Spiller du et instrument, eller spilte du som barn?

[AnonymBruker]

Hvis du spiller, og spilte et instrument som barn, hvordan opplevde du det da?

 

Var det du selv som hadde lyst til å starte med det instrumentet, eller dine foreldre som overtalte deg? Var det kjedelig å øve? Hadde du ofte lyst til å slutte å spille? Bestemte foreldrene dine at du skulle fortsette, eller fikk du velge selv?

 

Hvis du fortsatte, er du glad for det? Hvis du valgte å slutte, har du angret på det?

Anonymous poster hash: 8952d...856

[Gjest]

Jeg spilte i korps, og elsket det. Jeg gledet meg til øvinger og jeg storkoste meg på 17.mai. Dette er svært gode minner. Husker ikke hvorfor jeg sluttet.

Jeg var også selvlært på keyboard og orgel, allerede som 5-åring kunne jeg noen sanger på orgel. Jeg brukte mye tid på dette.

I tillegg spilte jeg trekkspill. Jeg gikk på kurs og jeg fikk stipend til å kjøpe eget trekkspill. Jeg og ei venninne som gikk på kurs, og vi opptrådte på sykehjem. Dessverre fikk jeg ikke fortsette fordi foreldrene mine trengte penger og solgte trekkspillet mitt jeg savner det veldig mye. Jeg fikk også høre i ettertid at det var synd jeg sluttet, fordi jeg var et talent og som de ønsket å satse på.

[DoleMari]

Jeg spilte piano fra jeg var ca 9 år. Det var min mor som ønsket det fordi hun selv angret på at hun ikke lærte seg det. Jeg var visstnok flink til å spille/godt musikkøre, men ikke så flink til å øve. 

Da jeg ble litt eldre tror jeg nok at jeg brukte det mye som terapi..kunne sitte i timesvis å spille, så jeg har hatt mye glede av å kunne spille.

[påskelilje]

Jeg tok pianotimer fra jeg var 7 år til jeg var 19, med bare et halvt års pause. Likte det godt, øvde middels mye, og spilte på en del konserter. Pianolæreren min ønsket veldig gjerne at jeg skulle satse på musikkutdanning, men det gjorde jeg ikke.

 

Jeg kjøpte piano som voksen, men har dessverre brukt det lite. Har ikke ro til å øve, og vi er så mange i huset som skal gjøre så mye hele tiden, slik at det er litt dårlige muligheter for øving. Jeg er veldig glad for at jeg lærte å spille og lærte å kjenne klassisk musikk. Jeg prøvde meg også på besifring, men ble aldri særlig god i det. Men jeg er veldig flink til å lese noter.

 

Har sunget i kor i perioder, og det er jeg også veldig glad i. Lurer på om jeg skal begynne igjen etter jul, i det kirkekoret vi har i nærheten. Elsker kirkemusikk og klassisk musikk :-)

 

Barna mine har alle tre spilt et instrument, men det tok aldri helt av med dem. Jentene spilte et par år i korps, men gav seg ganske fort, dessverre. Korpset hos oss ekstremt bra drevet, og de har det veldig fint sosialt og musikalsk - men jentene mine var ikke interesserte i å øve hjemme, og da ble det lite fremgang fra uke til uke. Eldstemann spilte piano og keyboard (solo og i band) i flere år, men nå har han også gitt seg...

[laban]

I tillegg spilte jeg trekkspill. Jeg gikk på kurs og jeg fikk stipend til å kjøpe eget trekkspill. Jeg og ei venninne som gikk på kurs, og vi opptrådte på sykehjem. Dessverre fikk jeg ikke fortsette fordi foreldrene mine trengte penger og solgte trekkspillet mitt jeg savner det veldig mye. Jeg fikk også høre i ettertid at det var synd jeg sluttet, fordi jeg var et talent og som de ønsket å satse på.

Det var da som f... Det er lett for meg å si, men jeg skulle sittet veeeeeldig hardt i det før jeg hadde solgt barnas hobbyutstyr for å skaffe penger. Spesielt hvis det var innkjøpt for stipendmidler. Altså - jeg dømmer ingen, men i mine øyne var det dårlig gjort.

