Ensomhet = skam?

[ecbole]

Julen feirer man vanligvis sammen med sine nærmeste. De som ikke har noen nære, blir sittende alene. Julen avslører ensomheten, at noen ikke fikser det sosiale. Skal den bli synlig for andre, kommer spørsmålene. Pinlige, nesten som mentale kniver rett i hjertet. Kanskje skammen blir mer merkbar da. Ensomhet er vondt også.

 

Hva gjør vi som ikke er enslige? Inviterer dem som kan bli sittende alene?

 

Kathrine Aspaas skriver om "En ganske alminnelig juleskam" i Aftenposten.
Hva tenker du om dette?

[Bella Dotte]

Ensomhet er blitt den nye skammen i våre dager hvor venner er status...

[AnonymBruker]

Jeg tenker at jeg ikke får lest artikkelen for jeg har vist lest mine gratis 8 artikler der denne uken. Ensomhet er klart skam i vårt samfunn i dag hvor vi skal være så vellykket. Jeg kunne godt tenkt meg større omgangskrets selv.

 

Har vurdert å invitere noen hjem til oss på julaften. Men synes det kan være litt vanskelig. Det finnes også noen veldig sære personer som f.eks kverullerer, lukter eller drikker. Da hadde jeg heller kontaktet frivllighetsentralen og bedt de om å sette oss i kontakt med en hyggelig person. 

 

Husker også tilsvarende diskusjoner i fjor et godt poeng. Mange synes det er stas å melde seg på dette. Men ingen vil invitere den sære karen på jobb som er ensom. Tror det er noe i det. Vi kan alle gjøre noe mer i samfunnet og se de som ikke blir sett. De som faller utenfor i den sosiale happeningen på skole eller barnehage som sitte litt for seg selv og ikke kommer med i en samtale f.eks. Jeg er en av de. 

Anonymous poster hash: 4fc84...c67

[schizoid1337]

 

Jeg tenker at jeg ikke får lest artikkelen for jeg har vist lest mine gratis 8 artikler der denne uken. Ensomhet er klart skam i vårt samfunn i dag hvor vi skal være så vellykket. Jeg kunne godt tenkt meg større omgangskrets selv.

 

Har vurdert å invitere noen hjem til oss på julaften. Men synes det kan være litt vanskelig. Det finnes også noen veldig sære personer som f.eks kverullerer, lukter eller drikker. Da hadde jeg heller kontaktet frivllighetsentralen og bedt de om å sette oss i kontakt med en hyggelig person. 

 

Husker også tilsvarende diskusjoner i fjor et godt poeng. Mange synes det er stas å melde seg på dette. Men ingen vil invitere den sære karen på jobb som er ensom. Tror det er noe i det. Vi kan alle gjøre noe mer i samfunnet og se de som ikke blir sett. De som faller utenfor i den sosiale happeningen på skole eller barnehage som sitte litt for seg selv og ikke kommer med i en samtale f.eks. Jeg er en av de. 

Anonymous poster hash: 4fc84...c67

 

Er det noen spessiell grunn til at du tillater aftenposten å lagre cookies på pcen din ?

[ecbole]

Ensomhet er klart skam i vårt samfunn i dag hvor vi skal være så vellykket. Jeg kunne godt tenkt meg større omgangskrets selv.

 

Vi kan alle gjøre noe mer i samfunnet og se de som ikke blir sett. De som faller utenfor i den sosiale happeningen på skole eller barnehage som sitte litt for seg selv og ikke kommer med i en samtale f.eks. Jeg er en av de. 

Anonymous poster hash: 4fc84...c67

 

De man ikke kan forvente ter seg som gjester og ødelegger for andre når de blir invitert kan man kanskje lage et slags fellesarrangement for på mer egnet sted enn hjemme? Det er vel forholdsvis få?

