Jul..ferie..barn..mor sliten

[AnonymBruker]

Jeg blir så sliten når det er ferier. Har 2 gutter på 5 og 12 år. Jeg vet ikke hvem som er verst. 5 åringen tror jeg er i en trassalder og 12 åringen vet jeg ikke hva som plager han. Han har så lite tålmodighet med lillebror. Dem klarer ikke å være i samme rom i noen minutter uten å krangle.

Føler meg sånn alene om å føler det sånn. Alke venninner snakker om å ha fri og kose seg med barna og alt er bare fryd og gammen. Jeg er vel den eneste i verden som har barn som ikke kan være sammens uten å drive mor fra vettet ?

Anonymous poster hash: f4b6b...3d3

[fineline]

Jeg blir så sliten når det er ferier. Har 2 gutter på 5 og 12 år. Jeg vet ikke hvem som er verst. 5 åringen tror jeg er i en trassalder og 12 åringen vet jeg ikke hva som plager han. Han har så lite tålmodighet med lillebror. Dem klarer ikke å være i samme rom i noen minutter uten å krangle.

Føler meg sånn alene om å føler det sånn. Alke venninner snakker om å ha fri og kose seg med barna og alt er bare fryd og gammen. Jeg er vel den eneste i verden som har barn som ikke kan være sammens uten å drive mor fra vettet ?

Anonymous poster hash: f4b6b...3d3

Dette er ganske vanlig rundt omkring, men det er for mye krav om vellykkethet i dag.  Søskenkrangling er mer vanlig enn ikke, og mødre drives fra vettet i tusenvis rundt omkring i landet.  Hva du skal gjøre med det er ikke godt å si, men kan du sende den ene ut for å gjøre noe annet?  Er det far inn i bildet?

[Lillemus]

Det er helt normalt, om det er noen trøst. At en 12-åring ikke gidder leke med en 5-åring skjønner jeg godt, de er jo på hver sin planet på de fleste områder. Har ingen av dem kompiser som er hjemme og kan leke en stund? Om det er en far med i bildet her så send den ene ut med far og gjør selv noe med den andre - og bytt unge dagen etter f.eks.

[AnonymBruker]

Kjenner til problemet, her er de 8 og 13.

Fungerer ikke sammen i samme rom mer enn 2 minutter.

Slitsomt.

Anonymous poster hash: 71f7c...eaf

[laban]

Føler meg sånn alene om å føle det sånn. Alle venninner snakker om å ha fri og kose seg med barna og alt er bare fryd og gammen. Jeg er vel den eneste i verden som har barn som ikke kan være sammens uten å drive mor fra vettet ?

Anonymous poster hash: f4b6b...3d3

Neida, jeg tror det er helt normalt. 

 

Prøv å dele dem, slik andre har foreslått.  Det blir veldig lett "for trangt" innendørs - ta med deg den yngste ut og la ham få ut litt energi.  Avtal gjerne med den eldste at han får X timer "fri" mens dere er ute, mot at han f.eks. spiller et spill med lillebror på sistnevntes premisser (eller noe annet de kan gjøre sammen uten å rive ned huset) en halvtimes tid når dere kommer inn.

[AnonymBruker]

Jeg har erfart at hvis begge mine barn har med en kompis hjem samtidig, er det mye stillere og roligere hjemme enn hvis bare de to barna mine er der!

 

Ellers så hjelper det å sende en av dem over til en kamerat, og den andre leker for seg selv eller ser en film osv.

 

Jeg er også alene med 2.

Anonymous poster hash: 15729...8c3

[Gjest]

Støtter svaret over her.

Jeg har erfart at hvis begge mine barn har med en kompis hjem samtidig, er det mye stillere og roligere hjemme enn hvis bare de to barna mine er der! Ellers så hjelper det å sende en av dem over til en kamerat, og den andre leker for seg selv eller ser en film osv. Jeg er også alene med 2. Anonymous poster hash: 15729...8c3

Det er min erfaring også :-)

[Madelenemie]

Jeg blir så sliten når det er ferier. Har 2 gutter på 5 og 12 år. Jeg vet ikke hvem som er verst. 5 åringen tror jeg er i en trassalder og 12 åringen vet jeg ikke hva som plager han. Han har så lite tålmodighet med lillebror. Dem klarer ikke å være i samme rom i noen minutter uten å krangle.

