Kjæresteforholdet forsvant

[ColaZero]

Er det en total overreaksjon å ta opp saken forsiktig med kona når *all* hverdagslig kontakt blir avvist i 2 måneder? Er det ikke naturlig å trekke seg tilbake etter å ha stanget hodet i veggen I lang tid? Jeg har aldri tatt opp noe sånt med henne før, og kan neppe kalles en drama queen. Jeg ikke klar for å skifte forhold, jeg tror ikke hun er utro og jeg tror ikke hun er på vei ut av ekteskapet. Jeg skriver tvert om at jeg tror på henne når hun sier at det er en bølgedal. Jeg har dog ikke opplevd noe i nærheten av dette gjennom et 14 års ekteskap, så jeg føler absolutt en frykt.

 

Det er ikke en overreaksjon at du tar det opp med kona. Men det blir en overreaksjon når du skriver at du kanskje bør finne deg en ny dame først som sist.

 

Din kone sier at forhold går "opp og ned" når du konfronterer henne. Foreløpig synes jeg at du skal slå deg til ro med det. La henne være i "fred" og la henne komme til deg. Jeg synes det er noe for tidlig for deg å bekymre seg mye for dette nå.

 

Leser at du har fått mange forslag til hva som kan være galt. At hun kan være utro. lesbisk og sist, men ikke minst, asperger syndrom. Jeg går ut ifra at det siste forslaget ikke er seriøst ment, men ment som en provokasjon. Bra du setter ned foten og sier at du ikke vil lete etter en diagnose her!

 

Håper det ordner seg for dere. Lykke til!

[Lillemus]

Leser at du har fått mange forslag til hva som kan være galt. At hun kan være utro. lesbisk og sist, men ikke minst, asperger syndrom. Jeg går ut ifra at det siste forslaget ikke er seriøst ment, men ment som en provokasjon. Bra du setter ned foten og sier at du ikke vil lete etter en diagnose her!

 

Håper det ordner seg for dere. Lykke til!

Nei, det var slett ingen provokasjon, det bare slo meg at det minnet meg ganske mye om hvordan MadeleneMie sier hun har det i forhold til nærhet og følelser og jeg tankespinnet litt på det.

[Gjest Gargamel]

Det var bra å lufte dette med dere. Jeg sitter midt oppe i det og mangler kanskje perspektiv. Dere må bare forholde dere til min beskrivelse. Uansett klarner tanken litt.

 

Jeg velger å tro at dette er en bølgedal som kan gå over. Andre teorier kan være riktige, med de er bortkastet energi.

 

Jeg er overbevist om at det har vært lurt å holde seg tilbake noe uker og gi henne pusterom. Jeg tror ikke det nytter å vente til hun kommer til meg. Det sitter nok langt inne fordi denne bølgedalen ikke oppleves som noen trussel for henne, og fordi hun ikke er vant til å ta initiativ.

 

Jeg år prøve noe mer sofistikert enn å klype henne i rumpa. Jeg kjøper en blomsterbukett i dag. Jeg har ikke noe å tape på det. Det er tross alt lenge siden jeg har gjort noe romantisk for henne. Jeg tror ikke det alene snur ting opp ned, men i beste fall er det en start.

[stiften]

Blomsterbukett høres bra ut, sammen med et smil

 

Ellers kan du ubedt gi henne en kopp te, et pledd mens hun sitter i sofaen eller skjenk henne et glass øl eller vin. Litt omsorg, uten "krav" om noe som helst, men som viser deg som en omsorgsfull, smilende mann. 

 

Enig med de andre at det er best å ikke "mase". Litt luft er bra. Forhåpentligvis blir hun å lengte etter hvert. 

[Gjest Gargamel]

Hun ble overrasket og glad, og gikk litt og smilte for seg selv etterpå. Jeg fikk en god, lang og oppriktig klem. Jeg vet ikke om det akkurat "beviser" at alt er OK, men synes i alle fall ikke dette slo feil ut.

 

Resten av kvelden ble støvsuging og vasking av bad for min del siden vi får gjester i helgen. Jeg har ikke tenkt å være pågående og rushe noen ting, men jeg tror jeg skal prøve å være meg selv i alle fall.

[Lillemus]

Det høres fint ut. Du har en veldig heldig kone.