 

Men jeg tror det finnes veldig mange som skjuler ensomhet fordi det er skambelagt. I barneskolen er det verre å skjule. Fra min egen tid der da vi skulle spille fotball: To karer fikk velge medspillere etter tur blant klassekamerater. De minst kule, sinkene og de som var mest alene ble sist valgt. Noen var bare innadvendte og beskjedne. Det samme gjentok seg hver gang. De var lite verdsatt. Det så veldig flaut ut. Sånn er det mye ellers i livet også. Ensomhet forfølger noen hele livet. Noen dør uten at det kommer en eneste i begravelsen.

 

Opplevelsen av ensomhet tror jeg må tære veldig på selvbildet, og være deprimerende. Det er vel lett å tenke at hvis man ikke er invitert og ønsket noe sted, er man uønsket.

 

Tenker at hvis man skal invitere noen gjester til jul, er det en fordel om de har vært på besøk et par ganger før den tid. Da er det ikke mye tid igjen til slike førjulsbesøk hvis alt skal rekkes. Tror vi gjør veldig mye godt om vi kan rive opp ensomhet, vise dem at vi bryr oss. Har gjort sånt i juletider og ellers. Men det var først lenge etterpå at vi oppdaget hvor mye de invitasjonene egentlig betydde. Kanskje det var flaut å innrømme.

Endret 15. desember 2013 av ecbole

[ekte nick]

Nå må vi ikke glemme at det er ganske mange som ØNSKER å være alene i julen også. Mange enslige trives med å bo alene og er vant til å feire høytider alene. Det mest irritererende for dem er å møte medlidenhet og fordommer fra utenforstående, sa en av dem til meg en gang.

 

Mange syns dessuten at det verken er naturlig eller hyggelig å på død og liv skulle være sammen med familie og slekt i julen. Hvis man ikke trives sammen ellers, hvorfor skal man trives sammen i julen?

 

Når det gjelder dem som ufrivillig sitter alene, er det en annen sak. Der må man bli flinkere til å lage arrangementer (det gjøres mange steder heldigvis) eller bruke frivillige organisasjoner som kan koble dem sammen med familier i julen.

 

I Polen har de som skikk å dekke på til en ekstra i julen, og hvis de hører om noen som er alene så inviterer de vedkommende. Fin skikk syns jeg. Kanskje vi burde "løsne" litt mer på familietradisjonene i julen, lage en julekultur med litt mer åpenhet utad?

Endret 17. desember 2013 av ekte nick

[laban]

Julen feirer man vanligvis sammen med sine nærmeste. De som ikke har noen nære, blir sittende alene. Julen avslører ensomheten, at noen ikke fikser det sosiale. Skal den bli synlig for andre, kommer spørsmålene. Pinlige, nesten som mentale kniver rett i hjertet. Kanskje skammen blir mer merkbar da. Ensomhet er vondt også.

 

Hva gjør vi som ikke er enslige? Inviterer dem som kan bli sittende alene?

Hva tenker du om dette?

Jeg tenker litt som "Tor" i artikkelen og bl.a. enken i kommentarfeltet: Skal man skamme seg over å spise alene også nå?

Jeg tror at noe av denne dyrkingen av det sosiale og vellykkede bare legger sten til byrden (i den grad det er en byrde fra før) for de som har begrenset med venner og familie. Fri og bevare meg for at noen andre skal bestemme at jeg er mislykket og skal betraktes som et veldedighetsprosjekt for de som sitter på toppen av julepyramiden, enten det er fordi jeg bor alene (noe jeg gjorde i 10 år før jeg fikk kjernefamilie, og det var for #¤¨^&!! ikke "fordi jeg ikke fikset det sosiale"), fordi jeg har for få venner på FB eller fordi jeg ikke er bedt på fest på nyttårsaften.

Man har litt ansvar selv også, man er ikke alene. Ikke alle enslige onkler og tanter ønsker å bli dratt inn i andres familieidyll akkurat på julaften, mange av dem vil heller feire litt alternativt med noen andre i omtrent samme situasjon eller stikke av på ferie, og det går an å planlegge sånt også.

