Jeg er blitt min eksmanns elskerinne.

[Zizzimor]

Min eksmann og jeg var sammen i nesten 22 år og har 5 barn sammen. Vi har hadde vår del av opp og nedturer i løpet av ekteskapet vårt, slik som de fleste har. 

De siste par årene av vårt samliv ble jeg syk og startet å slite med angst og depresjoner. Legen min satte meg på antidepressiva og jeg gikk opp i vekt. 

 

Vi hadde et stygt brudd for 3 1/2 år siden, der han kastet meg ut og før jeg visste ordet av det så hadde han en ny kjæreste. Jeg ble veldig sjalu og vi var bitre uvenner i lang tid. Jeg har brukt de siste årene på å bli frisk. Jeg har sluttet med piller, jeg har gått ned i vekt, jeg har tatt meg utdannelse og fått meg jobb. (jeg var hjemmeværende pga 5 barn). Vi deler på barna og samarbeider godt om de nå.

 

Barna ble boende igjen hos sin far for å slippe å bytte skole, vennekrets osv. 

Hun nye dama hans flyttet inn i huset vårt før jeg hadde fått hentet ut mine personlige ting der, så ting skjedde veldig fort. 

 

For ett år siden giftet han seg med den nye dama. Det var en tøff dag for meg, men jeg hevet meg over det, og var like blid og hyggelig mot han neste gang jeg hentet ungene. Da hadde jeg forsonet meg med tanken på at det virkelig var slutt mellom oss og at han ikke tilhører meg lenger. 

 

Et par uker etter bryllupet hans, han kom til meg med ungene, så spurte han meg om han kunne få en klem. Jeg ble litt forfjamset men sa ja og trodde det var bare en rask klem på kinnet. Men han tok meg i armene sine og holdt meg tett, lenge... så lenge at det ble ubekvemt og jeg ble veldig usikker og trakk meg tilbake. Jeg spurte om han angret. Han sa neida, men at jeg var blitt så fin og sexy (vekttap). Så strøk han meg på rumpa og ymtet om han kunne komme på et besøk til meg en kveld. Jeg avviste han da og ble temmelig fortumlet og sjokkert.

 

Nå har det gått ett år. Vi møtes hver uke i forbindelse med henting/levering av ungene. Hver gang er det klemming, stryking, kyssing i gangen (etter at ungene er gått inn i huset eller ut i bilen). Han gir meg penger innimellom når jeg trenger det. (jeg gikk ut av ekteskapet uten ett øre) Han har gitt meg pc og iphone. Det siste året så har han kommet til meg av og til og vi har sex sammen. Det har eskalert nå i høst og han har vært hos meg ganske ofte. 

 

Jeg har veldig ambivalente følelser ang. dette vi holder på med. Han er tross alt gift med en annen nå. Men jeg tror ikke at han er lykkelig med henne, og jeg savner han. Jeg savner at vi og barna kan bo sammen som en familie igjen. Han er egentlig hele livet mitt, og jeg sliter med å gå videre fordi jeg er ikke over han. 

 

Jeg ønsker ikke å ødelegge for han og nydama hans, jeg ønsker ikke å røpe noe, jeg vil heller at han går fra henne uten at jeg lager bråk for de. Jeg har ikke stilt så mange spørsmål til han og har ikke stilt krav. Men jeg kjenner at dette er vanskelig for meg nå, jeg ønsker ikke å dele han. Det er vanskelig å gi slipp på han for å gå videre, og spesielt vanskelig nå som vi er elskere. 

 

Han kan da umulig elske henne når han kommer å prøver seg på meg 2 uker etter bryllupet, og har vært min elsker igjennom dette første året av deres ekteskap. Jeg får ikke dette til å henge på greip, hva mener dere?

 

 

[Gjest Xtra]

...

 

Jeg har veldig ambivalente følelser ang. dette vi holder på med. Han er tross alt gift med en annen nå. Men jeg tror ikke at han er lykkelig med henne, og jeg savner han. Jeg savner at vi og barna kan bo sammen som en familie igjen. Han er egentlig hele livet mitt, og jeg sliter med å gå videre fordi jeg er ikke over han. 

 

Jeg ønsker ikke å ødelegge for han og nydama hans, jeg ønsker ikke å røpe noe, jeg vil heller at han går fra henne uten at jeg lager bråk for de. Jeg har ikke stilt så mange spørsmål til han og har ikke stilt krav. Men jeg kjenner at dette er vanskelig for meg nå, jeg ønsker ikke å dele han. Det er vanskelig å gi slipp på han for å gå videre, og spesielt vanskelig nå som vi er elskere. 

