Matematikk døgnet rundt

[Madelenemie]

Hei!

 

http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Ovelse-gjor-mattemester-7408518.html#.Uq9TcPTuKSo

 

Jeg tror det er mangel på å gjøre matematikk flere timer pr dag, som bidrar til at Norge gjør det så dårlig i realfagsstudier.

 

Både min sønn og jeg gjør matte litt sånn "døgnet rundt", det er ikke en tid det ikke passer.

 

Jeg øver mye, og vet at denne øvingen, nettopp gjør en god.

 

Jeg tenker matematikk både på butikken, når jeg kjører, når jeg tar noen i hånden eller ser plasseringen av en eplekasse oppå en annen på Rimi. osv..

 

Min foreleser sa noe om at om man ikke lever matematikk, kan man aldri bli god, og jeg tenkte litt på det, at han har rett, det er gleden over tallenes regelmessighet og oppdagelsen av mønstre, som feks for meg gjør matematikk så spennende.

 

Jeg oppdaget så at min helt :-) min gamle foreleser, nettopp husket diverse viktige tall, med alle desimaler, imponerende, ved å sette sammen ulike datoer etter hverandre. Når han leser om en begivenhet overfører han den til matematikken, og gjør matematikken levende.

 

Men artikkelen har et par viktge poeng så jeg legger den ut.

[AnonymBruker]

Min foreleser sa noe om at om man ikke lever matematikk, kan man aldri bli god, 

 

Slik er det med alt, ikke bare matematikk. Jfr. 10.000-timer-regelen.

Anonymous poster hash: ffcef...10e

[schizoid1337]

På skolen lærer man at matte er skummelt og vannskelig, og så skal man leke seg til alt ikke drive med hardt målrettet arbeid

[schizoid1337]

Det man bør gjøre, er å gi noen utfordrende oppgaver som elevene skal tenke på til neste time.

 

Du slipper en ball fra en viss høyde over et vindu. Tiden det tar for ballen å passere vinduet er 0.2 sekunder (fra toppen av vindu til bunnen). Vinduet er 1 meter høyt. Hvor høyt over vinduet ble ballen sluppet? (Fritt fall)

 

Sikkert ingen som klarer å svare, men en del vil ihvertfall ha vridd huet sitt og anvendt all kunnskap de har i forsøket

 

Sikkert ingen av dere som klarer å svare heller  muhahhaa

Endret 16. desember 2013 av schizoid1337

[AnonymBruker]

Det man bør gjøre, er å gi noen utfordrende oppgaver som elevene skal tenke på til neste time.

 

Du slipper en ball fra en viss høyde over et vindu. Tiden det tar for ballen å passere vinduet er 0.2 sekunder. Vinduet er 1 meter høyt. Hvor høyt over vinduet ble ballen sluppet? (Fritt fall)

 

Sikkert ingen som klarer å svare, men en del vil ihvertfall ha vridd huet sitt og anvendt all kunnskap de har i forsøket

 

Sikkert ingen av dere som klarer å svare heller  muhahhaa

 

Morsomt? Hvis du slipper noe og lar det falle i 0,2 sekunder uten luftmotstand, blir fallet 19,2 centimeter. Da kan den en gjenstand falle mer enn en meter.

Anonymous poster hash: 3ace4...9d7

[schizoid1337]

 

Morsomt? Hvis du slipper noe og lar det falle i 0,2 sekunder uten luftmotstand, blir fallet 19,2 centimeter. Da kan den en gjenstand falle mer enn en meter.

