Hvorfor er det så lite fokus på mennesker som sliter i vårt samfunn?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er delvis ening med deg og delvis med Kayia.

 

Jeg synes det er ganske mye fokus på dette i media.

Derimot er jeg meget skuffet over at dette fokus ikke følges opp med tiltak i RL.

 

Opplever at når kommunene skal/må spare, er konstruktive tiltak for psykiatri/rus/kronisk funksjonshemmede de første som reduseres eller legges ned.

[tjohei1]

Men det er vel en grunn til at man er i praksisplass? Anonymous poster hash: 79549...961

Det kan være veldig vanskelig å være i praksisplass. Det er mye dødtid, ensformige oppgaver, man må hele tider spørre hva man skal gjøre og man er overflødig, betyr ingenting på en arbeidsplass.

[tjohei1]

Jeg synes det er veldig mye fokus på folk som sliter, men det er ikke så enkelt å fikse jobb til alle som vil ha. Det er dessverre ikke sånn at nesten alle bedrifter bare kan hoste opp perfekte jobber til de som vil tjene litt ekstra men som trolig vil være mye borte, i varierende form, vil trenge spesiell tilrettelegging og som kanskje aldri har vært i arbeidslivet før. Det hadde vært flott, men det er ikke sånn virkeligheten er.

Samtidig hører man om fagfolk og NAV som har for mye papirarbeid som stjeler viktig tid. Hva med å få de arbeidsledige til å gjøre kontorarbeidet? Det er drop in på så mye annet i samfunnet, hvorfor ikke i arbeidslivet. Mange bedrifter trenger avlastning.

[tjohei1]

Kanskje det går an å orientere seg på nettet om muligheten av å jobbe hjemmefra? Det krever overskudd å sette seg inn i dette, men orker man å være på dol går det fint an å bruke en halvtime av sin tid på dette også.

Jeg ble bedt om å slutte på min siste jobb og jeg skal si det var et skudd for baugen! Det har virkelig brent seg fast. Nå har jeg 100 % uførepensjon etter å ha prøvd alt via nav, helt mislykket, men jeg klarer ikke å gi meg. Jeg vil jobbe på et eller annet vis. Kanskje jeg klarer 3-4 timer fra høsten av? Kanskje jeg kunne klart å gjøre dette hjemmefra?

Ja, det er de mest vellykkede menneskene man hører mest om. Vi beundrer dem og ser opp til dem. At det går an å ha klart så mye! Noen er svært unge og har den merittlisten bak seg.

Aftenposten hadde en god stund artikler om hverdagshelter. Det likte jeg. Det er mange måter å bidra på.

Dette har jeg undersøkt og fant ingenting for meg. Det er lite av dette og dette synes jeg er rart når teknologien har kommet så langt. Endret 15. februar 2014 av tjohei1

[Høstløv]

Dette har jeg undersøkt og fant ingenting for meg. Det er lite av dette og dette synes jeg er rart når teknologien har kommet så langt.

Hvilke kvalifikasjoner har du?

Kan du øke kompetansen din, slik du blir attraktiv på arbeidsmarkedet?

[ecbole]

Her er det snakk om at man ønsker å tjene penger selv om man har begrensninger og at samfunnet burde legge til rette for det.

 

Det skjer nesten ikke av flere grunner.

 

* De aller fleste private bedrifter er aksjeselskaper som har fått et stort sett av regler tredd ned over hodene på seg. Ansettelse fordrer et velment, men for kostbart byråkrati. Bedriftene må betale sykepenger for ansatte den første tiden av fraværet. For små bedrifter blir dette en for stor økonomisk risiko de må anstrenge seg for å unngå. Kan de ikke unngå den kostnaden, er det bedre å la være å ansette noen, heller bruke vikarbyrå når det kniper på.

 

* Mye har endret seg i næringslivet i løpet av de siste tre-fire tiårene. Effektiviseringspresset ut fra konkurranse har blitt stadig sterkere. Arbeidspresset mot ansatte har øket og da blir de med dårligst helse presset ut og får ikke komme tilbake. Mange bedrifter har også fått økende andel faste kostnader og tilsvarende mindre andel variable kostnader. Hvis marginene da er små fra før, skal det lite til før en bedrift går over ende. Da må de være mer forsiktige, ikke gjøre noe som påføre bedriften enda mer økonomisk risiko. Og de kan fort skje ved ansettelser.

