Skilsmisse med bipolare dame

[OKILISTA]

Hei. Jeg er en mann på 36 år og skal nå gjennomgå en skilsmisse som min frue har satt som et ønske. 

 

Vi har vært sammen i 8 år, forlovet oss året etter og to år senere giftet vi oss.

 

Når jeg traff denne jenta for første gang ble jeg tatt med storm og ble forelsket.

Hun var perfekt!! Det gikk en stund etter vi kom sammen, at vi ville bo sammen og at da det ville være rett og rimelig at hun er med på huslånet og alt det andre med faste utgifter siden jeg hadde hus selveiet i ca 10 år. Dette er mitt første og eneste hus jeg har bodd i og eid siden di 10 årene.

Vi har pr dags dato felles gjeld på huslånet.

 

Nå har det seg slik at fruen min ble sykemeldt for en god stund tilbake og har gått hjemmeværende siden. Jeg merket også at hun hadde veldig turbulent humør. Hun slet med kobberspiral, tålte den ikke for hun kunne fly i flint for den minste ting og etter en liten stund så hadde hun snudd helt på humøret. Hun fikk legetime og fikk denne ut. Hun merket det selv i etterkant og sa det selv at hun kunne drepe i det ene øyeblkket og snu helt om i det andre øyeblikket.

 

Sener tid så slet hun med postkasse-angst. Mye deprimert og lei seg. Jeg gjorde alt jeg kunne og vi pratet sammen om det meste. Så begynte hun å pluselig få seperasjons-angst, jeg måtte stemple hele tiden om hvor jeg var, hva jeg gjorde på når jeg var på besøk hos mine kamerater. Disse reagerte på dette og jeg pratet med min frue når jeg kom hjem den kvelden. Når jeg da går tur, klarer hun å sende en heftig melding til min venn om hvordan hun ønsker å ha ting.

Etter det mistet jeg kontakten med denne kameraten min, pga det hun skrev til han.

 

Jeg begynte å tenke litt etter hva er det som er galt her egentlig? Har jeg ikke lov å ha tid med mine venner når det lar seg by?

 

Jeg ble veldig lei meg over det som hadde skjedd. Her har jeg mistet en kjernekar...

 

I senere tid ville fruen ta tur til lege for sjekk. Her får hun påvist bipolare og får resept på Ritalin og noe for antidepressivitet. Vi takler dett en stund sammen fremover hvor hun til slutt har begynt å se at jeg ikke takler ungene hennes, for hun har to unger fra et annet forhold hvor hun da vært gift tidligere...

Nå har sønnen blitt testet hvor det er påvist mild ADHD.

Så i bunn å grunn så kan ikke jeg takle han, sier hun pga hans lidelse.

 

Nå har hun i tillegg satt seg på fotenn om at det er jo hun som sitter med huset siden hun har unger... Jeg har da en sønn jeg også fra forholdet hvor huset ble kjøpt. Kjøpte selvsagt henne ut den gangen og det gikk helt fint og naturlig.

 

Her har det skjedd helt andre ting..... En dag her la jeg  merke til at gifteringen var av fingeren hennes. Jeg spurte fint om at det var virkelig dette hun ville.

Helt kaldt kom det fra henne et "ja, jeg orker bare ikke mer nå siden du er så vemmelig imot ungene mine"

Dette har pågått over lengre tid ifølge hennes side, siden jeg har alltid måtte gi litt strenge beskjeder til sønnen hennes som er 10 men han svare veldig voksent og stygt tilbake til meg blandt annet... Dette fikser ikke han, og springer til mor og forteller at jeg er den stygge ulven, hver eneste gang. Så får jeg høre det fra fruen hvor da hun ikke er mye blid... Jeg har jo ikke lov å irettesette gutten engang... Men HUN har jo selvsagt lov å ta han om det er noe hun ikke liker.

 

Nå har hun spikret dette med at hun kommer til å sitte med huset i hodet til ungene hennes og at jeg ikke har da noe sted å bo etterpå…

 

Skal virkelig en dame som har disse lidelsene KJØRE over sin mann, uten at hun er helt klar over det? Fordi jeg har lest tidligere innlegg her inne, og det var som om jeg leste om min egen frue…. SKREMMENDE dette bipolare har jeg funnet ut av etterhvert. Kjærlighet gjør en blind har jeg erfart…..

 

Jeg har også nettopp fått funnet ut at et papir som jeg måtte skrive under på fra banken, som hun sa var for at vi skulle få orden på økonomien, er jeg redd for er helt feil. Her er en plan, tenkte jeg med meg selv.

 

Jeg fikk plutselig et spørsmål fra en i familien hennes om hvorfor det hadde seg slik at banken har mistet tillit til meg? Hæ, sa jeg. Mistet tillit?

Ja, lånet sto jo nå på henne… Du var jo med i banken du også da? spurte han.

ÆÆÆh, NEI jeg har ikke hørt NOEN TING om noe slikt!! Jeg ble helt paff når jeg hørte dette. Jeg ser at siden det var hastverk med at jeg skrev under på dette under press fra henne, fikk jeg ikke noe valg. Det skjer ingenting med huset, sa hun til meg….

 

Nå ser jeg det at hun skal skvise meg ut og sitte godt i det selv.

 

Jeg ha rså utrolig vondt av alt dette for jeg vet at dette ikke er min frue.. Det stemmer rett og slett ikke!!! Men hva gjør jo ikke disse tablettene hun knasker hver eneste dag med henne?? 

Jeg har også hørt det at ved utredning så er det jo opphold på medisiner og DA vil hun innse hva som egentlig har gått galt her... Jeg synes dette er utrolig trist!!!

 

Synes det høres helt uhørt ut at hun skal ta alt fra meg her, etter hvordan hun vrir alt til at det er MEG det er noe galt med. 

 

Det har vært mest støtte og slike ting fra min familie sin side når det gjaldt å være med på å ordne til med hage, hekk, mur, ja dety meste. Pluss mesteparten av bryllupet da…

 

HJELP!!!!!!!!!!!!

[hevneren1968]

Ta det helt med ro ang det brevet du har skrevet under vedr banken, antar at det er det eneste brevet...

 

Antar at dere eier en halvdel av huset hver - og at dere har hatt ett felleslån på huset.

Eierandelen i huset er den eierandelen som er tinglyst, den har ingenting med lånet i banken å gjøre.

Hvis hun har fått overført hele lånet til seg, betyr det at hun heftet for låner, du hefter ikke for lånet i det hele tatt.

 

Dvs hvis huset er verdt 4 mill og dere har 2 mill i gjeld på dette, så har du ikke gjeld på din andel, men din halvgale kone har 2 mill i gjeld på sin andel på 2 mill.

 

Har du derimot overført huset til henne ved tinglysning sitter du verre i det ....

 

Hvis jeg var deg ville jeg tatt en tur i banken- de sitter med all relevant informasjon her.