Dødsfall etter vellykket lårhalsbrudd-operasjon

[jonis23]

Min mor ble 2.des 2013 operert for lårhalsbrudd der de brukte del-protese.

Ho måtte ligge i 3 dager på vent pga blodprøve sa ho hadde fått hjerteinfarkt.

På den 3 dagen var ho helt fin og klar. Blodtrykk og puls var fint. Litt i laveste laget sa de,men de tok sjansen på operasjon pga blodprøven viste normale verdier.

Men ho var litt dement og har hatt angina siden 1992 og lavt stoffskift og høyt blodtrykk + kolestrol over 12. Kun nå de siste årene ho hadde normalt trykk. Pga mageproblemer måtte de kutte ut medisin mot høyt blodtrykk og alebyl-e. Hadde blødende magesår i 2004. Det siste halvåret har ho vært veldig sliten og har ofte klaget over vondt i brystet og har da tatt nitroglyserinspray. Noen ganger varte det lengre og ho tok da flere sprut. Ho hadde også på begge beina store områder som var blå/lilla fra ankelen og oppover. Bare en tok litt i ho på armene,fikk ho store blå merker.

Ho klarte ikke gå så langt lengre før vi måtte stoppe litt,ca noen meter om gangen.

Pga bruddet fikk ho masse smertestillende , men dagen etter operasjonen var ho så sløvet at ho ikke klarte snakke skikkelig,ikke klarte ho bevege på seg. Sov nesten hele dagen.

Vi satt hos ho hver dag hele dagen,men reiste dagen etter operasjonen hjem da de sa alt gikk fint og vi kunne trygt reise hjem.

Jeg ringte til sykehuset kl.8 dagen etterpå og spørte hvordan det gikk,og fikk til svar alt så bra ut. Trykk og puls var fint.

ca 30min etterpå fikk eg tlf at nå måtte vi komme for nå så de tydlige tegn på at det gikk mot slutten. de sa ho var borte etter ca.10min. Blodpropp,eller bare hjertet som ikke orket mer? Ho fikk blodfortynnende for infarket.

Hvordan kan det snu så fort?

Fikk kroppen for mye smertestillende som den ikke tålte , eller kunne hjertet være for svakt?

Eller kan kroppen rett og slett være utslitt?

Ho var nesten 90-år. 

Vi fikk ikke være på sykehuset når ho sovnet inn og det angrer vi veldig på at vi ikke rakk det...

Det har vært noen fæle uker for meg som har bodd i samme huset med ho hele livet og merker det fremdeles ikke er forbi..

Er så mange ubesvarte spm , hvorfor det kunne snu så brått....

Ho klarte å tømme 1 full flaske nitroglyserinspray på noen timer på sykehuset før operasjonen for ho hadde fått tak i den selv i veska hennes.

Ho var blitt veldig masete og husket ikke lengre årstid,mnd,år,uke,dag eller dato lengre. Ho fikk også ofte skikkelige sinnebyger bare du sa noe til ho som ho ikke likte, da slo ho på alt i nærheten..

Endret 1. januar 2014 av jonis23

[laban]

Kondolerer.

Jeg kan ikke svare deg konkret på noe som har med diagnosene eller medisinene å gjøre. Men det kan alltid snu fort når man er nesten 90 år, enten man har helseproblemer og går på medisiner fra før, eller om man "bare" brekker lårhalsen.

Fagfolk rapporterer om en "betydelig overdødelighet" etter lårhalsbrudd. Det skyldes vel både at det er en påkjenning med operasjon osv. og at det kan være et tegn på at tiden for kroppen begynner å løpe ut.

http://tidsskriftet.no/legacy/199622/leder3.html

Min grandtante døde noen dager etter lårhalsbrudd, uten at hun hadde noen "viktige" tilleggssykdommer fra før av. Hun var i 80-årene og kom seg aldri etter operasjonen.

Moren min døde noen måneder etter lårhalsbrudd, etter å ha kommet seg veldig bra fysisk. Om det var åndedrettet eller hjertet som ga opp, vet vi ikke helt, men hun virket litt kortpustet de aller siste dagene. Hun var i siste halvdel av 80-årene.

Vi er glade for at hun slapp å bli pleietrengende, men hadde et liv mens hun levde.