 

Han kan da umulig elske henne når han kommer å prøver seg på meg 2 uker etter bryllupet, og har vært min elsker igjennom dette første året av deres ekteskap. Jeg får ikke dette til å henge på greip, hva mener dere?

 

Jeg tenker at det er fint for ham å få i både pose og sekk, og at han antakelig ikke har noen planer om å gå fra nye dama. Når han har deg på sidelinjen, uten krav, har han det som plommen i egget, og jeg anser det lite sannsynlig at han ønske rå endre på situasjonen med det første.

 

Jeg tror dette forholdet er veldig usunt for deg, og ikke bringer deg noe sted. Om målet er å få ham tilbake, er nok sjansene større om du holder avstand, i stedet for å tilby sex uten forpliktelser.

[gullfisk]

Hva tror du vi andre mener om dette da? Jeg er enig med Xtra her. Han har det jo bra, ny kone, gammel kone, begge elsker ham og gir ham sex, du ser til og med bra ut og samarbeider godt angående ungene og kommer ikke til å røpe noe til nykona. Det er ingenting du skriver som skulle tilsi at han ikke elsker henne eller ønsker å endre på noe som helst, det henger da veldig på greip for ham.

 

For deg henger det overhodet ikke på greip. Du er ikke over ham, han er hele ditt liv, du ønsker ikke å dele ham, du klarer ikke å gå videre.

 

Du må kutte kontakt. Du må sørge for at henting og bringing skjer på skolen, eller nykona gjør det, få andre til å gjøre det/være hos deg når det skjer. Du må innse hva slags drittsekk han er, og hvor dårlig han gjør livet ditt. Ikke la ham fortsette med det. Livet ditt er ditt, du skal fortsette det uten han, og det blir så mye bedre når du får han ut av senga og ut av hodet ditt.

[Lillemus]

Hvis du vil ha det sånn (han kommer neppe til å gå fra nykona) så må du bare fortsette, men du kommer deg aldri videre på denne måten.

 

Om du skal komme deg videre må du gjøre noen drastiske tiltak. Som gullfisk nevner bør skifte av samvær skje i forbindelse med skole/barnehage (det har vi gjort hele tiden, helt uproblematisk) og han får IKKE komme hjem til deg, dere kan ikke treffes, i alle fall ikke på tomannshånd. Han må få klar beskjed om at dette ikke kan fortsette, du trenger ikke komme med noen grunn. Han kan komme til å bli dritsur og vanskelig, men det er en sjanse du må ta. Om du vil. Eventuelle gaver fra ham tar du ikke imot og heller ikke penger utover bidraget til ungene. Men det vil kreve mye av deg, svært mye.

 

Som de andre sier - han har det som plommen i egget.

[tonie]

Jeg skjønner ikke at du gidder. Har du ingen stolthet innerst inne du kan grave fram så du kommer deg ut av dette?

[AnonymBruker]

Min eksmann og jeg var sammen i nesten 22 år og har 5 barn sammen. Vi har hadde vår del av opp og nedturer i løpet av ekteskapet vårt, slik som de fleste har. 

De siste par årene av vårt samliv ble jeg syk og startet å slite med angst og depresjoner. Legen min satte meg på antidepressiva og jeg gikk opp i vekt. 

 

Vi hadde et stygt brudd for 3 1/2 år siden, der han kastet meg ut og før jeg visste ordet av det så hadde han en ny kjæreste. Jeg ble veldig sjalu og vi var bitre uvenner i lang tid. Jeg har brukt de siste årene på å bli frisk. Jeg har sluttet med piller, jeg har gått ned i vekt, jeg har tatt meg utdannelse og fått meg jobb. (jeg var hjemmeværende pga 5 barn). Vi deler på barna og samarbeider godt om de nå.

 

Barna ble boende igjen hos sin far for å slippe å bytte skole, vennekrets osv. 

Hun nye dama hans flyttet inn i huset vårt før jeg hadde fått hentet ut mine personlige ting der, så ting skjedde veldig fort. 

 

For ett år siden giftet han seg med den nye dama. Det var en tøff dag for meg, men jeg hevet meg over det, og var like blid og hyggelig mot han neste gang jeg hentet ungene. Da hadde jeg forsonet meg med tanken på at det virkelig var slutt mellom oss og at han ikke tilhører meg lenger. 

