Mareritt også for menn...

[AnonymBruker]

Helt utrolig godt skrevet av en mann

Anonymous poster hash: 78a90...c65

[XbellaX]

 

Helt utrolig godt skrevet av en mann

Anonymous poster hash: 78a90...c65

 

 

 

Forunderlig hvor mange tråder det er på dol med en lenke, en kort tekst og niks mer.

[tonie]

Han skriver godt, men det er så typisk at menn som skriver om PMS får det til å høres ut som det er sånn alle kvinner er en gang i måneden. Det er ikke sant. Mange av oss har ikke snev av PMS. Jeg har det ikke. Aldri hatt. Når jeg er sint er jeg rett og slett bare sint. Hvis alle menn går rundt og tror at det "bare" er PMS når vi er forbanna, og ikke tar oss helt på alvor, er det veldig dumt, og vi blir ikke gladere av det akkurat. Mange bruker det som en ren hersketeknikk også, til og med på jobben. "Hva er det med deg, har du PMS eller?" Gutter og menn, lær å kjenne deres kvinner, og gå aldri ut fra at din nye kjæreste har det på samme måte som den forrige som var rabiat en gang i måneden. Hun kan være som meg og være sint når som helst! Sånn, det var godt å få sagt det! Føler med alle hardt rammede kvinner og menn da, det får jeg legge til.

 

Pappahjerte...? Hva er det for et dillete, pastellrosa nick på en voksen mann? Han har sikkert huset fullt med skilt det står Love og Kos på. Herremin.

[Lillemus]

En morsom blogg! Synes Pappahjerte var et koselig bloggnavn jeg, men ellers er jeg enig med Tonie i at det er da slettes ikke sånn for alle kvinner like før mensen. Selv kan jeg merke at lunta blir litt kortere, men aldri så ille som i det blogginnlegget heldigvis. Merker at jeg er litt mer irritabel, men så går det opp for meg hvorfor og da klarer jeg å holde irritasjonen for meg selv - om noen hadde spurt kjæresten min hadde han nok sagt at jeg ikke er plaget av pms i det hele tatt.

[mariaflyfly]

Han skriver godt, men det er så typisk at menn som skriver om PMS får det til å høres ut som det er sånn alle kvinner er en gang i måneden. Det er ikke sant. Mange av oss har ikke snev av PMS. Jeg har det ikke. Aldri hatt. Når jeg er sint er jeg rett og slett bare sint. Hvis alle menn går rundt og tror at det "bare" er PMS når vi er forbanna, og ikke tar oss helt på alvor, er det veldig dumt, og vi blir ikke gladere av det akkurat. Mange bruker det som en ren hersketeknikk også, til og med på jobben. "Hva er det med deg, har du PMS eller?" Gutter og menn, lær å kjenne deres kvinner, og gå aldri ut fra at din nye kjæreste har det på samme måte som den forrige som var rabiat en gang i måneden. Hun kan være som meg og være sint når som helst! Sånn, det var godt å få sagt det! Føler med alle hardt rammede kvinner og menn da, det får jeg legge til.

 

Pappahjerte...? Hva er det for et dillete, pastellrosa nick på en voksen mann? Han har sikkert huset fullt med skilt det står Love og Kos på. Herremin.

Så enig, så enig.

SÅ jævlig godt skrevet var det tross alt ikke, og hele greia var direkte umorsom. For en dust.

[Gjest Xtra]

Helt utrolig godt skrevet av en mann

Anonymous poster hash: 78a90...c65

Hvorfor får jeg på følelsen at trådstarter er forfatteren?

Uansett - veldig godt skrevet var det ikke, selv om det var noen småmorsomme poenger. Kjente meg overhodet ikke igjen, og det tror jeg heller ikke min mann ville gjort.

