Er jeg kjip!

[lurerveldig1365381053]

Min kjæreste oppfatter meg som gjerrig. Hun begrunner dette med at jeg bruker ikke så mye penger på meg selv. Dvs ting til huset, dyre klær osv… Jeg handler absolutt tøy, men ser kanskje litt nøyere på prisen enn henne. Til huset handler jeg kun når det er nødvendig, jeg trenger ikke mye og derfor ser jeg ingen vits i å kjøpe ny komfyr så lenge den gamle funker og lignende. Derimot når jeg er ute sammen med henne betaler jeg så å si bestandig alt. Det være seg mat, drinker, taxi osv. I tillegg har hun fått ferie i presang, smykker og blomster opptil flere ganger siste år. Jeg krever aldri tilbake penger jeg har lagt hvis jeg har handlet småting til henne og når vi er sammen handler jeg som oftest maten vi spiser hos henne. Kort sagt jeg spanderer mye på henne.

Allikevel mener hun at jeg er kjip siden jeg ikke tilbyr meg å betale for f.eks klær hun har lyst på. Hun har god råd og handler mye tøy.  Jeg mener at siden jeg spanderer mye på henne som nevnt ovenfor bør hun være takknemlig for dette istedenfor å mene at jeg skal handle ennå mer. Hun derimot kjøper sjeldent noe til meg, hun tilbyr seg ikke ofte å kjøpe noen drinker på byen, eller taxien hjem. Er det da jeg som er kjip her?

[Bookworm]

Nei, det er ikke du som er kjip her!

[påskelilje]

Mener hun at du skal spandere nytt tøy på henne? Høres helt merkelig ut i mine ører. Når man er voksen, betaler en da for eget tøy, unntatt hvis en får noe i gave til jul eller bursdag.

 

Jeg synes du høres raus og spandabel ut, når du betaler oftere/mer enn henne når dere er ute og når dere handler mat sammen. Jeg forutsetter nå at dere har inntekt begge to.  

[Gjest Xtra]

Ut fra det du forteller her virker du absolutt ikke gjerrig.

 

Det kunne vært interessant å høre hennes begrunnelse for at hun anser deg gjerrig.

[laban]

Hvis framstillingen din er riktig, høres du ikke det minste kjip ut. For meg virker det som om du er den mest voksne og ansvarlige (og det er det sikkert noen som synes er litt kjedelig).

Vær litt OBS på slike ting hvis det blir aktuelt med samboerskap og felles boligkjøp eller barn. I et forpliktende forhold er det mye viktigere enn mange tenker over, at man har samme syn på økonomisk prioritering (typen "hva gjør vi hvis vi mangler 2000 kr til en regning, og hva gjør vi hvis vi får 2000 kr ekstra litt uventet"?).

[lurerveldig1365381053]

Vi er begge i jobb, har grei økonomi og har bolig på hver vår kant. Jeg tjener litt mer enn henne, men så jobber jeg også mer.

Det var under en samtale om samboerskap at dette kom opp og jeg ble seriøst veldig overrasket siden jeg selv har sett på meg som en rimelig spandabel person.  Egentlig ble jeg veldig såret siden hun har fått mye mer enn jeg har mottatt. Dette er ikke viktig for meg at jeg skal få igjen likt, men det blir galt når hun mener at jeg er kjip når hun faktisk ikke er i nærheten å være så spandabel som meg. I tillegg har jeg hjulpet henne med relativt store ting (arbeidet på huset hennes) uten å kreve noe for det, ei heller har jeg mottatt noe for det.

[gullfisk]

Hun syns vel du ser litt for nøye på prislappen på ting da, og venter altfor forlenge med å skifte komfyr for eksempel, og det bekymrer henne med tanke på samboerskap, siden hun er forskjellig der. Nå legger jeg godviljen til når jeg tolker henne her. Først skriver du nemlig at hun syns du bruker for lite penger på deg selv. Det at du er mer påholden med penger enn henne, kan bli et problem, og det er bra hun ser det og tar det opp. Hvis hun syns du er "gjerrig" med pengebruken generelt og uten grunn, kan dere få store problemer med prioriteringene framover. Mange syns man trenger noe til huset uten at det er tvingende nødvendig, at det er bra å kjøpe fine klær med tanke på utseende og kvalitet, ikke bare pris, at penger er til for å brukes, og at hjemmet er en fin ting å bruke penger på, for der skal man trives, ikke bare eksistere.

