Gjest Anonym bruker Skrevet 3. februar 2014 Del Skrevet 3. februar 2014 Jeg er lege og spør på vegne av meg selv og mine pasienter fordi jeg synes at den generelle informasjonen er for uklar/dårlig (Hudleger sier: 'Nyt solen, men...'). 1) Er det solskinn eller ('følt'/synlig) solbrenthet som øker faren for hudkreft? 2) Hvordan defineres 'solbrendthet'? 3) Øker faren for godartet og ondartet hudkreft like mye ved soling? 4) Hvor lang tid tar det før kreften utvikler seg og blir farlig? (Kan 70-åringer ta risken på at det ikke kommer før de er 90?) Bør vi smøre (Hva slags smøring? Her konkurreres det...) hele kroppen (inkludert føflekker) like mye? 5) Solen gir bl.a. D-vitaminer og psykisk velvære. Hvordan skal dette veies opp mot faren for hudkreft? 6) Bør vi gå ned i solfaktor (-og få maksimalt med 'sunn stråling' når vi har fått et underlag - og ikke risikerer den ovennevnte 'solbrendthet'? 7) Hvis vi har underlag/smøring så vi ikke blir synlig solbrendte, kan vi da ligge ubegrensetni solen (-og solarium-) 8) Hvordan bør vi forholde seg til moderne solarier? Takk for all hjelp som kan hjelpe alle solhungrige nordboere! 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/396899-sol-og-hudkreft/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
Jon Langeland, hudlege Skrevet 3. februar 2014 Del Skrevet 3. februar 2014 Svarene under er basert på det som regnes for \"god medisin\" blant dermatologer idag. 1) Solbrenthet er verre en den samme totale UV-energien over lengre tid. Ved solbrenthet får man delvis celledød(apoptose) og høyst sannsynlig større DNA skade med tilsvarende risiko for kreftutvikling spesielt malignt melanom, men også plateepitelcarsinom. Man ser også en nesten proporsjonal økning av basalcellecarsinomer i forhold til mengden UV eksponering (A+ 2) Solbrenthet er en vedvarende rødhet og varmefølelse i huden i timer etter at soleksponeringen har opphørt. Derfra kan det være forskjellige grader fra lokal til generell forbrenning med nedsatt almentilstand, uttalt varme og ømhet i huden og opptil vanligvis 2. grads forbrenning med blemmedannelse. De som har vært gjennom en slik forbrenning bør følges opp særlig nøye med tanke på hudkreftrisiko, og da spesielt malignt melanom i det området som har vært forbrent i årene fremover. 3) Plateepitelcarsinom inkl solare keratoser) har det mest linjære forholdet til total soldose(UVB + UVA), mens melanomene synes å være noe mer knyttet til solforbrenninger og basaliomer også involveres av andre faktorer(ca 25%) og kan befinne seg på ueksponerte steder . 4) Alle typer hudkreft og spesielt plateeepitelcarsinom samt basalcellecarsinomer har nok en tendens til å komme etter en kumulativ dose i aktuelle område, som likner en effekt der et glass er fullt med vann og det renner over. Dvs at når det dukker opp flere solare keratoser og evt basaliomer, er det et tegn på at maksimaldosen allerede er oppnådd og man bør legge om \"livsstilen\". 4) Ja, det bør smøres . Vi anser dagens solkremer for sikre og man bør benytte A+B av de best dokumenterte merker, evt kombinasjon av kjemiske- og barrierefiltre. Man bør også benytte klær, parasol, caps med nakkebeskyttelse osv de timer av dagen når solen er på det sterkeste. Man kan \"friste\" pasientene med at det som holder huden best og mest elastisk, flekkfri , rynkefri osv i lengden også er det som reduserer risikoen mest for hudkreft. 5a) Man kan ha like godt fysisk velvære i varmt solrikt klima ved å beskytte huden og tilpasse soleksponering , om ikke bedre. Man slipper ubehaget med solbrenthet og bekymringen for andre skader og kreftutvikling. Dette handler mest om vaner og tilpasning. 5b) D-vitamindebatten har nådd store høyder og er godt stoff i tabloidpressen omtrent som boligprisene, ved at man kan hevde diametralt motsatte standpunkter 2 dager etter hverandre med støtte fra \"ekspertisen\" og bruke fete overskrifter. Dette resulterer i \"conflicting messages\" som kan ødelegge f eks Kreftforeningens kampanje for å vise moderasjon med soling. Om sommeren vil de med hudtype 1-4 oppnå¨tilstrekkelige D-vitaminverdier ved eksponering med T-skjorte selv om man bruker noe solbeskyttelse . For de fleste med disse hudtyper vil det være viktigst å passe på å ikke få for mye UV stråler om sommeren. 7) selv om man har underlag så både pigmentet er aktivert og epidermis er blitt fortykket etter uker i solen, vil det være tilrådelig å holde total kumulativ UV dose nede ved å fortsette med solbeskyttelse utover sommeren/ i ferien, men risikoen for å bli brent vil være mindre. 8) Solariebruk frarådes av hudleger over hele verden fordi det øker den kumulative UV dosen og man kan få svært høye UVA doser uten å merke noe særlig i huden noe som ser ut til å kunne øke risikoen for bl a melanom utvikling i yngre alder, men også skader i hudens dypere lag(bindevev) med forsterket hudaldring(lengre bølgelengde gir dypere penetrasjon). Evt må man vurdere om mer D-vitamin kan tilføres gjennom kosten. Hudleger er ikke glade i markedsføring som legger unødig press på unge og likner tobakksreklamen for 50 år siden ala \"Hvorfor blek og sur, når du kan være brun og blid?\" Hilsen Hudlegen 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/396899-sol-og-hudkreft/#findComment-3524560 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.