- Kvinner er ikke villige til å yte det som kreves

[slabbedask]

http://www.aftenposten.no/amagasinet/--Mangelen-pa-kvinnelige-ledere-i-naringslivet-handler-mye-om-kvinner-selv-7417436.html#.UtFCpRxDvD5

Kristin Skogen Lund, sjefen for norsk næringsliv mener det er en myte at det finnes et glasstak som gjør at kvinner ikke når toppen.

 

Hun var den første kvinnelige presidenten i NHO og den første til å gå fra dette vervet til å bli adm.dir. Og hun er den første kvinnen som innehar stillingen.

 

- Jeg har aldri opplevd noe av det som sies om kvinner i arbeidslivet. Tvert imot er jeg blitt hjulpet frem. Jeg tror mangelen på kvinnelige ledere i næringslivet handler mye om kvinner selv. Mange er ikke villige til å yte det som kreves. Det forstår jeg godt. Det er ikke komfortabelt å være leder, men det er ekstremt givende.

 

 

Er dette egentlig et problem?

 

[schizoid1337]

Likestilling betyr i Norge at det skal være like mange av hvert kjønn i alle yrker, uavhengig av om kjønnene ønsker yrkene. Dette oppnås med kvotering, og er særdeles lite gjennomtenkt

[AnonymBruker]

 

http://www.aftenposten.no/amagasinet/--Mangelen-pa-kvinnelige-ledere-i-naringslivet-handler-mye-om-kvinner-selv-7417436.html#.UtFCpRxDvD5

 

Er dette egentlig et problem?

 

 

Nei. Folk må få leve slik de selv finner best. Feminisme går bl.a. ut på å begrense kvinners mulighet til å bruke tid på egne barn. Likhetsmanien har gått for langt. Trist.

Anonymous poster hash: 50c1d...815

[ekte nick]

Det er ikke kvinnene som ikke vil, det er bedriftene som ikke legger til rette for at man skal kunne kombinere lederjobb og familieliv. Det går an å skape lederstillinger der man yter 100 prosent og ikke 150 prosent.

[sur kjerring]

Det er ikke kvinnene som ikke vil, det er bedriftene som ikke legger til rette for at man skal kunne kombinere lederjobb og familieliv. Det går an å skape lederstillinger der man yter 100 prosent og ikke 150 prosent.

 

Det går ikke nei. Det er ikke bare å gå hjem kl 16 hvis man har en slik stilling.

Endret 11. januar 2014 av sur kjerring

[ekte nick]

Det er det jeg sier, det er ikke lagt til rette.

 

Jeg har opplevd på to arbeidsplasser å ha hatt verdens beste sjefer, og de var kvinner. Den ene fulgte vanlig arbeidstid (en sjelden gang overtid). Den andre jobbet faktisk 80 prosent en periode pga barn. Da var noen arbeidsoppgaver delegert til undersjefer.

 

Dette funket faktisk fint. Det er næringslivet som må tenke annerledes.

[AnonymBruker]

Det er det jeg sier, det er ikke lagt til rette.

 

Jeg har opplevd på to arbeidsplasser å ha hatt verdens beste sjefer, og de var kvinner. Den ene fulgte vanlig arbeidstid (en sjelden gang overtid). Den andre jobbet faktisk 80 prosent en periode pga barn. Da var noen arbeidsoppgaver delegert til undersjefer.

 

Dette funket faktisk fint. Det er næringslivet som må tenke annerledes.

 

Slikt funker ikke i en konsernlederstilling.

Anonymous poster hash: 16207...3b1

[AnonymBruker]

 

http://www.aftenposten.no/amagasinet/--Mangelen-pa-kvinnelige-ledere-i-naringslivet-handler-mye-om-kvinner-selv-7417436.html#.UtFCpRxDvD5

 

Er dette egentlig et problem?

 

Landets statsminister er kvinne.

Landets nestmektigste er også en kvinne.

Anonymous poster hash: c0aa7...11b

[AnonymBruker]

Det er ikke kvinnene som ikke vil, det er bedriftene som ikke legger til rette for at man skal kunne kombinere lederjobb og familieliv. Det går an å skape lederstillinger der man yter 100 prosent og ikke 150 prosent.

 

Nokså sjelden bestemmer bedriftene lederenes arbeidstid. De blir målt på resultater, ikke hvor lange arbeidsdager de har. En bedriftsleder kan godt delegere bort mange av sine oppgaver og få arbeidstid som de fleste andre. De fleste oppdager at topp-lederoppgaver ikke er forenlig med vanlig/normal arbeidstid. Bedriftenes resultater er i høy grad avhengige av toppledernes innsats. Og da nytter det ikke noe annet enn ekstra sterk innsats og lange dager. Skapes ikke gode nok resultater, er ofte topplederne de første som må gå. Aksjonærer bryr seg ikke om hvor lenge toppledene jobber. De vil ha størst mulig utbytte. Og da ansettes en leder som bruker mest mulig tid og krefter på å presse innsats ut av sine underordnene. Forenlig med familieliv? Neppe for noen.

Anonymous poster hash: 50c1d...815

[Bookworm]

Likestilling må bety at alle som VIL kan få de jobbene de ønsker og har kompetanse til å utføre - ikke at det SKAL være likt fordelt mellom kjønnene. Enig med den over her som sier noe om at likestillingen i Norge har slått helt feil, idet vi mener at det skal være likt fordelt. 

 

Likestilling handler om valgmuligheter - hvis man vil og kan, så skal man kunne ha akkurat hva slags jobb man ønsker. Da må det samtidig også legges til rette for at kvinner har samme muligheter som menn - eller at mennene til kvinnelige ledere tar seg av hjemmet på den måten som tradisjonelt tillegges kvinnen i dag. 

 

Så hvis kvinner altså ikke VIL yte, KAN yte, eller gidder å yte nok til å ha slike lederstillinger - så kan det da ikke være ønskelig at disse kvinnene kvoteres inn - på bekostning av en mann som kan, vil og ønsker?

[ecbole]

Så hvis kvinner altså ikke VIL yte, KAN yte, eller gidder å yte nok til å ha slike lederstillinger - så kan det da ikke være ønskelig at disse kvinnene kvoteres inn - på bekostning av en mann som kan, vil og ønsker?

 

Folk har ulike oppfatninger av hva som er rettferdighet. De røde vil ha normalt resultat-rettferdighet. Det vil si at resultatene skal bli mest mulig like for alle, mer eller mindre uavhengig av hvordan det ble oppnådd, hvilken innsats og anstrengelser som lå bak et oppnådd gode som f.eks. en stilling. Kvoteringer er ikke fremmed i den sammenheng, bare det blir omtrent like mange av begge kjønn i samme typer stillinger. Om en organisasjon lider på grunn av mindre kompetent leder som følge av kvotering, er ofte uinteressant for tilhengerne av resultatrettferdighet.

 

De blå vil ha mulighets-rettferdighet. Det vil si at alle skal få samme muligheter til å oppnå et gode. Blir mulighetene ikke benyttet fullt ut og anstengelsene ikke de samme, vil de at det skal påvirke hvilke goder hver enkelt oppnår. De vil at godene skal stå i samsvar med etterspurt innsats.

 

De to ulike oppfatningene av rettferdighet preget også ulike oppfatninger av hva som er akseptabelt med hensyn til likestilling.