Dette var min ungdomstid

[AnonymBruker]

 

Du har rett. Jeg skulle ikke latt meg provosere av den kveruleringen. Unnskyld, til deg også, Madelenemie. (Jeg skjønte bare ikke tankegangen, det vare veldig merkelig - hvor kunne vedkommende ha de forestillingene fra? Her var noe som ikke stemte. Men jeg får la det ligge.)

 

Jeg forstår veldig godt hvorfor du vil slippe å diskutere dette.

Anonymous poster hash: 988c7...cb0

[Mrs D]

Allikevel blir jeg fortalt at jeg ikke kan tenke eller føle slik og sånn, for det er "feil", og slike ting blir man ganske oppgitt av

 

Egentlig ganske utrolig at noen kan si sånne ting. Har en venninne som også kan fortelle, uten å blunke, at det andre mener og føler er feil. Prøver av og til minne henne på at det ikke er alt i livet det finnes en fasit på, og at man kommer lengst med å akseptere at det som er riktig for en selv kan være feil for en annen.

 

Det er noe med å gå den mila i din nestes sko ...

[Togli]

Egentlig ganske utrolig at noen kan si sånne ting. Har en venninne som også kan fortelle, uten å blunke, at det andre mener og føler er feil. Prøver av og til minne henne på at det ikke er alt i livet det finnes en fasit på, og at man kommer lengst med å akseptere at det som er riktig for en selv kan være feil for en annen.

 

Det er noe med å gå den mila i din nestes sko ...

Helt klart! Noen ganger må man bare anerkjenne andres følelser selv om man ikke forstår dem

[Madelenemie]

 

Når noen opplever sorg over et tapt familiemedlem, kan andre vike unna. De vet ikke helt hvordan de skal møte den sørgende. Kanskje det var en lignende reaksjon du opplevde? Det virket bare rart at de skulle trekke seg unna. De burde handlet motsatt, vært nær deg når du trengte dem.

 

Hvis jeg har forstått det rett, så har autister sterkt behov for struktur i tilværelsen og at ekstra stor orden og systemer er godt å forholde seg til. F.eks. er matematikk noe av det mest strukturerte man kan oppleve. Og for de som har lest avansert matematikk blir sånt en fryd. Når man trenger nok inn i bibelens beskrivelser, finner man noe av det samme, men de har et "lag av tåke", et-eller-annet som gjør forståelsen vanskeligere tilgjengelig selv for de med gode evner. Så jeg skjønner godt din tiltrekning til de temaene.

Anonymous poster hash: 8b49e...2e8

 

Hei!

 

Takk, det syns jeg er en forklaring god:-)

 

Skal tenke på det:-)

[Madelenemie]

Helt klart! Noen ganger må man bare anerkjenne andres følelser selv om man ikke forstår dem

Hei!

 

Du er en som jeg ofte liker å lese svarene til du er alltid så positiv, tenker positivt og tolker positivt det andre skriver, du ler mye og virker så bra på meg:-)

 

Jeg er selv ganske positiv av meg, jeg ler ikke så mye, men jeg oppfatter det andre sier som enten konstruktivt eller positivt, jeg oppfatter sjeldent at noe er surt eller kritisk ment.

 

Jeg tror egentlig hvordan man svarer og oppfatter sier mye om hvordan person man er.

 

Jeg har erfart at de som syns andre klager mye, er klagere selv av natur, at de som er redd for å bli frastjålet verdigjenstander er slike somselv tar lettere på å ta ting fra andre, og at de som tror andre lyver og har onde hensikter oftere har det selv.

 

Jeg har ikke noen stor teori om dette, men en erfaring der det tallmessig er en slags gjentagelse som stemmer. 

 

Jeg tror feks nesten alltid godt om andre, og det tar lang tid å tenke noe annet.

Litt troskyldig (som min psykiater rettet meg på, det jeg kalller naiv, kaller hun trosskyldig og med manglende erfaring, og siden det er så viktig så er det vel det, så derfor må jeg skrive at jeg selv er troskyldig og ikke naiv, naiv er jeg vistnok ikke) 

 

Men konklusjon, du gir fine svar, enten de er sånn eller sånn, enten om jeg er enig eller uenig, de er romslige og sånne der det er lov å være uenig, og der det ikke blir noe annet enn en uenighet, det er fint.

 

Om du skriver en bok om ditt liv som døv, vil jeg nok egentlig ikke lese den, jeg leser kun faktabøker/naturvitenskapelige fagbøker, men får jeg vite at Toglie skrev den revurderer jeg:-) Du har mye fint å gi, mest din positivitet.