Ikke plag deg selv, antakelig fikk moren din den hjelp det var mulig å gi. Det kan godt tenkes at sykehuset kan gi deg noen svar hvis du kontakter dem og ber om en samtale.

[missmas]

Moren min som var lege sa at lårhalsbrudd ofte er slutten hos eldre mennesker etter at bestefaren min døde etter låshalsbrudd i slutten av åttiårene

[jonis23]

Vi fikk ikke beskjed når ho var død,det måtte eg ringe for å få vite. Gikk vist bare 10min fra de ringte til ho var borte....

Dagene er veldig tunge og eg tar lett til tårene når eg tenker på ho selv etter 1 mnd.... Det værst er når eg kommer hjem.. 

Kanskje det var ett tegn på at kroppen ikke klarte mer siden ho ikke orket gå mer enn ca 2m før ho måtte ha pause og ikke hadde matlyst samt var stadig kvalm om morgene...

Hjerteproblemer medfører vel kvalme etter som eg forstår?

Vi trodde ho bare var litt tverr for ho var veldig sta..

[Kayia]

Vi fikk ikke beskjed når ho var død,det måtte eg ringe for å få vite. Gikk vist bare 10min fra de ringte til ho var borte....

Dagene er veldig tunge og eg tar lett til tårene når eg tenker på ho selv etter 1 mnd.... Det værst er når eg kommer hjem.. 

Kanskje det var ett tegn på at kroppen ikke klarte mer siden ho ikke orket gå mer enn ca 2m før ho måtte ha pause og ikke hadde matlyst samt var stadig kvalm om morgene...

Hjerteproblemer medfører vel kvalme etter som eg forstår?

Vi trodde ho bare var litt tverr for ho var veldig sta..

Kondolerer.

Jeg gjetter at de ville vente til dere kom med å fortelle at hun hadde gått bort, ettersom de ringte og sa at dere burde komme.

 

Da min far døde gikk det også fort, og han døde også av noe annet enn det han opprinnelig ble behandlet for på sykehuset. Dette er ikke uvanlig hos eldre folk, og spesielt skjer dette hos hjertepasienter. Vi ble også sendt hjem, og syns det var trist og unødvendig at han døde alene, siden både mamma og vi ungene gjerne ville være der (og hadde vært det gjennom mange dager). Likevel er det vanskelig å forutse slike ting, også for kvalifisert helsepersonell.

 

Håper du har noen å snakke med innimellom i tiden som kommer, og at du etterhvert greier å huske din mor fra den tiden hun var frisk og levde sammen med deg. *Klem*

Endret 2. januar 2014 av Kayia

[jonis23]

Har en bror som ikke bor her eg bor,men han har hittil vært ute å besøkt meg slik han alltid har gjort fra ca kl 16-23. Men som oftest er han sur og snakker ikke noe når han kommer, men det kan bedre seg utover kvelden.

Ikke alltid så god å forstå seg på,enkelte ganger er han snakkevillig men enkelte ganger er han hissig hvis en snakker til han. Slik har han alltid vært.

Utenom han har eg ingen å prate med etter jobb...

Min mor var av den typen at ho aldri ville ha fremmedfolk i huset, så da har det bare blitt slik... Har også en søster som bor mange timer herfra,men ho hører eg ikke noe fra. Ikke før arven skal diskuteres.

[AnonymBruker]

Så trist at du har mistet mamman din:(

 

Jeg tror aldri du får noen svar på hvorfor dette ble utfallet og hvorfor det gikk så raskt, med mindre sykehuset har noen forklaring på det hele. Men hun hadde et infarkt, hun var svekket fra før på ulikt vis (høres litt ut som hun kan ha hatt hjertesvikt) og og så en operasjon på en nesten 90-åring. Vel, en kropp tåler kun det den tåler...

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 94404...aee

[Høstløv]

Vi fikk ikke beskjed når ho var død,det måtte eg ringe for å få vite. Gikk vist bare 10min fra de ringte til ho var borte....

Dagene er veldig tunge og eg tar lett til tårene når eg tenker på ho selv etter 1 mnd.... Det værst er når eg kommer hjem.. 