[AnonymBruker]

Han skriver godt, men det er så typisk at menn som skriver om PMS får det til å høres ut som det er sånn alle kvinner er en gang i måneden. Det er ikke sant. Mange av oss har ikke snev av PMS. Jeg har det ikke. Aldri hatt. Når jeg er sint er jeg rett og slett bare sint. Hvis alle menn går rundt og tror at det "bare" er PMS når vi er forbanna, og ikke tar oss helt på alvor, er det veldig dumt, og vi blir ikke gladere av det akkurat. Mange bruker det som en ren hersketeknikk også, til og med på jobben. "Hva er det med deg, har du PMS eller?" Gutter og menn, lær å kjenne deres kvinner, og gå aldri ut fra at din nye kjæreste har det på samme måte som den forrige som var rabiat en gang i måneden. Hun kan være som meg og være sint når som helst! Sånn, det var godt å få sagt det! Føler med alle hardt rammede kvinner og menn da, det får jeg legge til.

 

Pappahjerte...? Hva er det for et dillete, pastellrosa nick på en voksen mann? Han har sikkert huset fullt med skilt det står Love og Kos på. Herremin.

 

Det er ikke min blogg. Sånne puse-symboler passer ikke min macho-stil. Men artikkelen kjente jeg meg veldig igjen i. Derfor likte jeg den. Utrolig slitsomt og fortvilet når sånne ting pågår. Vil jo gjerne at min bedre halvdel skal slippe å ha det så vondt, heller ha sinnsro. Men uansett hvor intenst jeg prøver å bidra slik, mislykkes jeg. Et mareritt som ble godt beskrevet i artikkelen.

 

Det er vanskelig å skille PMS-frustrasjoner fra annet, ja. Er man i tvil, kan man ikke spørre, for det blir oppfattet som en spydighet og forverrer alt. Ikke sier de fra om hva som skjer heller, for det skal visst åpne for nedvurdering eller noe sånt. (Sånn sett følger noen reaksjoner mønteret med irritasjon over påminning om PMS-plager.) Det er ikke så lett å følge med på kalenderen eller på innkjøp av sånne greier til understellsbehandling heller. Da uteblir advarselen i tide. Så går kommunikasjonen deretter. Holder jeg kjeft og litt avstand for å unngå å bli dradd inn i sånne grumsete vonde samtaler, blir det tolket til at jeg misliker henne. Det er ikke godt å være mental hoggetabbe for sånt.

 

De aller fleste kvinner er emosjonsmennesker. Når de skal beskrive en uønsket hendelse, er den kort, men etterfølges ofte av flere skipslaster med hvilket emosjonelt kaos og stress hendelsen medførte og hva som måtte til for å gjenopprette mental orden. Og hvis slik orden ikke ble oppnådd rimelig kjapt, kommer gjerne noen utsagn som helst burde vært unngått. Noen kvinner tror kanskje det er menns jobb å fungere som stabilisatorer i deres mentale kaos, sinne og frustrasjoner. Der er nok en grense hvor langt menn flest lykkes.

 

Det er ingen oppmuntring i at menn flest ikke håndterer dette bra eller at PMS-plager ikke gjelder alle kvinner. Hadde jeg visst hva jeg kunne gjort annerledes, hadde jeg gjort det. Det var bare en viss lettelse å se at jeg langt ifra var alene og et lite håp i havet om at noen kvinner kanskje hadde tanker om utveier.

 

 

Anonymous poster hash: 78a90...c65

[morsan]

"Hvis alle menn går rundt og tror at det "bare" er PMS når vi er forbanna, og ikke tar oss helt på alvor, er det veldig dumt, og vi blir ikke gladere av det akkurat. Mange bruker det som en ren hersketeknikk også, "

Ja.

Det sier jo sitt om hvor irriterende en mann kan være når hun bare til nød kan bære over med han når hun ikke er premenstruell. Det at hun har PMS betyr ikke at det ikke er berettiget harme.

Snakker selvsagt om en venn.