 

Jeg ler egentlig ganske mye selv, men det blir av og til litt kjedelig, særlig med min manns asperger humor, jeg blir trøtt av den, sikkert gøy, men jeg er lei. Men så er jo jeg humoren, og det er andre ting jeg syns er morsomt, tenk å leve i ekteskap med en som tuller med hørselen din hver eneste dag, ha ha ha, du er døv du, man kan bli litt stiv i smilet, og svaret :, ha ha ha, er sikkert gøy, men hørt den før.

[Togli]

Hei!

 

Du er en som jeg ofte liker å lese svarene til du er alltid så positiv, tenker positivt og tolker positivt det andre skriver, du ler mye og virker så bra på meg:-)

 

Jeg er selv ganske positiv av meg, jeg ler ikke så mye, men jeg oppfatter det andre sier som enten konstruktivt eller positivt, jeg oppfatter sjeldent at noe er surt eller kritisk ment.

 

Jeg tror egentlig hvordan man svarer og oppfatter sier mye om hvordan person man er.

 

Jeg har erfart at de som syns andre klager mye, er klagere selv av natur, at de som er redd for å bli frastjålet verdigjenstander er slike somselv tar lettere på å ta ting fra andre, og at de som tror andre lyver og har onde hensikter oftere har det selv.

 

Jeg har ikke noen stor teori om dette, men en erfaring der det tallmessig er en slags gjentagelse som stemmer. 

 

Jeg tror feks nesten alltid godt om andre, og det tar lang tid å tenke noe annet.

Litt troskyldig (som min psykiater rettet meg på, det jeg kalller naiv, kaller hun trosskyldig og med manglende erfaring, og siden det er så viktig så er det vel det, så derfor må jeg skrive at jeg selv er troskyldig og ikke naiv, naiv er jeg vistnok ikke) 

 

Men konklusjon, du gir fine svar, enten de er sånn eller sånn, enten om jeg er enig eller uenig, de er romslige og sånne der det er lov å være uenig, og der det ikke blir noe annet enn en uenighet, det er fint.

 

Om du skriver en bok om ditt liv som døv, vil jeg nok egentlig ikke lese den, jeg leser kun faktabøker/naturvitenskapelige fagbøker, men får jeg vite at Toglie skrev den revurderer jeg:-) Du har mye fint å gi, mest din positivitet.

 

Jeg ler egentlig ganske mye selv, men det blir av og til litt kjedelig, særlig med min manns asperger humor, jeg blir trøtt av den, sikkert gøy, men jeg er lei. Men så er jo jeg humoren, og det er andre ting jeg syns er morsomt, tenk å leve i ekteskap med en som tuller med hørselen din hver eneste dag, ha ha ha, du er døv du, man kan bli litt stiv i smilet, og svaret :, ha ha ha, er sikkert gøy, men hørt den før.

Takk for fine ord, Madelenemie

 

Har du fortalt mannen din at du blir lei av humoren hans mht asperger? Det er viktig at du sier fra til ham, for kanskje er han ikke klar over at dette er sårt for deg?

 

Jeg hadde nok ikke giddet å høre på vitsing om døve fra kjæresten min, med mindre det skjedde bare innimellom..Jeg tror kanskje også det er vanskeligere for deg å høre på fleip om at du har asperger enn det er for meg å høre på fleip om at jeg er døv? Jeg har jo aldri ønska å være annet enn døv, og synes jeg er heldig som er det Da blir det kanskje lettere å takle fleip om det også? Uansett - gjentatt vitsing om det samme blir kjedelig i lengden Husk å si fra til ham!

[Madelenemie]

Takk for fine ord, Madelenemie

 

Har du fortalt mannen din at du blir lei av humoren hans mht asperger? Det er viktig at du sier fra til ham, for kanskje er han ikke klar over at dette er sårt for deg?

 

Jeg hadde nok ikke giddet å høre på vitsing om døve fra kjæresten min, med mindre det skjedde bare innimellom..Jeg tror kanskje også det er vanskeligere for deg å høre på fleip om at du har asperger enn det er for meg å høre på fleip om at jeg er døv? Jeg har jo aldri ønska å være annet enn døv, og synes jeg er heldig som er det Da blir det kanskje lettere å takle fleip om det også? Uansett - gjentatt vitsing om det samme blir kjedelig i lengden Husk å si fra til ham!

Hei!

 

Nei jeg har ikke sagt det.