[Lillemus]

Nei, jeg spiller dessverre ikke noe instrument. Jeg skal ikke si at jeg er totalt tonedøv, men det er sannelig ikke langt unna. *hehe* Om jeg prøver meg på keyboardet til kjæresten så hører jeg om jeg spiller feil, men jeg hører ikke hva jeg skulle spilt, om dere skjønner. Han er helt oppgitt - "Ja, men du hører da hva som skal komme etterpå nå?" Nope... Jeg var en av de få som elsket å spille blokkfløyte på barneskolen. Stakkars omgivelsene mine.

 

Jeg nynner og synger halve dagen, men eier dessverre ikke sangstemme. Det er ikke bare kokettering altså, men den hele og fulle sannhet. Min lille datter var 4 år da hun så meg og sa alvorlig: "Du trenger ikke å synge altså, mamma." Takk for den, din lille snørrunge.  

[Gjest Xtra]

 

Hvis du spiller, og spilte et instrument som barn, hvordan opplevde du det da?

 

Var det du selv som hadde lyst til å starte med det instrumentet, eller dine foreldre som overtalte deg? Var det kjedelig å øve? Hadde du ofte lyst til å slutte å spille? Bestemte foreldrene dine at du skulle fortsette, eller fikk du velge selv?

 

Hvis du fortsatte, er du glad for det? Hvis du valgte å slutte, har du angret på det?

Anonymous poster hash: 8952d...856

 

 

Jeg spilte piano et par år fra jeg var ca. 8 år. Hadde gehør, og spilte på det, så jeg lærte meg aldri noeter ordentlig. Når pianolærerinnen etter et par år skjønte at jeg ikke kunne noter ordentlig, skulle vi begynne fra bånn, og da tapte jeg fort interessen....

 

Var nok moren min som meldte på meg på piano, med mitt samtykke, og jeg var nok aldri særlig flink til å øve. Elsket å spille på frihånd, men ikke å terpe. I ettertid skulle jeg ønske jeg hadde holdt på litt lengre - da hadde jeg nok hatt mer glede av spillingen i voksen alder. Har piano hjemme, men barna spiller ikke. jeg har hatt et lite håp om at de etterhvert skulle få lyst, men ikke så langt. Vi spiller litt sammen.

[laban]

Har sunget i kor i perioder, og det er jeg også veldig glad i. Lurer på om jeg skal begynne igjen etter jul, i det kirkekoret vi har i nærheten. Elsker kirkemusikk og klassisk musikk :-)

Døh - har du ikke lurt på det lenge nok nå? Selvfølgelig skal du begynne i koret, slik både mariaflyfly, jeg og flere andre har rådet deg til gjentatte ganger.

Du har sikkert sett at jeg her på DOL har rådet mødre som sitter til halsen i husarbeid og unger, til å skaffe seg en fast frikveld gjennom en hobby eller noe annet. Det er ikke tilfeldige teorier som får meg til å gjøre det, for å si det sånn. Barna mine vet at koret var der før dem (det har riktignok ikke vært det samme koret hele tiden), og jeg tror ikke de har tatt noen skade av å se at ikke hele min fritid handler om deres aktiviteter.

Jeg har nettopp lagt årets julekonsert bak meg. OK, det var ganske hektisk og tok mesteparten av helgen, men i motsetning til mange andre julegreier, gir det energi i stedet for å tappe energi, noe som får positive effekter for julemarkedet og ungdomsidretten som venter på meg i helgen som kommer.

Jeg synes du skal ha det som nyttårsforsett for 2014

[påskelilje]

Døh - har du ikke lurt på det lenge nok nå? Selvfølgelig skal du begynne i koret, slik både mariaflyfly, jeg og flere andre har rådet deg til gjentatte ganger.