 

Et par uker etter bryllupet hans, han kom til meg med ungene, så spurte han meg om han kunne få en klem. Jeg ble litt forfjamset men sa ja og trodde det var bare en rask klem på kinnet. Men han tok meg i armene sine og holdt meg tett, lenge... så lenge at det ble ubekvemt og jeg ble veldig usikker og trakk meg tilbake. Jeg spurte om han angret. Han sa neida, men at jeg var blitt så fin og sexy (vekttap). Så strøk han meg på rumpa og ymtet om han kunne komme på et besøk til meg en kveld. Jeg avviste han da og ble temmelig fortumlet og sjokkert.

 

Nå har det gått ett år. Vi møtes hver uke i forbindelse med henting/levering av ungene. Hver gang er det klemming, stryking, kyssing i gangen (etter at ungene er gått inn i huset eller ut i bilen). Han gir meg penger innimellom når jeg trenger det. (jeg gikk ut av ekteskapet uten ett øre) Han har gitt meg pc og iphone. Det siste året så har han kommet til meg av og til og vi har sex sammen. Det har eskalert nå i høst og han har vært hos meg ganske ofte. 

 

Jeg har veldig ambivalente følelser ang. dette vi holder på med. Han er tross alt gift med en annen nå. Men jeg tror ikke at han er lykkelig med henne, og jeg savner han. Jeg savner at vi og barna kan bo sammen som en familie igjen. Han er egentlig hele livet mitt, og jeg sliter med å gå videre fordi jeg er ikke over han. 

 

Jeg ønsker ikke å ødelegge for han og nydama hans, jeg ønsker ikke å røpe noe, jeg vil heller at han går fra henne uten at jeg lager bråk for de. Jeg har ikke stilt så mange spørsmål til han og har ikke stilt krav. Men jeg kjenner at dette er vanskelig for meg nå, jeg ønsker ikke å dele han. Det er vanskelig å gi slipp på han for å gå videre, og spesielt vanskelig nå som vi er elskere. 

 

Han kan da umulig elske henne når han kommer å prøver seg på meg 2 uker etter bryllupet, og har vært min elsker igjennom dette første året av deres ekteskap. Jeg får ikke dette til å henge på greip, hva mener dere?

 

Hvis du vil ha det sånn (han kommer neppe til å gå fra nykona) så må du bare fortsette, men du kommer deg aldri videre på denne måten.

 

Om du skal komme deg videre må du gjøre noen drastiske tiltak. Som gullfisk nevner bør skifte av samvær skje i forbindelse med skole/barnehage (det har vi gjort hele tiden, helt uproblematisk) og han får IKKE komme hjem til deg, dere kan ikke treffes, i alle fall ikke på tomannshånd. Han må få klar beskjed om at dette ikke kan fortsette, du trenger ikke komme med noen grunn. Han kan komme til å bli dritsur og vanskelig, men det er en sjanse du må ta. Om du vil. Eventuelle gaver fra ham tar du ikke imot og heller ikke penger utover bidraget til ungene. Men det vil kreve mye av deg, svært mye.

 

Som de andre sier - han har det som plommen i egget.

Gi han et spark bak og gå videre i livet. Lykke til.

Anonymous poster hash: 5f668...e25

[IngridSletten]

Du bør kanskje begynne med å stille ham noen spørsmål.

Hva vil han egentlig med deg? Og hva ønsker du deg innerst inne?

Er det sånn at du ønsker deg tilbake hos han og han bare er interessert i å ha kontroll på deg, så bør du nok stålsette deg og kutte ut det dere driver med. Det er vanskelig å tenke seg at du blir noe annet enn ulykkelig ved å holde på slik som nå.

Dersom han virkelig angrer på sitt valg og deler ditt ønske om å finne tilbake, er det også riktig for deg å holde avstand. I så fall må han avvikle sitt nye forhold uten at du har noen aktiv rolle i den prosessen.

Jeg skjønner veldig godt ønsket ditt om å leve sammen som en familie. For meg endte det med at vi ble sammen igjen etter flere år fra hverandre. Og jeg er så glad for at det gikk slik. Vi har også en historie på over 20 år. Men aldri i verden om jeg hadde villet meg selv så vondt som å være elskerinne i tillegg til den kjæresten han hadde!

Så still spørsmål og hold avstand. Gå videre alene eller gå tilbake etter at han har ryddet opp.

[Togli]

Vil du virkelig ha tilbake en mann som holder på slik?

