kjøpe hus og flytte sammen. Moren vil helst vente med avvenningen og orker ikke krige med henne mer. Er ikke det en fallitt? Må ikke det kunne gå an å forlange at en 9 åring sover på sitt eget rom om natten, selv om hun påstår at hun får marerit. (tror egentlig det er et vikarierende argument)

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg tror det er mange nyanser i den problemstillingen du skisserer om mor og barn i samme seng om natten. Båndet mellom mor og datter kan være mer enn en barnslig uvane. Mors behov for å skjerme og ta vare på barnet blir kanskje dekket når barnet er tett inntil om natten. Og barnet har kontroll på moren, ved å få det som hun vil. Så her er det sterke krefter og følelser på banen.

Likevel tror jeg mor og barn må øve seg i adskillelse. Du kan hjelpe til her. Men ikke far frem uten å være obs på det jeg sier til å begynne med.

Mor må snakke med datteren (ikke du) og forklare hvorfor hun må sove for seg selv. Hvorfor? Fordi mor vil være uten henne når de sover, og fordi mor har en kjæreste. En 9 åring forstår veldig mye av oss voksne. Mor må ville en forandring selv. Altså må hun først ta oppgjøret med seg selv.

Overgangen med å sove alene hele natten vil være kanskje føles dramatisk for barnet. Hun må få tid til å vende seg til tanken og til å finne seg i mors bestemmelse. Det er likevel viktig at moren ikke diller for mye og trøster som om hun hadde slått seg, men er tydelig og kjærlig mot datteren sin i dette.

La overgangen skje over tid. Prøvekjør ordningen i helger.

Lykke til!