Trenger noen råd, vil ut av forholdet

[Kayia]

Han har det som plommen i egget ja. Han kommer hjem fra jobb og setter seg ved bordet til ferdig middag. Når han har spist går han inn på kontoret sitt uten å rydde vekk asjetten engang. Jeg hjelper unger med lekser, ordner med trening, rydder og vasker allt i huset. Han får sex iblant også, ikke så ofte som han ønsker selvsagt men han lider ingen nød.

Jeg har visst at jeg ikke har hatt det bra i forholdet lenge før jeg traff en annen. 

Det måtte vel bare komme. Jeg var på fest og fikk masse oppmerksomhet, som var uvant for meg. Det var så deilig å bli sett, å ha en som vil prate med meg om ting. Som ser hvem jeg er.

 

Det er verre å være ensom i et forhold enn ensom alene..

Skjønner ikke helt vitsen med å gå til samlivsterapeut når vi har hatt det slik i 10 år. Når jeg tar opp problemet blant annet at jeg synes han tilbringer lite tid med ungene, sier han at jeg må hjelpe han til å bli bedre. Han vil jeg skal sette opp tider og dager han skal være sammen med dem. Jeg må hjelpe han med å bli flinkere. Er det noen som gjør slikt??

 

Når jeg fødte det siste barnet vårt (tok bare to timer) sto han med mobilen og leste mail. Jordmoren tittet stygt på ham. Jeg var så lei meg. Kommer aldri til å glemme det.

Det er så mange slike episoder.

Så lurer han på hvorfor jeg aldri kan si jeg er glad i ham! Jeg klarer bare ikke, for jeg tror ikke jeg er det.

Du sier at du var forelsket i flere etter det forrige bruddet men valgte denne mannen ut av fornuft. På hvilken måte var han annerledes den gang? 

[Kayia]

Men da slipper hun i det minste å være hushjelp i tillegg...

Det kan hun jo slutte å være mens hun er i forholdet også da.

[Lillemus]

Det kan hun jo slutte å være mens hun er i forholdet også da.

Joda, men det er enklere sagt enn gjort. Ikke for det - jeg lot to ganger eksen min tømme klesskap og kommode før han innså at jeg faktisk mente alvor med at klær ikke ble vasket før de befant seg i vaskerommet, de gikk ikke ned fra soverommet på egenhånd... *hehe*

[Kayia]

Joda, men det er enklere sagt enn gjort. Ikke for det - jeg lot to ganger eksen min tømme klesskap og kommode før han innså at jeg faktisk mente alvor med at klær ikke ble vasket før de befant seg i vaskerommet, de gikk ikke ned fra soverommet på egenhånd... *hehe*

En super metode ts bør adoptere Jeg syns det blir litt pussig å både klage over å være hushjelp samtidig som man fortsetter å velge å være det. Når det kommer til omsorg av unger syns jeg ikke man kan eksprimentere og presse, men mat/ vask etc er noe annet. Hun må slutte å fore han om det irriterer henne at han bare tar imot. Mener jeg da

Endret 22. februar 2014 av Kayia

[Gjest Gargamel]

Leser mail under fødsel. Kjefter på samboeren som om hun var en unge. Sier at han ikke trenger parterapi siden det er hun som har et problem...

 

Dette er ganske hardcore. 

 

Det eneste rådet jeg vil gi er å ikke bli sammen med en ny før det forrige forholdet er avsluttet. Ellers blir det unødvendig smertefullt for ham som blir forlatt, og høyt konfliktnivå. Jeg får litt vondt av ham tross alt.

[Gjest Annve]

Du stiller viktige spørsmål. Jeg tror ikke det er så svart hvitt som man tenker når man er i det hver dag. Jeg er helt sikker på at du er ekstra negativ til din mann etter at du traff og forelsket deg i denne nye mannen. Dette er helt naturlig, vi gjør slike ting for å forsvare for oss selv følelsene vi har for en annen. Vi har en tendens til å svartmale partnerene våre for på den måten forsvare de negative følelsene vi måtte ha for dem.

Jeg skal ikke mene noe om hvorvidt dere skal fortsette sammen eller ikke. *
Men du må stille deg selv viktige spørsmål og føle deg trygg på valget.

Er du villig til å overlate barna til ham 50% av tiden? Selv om han viser lite interesse for dem nå, kan det snu når dere skiller dere.
Like viktig som din bekymring for barna når de er hos ham, er hvordan du selv vil føle det når det er en realitet.
Hva når barna får en ny stemor? Nye stesøsken? osv. 
Man må være villig til å forsake mye, svelge mange kameler og være trygg både for seg selv og barna når valget er tatt. Jeg tror mange ikke tenker over hva det virkelig innebærer å skille seg, spesielt når man har barn. Noen ganger er det helt klart riktig å skille seg, men jeg tror iallfall ikke det skal være et valg man tar mens man har rosa briller på i forhold til en ny mann.

Endret 23. februar 2014 av Annve

[Gjest Gargamel]

Jeg vil presisere at jeg ikke vil gi noen råd om hvorvidt TS bør forlate forholdet. Jeg kjenner jo ikke fyren bortsett fra gjennom det hun skriver. Det finnes ingen perfekt løsning, men livet er ikke perfekt, så man får bare gjøre det beste ut av det.

[morsan]

Det blir ikke mindre ensomt for deg om du flytter.

Anonymous poster hash: 6e46b...a33

Det er mye verre å være ensom i ekteskapet enn utenfor.

