XbellaX Skrevet 2. februar 2014 Skrevet 2. februar 2014 http://www.dagbladet.no/2014/01/16/nyheter/utenriks/blogg/31303907/ 0 Siter
Kayia Skrevet 2. februar 2014 Skrevet 2. februar 2014 http://www.easytrans.org/en/?q=ralle+#.Uu5VK_ldXD4 Ellers har du rett i at det brukes mest på dol. Jeg har først og fremst lagt merke til at du bruker begrepet, og da for å formidle at du syns en motdebatants mening er latterlig eller feil. Dette kalles klassisk hersketeknikk i mitt daglige virke. 0 Siter
slabbedask Skrevet 2. februar 2014 Skrevet 2. februar 2014 Jeg har først og fremst lagt merke til at du bruker begrepet, og da for å formidle at du syns en motdebatants mening er latterlig eller feil. Dette kalles klassisk hersketeknikk i mitt daglige virke. Det er bare en måte så si at motparten snakker høyt om ting vedkommende ikke har greie på - i overført betydning oppfører seg som en elefant i en porselensbutikk. 0 Siter
Katt-ja Skrevet 2. februar 2014 Skrevet 2. februar 2014 Nå raller du i vei om ting du ikke har det minste greie på mens du spytter ut alle mulige fordummende generaliseringer. Alle aspergere har ikke en "merkelig oppførsel", og er like ulike som alle andre. Eeh - noe felles har vel de fleste aspergere - ellers hadde da ikke begrepet/diagnosen eksistert? 0 Siter
Madelenemie Skrevet 2. februar 2014 Forfatter Skrevet 2. februar 2014 Hvordan taklet du det når dine egne barn var små? Hei! De skrek nesten aldri, og de er stille, de løper ikke rundt og de bruker ikke høye stemmer inne. Hvis de skrek, taklet jeg det dårlig, men de har jo en far, spebarnsstadiet syns jeg var vanskelig selv om jeg fant mange lure metoder på å unngå gråt, jeg har også ørepropper. Det er ofte ikke barna som er problemet, men foreldrene som utsetter andre for ulyden ved å ikke forlate fellesområder, eller som Bella Dotte sier de hauser opp barna ved selv og " skrike" og rope, jeg har sett dette flere ganger, hvordan de på en butikk feks krangler høyt med sitt barn, diskusjoner bør ikke tas i butikken. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 2. februar 2014 Forfatter Skrevet 2. februar 2014 Ja, det er helt ille, jeg var i butikken nå i dag, og jeg hadde heldigvis med øreproppene (spesialbestilt, støpt etter mine øreganger, 1500 kr paret, takk), de hjelper til en viss grad, men de tar ikke toppene av barnehyl. Tror de faktisk er sånne såkalte musikkpropper. Men altså, denne ungen skreik, og jeg hørte at moren oppfordret til å skrike mer, hun ropte ojoj, og ungen skrek selvfølgelig enda mer. Inne på Meny! Fatter ikke hvordan noen kan mangle skamvett så til de grader. Hei! Jeg har opplevd det samme, sist jeg måtte bli med noen på legevakten var det er foreldrepar som la sitt barn ned på en benk, den ene holdt, den andre tvangskledde, og barnet skrek slik at det var grusomt, jeg tror ca 4 år gammelt barn, men jeg hadde med ørepropper. De brukte lang tid, og da de var ferdige lot de barnet skrike videre på gulvet, mens de snakket og hauset opp barnet mer, det var tydelig at det ikke plagde dem, men de plagde meg, foreldrene, barnet ble jo skremt av sine foreldre, og skrek mer. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 2. februar 2014 Forfatter Skrevet 2. februar 2014 Eeh - noe felles har vel de fleste aspergere - ellers hadde da ikke begrepet/diagnosen eksistert? Hei! De bør ha de fellesdiagnosekravene, felles, de kaller det triangelet av symptomer. Man må ha vansker innen alle tre områder før man oppfyller en autismediagnose Kvalitativt nedsatt evne til - gjensidighet i sosial samhandling - gjensidighet i kommunikasjon (verbal + ikke-verbal) - fantasi eller forestillingsevne Dette kalles "den autistiske triaden I tillegg har alle jeg kjenner sanseforstyrrelser, som man mener også bør innlemmes i diagnosen. 0 Siter
slabbedask Skrevet 2. februar 2014 Skrevet 2. februar 2014 Eeh - noe felles har vel de fleste aspergere - ellers hadde da ikke begrepet/diagnosen eksistert? Men det behøver ikke munne ut i "merkelig oppførsel" (som alle kan ha, diagnose eller ikke). 0 Siter