Føler meg sånn alene om å føler det sånn. Alke venninner snakker om å ha fri og kose seg med barna og alt er bare fryd og gammen. Jeg er vel den eneste i verden som har barn som ikke kan være sammens uten å drive mor fra vettet ?

Anonymous poster hash: f4b6b...3d3

Hei!

 

Jeg har oppdaget at hjemme hos familier krangler barn. Jeg går derfor sjelden på besøk til mennesker med små barn.

 

Jeg syns det er rart at man tillater dette i det daglige, at ikke barna tidlig lærer innestemme, respekt for sine medmennesker, og at høflighet og oppmerksomhet gjelder ens søsken også.

 

Vi har det mer stille enn normalt i vårt hus (dette i følge barnehabiliteringen), men så har vi tidlig informert om regler rundt sosialt samvær.

Om at man inne må snakke med innestemme og at løping ikke er tillatt, det ville jo da blitt bråk.

 

Så fort et barn løper, sier jeg i fra om at den type aktivitet tilsier at man bør gå ut, krangel må løses konstruktivt ved å snakke rolig og med dempet stemme, slik læres tidlig selvdisiplin.  Jeg lærer dem også orden fra de er 1 år, dvs at alle ting skal stå på rekke og rad. Heldigvis har barna større kontroll på seg selv enn deres far, de hever sjeldent stemmen og snakker rolig og vennlig med hverandre. Deres far/ min mann, har en annen ide, hadde han vært alene med dem, ville det nok vært mer bråk og krangel, for han syns det er naturlig, vi er veldig forskjellige, på sett og vis burde jeg vært gift med en aspergermann, en som ønsker stillhet og ro,. (evt en eldre mann som er rolig og avbalansert, kanskje tysk) (jeg misliker uro, ukonstruktive sinneutbrudd, å si ting man ikke mener. Jeg liker orden, selvdisiplin, ro og fornuft) (kanskje jeg rett og slett burde vært gift med en kald fisk likevel, det var det min psykiater bad meg ta stilling til, jeg valgte være gift med et følelsemenneske, noe min psykiater mente er et fornuftig valg, men kanskje jeg passer bedre med en kald fisk, jeg ble jo før kalt en kald fisk av min mor, kanskje kalde fisker passer best sammen. Det glemte jeg å si til min psykiater. Hun sa til meg, "Nå får du velge, være gift med et følelsemenneske som elsker deg, eller en kald fisk?", jeg tenkte meg om, men valgte et følelsemenneske, men hvem sier at kalde fisker ikke kan elske, de elsker bare kanskje på en mer rolig, avbalansert og sindig måte?

 

Jeg skal i vertfall gi mine barn de råd jeg selv ikke fikk, tenk dere grundig om før dere sier ja til å bli gift, man må finne en som ligner, og ikke basere seg på følelser, men fornuft, da har man et best mulig utgangspunkt for et fredelig ekteskap.

 

Man bør gifte seg med en med noenlunde samme følelsesregister, måte å tenke analytisk og ikke plutselig si usaklige ting, for så å si senere at man ikke mente det :-(

Hvorfor tenker man seg da ikke mer om?

 

Jeg er så lei av følelser og ufornuft!!

[Mrs D]

Jeg er vel den eneste i verden som har barn som ikke kan være sammens uten å drive mor fra vettet ?

Anonymous poster hash: f4b6b...3d3

 

Nei, det er du ikke. 

[Angustia1]

Jeg blir så sliten når det er ferier. Har 2 gutter på 5 og 12 år. Jeg vet ikke hvem som er verst. 5 åringen tror jeg er i en trassalder og 12 åringen vet jeg ikke hva som plager han. Han har så lite tålmodighet med lillebror. Dem klarer ikke å være i samme rom i noen minutter uten å krangle.

Føler meg sånn alene om å føler det sånn. Alke venninner snakker om å ha fri og kose seg med barna og alt er bare fryd og gammen. Jeg er vel den eneste i verden som har barn som ikke kan være sammens uten å drive mor fra vettet ?

Anonymous poster hash: f4b6b...3d3

 

Kanskje noen trøstende ord her? :

 

http://www.casakaos.no/2012/05/31/en-mors-bekjennelser/