Schizofreni

[Gjest Anonym bruker]

Hei. Er en mann på 28 år. Fungerer helt normalt i det vanlige liv med å tatt utdannelse, jobb, venner og samboer. Har derimot en bror på 27 som er schizofren. Han har hatt den diagnosen siden han var 18-19 men hadde jo også en prodromal fase en tid før det også. Jeg har aldri hatt noen som helst psykiske problemer eller forestillinger som avviker fra normalen. Alt dette bunner ut i at jeg ca 1 måned siden leste at hvis et søsken har sykdommen så er det 10% sjanse for at en selv kan bli rammet. Dette er den klare rsaken til alt påfølgende. Da begynte jeg å lese veldig mye om den, symptomer etc. Så jeg fikk en ekstrem frykt for å bli rammet selv. Før jeg leste har jeg aldri en gang tenkt tanken om å få den.Så etter det har jeg vært i konstant jakt på symptomer. Akkurat som om hjernen min hele veien har foreslått de symptomene jeg leste for å se om dem stemmer med meg. Alt dette har jeg forkastet da dette overhodet ikke er forenlig med hvordan jeg opplever virkeligheten. Det er en ting jeg imidlertid sliter å komme meg vekk fra av "mulige symptomer". Det er næmlig de symptomene som broren min har. Altså at han har vrangforestillinger om sitt eget ansikt og særlig håret. Jeg vet jo at sykdommen innebærer mer enn kun vrangforestillinger. Uansett så er jo hans forestillinger "fremmede" av type: "når jeg ser dette programmet på tv da mister jeg håret". "Iløpet av dagen har håret mitt blitt tynnere". "mer av hodebunnen viser nå". Slike ting er jeg jo vant med og har hørt fra han i lang tid. Men i det siste nå da så er jeg i sånn frykt at jeg også skal begynne å få slike forestillinger om mitt hår. Har tenkt at siden det er slik vrangforestillingene hans kommer til uttrykk så vil jeg ha samme type på grunn av genetikk hvis jeg skulle fått den. Jeg er helt sikker på at jeg alltid har hatt normale tanker om mitt eget hår mao ikke tenkt særlig på det. Men nå i det siste har jeg liksom gått å begynt å "lete" etter ting som kan være galt med håret. Viser vikene mer nå, har det begynt å bli tynnere nå, viser mer av hodebunnen nå enn tidligere, er det tynnere ved vikene og den type ting. Jeg vet hva som skjer: jeg frykter denne sykdommen, derfor blir det slått inn en forsvarsmekansime som da kommer til uttrykk ved "leting" etter symptomer som jeg har blitt gjort oppmerksom på. Litt likt som ved frykt for eksempelvis kreft. Og den som leter den finner jo. Så når jeg går å studerer håret nøye nå så ser jeg jo ting som jeg ikke har tenkt på eller lagt merke til tidligere. Jeg har ikke slike "fremmede" forestillinger som nevnt over. Jeg kan liksom gå å se litt ja mulig litt mindre hårvekst ved vikene og med en gang koble til mulig symptom på szchizofreni. Vet ikke om det er mindre hårvekst en gang eller noe jeg "føler" i ren frykt. kanskje det har blitt mindre hårvekst ved vikene over årene som er normalt eller så har det alltid vært slik bare at jeg ikke har lagt merke/tenkt på det. Uansett så er det jo en fundamental forskjell mellom jeg og min bror. Han er jo oppriktig bekymret for at ting virkelig skjer med håret hans, at han skal miste det. Jeg er overhodet ikke bekymret for håret i seg selv, jeg er bare bekymret for at det skal være et symptom på schizofreni. Jeg har også så vanskelig for å tro at det er slik denne sykdommen begynner. At jeg skal fungere helt normalt og plutselig se vrangforestillinger på håret mitt og deretter gå til legen og si til han at jeg tror jeg er schizofren. Det var iallfall ikke slikt det begynte med broren min. Det var iallfall ikke slikt det begynte med broren min. Det som gir innsikt til sykdommen ble jo også "lammet" og han gikk ikke selv til legen for å si det slik. Mulig jeg argumenterer meg selv vekk fra det men jeg klarer ikke helt å overbevise meg selv derfor jeg kontakter deg. Særlig med det håret som virker som det siste hinderet. Mulig det er ekstra "sårt" på grunn av det er slike vrangforestillinger broren min har og at jeg har hørt dem i lang tid. Så jeg må vel anta at hver gang jeg ser håret mitt i speilet så er det realiteten jeg ser? Hvis du er nokså sikker på at det er realiteten jeg ser så kan det hjelpe å overbevise meg selv. Alt dette bunner i grunn ut fra det 10%. Hadde jeg ikke lest det hadde jeg overhodet ikke studert etter å lett etter noe som helst ved håret slik jeg ikke har gjort i 28 år. Alt dette begynte jo 1 måned siden. Jeg føler at jeg logisk klarer å argumentere mot det men det er likevel noe som ikke vil gi helt slipp. Så jeg håper på en måte at du da kan gi den siste spikeren i kista. Men for all del hvis du mener at det er fare på ferde så skal jeg jo også handle deretter. På forhånd takk for svar.

[Allmennlege Kjell Vaage]

Først må jeg få beklage mitt sene svar til deg. Deretter må jeg raskt få oppmuntre deg i forhold til dine bekymringer. Vi kan alle ha tendens til tvangstanker og i særdeleshet når noe er ubehagelig og veldig nært. Nei, du må være mer enn beroliget. Du er deg selv og helt normal. Jeg ønsker deg fortsatt en god, bekymringsfri helg.