 

* Vi har fått en arrogant ukultur i Norge. De som lykkes, er friske blir sett på med blide øyne. De som mislykkes, sliter med dårlig helse blir sett på som latsabber, parasitter og mindreverdige mennesker. Det minner for mye om mellomkrigstidens Tyskland, en avskyelig inndeling av mennesker.

 

* Alle stillinger i det offentlige skal lyses ut. Og da blir omtrent ingen ansatt som har huller i CV. Så kan bare statsminister oppfordre til at det skal være annerledes, og overlate problemet til næringslivet når staten ikke skal gå i seg selv og gjennomgå egen personalpolitikk.

 

Her er også flere andre grunner til at vi hittil ikke har fått den forandringen som trengs. De fleste ser at dagens utvikling ikke er bærekraftig og kan ikke fortsett i lengden. Stadig flere mennesker presses ut av arbeidslivet over på trygdeytelser. Samtidig tar landet inn et stort antall østeuropere som godtar lavere lønninger. Og statens utgifter i forbindelse med innvandring øker stadig. Da kan man lure på hvor lang tid det går før den delen EØS-avtalen som godtar tjenestedirektivet eventuelt blir sagt opp. Og hvor lang tid det tar før NAVs ytelser tar slutt. Noen steder har NAV et veldig høyt sykefravær og klarer ikke å møte sine brukere på ordentlig måte.

 

Lyspunkter finnes! Flere forretningsfolk med mer ideell innstilling vil prøve det du skriver om. Hvor mange de er og hvor langt de er kommet, vet jeg ikke. Det er inspirasjonen fra H.N.Hauge som driver dem. Uansett tror jeg det kommer en omstilling med en del smerter. Skal se om jeg kan finne ut mer.

[sitronsommerfugl]

Det er de vellykkede man for det meste hører om. Samfunnet dyrker de vellykkede. De som sliter blir gjemt bort - får ikke jobb, skammer seg over sykdom, blir ensomme etc. Hvorfor må det være slik? Hva med å legge mer tilrette for de som sliter? Funksjonshemmede blir sittende hjemme uten stimuli fra omverden. Det samme med syke og eldre. Samfunnet bør vel tjene på å ha fok flest i arbeid og legge til rette for det. Attføringsbedrifter, dagsenter, fontenehus er ikke bra nok tilbud for alle.

Jeg synes det er fokus på at folk sliter, men videre gjøres det lite. Behandlingstilbudet bør bli bedre og større. Men, det hjelper lite om vi ikke tar vare på våre små borgere. Vi må ha et godt tilbud av barnehage og skole der de voksne har tid til å gi barn en god start i livet. Og vi må ha mye større bruk av spesialpedagoger! Et bedre helsetilbud til barn er kjempeviktig, vi kan unngå at mange havner i voksen psykiatri, utenfor arbeidslivet og i verste fall ender som kriminelle. Rart at ikke politikerene skjønner dette. De tenker dessverre altfor kortsiktig, og i lengden blir det dyrt.

[AnonymBruker]

Det skjer nesten ikke av flere grunner.

 

* De aller fleste private bedrifter er aksjeselskaper som har fått et stort sett av regler tredd ned over hodene på seg. Ansettelse fordrer et velment, men for kostbart byråkrati. Bedriftene må betale sykepenger for ansatte den første tiden av fraværet. For små bedrifter blir dette en for stor økonomisk risiko de må anstrenge seg for å unngå. Kan de ikke unngå den kostnaden, er det bedre å la være å ansette noen, heller bruke vikarbyrå når det kniper på.

 

* Mye har endret seg i næringslivet i løpet av de siste tre-fire tiårene. Effektiviseringspresset ut fra konkurranse har blitt stadig sterkere. Arbeidspresset mot ansatte har øket og da blir de med dårligst helse presset ut og får ikke komme tilbake. Mange bedrifter har også fått økende andel faste kostnader og tilsvarende mindre andel variable kostnader. Hvis marginene da er små fra før, skal det lite til før en bedrift går over ende. Da må de være mer forsiktige, ikke gjøre noe som påføre bedriften enda mer økonomisk risiko. Og de kan fort skje ved ansettelser.

 

* Vi har fått en arrogant ukultur i Norge. De som lykkes, er friske blir sett på med blide øyne. De som mislykkes, sliter med dårlig helse blir sett på som latsabber, parasitter og mindreverdige mennesker. Det minner for mye om mellomkrigstidens Tyskland, en avskyelig inndeling av mennesker.

 

* Alle stillinger i det offentlige skal lyses ut. Og da blir omtrent ingen ansatt som har huller i CV. Så kan bare statsminister oppfordre til at det skal være annerledes, og overlate problemet til næringslivet når staten ikke skal gå i seg selv og gjennomgå egen personalpolitikk.