Hvis hun sier du er kjip fordi du ikke spanderer mer på henne, er det en annen sak, sa hun virkelig det? Klærne sine bør hun kjøpe selv, (med unntak av jul/bursdagspresanger).  Jeg prøver med godvilje (vanskeligere her): Ønsker hun kanskje at dere skal shoppe sammen? Hun liker å bruke penger, du liker det tydeligvis ikke. Hun ønsker at du var mer raus med dine penger generelt, altså kjøper ting uten at det er nødvendig, og uten at det er prislappen som avgjør. Hun syns det er et problem at du er "kjipere" med dine egne penger enn hun er med sine, for din egen del og for framtidig samboerskaps del.  

 

Uten godvilje: Hvis du har spandert masse på henne, kjøper gaver og ferier og mat, og hun sier rett ut at hun syns du skulle gjort det mer, og at du er gjerrig som ikke kjøper klær til henne, er det klart hun som er kjip.

[AnonymBruker]

Høres ut som hun har høy "prinsessefaktor" i mine øyne.

Anonymous poster hash: 19fec...67c

[påskelilje]

Vi er begge i jobb, har grei økonomi og har bolig på hver vår kant. Jeg tjener litt mer enn henne, men så jobber jeg også mer.

Det var under en samtale om samboerskap at dette kom opp og jeg ble seriøst veldig overrasket siden jeg selv har sett på meg som en rimelig spandabel person.  Egentlig ble jeg veldig såret siden hun har fått mye mer enn jeg har mottatt. Dette er ikke viktig for meg at jeg skal få igjen likt, men det blir galt når hun mener at jeg er kjip når hun faktisk ikke er i nærheten å være så spandabel som meg. I tillegg har jeg hjulpet henne med relativt store ting (arbeidet på huset hennes) uten å kreve noe for det, ei heller har jeg mottatt noe for det.

Tror det er viktig at dere samtaler skikkelig rundt dette før dere evt flytter sammen. Dersom dere har helt ulik oppfattelse av hvordan pengene skal brukes (hvor stort lån dere er komfortable med å ha, hvordan dere skal prioritere mellom forbruk og sparing, hvor ofte dere skal ha utenlandsturer osv) - så kan disse tingene kvele et samliv på en trist måte.

[Lillemus]

Jeg synes definitivt ikke det er du som høres ut som den kjipe her... 

[tjohei1]

Min kjæreste oppfatter meg som gjerrig. Hun begrunner dette med at jeg bruker ikke så mye penger på meg selv. Dvs ting til huset, dyre klær osv… Jeg handler absolutt tøy, men ser kanskje litt nøyere på prisen enn henne. Til huset handler jeg kun når det er nødvendig, jeg trenger ikke mye og derfor ser jeg ingen vits i å kjøpe ny komfyr så lenge den gamle funker og lignende. Derimot når jeg er ute sammen med henne betaler jeg så å si bestandig alt. Det være seg mat, drinker, taxi osv. I tillegg har hun fått ferie i presang, smykker og blomster opptil flere ganger siste år. Jeg krever aldri tilbake penger jeg har lagt hvis jeg har handlet småting til henne og når vi er sammen handler jeg som oftest maten vi spiser hos henne. Kort sagt jeg spanderer mye på henne.

Allikevel mener hun at jeg er kjip siden jeg ikke tilbyr meg å betale for f.eks klær hun har lyst på. Hun har god råd og handler mye tøy.  Jeg mener at siden jeg spanderer mye på henne som nevnt ovenfor bør hun være takknemlig for dette istedenfor å mene at jeg skal handle ennå mer. Hun derimot kjøper sjeldent noe til meg, hun tilbyr seg ikke ofte å kjøpe noen drinker på byen, eller taxien hjem. Er det da jeg som er kjip her?

Det er helt klart hun som er kjip og prøver å utnytte deg mer enn hun gjør i dag.

[Togli]

Jøsses... hvis det du skriver er riktig, så er det hun som er kjip og ikke du.... Flytt for all del ikke sammen med henne dersom dere har såpass ulikt syn på økonomi. Det kan virke som hun prøver å utnytte deg :/

[EBBsyndrome]

Hvis noen er kjip her så er det henne, vil jeg si... Ut fra det du skriver her virker du fornuftig og økonomisk ansvarlig, mens hun virker opphengt i forbruk (muligens også impulsiv og økonomisk upålitelig, men det er umulig å dømme på bakgrunn av innlegget alene), og er i verste fall direkte sexistisk, egoistisk og utnyttende hvis hun forventer at du alltid skal betale og spandere både ditt og datt... Uansett høres det ut som dere er på to vidt forskjellige steder når det kommer til syn på økonomi, og det anbefaler jeg at dere gjør noe med før dere tar forholdet videre, for sånn situasjonen er nå høres det ikke sunt ut. Krangling om økonomi er en av de store i kategorien skilsmisseårsaker.