Orker ikke mer, men trenger noen råd/ langt

[Gjest redd for det ukjente]

Ekteskapet mitt er ugjennkallelig over. Det har tatt meg lang tid å innse dette, men nå orker jeg bare ikke mer.

Min mann er en flott person, en fin far for barnet vårt, men jeg føler overhodet ingen ting for ham lenger. Jeg har hatt det sånn i mer enn to år nå, og trodde det bare var noe galt med meg.

Etter at vi har hatt sex, så har jeg grått av vonde følelser, det blir så feil for meg.

Jeg har møtt en annen, og selv om jeg ikke har vært utro, så vet jeg nå at det ikke er meg det er noe galt med. For jeg har jo faktisk lyst på sex, når det bare føles riktig.

Jeg har sagt til min mann at jeg føler at vi ikke er på samme spor lenger. Dette ble tatt veldig tungt, og vi ble enige om å forsøke videre. Dette har vi forsåvidt gjort en god stund nå, men jeg tror ikke jeg klarer det lenger.

Det er jo ikke bare meg det blir feil for, han fortjener jo noen som elsker ham og vil bli elsket av ham, han også. Desverre ser vi ikke likt på det, for han elsker jo meg, og tanken på skilsmisse er så skremmende for ham, at det er det som holder meg igjen.

Jeg kommer jo til å gjøre ham så vondt, og jeg kommer til å endre livet for en tre år gammel gutt.

Men, skal vi fortsette å leve så dødt da? Jeg tror ikke jeg klarer å simulere mer, jeg orker nesten ikke at han tar på meg.

Må legge til at det ikke er noe kranglig, jeg har ikke noe vondt å si om min mann, bare at jeg ikke elsker ham mer.....

Jeg har for tiden ingen inntekt heller, men ønsker ikke ødelegge forholdet mellom min mann og vår sønn, så jeg hadde håpet på delt omsorg. Får jeg noen som helst støtte da?

Og om noen kan...hvordan kan jeg gjøre dette så smertefritt som mulig?

Det skremmer meg, men tanken på å leve resten av livet sånn, skremmer meg så mye mer.

Takk for at du hørte på meg....

[thelise]

du har det visst ikke så bra for tiden du. Derfor råder jeg deg til å gjøre det slutt, dette fordi som du sier. Han fortjener ei som elsker han. Og du fortjener også å ha det godt med deg selv. Man har ét liv, og bør leve det best mulig når man kan.

Ettersom dere ikke krangler, så høres det jo ut som dere fint kan få til å ha delt omsorg. Hvis du snakker med trygdekontoret, så har de mange brosjyrer du kan lese om stønader på. Men ettersom dere er gift, så må dere til mekling, og da får dere informasjon der, og hjelp til å sette opp avtale om barnet.

Ta vare på deg selv, og gutten din.

lykke til videre.....

[Gjest (Anonymous)]

Vi to har en veldig lik historie... send meg noen ord dersom du vil dele tankene med meg, for vi to lever likt...

[email protected]

Stor klem fra meg.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Smertefrie samlivsbrudd ser jeg nesten aldri. Men du kan gjøre mye for å gjøre det mindre smertefullt. Det viktigste er å få til et godt foreldresamarbeid preget av resepkt og åpenhet. Klarer du å være tydelig og ærlig? Jobb med å bli enige om en god foreldresamarbeidsavtale for barnet. Det krever ofte mye tid og forståelse for den andre. Det handler om å vike egne behov. Ingen kan få alt som de selv vil.

[vovven]

du har det visst ikke så bra for tiden du. Derfor råder jeg deg til å gjøre det slutt, dette fordi som du sier. Han fortjener ei som elsker han. Og du fortjener også å ha det godt med deg selv. Man har ét liv, og bør leve det best mulig når man kan.

Ettersom dere ikke krangler, så høres det jo ut som dere fint kan få til å ha delt omsorg. Hvis du snakker med trygdekontoret, så har de mange brosjyrer du kan lese om stønader på. Men ettersom dere er gift, så må dere til mekling, og da får dere informasjon der, og hjelp til å sette opp avtale om barnet.

Ta vare på deg selv, og gutten din.

lykke til videre.....

Hei

Jeg føler med deg, for jeg er i samme situasjon selv. I vårt lange forhold har jeg flere ganger tenkt tanken å gjøre det slutt. Men jeg har alltid blitt, tenkt at det bare var meg som var kravstor og misfornøyd. Han har jo vært fornøyd han.

I motsetning til dere så krangler vi en del, oftest om bagateller.

Men han er en fantastisk far for vårt barn på 2,5 år, og vi har veldig god økonomi, nytt hus, ny bil.... men -

jeg tror rett og slett det er kjemien som ikke stemmer mellom oss.

I stedet for å komme med en hel haug bagateller om hvorfor jeg er misfornøyd, har jeg nå gått til det skritt å si at jeg rett og slett ikke er glad i han.

Det var tøft, han tok det tungt.

Nå skal jeg flytte for meg selv, har fått leilighet, men bor hjemme fremdeles. Jeg har dårlig samvittighet, skal jeg bli allikevel ?

Jeg tror nok du (og anonymous)sliter med mange av de samme tankene som jeg, kanksje vi kan støtte hverandre i denne perioden ?

[Gjest Fortvilet]

over dere som tør å gjøre noe med situasjonen dere lever i!!! Håper dere får det bedre etterhvert....

Jeg er selv separert og elsker en kvinne som er gift. Hun lever som dere og er veldig sliten/skuffet og lei seg...... men hun klarer ikke å ta det skrittet som dere nå tar...... Jeg elsker henne men begynner å miste troen på at hun noen gang klarer å komme ut av dette....... hun venter bare på at han skal gå eller gjøre noe slik at hun kan gå med hevet hode....

Åååååååååå skulle ønske hun var så sterk som dere!!!

Lykke til - fortsett å tro på dere selv!

[Cheata]

Heisann

Dette var nesten som å lese om meg selv.

Har vært gift i snart 8 år, og har de siste årene ikke hatt noen som helst følelser igjen for min mann, han har vært mer som en bror for meg.

Han er snill å go på alle måter, men har funnet ut at det er nodt for å finnes noe bedre for meg.

Det rare er at etter at vi bestemte oss for å gå hver vår vei, så har tingene blitt mye bedre. vi snakker bedre sammen, har en helt anne respekt for hverandre, enn vi hadde for kort stund siden.

Det r klart at et samlivsbrudd kan gjøre vonndt, men da er det opp til os å gjøre dette lettest mulig for alle parter, spesielt om det er barn med i bildet, slik som vi som har tre.

Vel etter jul så flytter jeg og barna, vi skal ha delt omsorg, og bor ikke langt fra hverandre, slik at barna kan sykle mellom oss når de vil.

Har kommet til at dette absolutt er den beste løsningen for oss, og det tok meg nesten 3 år å inse dette. Det gjør meg også enda sikrere på at vi har tatt det rette valget.

Ønsker deg lykke til i fremtide, samme hvilket valg du tar:o))

Klemmer fra