Anonymous poster hash: 3ace4...9d7

 

 

Jeg er dårlig til å forklare, la ved et bilde som forklarer bedre kanskje

 

[Togli]

Jeg tror på å starte tidlig med matematikk i naturlige settinger

 

Selv har jeg vel aldri vært mer enn middels god i matte, så jeg starta tidlig å "leke" med matematikk med mine egne barn - inkludere det i dagliglivet. Minstejenta er kanskje den som har vært mest "hekta" på matte og som har elsket å få matteoppgaver å løse. Hun var vel rundt 4-5 år gammel da hun lærte brøk. Vi snakka om brødskiva med leverpostei - den ble delt i fire deler. Da hun hadde spist den ene delen, så hadde hun spist 1/4 og det var 3/4 igjen osv. Hun ble så forklart prosentregning - at hele skiva var 100 %, så når hun hadde spist halve skiva, så hadde hun spist 50 % av den. Deretter gikk vi over på desimaltall for å sammenligne med brøk og prosent.

 

Må legge til at hun hadde god tallforståelse på forhånd, og skjønte titallssystemet osv. Tallforståelsen starta nok med at hun fikk være med å telle hvor mange tallerkener som skulle dekkes på bordet, hvor mange det ble i minus om en eller to var borte osv

 

Hadde alle foreldre "lekt" med tall på den måten med barna sine tidlig, så er jeg overbevist om at matematikkinnlæringen hadde gått så mye bedre i skolen

[AnonymBruker]

I løpet av ca 0,25 sekund vil en gjenstand i fritt fall, uten luftmotstand og null starthastighet falle 0,31m, de neste 0,2 sekund faller gjenstanden ytterligere 1 meter. Var det slik du tenkte?

Anonymous poster hash: 3ace4...9d7

[schizoid1337]

 

I løpet av ca 0,25 sekund vil en gjenstand i fritt fall, uten luftmotstand og null starthastighet falle 0,31m, de neste 0,2 sekund faller gjenstanden ytterligere 1 meter. Var det slik du tenkte?

Anonymous poster hash: 3ace4...9d7

 

 

Ikke spørr hva jeg tenkte, for det jeg spurte om var noe helt annent enn det jeg mente å spørre om XD

 

Men på det jeg spurte om så blir det nesten rett, men den 1 meteren din er etter 0.25 s +0.2 s samlet, altså etter 0.45 sekunder slik at du må litt høyere opp for 1 meter på 0.2sekunder alene, men du har brukt riktig formel og sånn  

[Captain Cheeseheart]

Hei!

 

http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Ovelse-gjor-mattemester-7408518.html#.Uq9TcPTuKSo

 

Jeg tror det er mangel på å gjøre matematikk flere timer pr dag, som bidrar til at Norge gjør det så dårlig i realfagsstudier.

 

Både min sønn og jeg gjør matte litt sånn "døgnet rundt", det er ikke en tid det ikke passer.

 

Jeg øver mye, og vet at denne øvingen, nettopp gjør en god.

 

Jeg tenker matematikk både på butikken, når jeg kjører, når jeg tar noen i hånden eller ser plasseringen av en eplekasse oppå en annen på Rimi. osv..

 

Min foreleser sa noe om at om man ikke lever matematikk, kan man aldri bli god, og jeg tenkte litt på det, at han har rett, det er gleden over tallenes regelmessighet og oppdagelsen av mønstre, som feks for meg gjør matematikk så spennende.

 

Jeg oppdaget så at min helt :-) min gamle foreleser, nettopp husket diverse viktige tall, med alle desimaler, imponerende, ved å sette sammen ulike datoer etter hverandre. Når han leser om en begivenhet overfører han den til matematikken, og gjør matematikken levende.

 

Men artikkelen har et par viktge poeng så jeg legger den ut.

 

Artikkelen handler om noe helt annet enn det du skriver om.

[AnonymBruker]

Jeg tror på å starte tidlig med matematikk i naturlige settinger

 

Selv har jeg vel aldri vært mer enn middels god i matte, så jeg starta tidlig å "leke" med matematikk med mine egne barn - inkludere det i dagliglivet. Minstejenta er kanskje den som har vært mest "hekta" på matte og som har elsket å få matteoppgaver å løse. Hun var vel rundt 4-5 år gammel da hun lærte brøk. Vi snakka om brødskiva med leverpostei - den ble delt i fire deler. Da hun hadde spist den ene delen, så hadde hun spist 1/4 og det var 3/4 igjen osv. Hun ble så forklart prosentregning - at hele skiva var 100 %, så når hun hadde spist halve skiva, så hadde hun spist 50 % av den. Deretter gikk vi over på desimaltall for å sammenligne med brøk og prosent.