Kanskje det var ett tegn på at kroppen ikke klarte mer siden ho ikke orket gå mer enn ca 2m før ho måtte ha pause og ikke hadde matlyst samt var stadig kvalm om morgene...

Hjerteproblemer medfører vel kvalme etter som eg forstår?

Vi trodde ho bare var litt tverr for ho var veldig sta..

Kondolerer!

 

Det er ikke uvanlig at såpass gamle mennesker dør helt uten forvarsel.

Jeg var nylig i begravelse til en 87 åring, han døde helt plutselig.

Barnebarnet var på besøk og de to talte sammen, inntil han trakk pusten dypt et par ganger og var død..

Endret 2. januar 2014 av Høstløv

[jonis23]

Det er hardt å se på nylige bilder og å høre på stemmen hennes på video-opptak eg gjorde på sykehuset..

En blir så motløs og mister lysten til alt...

En kan ikke forstå det kunne snu så fort..

Mulig det er pga vi bor i hus nr 13 alt går gale...

[Kayia]

Det er hardt å se på nylige bilder og å høre på stemmen hennes på video-opptak eg gjorde på sykehuset..

En blir så motløs og mister lysten til alt...

En kan ikke forstå det kunne snu så fort..

Mulig det er pga vi bor i hus nr 13 alt går gale...

Det er alltid ekstra vondt å miste sine nærmeste. Samtidig kan det være fint å trøste seg med at de som dør i voksen alder har fått dele mange fine år med sine kjære, og at man som barn tross alt har vært heldige å få beholde dem lenge i eget liv (kanskje har de fått oppleve å bli kjent med barnebarn og oldebarn også?). Iallefall syns jeg dette var godt å tenke på da pappa døde. Nå, en god stund etter at han døde tenker jeg at det var godt spesielt for mamma og han selv at han døde såpass plutselig etter kort tids sykeleie. Jeg tror mange, både pasienter og pårørende, opplever lange sykeleier som vonde og krevende.

[jonis23]

Det hadde nok vært mye værre å sett ho liggende i en seng lenge uten å kunne komme seg opp.Men sliter litt med dårlig samvittighet over å ikke kunne gjort mer for ho.. Tårene kommer lett når eg tenker på ho eller ser bilder av ho...

Merket ho reagrerte mindre og mindre på ting ho ikke hadde problemer med før.

Kanskje det var ett tegn på at det gikk mot slutten siden ho måtte stoppe ofte,spiste mindre og la ikke lengre merke til ting. Ho kunne skifte veldig fort mellom å være blid og normal til å bli så sinna at det lyste ut av øynene hennes og tok det som var nærmest for å slå det i gulvet eller vegger og dører. Noen ganger kastet ho kremtuber eller flasker etter meg hvis ho ble sinna.

Men det gikk fort over. Ho maste jo også i ett om og om igjen om det samme hele dagen og kunne ringe meg opptil 50 ganger når eg var på jobb.

Nå i ettertid er det ett savn å ikke kunne høre stemmen hennes mer...

Lysten til å stå opp om morgenen er borte, alt føles så trist..

Håper dette bedrer seg etterhvert, selv om det er lettere for andre å si det enn det er i virkligheten..

[Kayia]

Det hadde nok vært mye værre å sett ho liggende i en seng lenge uten å kunne komme seg opp.Men sliter litt med dårlig samvittighet over å ikke kunne gjort mer for ho.. Tårene kommer lett når eg tenker på ho eller ser bilder av ho...

Merket ho reagrerte mindre og mindre på ting ho ikke hadde problemer med før.

Kanskje det var ett tegn på at det gikk mot slutten siden ho måtte stoppe ofte,spiste mindre og la ikke lengre merke til ting. Ho kunne skifte veldig fort mellom å være blid og normal til å bli så sinna at det lyste ut av øynene hennes og tok det som var nærmest for å slå det i gulvet eller vegger og dører. Noen ganger kastet ho kremtuber eller flasker etter meg hvis ho ble sinna.

Men det gikk fort over. Ho maste jo også i ett om og om igjen om det samme hele dagen og kunne ringe meg opptil 50 ganger når eg var på jobb.

Nå i ettertid er det ett savn å ikke kunne høre stemmen hennes mer...