Togli Skrevet 2. februar 2014 Skrevet 2. februar 2014 Du har rett i at enkelte foreldre må skjerpe seg mht oppdragelsen og gå ut med skrikende barn. Man kan imidlertid ikke "oppdra" spedbarn til å ikke gråte, så det bli helt feil å snakke om "barneoppdragelse" i denne sammenhengen. Når det er dåp i kirka, så mener jeg man må tåle babyskrik. Som du vet så har jeg høreimplantat, så skriking er også fryktelig smertefullt og slitsomt for meg - men det er faktisk mitt problem. Jeg kunne derfor valgt å ta av meg CI'en eller gått bort fra situasjonen. I en barnedåp ville jeg aldri forventa at man skulle gå ut med babyen, men i Gudstjenester uten dåp, så tenker jeg at man bør gå ut med et spedbarn som gråter. 0 Siter
Togli Skrevet 2. februar 2014 Skrevet 2. februar 2014 Oss andre= vi som ikke har sykdommer, skader, syndrom eller annet som kan forklare merkelig oppførsel. Vanlige mennesker, altså. Øh, jeg føler meg veldig "vanlig" jeg altså - bare for å ha sagt det 0 Siter
morsan Skrevet 2. februar 2014 Skrevet 2. februar 2014 Øh, jeg føler meg veldig "vanlig" jeg altså - bare for å ha sagt det "Som kan forklare merkelig oppførsel" skrev hun også. ;-) 0 Siter
adhemar Skrevet 2. februar 2014 Skrevet 2. februar 2014 Jeg er så ufattelig glad for at jeg, og muligens mine etterfølgere med meg, slipper å måtte tenke på hvorvidt spedbarn kan skrike i kirken eller ikke, og hvorvidt foreldre burde gå ut under gudstjenesten. I den grad det måtte bety noe, og som far til et barn som hadde kolikk i 10 mnd, så pleide jeg å gå ut når vi en skjelden gang var på offentlig sted og ungen startet med gråtingen. En annen ting foreldre uten gråtende barn kan 'gosse seg over' der de ergrer seg over manglende foreldreivensjoner, er at foreldrende har det kanskje gående slik i 20 timer i døgnet. Så om du må holde ut en halvtime med andres gråtende barn kan du glede deg over at foreldrene har det slik stort sett hele døgnet, men i tillegg til hørselsskader må bekymre seg over hva pokker som er galt. 0 Siter
ColaZero Skrevet 3. februar 2014 Skrevet 3. februar 2014 Jeg er så ufattelig glad for at jeg, og muligens mine etterfølgere med meg, slipper å måtte tenke på hvorvidt spedbarn kan skrike i kirken eller ikke, og hvorvidt foreldre burde gå ut under gudstjenesten. I den grad det måtte bety noe, og som far til et barn som hadde kolikk i 10 mnd, så pleide jeg å gå ut når vi en skjelden gang var på offentlig sted og ungen startet med gråtingen. En annen ting foreldre uten gråtende barn kan 'gosse seg over' der de ergrer seg over manglende foreldreivensjoner, er at foreldrende har det kanskje gående slik i 20 timer i døgnet. Så om du må holde ut en halvtime med andres gråtende barn kan du glede deg over at foreldrene har det slik stort sett hele døgnet, men i tillegg til hørselsskader må bekymre seg over hva pokker som er galt. Jeg har fått en litt uggen følelse når jeg har lest noe av det som er skrevet i denne tråden. Uten at jeg har klart å helt sette ord på det. Men det gjorde du! 0 Siter
Katt-ja Skrevet 3. februar 2014 Skrevet 3. februar 2014 En annen ting foreldre uten gråtende barn kan 'gosse seg over' der de ergrer seg over manglende foreldreivensjoner, er at foreldrende har det kanskje gående slik i 20 timer i døgnet. Så om du må holde ut en halvtime med andres gråtende barn kan du glede deg over at foreldrene har det slik stort sett hele døgnet, men i tillegg til hørselsskader må bekymre seg over hva pokker som er galt. Ikke sant! Den første egoistiske tanken som slår meg når jeg hører barnegråt, er: Jippi - det er ikke mitt ansvar!!! ;-) Jeg tenker naturligvis også på om det er noe seriøst galt - og om noen tar seg av ungen, da. 0 Siter
Lillemus Skrevet 3. februar 2014 Skrevet 3. februar 2014 Ikke sant! Den første egoistiske tanken som slår meg når jeg hører barnegråt, er: Jippi - det er ikke mitt ansvar!!! ;-) Jeg tenker naturligvis også på om det er noe seriøst galt - og om noen tar seg av ungen, da. Samme her. Da lener jeg meg tilbake og tenker fornøyd at "Jeg er så glad for at jeg er ferdig med småbarnsalderen". Jeg koser gjerne med mine små tantebarn, men det er veldig godt å levere dem tilbake til mor eller far når de begynner å stinke eller hyle. 0 Siter