 

Må legge til at hun hadde god tallforståelse på forhånd, og skjønte titallssystemet osv. Tallforståelsen starta nok med at hun fikk være med å telle hvor mange tallerkener som skulle dekkes på bordet, hvor mange det ble i minus om en eller to var borte osv

 

Hadde alle foreldre "lekt" med tall på den måten med barna sine tidlig, så er jeg overbevist om at matematikkinnlæringen hadde gått så mye bedre i skolen

 

Du har nok rett i dette, trening og atter trening er nødvendig. Men der er flere forklaringer på hvorfor matematikk går dårlig noen.

 

En er at noe har det som kalles dyskalkuli, nesten som dysleksi. Merkelig fenomen. Ei dame som fortalte meg om hennes dyskalkuli sa at hun forstod forklaringen på framgangsmåten. Men da hun skulle gjøre regne det samme selv, gikk alt i stå.

 

En annen forklaring er svikter på helt avgjørende punkter. Noen eksempler:

 

Tenk på regnestykket 2+3*4. Hvis 2+3 regnes først og deretter ganger resultatet med 4, blir resultatet feil. De må drilles i operatorhierarkiet. Gange og dele gjøres alltid før pluss og minus. Poenser regnes alltid før gange og dele. Rekkefølgen vektlegges ikke sterkt nok.

 

Det andre gjelder ligninger. tenk på 2+x=5. Noen sier at man må flytte 2-tallet til andre siden med motsatt fortegne. Hæ? sier eleven. Hvordan kan man forklare det. Det læreren burde sagt i begynnelsen når de lærer dette er: Legg til -2 på begge sider, så får de 2-2+x=5-2. Så vil 2-2 nulles ut og da gjenstår x=5-2. Ved å hoppe over mellomregningen, skapes forvirring i begynnelsen. Da faller noen av lasset og kommer ikke på sporet igjen.

 

Enda en viktig grunn til feilregninger er tull med fortegn.

 

Mange skylder på læreren for dårlige resultater, men få ser nøyere på lærebøkene. De har faktisk varierende kvalitet. Min lærebok på gymnaset i matematikk var en fryd. Da kunne jeg ta igjen kunnskapshullene fra før jeg begynte på gym.

 

 

Anonymous poster hash: 3ace4...9d7

[Captain Cheeseheart]

En er at noe har det som kalles dyskalkuli, nesten som dysleksi. Merkelig fenomen. Ei dame som fortalte meg om hennes dyskalkuli sa at hun forstod forklaringen på framgangsmåten. Men da hun skulle gjøre regne det samme selv, gikk alt i stå.

 

Det er det som skjer når jeg føler at jeg forstår noe, men egentlig ikke gjør det...

[ekte nick]

 

http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Ovelse-gjor-mattemester-7408518.html#.Uq9TcPTuKSo

 

Jeg tror det er mangel på å gjøre matematikk flere timer pr dag, som bidrar til at Norge gjør det så dårlig i realfagsstudier.

 

Både min sønn og jeg gjør matte litt sånn "døgnet rundt", det er ikke en tid det ikke passer.

 

Jeg øver mye, og vet at denne øvingen, nettopp gjør en god.

 

Jeg tenker matematikk både på butikken, når jeg kjører, når jeg tar noen i hånden eller ser plasseringen av en eplekasse oppå en annen på Rimi. osv..

 

Min foreleser sa noe om at om man ikke lever matematikk, kan man aldri bli god, og jeg tenkte litt på det, at han har rett, det er gleden over tallenes regelmessighet og oppdagelsen av mønstre, som feks for meg gjør matematikk så spennende.

 

Fine tips du gir her, Madelenemie! Fint å øve med ungene på denne måten.