Når det er sagt, så er jeg selvfølgelig enig i at man skal inkludere alle som ønsker det. Det har alltid vært enslige grandtanter o.l. hos oss på julaften, jeg er vant til helt fra barndommen at man sørger for at ingen er alene. En super positiv effekt av sosiale medier er også at det er lettere å formidle kontakt mellom personer som vil ha det. Jeg mener bare at man ikke skal overdrive - det er ikke alle som verken skammer seg eller synes synd på seg selv, selv om de ikke deltar i det juleidyllmesterskapet, og jeg er sterkt imot at de nærmest pålegges å gjøre det.

[Lillemus]

Nå må vi ikke glemme at det er ganske mange som ØNSKER å være alene i julen også. Mange enslige trives med å bo alene og er vant til å feire høytider alene. Det mest irritererende for dem er å møte medlidenhet og fordommer fra utenforstående, sa en av dem til meg en gang.

Det er sant. Jeg vet en kar som satt i rullestol (han hadde cp tror jeg), han var veldig sosial og reiste mye og hadde en stor omgangskrets. Allikevel ville han et år være alene på julaften, så han valgte å si til de to som hadde invitert ham at han skulle være hos den andre så det ikke skulle bli noe styr ut av det.

 

Det fungerte helt fint det, helt til de utpå kvelden begynte å ringe til den familien de trodde han var hos for å takke for gavene.   Han storkoste seg hjemme han og var meget fornøyd med det han hadde gjort.

[tjohei1]

Julen feirer man vanligvis sammen med sine nærmeste. De som ikke har noen nære, blir sittende alene. Julen avslører ensomheten, at noen ikke fikser det sosiale. Skal den bli synlig for andre, kommer spørsmålene. Pinlige, nesten som mentale kniver rett i hjertet. Kanskje skammen blir mer merkbar da. Ensomhet er vondt også.

 

Hva gjør vi som ikke er enslige? Inviterer dem som kan bli sittende alene?

 

Kathrine Aspaas skriver om "En ganske alminnelig juleskam" i Aftenposten.

Hva tenker du om dette?

For noen er ensomhet en lidelse, men det er de som trives med sin ensomhet, som synes det sosiale er et mas og stress. Selv er jeg glad jeg slipper å gå i selskaper, holde taler, være forlover og være forelder. Folk er forskjellige. Noen vil ha bråk rundt seg, andre orker det bare ikke. Venner er heller ikke nødvendigvis venner. Noen føler at de ikke kan være seg selv sammen med andre. At det kreves at man skal ha visse klær, materielle ting eller interesser. Det sosiale er ikke nødvendigvis positivt.

Endret 19. desember 2013 av tjohei1

[Gjest Annve]

Julen feirer man vanligvis sammen med sine nærmeste. De som ikke har noen nære, blir sittende alene. Julen avslører ensomheten, at noen ikke fikser det sosiale. Skal den bli synlig for andre, kommer spørsmålene. Pinlige, nesten som mentale kniver rett i hjertet. Kanskje skammen blir mer merkbar da. Ensomhet er vondt også.

 

Hva gjør vi som ikke er enslige? Inviterer dem som kan bli sittende alene?

 

Kathrine Aspaas skriver om "En ganske alminnelig juleskam" i Aftenposten.

Hva tenker du om dette?

Jeg tilhører dem som misunner de som slipper pliktselskaper og drømmer om fjordland sin julemiddag for en mutters alene både juleaften og resten av julen.For meg starter julen når alle selskapelighetene er over og jeg kan krype ned i godstolen og dra teppet rundt meg og være alene. Men jeg har forståelse for de som føler seg ensomme når de ikke hverken ønsker det eller har noe valg. Men jeg tror det finnes en del mennesker som faktisk synes det er ok å feire julen alene, 

[frosken]

. Men jeg har forståelse for de som føler seg ensomme når de ikke hverken ønsker det eller har noe valg. Men jeg tror det finnes en del mennesker som faktisk synes det er ok å feire julen alene, 

 

Det har vært mange velmenende kampanjer i førjulstiden som har hatt til hensikt å sette søkelyset på de ensomme - og hvor budskapet nærmest har vært at "alle trenger noen å feire julen sammen med". Denne oppmerksomheten mot de ensomme har nok vært bra for mange, men jeg har hørt flere som ønsker å være alene på julaften snakke om at det i år har vært et usedvanlig stort "julepress". Naboen min fortalte at hun heldigvis hadde klart å stå i mot presset; hun har nylig mistet sin mor og svært mange hadde vært så vennlige å invitere henne til seg på julaften, og de hadde hatt vanskelig for å tro at hun faktisk foretrakk å være alene.