Du har sikkert sett at jeg her på DOL har rådet mødre som sitter til halsen i husarbeid og unger, til å skaffe seg en fast frikveld gjennom en hobby eller noe annet. Det er ikke tilfeldige teorier som får meg til å gjøre det, for å si det sånn. Barna mine vet at koret var der før dem (det har riktignok ikke vært det samme koret hele tiden), og jeg tror ikke de har tatt noen skade av å se at ikke hele min fritid handler om deres aktiviteter.

Jeg har nettopp lagt årets julekonsert bak meg. OK, det var ganske hektisk og tok mesteparten av helgen, men i motsetning til mange andre julegreier, gir det energi i stedet for å tappe energi, noe som får positive effekter for julemarkedet og ungdomsidretten som venter på meg i helgen som kommer.

Jeg synes du skal ha det som nyttårsforsett for 2014

Eh... du kjenner meg godt nå ;-)

 

Joda, jeg har lurt på det lenge, og i går kveld var jeg på julekonsert med dem, og det ser bare så gøy ut. De ønsket seg absolutt flere sangere etter nyttår, og skulle ha "åpen dag" i slutten av januar. Og lokket med å være med på en kjempeoppsetting av Beethovens 9. sammen med andre kor til sommeren!

 

Kanskje tiden er inne nå? Jeg har kuttet ut en organisasjonsaktivitet jeg har hatt i mange år, og føler vel at jeg har lyst til å gjøre noe som bare JEG har lyst til, og nettopp som du sier, GIR meg energi ;-)

[laban]

Jeg spilte blokkfløyte på musikkskole fra jeg var 5 år, så jeg fikk ordentlig undervisning i det før jeg møtte det instrumentet på skolen. Så begynte jeg å spille fiolin i skoleorkesteret og enda litt senere piano på musikkskolen. Det første likte jeg aldri godt, men orkesteret var så lite at det var omtrent forbudt å slutte. Tror ikke det hadde vært mulig å ha et så strengt regime på en aktivitet for barn som det var i det orkesteret. Jeg øvde ekstremt lite på fiolinen og gruet meg til dagen før spilletimen når det ikke var noen vei utenom. Jeg har gehør, så jeg var ingen fiasko til tross for lite øving. Det var for så vidt litt interessant å spille i orkester, men det oppveiet ikke alt det negative. Pianoet øvde jeg mye på etter hvert.

Det var først og fremst moren min som ville at jeg skulle drive med dette, det var hun som meldte meg inn i det orkesteret uten at jeg hadde lyst. Men faren min var også interessert i at vi skulle ha fritidsaktiviteter. Imidlertid var jeg glad for å ha pianospillingen som "sideaktivitet" da jeg gikk på vgs. Lurte lenge på om jeg skulle gå musikklinja, men endte med å la det være.

Jeg arvet et gammelt piano av besteforeldre, men for noen år siden ble det byttet ut med keyboard som kan brukes med hodetelefoner, slik at jeg ikke trenger være alene i rommet (som også inneholder TV og PC). Jeg bruker det bare når jeg skal øve på noe i forbindelse med koret, aldri til "ordentlig" pianospilling med begge hender. Som voksen er det korsang som har vært den store hobbyen. Jeg lærte noter allerede da jeg spilte blokkfløyte, og det har jeg hatt stor glede av.

Datteren min spilte piano i noen år og gikk tre år i skolekoret, uten at det har blitt noe mer utav det. Lillebroren er idrettsgutt, det er ingen vits i å melde ham på noe som medfører plikter som likner på lekser

[Gjest]

Det var da som f... Det er lett for meg å si, men jeg skulle sittet veeeeeldig hardt i det før jeg hadde solgt barnas hobbyutstyr for å skaffe penger. Spesielt hvis det var innkjøpt for stipendmidler. Altså - jeg dømmer ingen, men i mine øyne var det dårlig gjort.

Med tanke på hva pengene gikk til så er det litt bittert, og jeg ville aldri gjort noe slikt mot mine egne unger jeg heller.

[AnonymBruker]

I hvilken alder syns dere barn skal bestemme selv om de vil fortsette med et instrument eller ikke?

 

Jeg har en 11-åring som har spilt i 3 år, startet på sitt eget initiativ. Får undervisning på musikkskolen og er også med i et orkester sammen med venner.