[ekte nick]

Jeg oppdaget så at min helt :-) min gamle foreleser, nettopp husket diverse viktige tall, med alle desimaler, imponerende, ved å sette sammen ulike datoer etter hverandre. Når han leser om en begivenhet overfører han den til matematikken, og gjør matematikken levende.

 

Kan du forklare nærmere (med eksempler) hvordan han gjorde dette? Høres lurt ut, men skjønner ikke helt hvordan det foregår. 

[påskelilje]

Interessant tråd! Jeg har også tro på å leke matematikken inn i hverdagen hos barna, slik du Madeleinemie sier, og du også, Togli. Vi var nok flinkest til dette med eldstemann, men prøver å gjøre det med jentene også. Da blir matematikken en del av det vanlige livet, og ikke bare et fag på skolen.

 

Når det er sagt, så er jeg litt enig med den over her som skrev at det ikke er akkurat dette artikkelen handler om. Den handler om at en må øve på alle temaene i matematikken for å beherske alt fordi de ulike temaene stimulerer ulike deler av hjernen. Det nytter altså ikke å øve på det en liker aller best og så tro at en tar andre nye temaer automatisk (selvsagt finnes det unntak). Artikkelen sier også at elever som jevnt over er svake på matematikk kan kanskje finne noen temaer de tar lettere og finne mestring på dette, i stedet for å oppleve hele faget matematikk som en overveldende skuffelse.

 

Sønnen vår var ikke så stor (barnehagealder) da vi forklarte ham at han kunne tenke seg den strekningen vi skulle kjøre til bestemor og bestefar, og så dele veien inn i ti like store deler. Hele veien var ca 40 mil, og da ville hver liten del være 4 mil. Dette sa vi var en tidel. Så sa vi at vi kunne dele hele veien i hundre i stedet, og da ville hver del være 4 km. Og så sa vi fra til ham for hver tidel vi hadde kjørt :-)

 

Han var vel et par år eldre da vi satt ved kjøkkenbordet med rosiner og la dem i kvadratmønster - 2x2, 3x3, 4x4 osv - og forklarte hva kvadratroten var :-)

 

Et av barna våre strever en del med praktisk matematikk (særlig lesestykker som skal omgjøres til regnestykker), og dette prøver vi å øve henne i, uten at hun helt merker at det er det vi gjør. HUn var storfornøyd da hun forstod at hun kunne bruke gangetabellen til å regne ut hvor mange kokosmakroner jeg hadde på bakebrettet, i stedet for å telle dem :-) Ungene ser jo en del på TV, og det er stadig vekk snakk om dollar og pund, og vi driver ofte og regner om for å se om vi klarer å finne ut hvor mye det er snakk om i norske kroner.

[morsan]

Kan du forklare nærmere (med eksempler) hvordan han gjorde dette? Høres lurt ut, men skjønner ikke helt hvordan det foregår. 

Jeg vet ikke hvordan Madelenmies forelesr gjør det, men jeg knytter assossiasjoner til tallkombinasjoner jeg skal huske. Som f eks 7392 -> 73 = året jeg begynte på skolen, 92 = året jeg var ferdig å studere, osv. Slik er det lettere å huske tallkombinasjoner enn bare fire siffer tter hvertandre.

[Togli]

 

Du har nok rett i dette, trening og atter trening er nødvendig. Men der er flere forklaringer på hvorfor matematikk går dårlig noen.

 

En er at noe har det som kalles dyskalkuli, nesten som dysleksi. Merkelig fenomen. Ei dame som fortalte meg om hennes dyskalkuli sa at hun forstod forklaringen på framgangsmåten. Men da hun skulle gjøre regne det samme selv, gikk alt i stå.

 

En annen forklaring er svikter på helt avgjørende punkter. Noen eksempler:

 

Tenk på regnestykket 2+3*4. Hvis 2+3 regnes først og deretter ganger resultatet med 4, blir resultatet feil. De må drilles i operatorhierarkiet. Gange og dele gjøres alltid før pluss og minus. Poenser regnes alltid før gange og dele. Rekkefølgen vektlegges ikke sterkt nok.