 

Hvordan kan du stole på ham når du vet hvordan hans moralske verdier er?

[cilie]

Hva du enn gjør- ikke fortsett som nå. Finn ut hva du vil og still krav!!! Høres ut som en lite alright fyr.....

[100%ull]

.

Hvis det er slik at du virkelig vil ha han tilbake...så syns jeg du rett og slett skal si til han at han må velge:

Enten komme tilbake til deg...eller at han blir til nykona...

Ikke la han få begge deler.

Still krav...og hold på det du sier

Mener i hvert fall jeg...

[AnonymBruker]

Jeg er dypt uenig med i de andre kommentarene her. Hvem tilhører egentlig hvem? Der roter de.

Tenk deg at noen stjeler bilen din og ved svindel lykkes i å få registrert eierskapet på seg hos Biltilsynet. Da har de likevel ingen moralsk rett til å beholde bilen selv om de tilsynelatende har en juridisk rett.

Og tilsvarende: Din eksmann tilhørte deg. Den nye dama var en tyv, stjal det viktigste du hadde i livet. Du gjør ingenting moralsk feil om du tar gubben tilbake, hvis  du ønsker. Du burde bestemme deg nå: La tyven fullføre bedrageriet og krenkelsen av deg, eller vinne over tyven, ta tilbake det som tilhører deg. Det var jo tross alt en grunn til at du ble gift med ham i utgangspunktet.

Skal du gjøre det, er det ikke ved å stille krav, men gjøre det mer attraktivt for ham å gå tilbake til deg. Si rett ut at det er det du ønsker. At han må ta brudd med tyven, ligger implitt i saken og ikke noe du bør vektlegge til å begynne med. Han skjønner nok selv at han ikke kan beholde begge i lengden. Krav mot ham kan ødelegge mulighetene til å få overbevist ham om at dere kan få det bra sammen igjen. Sex er lim i et forhold og det du kan bruke for for å reparere de bånd som en gang var gode mellom dere. Mye og intens sex, gjerne understreket med ditt initiativ, gjør jobben raskere.  Bruker dere mest mulig tid sammen, bidrar det til å løsrive ham fra tyven.

 

Dette kan ta noe tid og må modnes fram. Ikke regn med at beslutningen blir lett for ham. Og vær forberedt på at en jobb må gjøres for å lege de sår som har oppstått og at begge trenger gjensidig tilgivelse. Og det med tilgivelse er spesielt viktig for at du kan lykkes.

Tviler på at du trenger å stille noen krav, med en slik framgangsmåte. Vil du ha ham tilbake, så vær tydelig og veldig bestemt på det helt fra begynnelsen. Gjenta det regelmessig slik at han ikke trenger å være redd for å stå på bar bakke når bruddet med tyven kommer.

Anonymous poster hash: 6e79f...b4c

[tjohei1]

Si til han at enten er det deg han velger eller kona han er gift med. Men vil du ha en mann som er utro? Han har det fantastisk. Du har det dårlig. Bedre med klare linjer enn slik du har det nå. La henting skje uten at han er til stede.

Endret 13. desember 2013 av tjohei1

[Lillemus]

 

Og tilsvarende: Din eksmann tilhørte deg. Den nye dama var en tyv, stjal det viktigste du hadde i livet. Du gjør ingenting moralsk feil om du tar gubben tilbake, hvis  du ønsker. Du burde bestemme deg nå: La tyven fullføre bedrageriet og krenkelsen av deg, eller vinne over tyven, ta tilbake det som tilhører deg. Det var jo tross alt en grunn til at du ble gift med ham i utgangspunktet. 

 

For noe tøys. Ingen eier et annet menneske. Du får det til å høres ut som denne mannen er en hjernetom fjott som ikke har noen egen vilje overhodet og lett lar seg "stjele" av både den ene og den andre. Jeg tror du er helt ute på jordet her. Denne mannen vet godt hva han gjør, mulig han savner ekskona litt og sex med en man kjenner godt er sikkert trygt og fint - han har det som plommen i egget han.

[tjohei1]

For noe tøys. Ingen eier et annet menneske. Du får det til å høres ut som denne mannen er en hjernetom fjott som ikke har noen egen vilje overhodet og lett lar seg "stjele" av både den ene og den andre. Jeg tror du er helt ute på jordet her. Denne mannen vet godt hva han gjør, mulig han savner ekskona litt og sex med en man kjenner godt er sikkert trygt og fint - han har det som plommen i egget han.