[tonie]

Til trådstarter: jeg forstår virkelig din frustrasjon, og hvis det er tydelig at dette har med hennes månedlige syklus å gjøre bør hun kontakte lege og få hjelp hvis hun ikke allerede har gjort det. Det skylder hun dere begge og eventuelle barn. Det høres ut som en ordentlig drittjobb å være fast ansatt stabilisator for sin partners mentale kaos, sinne og frustrasjoner. En slik jobb hadde ikke jeg orket i lengden, og jeg synes det er urimelig å kreve at partneren skal ta den. Jeg har sett kraftig PMS på nært hold her inne og i RL, og å leve med så mye drama hjemme vil sikkert kunne både tappe en for krefter og drepe gløden i forholdet sakte men sikkert. Kan du ikke snakke med henne når hun er rolig og stabil og be henne skaffe hjelp mot plagene?

[Kayia]

Så enig, så enig.

SÅ jævlig godt skrevet var det tross alt ikke, og hele greia var direkte umorsom. For en dust.

Enig også her. Forutsigbart og i mye mer kjedelig enn artig...

[Kayia]

Til trådstarter: jeg forstår virkelig din frustrasjon, og hvis det er tydelig at dette har med hennes månedlige syklus å gjøre bør hun kontakte lege og få hjelp hvis hun ikke allerede har gjort det. Det skylder hun dere begge og eventuelle barn. Det høres ut som en ordentlig drittjobb å være fast ansatt stabilisator for sin partners mentale kaos, sinne og frustrasjoner. En slik jobb hadde ikke jeg orket i lengden, og jeg synes det er urimelig å kreve at partneren skal ta den. Jeg har sett kraftig PMS på nært hold her inne og i RL, og å leve med så mye drama hjemme vil sikkert kunne både tappe en for krefter og drepe gløden i forholdet sakte men sikkert. Kan du ikke snakke med henne når hun er rolig og stabil og be henne skaffe hjelp mot plagene?

Enig i dette også. Som man har fått vite her inne hjelper bl.a AD godt mot såpass plagsom PMS som han beskriver her.

 

(Noe sier meg imidlertid at det kanskje ikke er så ille, men at Kosepappa (eller hva det var) liker å blogge kosemorsomt på andres vegne... )

[AnonymBruker]

Enig i dette også. Som man har fått vite her inne hjelper bl.a AD godt mot såpass plagsom PMS som han beskriver her.

 

(Noe sier meg imidlertid at det kanskje ikke er så ille, men at Kosepappa (eller hva det var) liker å blogge kosemorsomt på andres vegne... )

 

AD=?

Han der bloggeren forsøkte vel å ta det litt humoristisk så artikkelen ble mer lesbart. Men temaet er alvorlig. Menneskelig lidelse, både mentalt fysisk, er en påkjenning for ektefeller. Så finnes sikkert mange grader av hvor sterkt PMS-plager er.

Anonymous poster hash: 8516a...4d8

[AnonymBruker]

En morsom blogg! Synes Pappahjerte var et koselig bloggnavn jeg, men ellers er jeg enig med Tonie i at det er da slettes ikke sånn for alle kvinner like før mensen. Selv kan jeg merke at lunta blir litt kortere, men aldri så ille som i det blogginnlegget heldigvis. Merker at jeg er litt mer irritabel, men så går det opp for meg hvorfor og da klarer jeg å holde irritasjonen for meg selv - om noen hadde spurt kjæresten min hadde han nok sagt at jeg ikke er plaget av pms i det hele tatt.

 

Kjæresten din er heldig!

Anonymous poster hash: 78a90...c65

[Kayia]

AD=?

Han der bloggeren forsøkte vel å ta det litt humoristisk så artikkelen ble mer lesbart. Men temaet er alvorlig. Menneskelig lidelse, både mentalt fysisk, er en påkjenning for ektefeller. Så finnes sikkert mange grader av hvor sterkt PMS-plager er.