 

Det andre gjelder ligninger. tenk på 2+x=5. Noen sier at man må flytte 2-tallet til andre siden med motsatt fortegne. Hæ? sier eleven. Hvordan kan man forklare det. Det læreren burde sagt i begynnelsen når de lærer dette er: Legg til -2 på begge sider, så får de 2-2+x=5-2. Så vil 2-2 nulles ut og da gjenstår x=5-2. Ved å hoppe over mellomregningen, skapes forvirring i begynnelsen. Da faller noen av lasset og kommer ikke på sporet igjen.

 

Enda en viktig grunn til feilregninger er tull med fortegn.

 

Mange skylder på læreren for dårlige resultater, men få ser nøyere på lærebøkene. De har faktisk varierende kvalitet. Min lærebok på gymnaset i matematikk var en fryd. Da kunne jeg ta igjen kunnskapshullene fra før jeg begynte på gym.

 

 

Anonymous poster hash: 3ace4...9d7

 

Nå tenker jeg mer på den grunnleggende forståelsen i matematikk. Som lærer på barnetrinnet møter du på mange elever som ikke har noen som helst tallforståelse når de starter i 1.klasse. For dem kan det bli tøft å plutselig skulle regne matematikk sammen med resten av klassen. Det er ikke lett å tette igjen alle hullene som bør tettes igjen før de greier å holde tritt med sitt aldersnivå, og da skal det mye til at de greier å ta igjen forspranget senere...

[påskelilje]

Nå tenker jeg mer på den grunnleggende forståelsen i matematikk. Som lærer på barnetrinnet møter du på mange elever som ikke har noen som helst tallforståelse når de starter i 1.klasse. For dem kan det bli tøft å plutselig skulle regne matematikk sammen med resten av klassen. Det er ikke lett å tette igjen alle hullene som bør tettes igjen før de greier å holde tritt med sitt aldersnivå, og da skal det mye til at de greier å ta igjen forspranget senere...

Jeg tror det er veldig viktig å leke inn den grunnleggende forståelsen i matematikk. Og jeg angrer på at ikke vi gjorde det mye mer med de to yngste barna. Det var enklere/gøyere å gjøre det med han som tok det så veldig lett, og som virkelig ble fenget av matematikken helt fra han var liten - men det var jo egentlig enda viktigere med de to som ikke synes matte er det gøyeste i verden... Det går helt greit med em altså, men de strever litt på noen områder i matten (f.eks. den ene ift regning med tid og klokka, den andre ift tekststykker).

 

Det finnes jo så mange greie oppgaver på nett, men jeg får dem ikke frivillig til å ta frem dataen og gjøre sånne øvelser hvis ikke det er lekser.... Og det er ikke så lett å huske på å øve med dem sånn i hverdagen.

[Togli]

Jeg tror det er veldig viktig å leke inn den grunnleggende forståelsen i matematikk. Og jeg angrer på at ikke vi gjorde det mye mer med de to yngste barna. Det var enklere/gøyere å gjøre det med han som tok det så veldig lett, og som virkelig ble fenget av matematikken helt fra han var liten - men det var jo egentlig enda viktigere med de to som ikke synes matte er det gøyeste i verden... Det går helt greit med em altså, men de strever litt på noen områder i matten (f.eks. den ene ift regning med tid og klokka, den andre ift tekststykker).

 

Det finnes jo så mange greie oppgaver på nett, men jeg får dem ikke frivillig til å ta frem dataen og gjøre sånne øvelser hvis ikke det er lekser.... Og det er ikke så lett å huske på å øve med dem sånn i hverdagen.

Når det gjelder øving, så er det lettest å "lure" det inn i naturlige situasjoner, men det er kanskje enklest når de er i førskolealder.... I litt større alder kan barnet spørre hva klokka er, og du svarer at den er seks om femten minutter - "Gjett hva klokka er nå da??" osv - Har de litt konkurranseinstinkt, så går de kjapt på den   Skjønner ellers hva du mener