Det kan også hende han liker makten han har ved å få i pose og sekk. Jeg synes det høres stakkarslig ut å ta imot penger fra han og gi sex til han, når han like etterpå går tilbake til konen hans som han tross alt tilbringer mest tid sammen med.

Endret 13. desember 2013 av tjohei1

[mariaflyfly]

For noe tøys. Ingen eier et annet menneske. Du får det til å høres ut som denne mannen er en hjernetom fjott som ikke har noen egen vilje overhodet og lett lar seg "stjele" av både den ene og den andre. Jeg tror du er helt ute på jordet her. Denne mannen vet godt hva han gjør, mulig han savner ekskona litt og sex med en man kjenner godt er sikkert trygt og fint - han har det som plommen i egget han.

 

Helt enig. Den tyv-metaforen er jo helt kokosliga.

[trollemor;o)]

Min eksmann og jeg var sammen i nesten 22 år og har 5 barn sammen. Vi har hadde vår del av opp og nedturer i løpet av ekteskapet vårt, slik som de fleste har. 

De siste par årene av vårt samliv ble jeg syk og startet å slite med angst og depresjoner. Legen min satte meg på antidepressiva og jeg gikk opp i vekt. 

 

Vi hadde et stygt brudd for 3 1/2 år siden, der han kastet meg ut og før jeg visste ordet av det så hadde han en ny kjæreste. Jeg ble veldig sjalu og vi var bitre uvenner i lang tid. Jeg har brukt de siste årene på å bli frisk. Jeg har sluttet med piller, jeg har gått ned i vekt, jeg har tatt meg utdannelse og fått meg jobb. (jeg var hjemmeværende pga 5 barn). Vi deler på barna og samarbeider godt om de nå.

 

Barna ble boende igjen hos sin far for å slippe å bytte skole, vennekrets osv. 

Hun nye dama hans flyttet inn i huset vårt før jeg hadde fått hentet ut mine personlige ting der, så ting skjedde veldig fort. 

 

For ett år siden giftet han seg med den nye dama. Det var en tøff dag for meg, men jeg hevet meg over det, og var like blid og hyggelig mot han neste gang jeg hentet ungene. Da hadde jeg forsonet meg med tanken på at det virkelig var slutt mellom oss og at han ikke tilhører meg lenger. 

 

Et par uker etter bryllupet hans, han kom til meg med ungene, så spurte han meg om han kunne få en klem. Jeg ble litt forfjamset men sa ja og trodde det var bare en rask klem på kinnet. Men han tok meg i armene sine og holdt meg tett, lenge... så lenge at det ble ubekvemt og jeg ble veldig usikker og trakk meg tilbake. Jeg spurte om han angret. Han sa neida, men at jeg var blitt så fin og sexy (vekttap). Så strøk han meg på rumpa og ymtet om han kunne komme på et besøk til meg en kveld. Jeg avviste han da og ble temmelig fortumlet og sjokkert.

 

Nå har det gått ett år. Vi møtes hver uke i forbindelse med henting/levering av ungene. Hver gang er det klemming, stryking, kyssing i gangen (etter at ungene er gått inn i huset eller ut i bilen). Han gir meg penger innimellom når jeg trenger det. (jeg gikk ut av ekteskapet uten ett øre) Han har gitt meg pc og iphone. Det siste året så har han kommet til meg av og til og vi har sex sammen. Det har eskalert nå i høst og han har vært hos meg ganske ofte. 

 

Jeg har veldig ambivalente følelser ang. dette vi holder på med. Han er tross alt gift med en annen nå. Men jeg tror ikke at han er lykkelig med henne, og jeg savner han. Jeg savner at vi og barna kan bo sammen som en familie igjen. Han er egentlig hele livet mitt, og jeg sliter med å gå videre fordi jeg er ikke over han. 

 

Jeg ønsker ikke å ødelegge for han og nydama hans, jeg ønsker ikke å røpe noe, jeg vil heller at han går fra henne uten at jeg lager bråk for de. Jeg har ikke stilt så mange spørsmål til han og har ikke stilt krav. Men jeg kjenner at dette er vanskelig for meg nå, jeg ønsker ikke å dele han. Det er vanskelig å gi slipp på han for å gå videre, og spesielt vanskelig nå som vi er elskere. 

 

Han kan da umulig elske henne når han kommer å prøver seg på meg 2 uker etter bryllupet, og har vært min elsker igjennom dette første året av deres ekteskap. Jeg får ikke dette til å henge på greip, hva mener dere?