Angustia1 Skrevet 3. februar 2014 Skrevet 3. februar 2014 Ikke sant! Den første egoistiske tanken som slår meg når jeg hører barnegråt, er: Jippi - det er ikke mitt ansvar!!! ;-) Jeg tenker naturligvis også på om det er noe seriøst galt - og om noen tar seg av ungen, da. Hehe, samme her Hver gang jeg er er på flyreise der småbarn gråter, maser, velter kopper osv osv priser jeg meg lykkelig over at jeg nå kan lese boka mi i fred, spise maten min, slumre og slappe av - og klarer ikke å irritere meg med mindre foreldrene opptrer totalt uansvarlig. Barna mine er så store at denne tida er forbi, og jeg har full forståelse for småbarnsforeldre som er stuck i en situasjon med øreverk, kjedsomhet, liten boltreplass o.l. og prøver å gjøre det beste av det. Nå har jeg riktignok opparbeida meg en immunitet mot bråk etter mange år med barn, og ikke minst er jeg ikke lydsensitiv. 0 Siter
morsan Skrevet 3. februar 2014 Skrevet 3. februar 2014 Jeg er også glad skrikende unger ikke er mine. Men - hvor relevant er det når man snakker om at man fx ikke hører en forestilling fordi foreldrene ikke tar med ungen ut at foreldrene har det sånn hele tiden? Jeg kan også prise meg lykkelig over at jeg ikke er gift med fx en irriterende møteplager på jobb, men det kan like fullt være på sin plass å mene han er irriterende under møtet. Litt flåsete sagt, men foreldre kan ikke unnlate enhver form for hensyntagen bare fordi de må slite med disse ungene resten av døgnet også. Noe annet er at man generelt sett bør ha toleranse for at unger også er en del av samfunnet vårt. Den tiden der man sa at unger skal ses, men ikke høres er forbi. 0 Siter
morsan Skrevet 3. februar 2014 Skrevet 3. februar 2014 Hehe, samme her Hver gang jeg er er på flyreise der småbarn gråter, maser, velter kopper osv osv priser jeg meg lykkelig over at jeg nå kan lese boka mi i fred, spise maten min, slumre og slappe av - og klarer ikke å irritere meg med mindre foreldrene opptrer totalt uansvarlig. Barna mine er så store at denne tida er forbi, og jeg har full forståelse for småbarnsforeldre som er stuck i en situasjon med øreverk, kjedsomhet, liten boltreplass o.l. og prøver å gjøre det beste av det. Nå har jeg riktignok opparbeida meg en immunitet mot bråk etter mange år med barn, og ikke minst er jeg ikke lydsensitiv. På transportmidler har man ikke så mye valg. Jan jo ikke hoppe ut i fallskjerm heller Så enig - da går der på foreldrenes ansvarlighet. Putter de inn ørepropper og leser ufortrødent videre mens ungen skriker er det noe annet enn å sitte med utrøstelig gråtende unge på fanget. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 3. februar 2014 Forfatter Skrevet 3. februar 2014 Ikke sant! Den første egoistiske tanken som slår meg når jeg hører barnegråt, er: Jippi - det er ikke mitt ansvar!!! ;-) Jeg tenker naturligvis også på om det er noe seriøst galt - og om noen tar seg av ungen, da. Hei! Jeg holder meg for ørene og tenker på om barnet har smerter:-( det river like mye i følelsene mine som i sansehårene. Dernest ser jeg på "likegyldige"smilende foreldre, som plager både barnet og meg!! Skal et barn med magesmerter legges på rygg? Nei. Det er omsorgssvikt og ansvarsfraskrivelse og ikke gjøre sitt absolutte maksimale for å stoppe skriket, som fra spebarn, kommer fra smerter, man sitter ikke da på en benkerad og smiler og later som ingenting, man reiser seg, rister, går frem og tilbake, masserer, går og går så fort at baby ikke lenger merker at har vondt, stopper ikke skrikingen ringer mann 22 93 22 93. for deretter å legge en plan, slutte å spise erter, kål sjokolade som skaper promp og luftsmerter eller andre problemer hos den lille. 0 Siter
frosken Skrevet 3. februar 2014 Skrevet 3. februar 2014 Hei! Jeg holder meg for ørene og tenker på om barnet har smerter:-( det river like mye i følelsene mine som i sansehårene. Dernest ser jeg på "likegyldige"smilende foreldre, som plager både barnet og meg!! Skal et barn med magesmerter legges på rygg? Nei. Det er omsorgssvikt og ansvarsfraskrivelse og ikke gjøre sitt absolutte maksimale for å stoppe skriket, som fra spebarn, kommer fra smerter, man sitter ikke da på en benkerad og smiler og later som ingenting, man reiser seg, rister, går frem og tilbake, masserer, går og går så fort at baby ikke lenger merker at har vondt, stopper ikke skrikingen ringer mann 22 93 22 93. for deretter å legge en plan, slutte å spise erter, kål sjokolade som skaper promp og luftsmerter eller andre problemer hos den lille. Hei, du mener ikke "riste", men "vugge" barnet :-) De fleste forbinder "riste" med brutal behandling av barn. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.