[Gjest]

Det har vært mange velmenende kampanjer i førjulstiden som har hatt til hensikt å sette søkelyset på de ensomme - og hvor budskapet nærmest har vært at "alle trenger noen å feire julen sammen med". Denne oppmerksomheten mot de ensomme har nok vært bra for mange, men jeg har hørt flere som ønsker å være alene på julaften snakke om at det i år har vært et usedvanlig stort "julepress". Naboen min fortalte at hun heldigvis hadde klart å stå i mot presset; hun har nylig mistet sin mor og svært mange hadde vært så vennlige å invitere henne til seg på julaften, og de hadde hatt vanskelig for å tro at hun faktisk foretrakk å være alene.

Jeg tror det er mange som ønsker å feire alene, men synes det hadde vært godt hvis alle hadde anledning til å være sammen med noen hvis de ønsker det.  For de som føler seg ensomme kan en slik dag forsterke ensomheten.  Jeg tror ikke jeg ville hatt så store problemer med å være alene på julaften hvis det engang skulle bli slik. 

[frosken]

Jeg tror det er mange som ønsker å feire alene, men synes det hadde vært godt hvis alle hadde anledning til å være sammen med noen hvis de ønsker det.  For de som føler seg ensomme kan en slik dag forsterke ensomheten.  Jeg tror ikke jeg ville hatt så store problemer med å være alene på julaften hvis det engang skulle bli slik. 

Enig i at det hadde vært godt om alle som ønsker det også har noen å feire sammen med. Problemet er bare at vi i vår velmenendehet også er mer på å forsterke noen normer om hva som er "normalt" og "unormalt".  Dermed risikerer vi også å bidra til skamfølelse.

[AnonymBruker]

Jeg tilhører dem som misunner de som slipper pliktselskaper og drømmer om fjordland sin julemiddag for en mutters alene både juleaften og resten av julen.For meg starter julen når alle selskapelighetene er over og jeg kan krype ned i godstolen og dra teppet rundt meg og være alene. Men jeg har forståelse for de som føler seg ensomme når de ikke hverken ønsker det eller har noe valg. Men jeg tror det finnes en del mennesker som faktisk synes det er ok å feire julen alene, 

Tusen prosent enig! Feirer nyttårsaften med stolthet alene:)

Anonymous poster hash: 86ece...2f0

[AnonymBruker]

Det får meg ingen til å tro at det største problemet er de som ikke får lov å feire jul alene.  Det er 364 andre dager i året og det er mange som er ensomme de dagene også.

 

Det er en skam å ha ingen å feire jul med.  Dere har snudd denne tråden til å handle om de som er så sosiale og har så mange venner at det blir plagsomt.  Det er i hvert fall et luksusproblem.

Anonymous poster hash: f7286...864

[frosken]

 

Det får meg ingen til å tro at det største problemet er de som ikke får lov å feire jul alene.  Det er 364 andre dager i året og det er mange som er ensomme de dagene også.

 

Det er en skam å ha ingen å feire jul med.  Dere har snudd denne tråden til å handle om de som er så sosiale og har så mange venner at det blir plagsomt.  Det er i hvert fall et luksusproblem.

Anonymous poster hash: f7286...864

 

Dette synes jeg er en ganske sær tolkning av det jeg skrev. Jeg skrev ikke at min nabo hadde så mange venner og at det var derfor hun fikk så mange innbydelser til å feire jule med andre, jeg skrev kun at det var mange som hadde bedt henne.

[laban]

Det er en skam å ha ingen å feire jul med.  Dere har snudd denne tråden til å handle om de som er så sosiale og har så mange venner at det blir plagsomt.  Det er i hvert fall et luksusproblem.