Det er vondt og trist, men han kommer ikke til å gå fra nyekona.... han har to koner nå og er strålende fornøyd med det.

Jeg vet at det er vanskelig å tro og forstå at det er mulig å være sånn, men det  er det. Du må ikke gi ham sex!! Du må komme deg videre UTEN han! Vanskelig, ja, men det er eneste løsning.

[trollemor;o)]

 

Jeg er dypt uenig med i de andre kommentarene her. Hvem tilhører egentlig hvem? Der roter de.

Tenk deg at noen stjeler bilen din og ved svindel lykkes i å få registrert eierskapet på seg hos Biltilsynet. Da har de likevel ingen moralsk rett til å beholde bilen selv om de tilsynelatende har en juridisk rett.

Og tilsvarende: Din eksmann tilhørte deg. Den nye dama var en tyv, stjal det viktigste du hadde i livet. Du gjør ingenting moralsk feil om du tar gubben tilbake, hvis  du ønsker. Du burde bestemme deg nå: La tyven fullføre bedrageriet og krenkelsen av deg, eller vinne over tyven, ta tilbake det som tilhører deg. Det var jo tross alt en grunn til at du ble gift med ham i utgangspunktet.

Skal du gjøre det, er det ikke ved å stille krav, men gjøre det mer attraktivt for ham å gå tilbake til deg. Si rett ut at det er det du ønsker. At han må ta brudd med tyven, ligger implitt i saken og ikke noe du bør vektlegge til å begynne med. Han skjønner nok selv at han ikke kan beholde begge i lengden. Krav mot ham kan ødelegge mulighetene til å få overbevist ham om at dere kan få det bra sammen igjen. Sex er lim i et forhold og det du kan bruke for for å reparere de bånd som en gang var gode mellom dere. Mye og intens sex, gjerne understreket med ditt initiativ, gjør jobben raskere.  Bruker dere mest mulig tid sammen, bidrar det til å løsrive ham fra tyven.

 

Dette kan ta noe tid og må modnes fram. Ikke regn med at beslutningen blir lett for ham. Og vær forberedt på at en jobb må gjøres for å lege de sår som har oppstått og at begge trenger gjensidig tilgivelse. Og det med tilgivelse er spesielt viktig for at du kan lykkes.

Tviler på at du trenger å stille noen krav, med en slik framgangsmåte. Vil du ha ham tilbake, så vær tydelig og veldig bestemt på det helt fra begynnelsen. Gjenta det regelmessig slik at han ikke trenger å være redd for å stå på bar bakke når bruddet med tyven kommer.

Anonymous poster hash: 6e79f...b4c

 

Her er det du som er på ville veier anonym! Hva vet du om at det var kona som stjal mannen? Mest sannsynlig var det mannen som flørtet og var utro mot sin første kone og som tilslutt fikk denne nye dama på kroken...Jeg er så lei av at damer blir sett på som mannetyver når slikt skjer!

 

Gifte mannfolk kan være voldsomme til å flørte og få ugifte damer til å bli forelsket uten at de vil det selv.

[Gjest Xtra]

Her er det du som er på ville veier anonym! Hva vet du om at det var kona som stjal mannen? Mest sannsynlig var det mannen som flørtet og var utro mot sin første kone og som tilslutt fikk denne nye dama på kroken...Jeg er så lei av at damer blir sett på som mannetyver når slikt skjer!

 

Gifte mannfolk kan være voldsomme til å flørte og få ugifte damer til å bli forelsket uten at de vil det selv.

 

Enig.

[tjohei1]

Helt enig. Den tyv-metaforen er jo helt kokosliga.

Helt paranoid spør du meg. Er man i et forhold kan man når som helst gå ut av forholdet hvis man er misfornøyd. Man har angrerett for å si det slik. Det er ikke tvangsekteskap her i Norge. Blir man sammen med en som er i forhold er det like mye den som er i forholdet sin skyld og mer sin skyld fordi den personen burde ikke være utro. Det er også umoralsk av den som ikke er i forhold å prøve å bli sammen med en som er i forhold.

Endret 13. desember 2013 av tjohei1

[IngridSletten]

Trollemor skrev:" Du må komme deg videre UTEN han! Vanskelig, ja, men det er eneste løsning."

Det er jo ikke det! Det er faktisk en løsning at de finner tilbake til hverandre. MEN da må det være et ønske fra begge parter.