Lysten til å stå opp om morgenen er borte, alt føles så trist..

Håper dette bedrer seg etterhvert, selv om det er lettere for andre å si det enn det er i virkligheten..

Demente blir gjerne ustabile i humøret, og kan gjerne bli aggresive også. Jeg syns ikke du skal ha dårlig samvittighet eller tenke på ting du ikke fikk gjort eller sagt. Forson deg med historien dere har, og gi deg tid til å sørge over tapet av din mor, det er bare sunt det. Jeg savnet også å snakke med pappa lenge, men med tiden så venner man seg til at de ikke er der lenger. Om jeg skal gi deg et råd så er det å stå opp, gjør vanlige ting, og kanskje se på bilder og tenk på gode stunder. Hva med å inviter noen du kjenner på kaffe eller en spasertur, så får du noe annet å tenke på? Ta tiden til hjelp, og vær snill med deg selv. Lykke til

Endret 4. januar 2014 av Kayia

[jonis23]

Det er hardt å tenke på de siste dagene... Da kommer tårene fort..

Fikk idag kopi av journalen hennes, og der stod det noe vi ikke viste. Det stod gjennoppliving ikke var aktuelt og at pårørende hadde fått beskjed. Det stod også at dødsfallet ikke var uventet. Dette viste ikke vi, da hadde vi ikke reist hjem..

Blodtrykk og puls var fin dagen før ho døde,men kan det snu så fort? Eneste eg så var litt høy puls, 101. 

Etter som eg kunne tolke ved å søke på nettet,så hadde ho infeksjon pga CRP var 21-80 , moderat nedsatt nyrefunksjon og moderat hjertesvikt.

Hva betyr systolisk trykk ca 100?

Vi vet ho hadde urinveisinfeksjon ho ikke ble kvitt etter mange kurer,lavt stoffskifte hadde ho hatt i mangen år.

Hva betyr dette:

Diverticulose -96

2003 Gatrsoenteritt, dehydrering

2009 uspesifisert buksmerte.

Appendectomert.

Hypotyreoid

Psykogent sjokk?

[AnonymBruker]

Det er hardt å tenke på de siste dagene... Da kommer tårene fort..

Fikk idag kopi av journalen hennes, og der stod det noe vi ikke viste. Det stod gjennoppliving ikke var aktuelt og at pårørende hadde fått beskjed. Det stod også at dødsfallet ikke var uventet. Dette viste ikke vi, da hadde vi ikke reist hjem..

Blodtrykk og puls var fin dagen før ho døde,men kan det snu så fort? Eneste eg så var litt høy puls, 101. 

Etter som eg kunne tolke ved å søke på nettet,så hadde ho infeksjon pga CRP var 21-80 , moderat nedsatt nyrefunksjon og moderat hjertesvikt.

Hva betyr systolisk trykk ca 100?

Vi vet ho hadde urinveisinfeksjon ho ikke ble kvitt etter mange kurer,lavt stoffskifte hadde ho hatt i mangen år.

Hva betyr dette:

Diverticulose -96

2003 Gatrsoenteritt, dehydrering

2009 uspesifisert buksmerte.

Appendectomert.

Hypotyreoid

Psykogent sjokk?

Hei!

Håper det går litt bedre med deg. Min bestefar på 90 døde i går, etter lårhalsbrudd før helgen. Derfor fant jeg tråden din nå. Legene sa før bestefar ble operert at det var stor risiko forbundet med operasjonen, fordi han var så gammel. Man vet aldri hvor mye eller lite så gamle mennesker tåler av påkjenninger. Men det var ikke noe alternativ til operasjon, det ville ha medført et sengeliggende liv med mye smerter. Operasjonen gikk fint i seg selv, men han fikk lungebetennelse få dager etter og døde raskt. 90 år er en voksen alder, det er lengre enn mange lever i Norge. Jeg er glad vi fikk ha bestefar så lenge, sel vom han dessverre også var dement i flere år.

 

Noen i tråden anbefalte deg å snakke med legen/sykehuset. Har du gjort det? De kan gi deg svar på noen av de tingene du lurer på om tilstanden hennes. Det kan kanskje være en måte å bearbeide ting på også? Håper du har det bedre.  

Anonymous poster hash: 8cc42...aa7