[AnonymBruker]

Hun ble overrasket og glad, og gikk litt og smilte for seg selv etterpå. Jeg fikk en god, lang og oppriktig klem. Jeg vet ikke om det akkurat "beviser" at alt er OK, men synes i alle fall ikke dette slo feil ut.

 

Resten av kvelden ble støvsuging og vasking av bad for min del siden vi får gjester i helgen. Jeg har ikke tenkt å være pågående og rushe noen ting, men jeg tror jeg skal prøve å være meg selv i alle fall.

Dette var hyggelig lesning. Fortsett å være deg selv, det er uansett det eneste som er av viktighet. Og ikke tenk så mye. Nyt øyeblikkene!

Anonymous poster hash: 95d60...23d

[Gjest Gargamel]

Det har ikke skjedd så veldig mye, men jeg ser noen små vårtegn. Det går an å gi henne et lite farvel-kyss på vei til jobb og få et varmt smil tilbake i alle fall. Det er utrolig godt med en liten dråpe vann når man har tørstet et par måneder.

[Gjest Gargamel]

Denne tråden begynte ikke bra, og nå har den blitt degenerert til en rosa-blogg. Til alle de 1700+ som har vært innom skylder jeg å si at ting har blitt helt bra igjen.

Takk også til de som gav meg en liten bitch-slap og sa at jeg overreagerte. Det føles som de hadde rett nå, men det var ikke opplagt for en uke siden. Jeg følte meg ganske lite verd da.

Jeg må nok innse at det blir min jobb å ta initiativ i dette forholdet, men wtf. Det trenger ikke være perfekt, så lenge det er fantastisk bra.

Til alle damer vil jeg si at det er greit å ta en pustepause, men dere må gi et lite signal om at ting er ok, og forstå at det går an å gi en liten klem uten å være luremus.

Det føles vond nå å lese det jeg skrev hvor det fremstår som om at kona nærmest ikke koser med barna. Hun er mindre fysisk og kosete enn meg, men her er vi trygt innenfor normal variasjon.

Nå klarer jeg sikkert å konsentrere meg på jobb igjen, og blir forhåpentligvis mindre aktiv her på dagtid i alle fall. Det er morsomt å gi andre folk råd selv om jeg tydeligvis er fullt i stand til å kløne til ting selv. Jeg skjønner fortsatt ikke hva som foregikk, men det er kanskje like greit.

[morsan]

Godt å høre Lylle til!

[morsan]

Eller lykke til som det også heter ...

[Nicklusheletida]

Nei, det var slett ingen provokasjon, det bare slo meg at det minnet meg ganske mye om hvordan MadeleneMie sier hun har det i forhold til nærhet og følelser og jeg tankespinnet litt på det.

Oj oj Lillemus ! Utro, Lesbisk, bifil eller Asperger.

 

Du leter ikke akkurat etter de naturligste forklaringene.

[Erle K]

Har lest gjennom heele tråden og gledet meg på dine vegne når jeg så at det "gikk over".
Jeg er selv inne i en slike "frykt-følelse" for tiden.  Jeg klarer ikke å ta opp ting som plager meg og da gnager det i magen. Da var det godt å lese en liten solskinnshistorie her.
Håper at dere fortsatt har det bra.
Gode tanker fra meg

[Gjest Gargamel]

Ting er bra nå. Vi er forskjellige, men det må jeg ikke ta personlig. Hun vil stort sett ha kroppen sin i fred til daglig, men avviser ikke sex. En litt uvanlig dame sånn sett. Jeg skjønt at hun setter stor pris på at jeg tar initiativ på en direkte måte. Sende sms hvor jeg sier jeg vil ligge med henne om kvelden, eller si tydelig i fra i god tid før vi legger oss. jeg har ikke gjort sånn før, men det funker og hun blir supertent av det. Jeg gjør det ikke så ofte. Før har jeg bare grafset på henne ganske hver kveld i helgene og tenkt at man vinner lotteriet innimellom bare man kjøper nok lodd. Jeg skjønner fortsatt ikke hva som foregikk i vinter, men det er kanskje like greit å ikke spekulere.

Hvordan er det med deg? Det er ikke lett å ta opp sånt. Jeg vet ikke om det hjalp på forholdet å snakke med kona mi heller, men det var nødvendig for meg.