 

Her er også flere andre grunner til at vi hittil ikke har fått den forandringen som trengs. De fleste ser at dagens utvikling ikke er bærekraftig og kan ikke fortsett i lengden. Stadig flere mennesker presses ut av arbeidslivet over på trygdeytelser. Samtidig tar landet inn et stort antall østeuropere som godtar lavere lønninger. Og statens utgifter i forbindelse med innvandring øker stadig. Da kan man lure på hvor lang tid det går før den delen EØS-avtalen som godtar tjenestedirektivet eventuelt blir sagt opp.

 

Men hva skal man gjøre med de som gjerne vil jobbe, men som ikke får jobb på dårlig helse, hull i CV osv? Hva skal disse leve av hvis de ikke får jobb og ikke får NAV-ytelser?

Anonymous poster hash: 79549...961

[tjohei1]

Et offentlig eller privat vikarbyrå for syke eller funksjonshemmede kunne vært noe. Med backup system som sikrer at det alltid er noen som stiller opp. Fontenehuset praktiserer dette, men det er bare for de som har vært medlemmer lenge og vikarjobbene der gir ikke varig jobb.

Endret 16. februar 2014 av tjohei1

[AnonymBruker]

Jeg synes det er veldig mye fokus på folk som sliter, men det er ikke så enkelt å fikse jobb til alle som vil ha. Det er dessverre ikke sånn at nesten alle bedrifter bare kan hoste opp perfekte jobber til de som vil tjene litt ekstra men som trolig vil være mye borte, i varierende form, vil trenge spesiell tilrettelegging og som kanskje aldri har vært i arbeidslivet før. Det hadde vært flott, men det er ikke sånn virkeligheten er.

Det som slår meg i slike sammenhenger er at når det blir etterlyst tiltak/arbeid fra de som har mulighet til det, blir det snart slått ned på. Du kan ikke forvente, samfunnet er ikke slik. De samme sier i neste setning at det er alt for mange trygdede i samfunnet og slår hardt ned på det. 

Anonymous poster hash: b4095...d69

[frosken]

Et offentlig eller privat vikarbyrå for syke eller funksjonshemmede kunne vært noe. Med backup system som sikrer at det alltid er noen som stiller opp. Fontenehuset praktiserer dette, men det er bare for de som har vært medlemmer lenge og vikarjobbene der gir ikke varig jobb.

Mange med psykiske vansker er mer enn vanlig følsomme i forhold til nye relasjoner og nye utfordringer, Jeg tror derfor det er lite sannsynlig at det vil fungere med vikarbyrå.

 

Jeg tror ordningen med tidsubegrenset lønnstilskudd burde vært brukt oftere. Da vil arbeidsgiver ikke ha økonomisk risiko knyttet til å ansette funksjonshemmede. Arbeidskraften blir billigere for arbeidsgiver, til gjengjeld må arbeidsgiver forventes å være mer fleksibel og ha noen backup-planer i tilfelle fravær.  

[ecbole]

Men hva skal man gjøre med de som gjerne vil jobbe, men som ikke får jobb på dårlig helse, hull i CV osv? Hva skal disse leve av hvis de ikke får jobb og ikke får NAV-ytelser?

Anonymous poster hash: 79549...961

 

De menneskene blir skviset veldig hardt. Og verre blir det. Min kritikk går på at det finnes svært lite forståelse for dette problemet blant politikerne og det gjelder alle på Stortinget og i regjeringen. Jeg er vel spydig når jeg påstår at NAV-systemet tross gode intensjoner bryter ned folk og deres selvrespekt.

 

De som du nevner, tror jeg kan få bedre hjelp av private ordninger. Og det Tjohei1 nevner tror jeg med noen forbehold kan fungere: "(...)privat vikarbyrå for syke eller funksjonshemmede kunne vært noe. Med backup system som sikrer at det alltid er noen som stiller opp."

 

For at et slikt vikarbyrå-lignende firma skulle fungere, må det heller ha en del faste firmaer som oppdragsgivere, ikke konkurrere helt åpent. For da måtte det konkurrere med de som kan tilby helt frisk arbeidskraft, og den beste folkene. Så helt direkte konkurranse går ikke bra.

[ecbole]

Mer svar til "Anonymous poster hash: 79549...961 "

 

Vikarbyråer basert på prinsippet om like jobbmuligheter for alle er nødvendig og viktig, men ikke utilstrekkelig. Det trengs også nye firmaer som bli bygget opp fra grunnen basert på det prinsippet.