Anonymous poster hash: f7286...864

Nå tenker du veldig svart-hvitt.  Noen har forsøkt å skape litt balanse ved å minne om at for mye mas om at det ikke er "lovlig" å være alene på julaften, kan legge sten til byrden for de som faktisk ikke lever noe hypersosialt liv, verken i julen eller resten av året.  Nettopp fordi det er som du sier - det er mange flere dager i året, og de som bor alene og ikke er kjempesosiale (enten det er selvvalgt eller har andre årsaker), kan føle det helt feil at f.eks. folk som ikke står dem spesielt nær, plutselig skal pynte på sin egen glorie ved å invitere dem inn i sin egen lykkejul. 

[AnonymBruker]

Dette synes jeg er en ganske sær tolkning av det jeg skrev. Jeg skrev ikke at min nabo hadde så mange venner og at det var derfor hun fikk så mange innbydelser til å feire jule med andre, jeg skrev kun at det var mange som hadde bedt henne.

Det handler om at problemet ensomhet blir snudd på hodet.  Det er sikkert slik med mange ensomme mennesker at de er sære og kan ha sære tolkninger.  Det er et stort problem i dagens samfunn hvor alle skal tenke likt og være lykkelige.  Så har vi alle diagnosene for de som ikke greier det.

Anonymous poster hash: f7286...864

[AnonymBruker]

Nå tenker du veldig svart-hvitt.  Noen har forsøkt å skape litt balanse ved å minne om at for mye mas om at det ikke er "lovlig" å være alene på julaften, kan legge sten til byrden for de som faktisk ikke lever noe hypersosialt liv, verken i julen eller resten av året.  Nettopp fordi det er som du sier - det er mange flere dager i året, og de som bor alene og ikke er kjempesosiale (enten det er selvvalgt eller har andre årsaker), kan føle det helt feil at f.eks. folk som ikke står dem spesielt nær, plutselig skal pynte på sin egen glorie ved å invitere dem inn i sin egen lykkejul

Ensomhet er den store skrekken i moderne samfunn og den er vond.  Det er mye lettere å være alene hvis noen kjente har bedt deg et sted og du har sagt nei, enn å være alene fordi du har ingen å være sammen med.  Det er ikke noe svart-hvitt over det.

 

Jeg har selv feiret jul sammen med mennesker jeg ikke kjenner og vet hva det er, men det er familieforbindelse der.  Om det var lykkejul vet jeg ikke, men jeg ville aldri dratt til vilt fremmede mennesker som hadde invitert meg for å gjøre dagens gode gjerning.  Det hadde vært en skam for meg og jeg ville heller sittet alene. 

Anonymous poster hash: f7286...864

[frosken]

 

Det handler om at problemet ensomhet blir snudd på hodet.  Det er sikkert slik med mange ensomme mennesker at de er sære og kan ha sære tolkninger.  Det er et stort problem i dagens samfunn hvor alle skal tenke likt og være lykkelige.  Så har vi alle diagnosene for de som ikke greier det.

Anonymous poster hash: f7286...864

 

Ja, det er et stort problem at det er en tendens til å forutsette at lykke oppnås på bestemte måter, og at manglende sosial omgang og ensomhet anses som ulykke og delvis også skam. Jeg har referert til min nabo og hennes opplevelse av velmenende press om sosial deltakelse. Hun er en person som er mye alene og har lite sosial omgang. Dersom andre blir altfor opptatt av å skulle "hjelpe" henne ut av dette, så vanskeliggjør de hennes liv ytterligere.

 

Jeg synes det er flott med folk som er så ukompliserte at de gjerne tar i mot en invitasjon fra fremmede om å feire jul og trives med det. Jeg håper også at de som har det slik vil motta invitasjoner. Men som du også skriver, så tror jeg det er mange som ikke synes at ensomheten lettes gjennom slike tiltak og som foretrekker å være alene fremfor å være et "ensomhetscase" for fremmede.

 

Generelt sett så tror jeg vi trenger å ikke ha altfor snevre "normalitetsbegreper"; folk bør kunne få være forskjellige fra gjennomsnittet uten at dette skal sykeliggjøres eller ses ned på.