[Erle K]

Takk for svar - kjekt å høre at dere har det bra.
Jeg har det litt bobb bobb. Jeg vet ikke helt hva det skyldes, men det er en blanding av at jeg er usikker ift hvordan han ser på fremtiden vår sammen og en form for angst for å spørre - for jeg vet ikke om jeg vil like svarene.
Vi har det veldig bra i hverdagen. Har masse god sex, felles interesser/hobbyer, ganske lik personlighet (vi er begge litt laid-back) og vi ler masse sammen, men allikevel så klarer jeg ikke å ta opp vanskelige ting...
og derfor har jeg denne ubehagelige følelsen i magen.
Jeg aner ikke hvorda jeg skal ta det opp - har vurdert å skrive mail. Vi får se.

Lykke til videre!

[AnonymBruker]

Takk for svar - kjekt å høre at dere har det bra.

Jeg har det litt bobb bobb. Jeg vet ikke helt hva det skyldes, men det er en blanding av at jeg er usikker ift hvordan han ser på fremtiden vår sammen og en form for angst for å spørre - for jeg vet ikke om jeg vil like svarene.

Vi har det veldig bra i hverdagen. Har masse god sex, felles interesser/hobbyer, ganske lik personlighet (vi er begge litt laid-back) og vi ler masse sammen, men allikevel så klarer jeg ikke å ta opp vanskelige ting...

og derfor har jeg denne ubehagelige følelsen i magen.

Jeg aner ikke hvorda jeg skal ta det opp - har vurdert å skrive mail. Vi får se.

Lykke til videre!

Har følt litt på det samme med min kjære. Var usikker på om vi ønsket det samme for årene som kommer, for han snakket så lite om framtiden vår. Spurte han tilslutt rett ut om han ville ha barn, om han så for seg at vi kom til å gifte oss, om han ville at vi skulle kjøpe bolig sammen (ting som jeg ønsker for framtiden - ikke akkurat nå, men om ikke så lenge). Han svarte da bekreftende, men at han er en person som tar en dag av gangen og derfor ikke liker å snakke for mye om ting som fortsatt ligger en stund foran oss. Etter det har ting falt veldig på plass for min del.

 

Det føles helt sikkert mye bedre når dere får snakket om det også

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: d072b...c45

[Gjest Gargamel]

Jeg kjenner meg godt igjen i grublingen din. Det er veldig vanskelig å ta opp sånt selv om man kommuniserer bra ellers. Jeg synes det er helt greit å sende mail hvor du skriver hvilke tanker som plager deg. Ikke still krav eller kom med anklager. Bare si hva du føler.

Vi har hatt en veldig fin helg i allle fall. Problemene vi hadde virker stadig mer ubetydelige og fjerne.

[Gjest Gargamel]

Har følt litt på det samme med min kjære. Var usikker på om vi ønsket det samme for årene som kommer, for han snakket så lite om framtiden vår. Spurte han tilslutt rett ut om han ville ha barn, om han så for seg at vi kom til å gifte oss, om han ville at vi skulle kjøpe bolig sammen (ting som jeg ønsker for framtiden - ikke akkurat nå, men om ikke så lenge). Han svarte da bekreftende, men at han er en person som tar en dag av gangen og derfor ikke liker å snakke for mye om ting som fortsatt ligger en stund foran oss. Etter det har ting falt veldig på plass for min del.

Det føles helt sikkert mye bedre når dere får snakket om det også

Lykke til!

Anonymous poster hash: d072b...c45

Jeg sendte det siste innlegget før jeg så ditt innlegg, dermed ble det litt malplassert. Fint at ting falt på plass for dere. Jeg har ikke behov for å ta opp noen vanskelige ting for tiden.

[Erle K]

Rart at jeg finner trøst i at viltfremmede mennesker leser og kommenterer det jeg skriver - jeg er ikke veldig aktiv her. Men setter stor pris på svarene jeg får!

Jeg har tatt ett skritt ift å snakke - og kanskje kommer det neste skrittet lettere.. vi får se. 
Rart at kommunikasjon skal være så forbaska vanskelig.

 

[Gjest Gargamel]

Det er vanskelig å ta opp skumle ting. Jeg håper ikke du bekymrer deg for mye. Du fikk positive svar sist du snakket om fremtiden, og alt virker jo egentlig rosenrødt slik du beskriver det.

 

Det er ikke sikkert du tjener så mye på prøve å presse på for å få mer bekreftelse, selv om jeg vet hvor fristende det er når man føler seg utrygg. Han føler seg sikkert veldig trygg i forholdet, og synes det er greit å ta en dag om gangen.