 

Stadig syns h*n det er kjedelig å øve. Men ofte når h*n har øvd en stund, hører jeg at gleden kommer likevel og at h*n til og med øver lenger enn den avsatte tiden. Stadig hører jeg gnålet om at "jeg vil slutte å spille". Jeg tenker langsiktig, og på gleden som et instrument vil gi. Tenker at det vil være fint for h*n å kunne spille et instrument og at det er dumt å slutte nå. Derfor oppmuntrer jeg og "bestemmer" også at h*n skal fortsette. Men hvor lenge skal jeg gjøre dette?

 

Er det noe jeg kan gjøre for å øke motivasjonen, eller skal jeg bare la h*n bestemme seg for å slutte?

 

Hilsen trådstarter

Anonymous poster hash: 8952d...856

[laban]

Er det noe jeg kan gjøre for å øke motivasjonen, eller skal jeg bare la h*n bestemme seg for å slutte?

 

Hilsen trådstarter

Anonymous poster hash: 8952d...856

Prøv å finne noen noter med "kul" musikk for instrumentet, slik at h*n ser at det kan brukes til noe annet enn bare orkesterstykkene! Det er utrolig hva som finnes nå, innenfor de forskjelligste sjangre. (Nå vet ikke jeg instrumentet, men det har i hvert fall blitt mye bedre utvalg enn i min tid.) Spesielt hvis det er et typisk "understemme- eller akkompagnement-instrument" i orkestersammenheng, kan det bli kjedelig å bare spille det som står på repertoaret der.

Er det noen venner i orkesteret som h*n kan starte et band sammen med? De trenger jo ikke øve så seriøst, bare prøve seg på noen enkle samspill. Kanskje dirigenten har noen tips til sammensetning og noter?

[påskelilje]

 

I hvilken alder syns dere barn skal bestemme selv om de vil fortsette med et instrument eller ikke?

 

Jeg har en 11-åring som har spilt i 3 år, startet på sitt eget initiativ. Får undervisning på musikkskolen og er også med i et orkester sammen med venner.

 

Stadig syns h*n det er kjedelig å øve. Men ofte når h*n har øvd en stund, hører jeg at gleden kommer likevel og at h*n til og med øver lenger enn den avsatte tiden. Stadig hører jeg gnålet om at "jeg vil slutte å spille". Jeg tenker langsiktig, og på gleden som et instrument vil gi. Tenker at det vil være fint for h*n å kunne spille et instrument og at det er dumt å slutte nå. Derfor oppmuntrer jeg og "bestemmer" også at h*n skal fortsette. Men hvor lenge skal jeg gjøre dette?

 

Er det noe jeg kan gjøre for å øke motivasjonen, eller skal jeg bare la h*n bestemme seg for å slutte?

 

Hilsen trådstarter

Anonymous poster hash: 8952d...856

 

Vet du hvorfor han/hun vil slutte? Er det øvingen hjemme som er kjedelig, er det andre fritidsaktiviteter som er blitt mer krevende og som han/hun vil prioritere? Er det spilletimene som ikke funker? Er det samspillet mellom lærer og elev som ikke er bra?

 

Jeg spør fordi jeg gjennom et langt pianoliv som barn og ungdom hadde perioder da jeg ville slutte. Husker spesielt to perioder:

 

• Den første var da jeg i 3. klasse fikk ny lærer (hadde en helt fantastisk lærer i 1. og 2., men hun hadde bare nybegynnere). De første ukene var det litt gøy og spennende, men utover høsten ble det mindre og mindre gøy i timene. Og jeg grudde meg til å gå. Da jeg skulle gå på første timen etter jul, nektet jeg, og jeg må ha vært veldig overbevisende, fordi mamma sa jeg skulle få slippe. Hun ringte til ham og sa at jeg ikke ville ha timer hos ham mer. Et halvt år var jeg uten pianoundervisning, og så fikk jeg verdens beste lærer (for meg) i 4. klasse, og hun gikk jeg hos til jeg var ferdig på videregående :-) Hadde jeg ikke fått lov til å slutte den gangen i 3. klasse, hadde jeg trolig pint meg gjennom et år eller to til, og så sluttet.
• Den andre alvorlige gangen var på ungdomsskolen, muligens da jeg var 14-15 år. Jeg var lei og hadde ikke mye øvelyst. Faren til ei venninne av meg, han var musiker, holdt et helt utrolig engasjerende "foredrag" for meg om hvordan det var å ha tunge perioder og jobbe seg gjennom dem, og så komme ut på den andre siden og være styrket både musikalsk og mennesklig. Det ble til at jeg fortsatte :-)