 

Jeg har en gang jobbet i et slikt firma der direktøren hadde slik tankegang. Han ansatte mange folk som ellers ikke fikk jobb andre steder. Det gikk veldig bra.

 

Firmaet Stormberg prøver også lignende personalpolitikk, men i helt annen bransje. De forsøker å ta imot tidligere straffedømte og prøver å la dem bli en vesntlig del av arbeidsstokken.

[Madelenemie]

Jeg synes det er veldig mye fokus på folk som sliter, men det er ikke så enkelt å fikse jobb til alle som vil ha. Det er dessverre ikke sånn at nesten alle bedrifter bare kan hoste opp perfekte jobber til de som vil tjene litt ekstra men som trolig vil være mye borte, i varierende form, vil trenge spesiell tilrettelegging og som kanskje aldri har vært i arbeidslivet før. Det hadde vært flott, men det er ikke sånn virkeligheten er.

Hei!

 

Spesialistene både i Danmark, Sverige og norge har vist at feks autster, kan yte maksimalt innenfor sine områder.

 

Han som startet det, en pappa som så sitt barns kapasistet, og ikke bare autisme, , har nettopp vist at det trengs noen slike ståpåere, slike fryktløse som tror på saken.

 

Derfor har vi fått unicus og andre asperger bedrifter i norge, allerede etter første år gikk de i overkudd, de sliter ikke med sykefravær?? men de er spesielt tilrettelagt for oss med autisme som feks trenger skjerming og alenekontror, så enkelt er det mange ganger og ofte.,

 

Et inkluderende arbeidsliv, som egentlig starter lenge før med en  inkluderende skole, er det vi trenger.

Så lenge skoler for alternative barn feks begavede barn ikke fins el .l. så vil mange fale utenfor, det er et felles ansvar. Og vil ikke fellesskapet ta ansvar tidlig, må de ta ansvar senere, og betale uføetrygdene som kunne vært unngått om vi hadde skoler for alle barn, noe vi ikke har i dag.

[slabbedask]

Så lenge skoler for alternative barn feks begavede barn ikke fins el .l. så vil mange fale utenfor, det er et felles ansvar. Og vil ikke fellesskapet ta ansvar tidlig, må de ta ansvar senere, og betale uføetrygdene som kunne vært unngått om vi hadde skoler for alle barn, noe vi ikke har i dag.

 

Nei, og det er en lang diskusjon her inn om nettopp skoler, og de fleste DOLere støttet dagens "enhetsskole". Slik går det når en lar prinsipper gå foran fornuft.

 

http://forum.doktoronline.no/index.php?/topic/396734-hvor-går-grensen-sykfrisk-hos-ungdom-som-sliter/?p=3523391

[AnonymBruker]

De menneskene blir skviset veldig hardt. Og verre blir det. Min kritikk går på at det finnes svært lite forståelse for dette problemet blant politikerne og det gjelder alle på Stortinget og i regjeringen. Jeg er vel spydig når jeg påstår at NAV-systemet tross gode intensjoner bryter ned folk og deres selvrespekt.

 

Virker ikke som om NAV får særlig mange ut i jobb, det går mest på meningsløse tiltak som ikke fører noen vei. Og politikerne lyver når de påstår vi trenger arbeidsinnvandring.

Anonymous poster hash: 79549...961

[tjohei1]

Hei!

 

Spesialistene både i Danmark, Sverige og norge har vist at feks autster, kan yte maksimalt innenfor sine områder.

 

Han som startet det, en pappa som så sitt barns kapasistet, og ikke bare autisme, , har nettopp vist at det trengs noen slike ståpåere, slike fryktløse som tror på saken.

 

Derfor har vi fått unicus og andre asperger bedrifter i norge, allerede etter første år gikk de i overkudd, de sliter ikke med sykefravær?? men de er spesielt tilrettelagt for oss med autisme som feks trenger skjerming og alenekontror, så enkelt er det mange ganger og ofte.,

 

Et inkluderende arbeidsliv, som egentlig starter lenge før med en  inkluderende skole, er det vi trenger.

Så lenge skoler for alternative barn feks begavede barn ikke fins el .l. så vil mange fale utenfor, det er et felles ansvar. Og vil ikke fellesskapet ta ansvar tidlig, må de ta ansvar senere, og betale uføetrygdene som kunne vært unngått om vi hadde skoler for alle barn, noe vi ikke har i dag.

Ja, hva er vitsen med inkludering i skole når det ikke gjelder videre utdanning og jobb? Der stopper det opp!