 

Nå er det greit med litt, men det er så mye, omtrent hver dag i perioder og sånn ellers i vertfall 5-6 ganger pr uke og de blir mye når man har vært gift i i tiår:-)

 

Man kan tulle med meg, det er bare at det alltid tulles med det, og det blir bare litt for mye.

 

Om andre tuller bryr jeg meg ikke, det er jo inni mellom, men fra han er det en eller flere asperger vitser pr dag. 

 

At jeg lukter som en mann, ha ha ha (jeg liker ikke damedeodoranter)

 

At jeg tenker som en mann

 

At jeg kjører som en mann

 

At jeg er syk som en mann, (dette fordi jeg er vanskelig å få til lege, det har å gjøre med at jeg ikke liker å bli undersøkt)

 

At jeg ikke liker å snakke, (det er i følge han også mandig)

 

At jeg ikke hører når jeg kutter løk (jeg hører, men jeg må slutte kutte løk hvis jeg skal høre ordene andre sier og ta stilling til dem, det er sånn) (det er fordi jeg ikke kan gjøre to ting på en gang)

 

og mange andre ting...

 

Det er morsomt 20 ganger, men etter det blir det litt trøttende, men ikke for han.

 

Jeg reiser i morgen, men da får jeg noen fredelige dager der jeg kan prøve formulere en setning, som ikke sårer han. Jeg vil IKKE kritisere han, han er følsom for kritikk, sikkert fordi jeg ikke er flink tilo å si ting på en diplomatisk måte, kanskje skal jeg avklare med en venn jeg har fått her inne, hva si, sånn sende over setningen for godkjenning, sånn at jeg ikke sårer han igjen.

Det er leit at jeg er så dårlig på ord og sårer han bare fordi jeg sier ting sånn som de er.

[Togli]

Hei!

 

Nei jeg har ikke sagt det.

 

Nå er det greit med litt, men det er så mye, omtrent hver dag i perioder og sånn ellers i vertfall 5-6 ganger pr uke og de blir mye når man har vært gift i i tiår:-)

 

Man kan tulle med meg, det er bare at det alltid tulles med det, og det blir bare litt for mye.

 

Om andre tuller bryr jeg meg ikke, det er jo inni mellom, men fra han er det en eller flere asperger vitser pr dag. 

 

At jeg lukter som en mann, ha ha ha (jeg liker ikke damedeodoranter)

 

At jeg tenker som en mann

 

At jeg kjører som en mann

 

At jeg er syk som en mann, (dette fordi jeg er vanskelig å få til lege, det har å gjøre med at jeg ikke liker å bli undersøkt)

 

At jeg ikke liker å snakke, (det er i følge han også mandig)

 

At jeg ikke hører når jeg kutter løk (jeg hører, men jeg må slutte kutte løk hvis jeg skal høre ordene andre sier og ta stilling til dem, det er sånn) (det er fordi jeg ikke kan gjøre to ting på en gang)

 

og mange andre ting...

 

Det er morsomt 20 ganger, men etter det blir det litt trøttende, men ikke for han.

 

Jeg reiser i morgen, men da får jeg noen fredelige dager der jeg kan prøve formulere en setning, som ikke sårer han. Jeg vil IKKE kritisere han, han er følsom for kritikk, sikkert fordi jeg ikke er flink tilo å si ting på en diplomatisk måte, kanskje skal jeg avklare med en venn jeg har fått her inne, hva si, sånn sende over setningen for godkjenning, sånn at jeg ikke sårer han igjen.

Det er leit at jeg er så dårlig på ord og sårer han bare fordi jeg sier ting sånn som de er.

Jeg synes faktisk du skal vise ham det du skrev til meg nå! Hvis han blir sinna for det, så handler det om HAM og ikke om deg. Noen ganger MÅ man si fra når ting føles vondt og vanskelig, for man kan ikke tilate at andre mennesker tråkker på en gang på gang... Når du ikke sier noe, så tillater du at det skjer, og da undergraver du deg selv - det er ikke bra i lengden psykisk sett. Kanskje han ikke tenker over at dette sårer deg? Det er normalt å si fra dersom man blir såret av ting i et forhold, så det synes jeg helt klart du skal gjøre!

[ecbole]

 men fra han er det en eller flere asperger vitser pr dag. 

 

 

Ikke morsomt, men respektløst, sårende, frustrerende, nedbrytende og ødeleggende. Si fra på rolig måte at du gjerne vil slippe de "vitsene". Vis ham kommentarende du har fått her. Og denne kommentaren er fra en mann.