Du spør om hvor gamle barna bør være når de skal få bestemme selv. dette er veldig individuelt. Jeg pushet eldstemann litt mer enn jeg gjorde med jentene, og han holdt på en stund lenger. Men da han byttet lærer (fordi han forrige gikk av med pensjon), og det ikke funket så godt, fikk han lov til å slutte. Men jentene så ble det veldig lite av øving på eget initiativ, jeg måtte hele tiden passe på at de øvde, og de prøvde å snike seg unna. Når de fant ut at de ville slutte, pushet jeg dem et halvt år til, og når de da stod fast på at ikke de ville mer, fikk de slutte.

[mariaflyfly]

Døh - har du ikke lurt på det lenge nok nå? Selvfølgelig skal du begynne i koret, slik både mariaflyfly, jeg og flere andre har rådet deg til gjentatte ganger.

Du har sikkert sett at jeg her på DOL har rådet mødre som sitter til halsen i husarbeid og unger, til å skaffe seg en fast frikveld gjennom en hobby eller noe annet. Det er ikke tilfeldige teorier som får meg til å gjøre det, for å si det sånn. Barna mine vet at koret var der før dem (det har riktignok ikke vært det samme koret hele tiden), og jeg tror ikke de har tatt noen skade av å se at ikke hele min fritid handler om deres aktiviteter.

Jeg har nettopp lagt årets julekonsert bak meg. OK, det var ganske hektisk og tok mesteparten av helgen, men i motsetning til mange andre julegreier, gir det energi i stedet for å tappe energi, noe som får positive effekter for julemarkedet og ungdomsidretten som venter på meg i helgen som kommer.

Jeg synes du skal ha det som nyttårsforsett for 2014

 

Tiltredes!

 

Jeg elsker koret mitt og har tviholdt på det i mange år. Neste uke er vår konsertuke. Slitsomt, men veldig hyggelig og gøy.

[mariaflyfly]

Eh... du kjenner meg godt nå ;-)

 

Joda, jeg har lurt på det lenge, og i går kveld var jeg på julekonsert med dem, og det ser bare så gøy ut. De ønsket seg absolutt flere sangere etter nyttår, og skulle ha "åpen dag" i slutten av januar. Og lokket med å være med på en kjempeoppsetting av Beethovens 9. sammen med andre kor til sommeren!

 

Kanskje tiden er inne nå? Jeg har kuttet ut en organisasjonsaktivitet jeg har hatt i mange år, og føler vel at jeg har lyst til å gjøre noe som bare JEG har lyst til, og nettopp som du sier, GIR meg energi ;-)

Koret tapper meg for energi i den forstand at jeg alltid har litt dårlig samvittighet for ungene i konsertukene. Men særlig Datra er jo litt flink til å spille på det også. 

 

Men at det gir mye mer energi enn det tapper meg for, det hersker det ingen tvil om.

 

Just do it! Beethovens 9. er feiende flott. Og veldig morsom å synge.

[påskelilje]

Koret tapper meg for energi i den forstand at jeg alltid har litt dårlig samvittighet for ungene i konsertukene. Men særlig Datra er jo litt flink til å spille på det også. 

 

Men at det gir mye mer energi enn det tapper meg for, det hersker det ingen tvil om.

 

Just do it! Beethovens 9. er feiende flott. Og veldig morsom å synge.

Regner med at jeg blir korsanger i januar :-)

[mariaflyfly]

Regner med at jeg blir korsanger i januar :-)