Dere kloke mennesker

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i ca ett år. Da vi ble sammen ble jeg oppmerksom på at en dame hele tiden skrev flørtende meldinger til han på facebook veggen hans . Jeg bladde meg litt tilbake i tid på veggen hans og skjønte at disse to hadde nok vært litt mer enn bare venner. Jeg spurte han rett ut om det, og han fortalte at de hadde nok vært litt mer enn venner ja, de hadde flørtet masse, " tulle kysset", sove nakne i samme seng, vært mye sammen osv...men ikke hatt sex. Jeg vet at han har prøvd seg på hun flere ganger, men at hun ikke har vært interessert i noe mer enn "litt mer enn vennskap".

 

Dette er nok for meg til at jeg ikke synes det er greit at de har noe særlig kontakt. Vi har møtt denne damen på ett par sammenkomster og hun har en flørtende væremåte, jeg synes det blir litt ubehagelig da...Hadde hun vært en tidligere venninne som kun hadde vært en venninne hadde det vært noe annet.

 

Så...vi ble bedt på fest til noen felles venner av de to, vi fikk tilbud om å kjøre med hun og tre andre felles venner. Jeg hadde ikke særlig lyst til å gå, vi har som sagt vært sammen med hun på fest tidligere, og jeg synes det blir ubehagelig. Men han hadde veldig lyst, derfor sa jeg ble med, det er selvfølgelig ok at han prater med denne damen, men jeg sa fra om at jeg ikke orket noe "flørte greier" siden det har vært det tidligere. Det var vel ikke for mye forlangt?

 

Ting gikk fint og vi koste oss. Plutselig ser jeg at de to står sammen og prater ved siden av dansegulvet, det var jo egentlig helt ok men så kommer sangen "du e den finast eg veit" på og de (som eneste par på dansegulvet) står tett sammen og danser og prater til denne låten.

 

Jeg ble utrolig lei meg og såret, vi hadde jo snakket om dette på forhånd, han visste at pga hun hadde jeg ikke så lyst til å dra, men gjorde det allikevel, med kun et "krav" at jeg slapp å se flørting mellom de to.

 

Det ble en krangel, han viste først null forståelse, men innrømmet etter hvert at det var unødvendig og han sa at han klarte ikke å si nei til dansen. Neivel, så det var viktigere å ikke si nei til en dans enn å såre meg?

 

Vi ordnet opp, men jeg klarer ikke å glemme det, det har vært flere slike småepisoder,og jeg føler meg ikke respektert. Jeg vet at jeg ikke hadde gjort det samme hvis jeg visste at kjæresten min var usikker av samme grunn. Hva synes dere om dette? overreagerer jeg?

Anonymous poster hash: 598ae...892

[Gjest]

Jeg er veldig for at man kan møtes på halvveien. Det gjorde dere, du strekte deg langt for hans skyld og da burde han respektert deg/holdt avtalen.

Jeg hadde også blitt såret.