AD= antideprisiva

 

Ut over det - vi har alle forskjellig humor, og han bloggeren traff altså ikke meg.

[AnonymBruker]

Til trådstarter: jeg forstår virkelig din frustrasjon, og hvis det er tydelig at dette har med hennes månedlige syklus å gjøre bør hun kontakte lege og få hjelp hvis hun ikke allerede har gjort det. Det skylder hun dere begge og eventuelle barn. Det høres ut som en ordentlig drittjobb å være fast ansatt stabilisator for sin partners mentale kaos, sinne og frustrasjoner. En slik jobb hadde ikke jeg orket i lengden, og jeg synes det er urimelig å kreve at partneren skal ta den. Jeg har sett kraftig PMS på nært hold her inne og i RL, og å leve med så mye drama hjemme vil sikkert kunne både tappe en for krefter og drepe gløden i forholdet sakte men sikkert. Kan du ikke snakke med henne når hun er rolig og stabil og be henne skaffe hjelp mot plagene?

 

Jeg har gjort mye for å bidra til at hun skulle få det bedre. Men jeg kjenner henne så godt at jeg vet hvordan hun vil ta det om jeg forsøker å gi henne slikt et løft i tilværelsen. Det blir ikke tatt positivt opp. Da må forslaget komme fra en annen, helst en av hennes venninner. Nå er hun på vei inn i overgangsalderen med alt det vonde det medfører. Hun kan ikke få østrogentilskudd på grunn av tidligere blodpropp. Et "triks" jeg har brukt, er "humørpiller" (sjokolade) når jeg ser en utrovekkende situasjon er på vei. Det trekker blodsukkernivået opp og har noen ganger gått bedre enn ellers  . Tar jeg opp noe negativt, så trenger hun store mengder av oppmuntring og skryt, alt må pakkes grundig inn i et "appetittlig" budskap når hun er mest mottakelig. Jeg kommer til å prøve noe slikt du foreslår.

 

Ser jo at mange kvinner sliter veldig med slik vi menn slipper helt unna. Det må være grusomt. Og da undrer det meg veldig at kvinner ofte velger slik at det blir vanskelig eller umulig å være støttende og hjelpe. Hun kan f.eks. ofte klage over stress. Ber jeg henne overlate oppgaven til meg, nekter hun vanligvis. Andre ganger kan angst bli for sterk for henne. Angst tar aldri makten fra meg, og opplever ytterst sjelden noen angst i det hele tatt. Men vil jeg trøste og roe henne, vil hun bare av og til ta imot. Vanskelig å få henne til å sitte en stund i mine armer så hun kunne få ro i sinnet.

 

En av våre døtre har temmelig lik personlighet med henne og er nettopp blitt voksen. En dag var hun veldig frustrert og gråt. Jeg tok henne på fanget og trøstet henne, nesten slik som da hun var lita. Stor ro kom over henne. Det var godt å se. Skulle ønske at min kone kunne godta det samme. Det ble i tilfelle kun mellom oss uansett og jeg er aldri nedlatende. Mye av dette koker ned til en ting - ønsket om å ha kontroll/styring på noe hun ikke greier selv. Kunne hun heller gitt opp og overlatt mye mer til meg, og droppet de store mengdene ord, hadde mye vært enklere.

Anonymous poster hash: 78a90...c65

[Lillemus]

 

Skulle ønske at min kone kunne godta det samme. Det ble i tilfelle kun mellom oss uansett og jeg er aldri nedlatende. Mye av dette koker ned til en ting - ønsket om å ha kontroll/styring på noe hun ikke greier selv. Kunne hun heller gitt opp og overlatt mye mer til meg, og droppet de store mengdene ord, hadde mye vært enklere.

Anonymous poster hash: 78a90...c65

 

Har du prøvd å si dette til din kone? Fortrinnsvis i en situasjon hun ikke er opphisset fra før. Synes du høres ut som en omtenksom og fin mann.