[morsan]

Du stiller viktige spørsmål. Jeg tror ikke det er så svart hvitt som man tenker når man er i det hver dag. Jeg er helt sikker på at du er ekstra negativ til din mann etter at du traff og forelsket deg i denne nye mannen. Dette er helt naturlig, vi gjør slike ting for å forsvare for oss selv følelsene vi har for en annen. Vi har en tendens til å svartmale partnerene våre for på den måten forsvare de negative følelsene vi måtte ha for dem.

Jeg skal ikke mene noe om hvorvidt dere skal fortsette sammen eller ikke. *

Men du må stille deg selv viktige spørsmål og føle deg trygg på valget.

Er du villig til å overlate barna til ham 50% av tiden? Selv om han viser lite interesse for dem nå, kan det snu når dere skiller dere.

Like viktig som din bekymring for barna når de er hos ham, er hvordan du selv vil føle det når det er en realitet.

Hva når barna får en ny stemor? Nye stesøsken? osv.

Man må være villig til å forsake mye, svelge mange kameler og være trygg både for seg selv og barna når valget er tatt. Jeg tror mange ikke tenker over hva det virkelig innebærer å skille seg, spesielt når man har barn. Noen ganger er det helt klart riktig å skille seg, men jeg tror iallfall ikke det skal være et valg man tar mens man har rosa briller på i forhold til en ny mann.

Dette synes jeg var et bra innlegg. Det er viktig å vite hva man vil og hvorfor. Og også prøve å ha en viss formening om hva annet en skilsmisse kan føre med seg, selv om mye er umulig å spå.

Jeg er enig med deg i at tankene på den nye mannen kan forstyrre. Og at det kan gjøre henne mer negativ i tankene om mannen.

Når ikke mannen vil i terapi ville jeg i det minste gått selv - for å få hjelp til å sortere følelsene mine.

Og så en liten advarsel til Ts: jeg kjenner jo ikke deg eller denne mannen du har truffet. Men jeg vet om flere som har erfart slike nye romanser der han har lovt gull og grønne skoger og øst ut om sin kjætliget til henne - og så har han stukket sin kos når hun ble fri. Det er lett å smøre på når man tror hun vil fortsette å være bundet opp. Risikofri sjelking

[AnonymBruker]

Dette synes jeg var et bra innlegg. Det er viktig å vite hva man vil og hvorfor. Og også prøve å ha en viss formening om hva annet en skilsmisse kan føre med seg, selv om mye er umulig å spå.

Jeg er enig med deg i at tankene på den nye mannen kan forstyrre. Og at det kan gjøre henne mer negativ i tankene om mannen.

Når ikke mannen vil i terapi ville jeg i det minste gått selv - for å få hjelp til å sortere følelsene mine.

Og så en liten advarsel til Ts: jeg kjenner jo ikke deg eller denne mannen du har truffet. Men jeg vet om flere som har erfart slike nye romanser der han har lovt gull og grønne skoger og øst ut om sin kjætliget til henne - og så har han stukket sin kos når hun ble fri. Det er lett å smøre på når man tror hun vil fortsette å være bundet opp. Risikofri sjelking

 

Dette synes jeg var et bra innlegg. Det er viktig å vite hva man vil og hvorfor. Og også prøve å ha en viss formening om hva annet en skilsmisse kan føre med seg, selv om mye er umulig å spå.

Jeg er enig med deg i at tankene på den nye mannen kan forstyrre. Og at det kan gjøre henne mer negativ i tankene om mannen.

Når ikke mannen vil i terapi ville jeg i det minste gått selv - for å få hjelp til å sortere følelsene mine.

Og så en liten advarsel til Ts: jeg kjenner jo ikke deg eller denne mannen du har truffet. Men jeg vet om flere som har erfart slike nye romanser der han har lovt gull og grønne skoger og øst ut om sin kjætliget til henne - og så har han stukket sin kos når hun ble fri. Det er lett å smøre på når man tror hun vil fortsette å være bundet opp. Risikofri sjelking

Takk for mange fine svar.

Jeg har flørtet med den nye fyren i ca 14 dager nå og bestemte meg i går for at jeg vil jobbe med forholdet.

Jeg vil prøve å finne de tingene jeg falt for med mannen min og vi har hatt en lang samtale. Han har tatt seg sammen de siste dagene.

Det er mye jeg savner i forholdet med ham, men det å flytte med ungene ut av huset, ikke være sammen med de hele ferien osv er så sårt å tenke på at jeg orker ikke.

Jeg er tidligere skilt med et barn, så jeg vet hvor vondt det er å ikke feire julaften med barnet mitt.

Mannen min skal gjøre alt for å forandre seg sa han, så håper ting blir bedre.

Det var godt å få luftet det her og se hva andre mener.

 

Jeg har nok svartmalt mannen min en del siden jeg er forelsket i en annen, eller var betatt.

Jeg traff han andre i går og når vi skulle kysse ble det helt feil. Jeg savnet kyssene til mannen min da.

så på en måte var det nok bra for forholdet at jeg traff en annen og fikk øynene opp for hva jeg har, og jeg har vært så fjern i det siste at mannen min har vært redd for å miste meg.

 

Det å bli gamle sammen og få felles barnebarn hjem er noe jeg også tenker på.

 

Det er klart man blir betatt når man får meldinger som det står, god morgen drømmejenta mi, du er verdens vakreste osv.Ikke hver dag jeg hører det fra mannen min lenger. Men jeg er voksen og litt fornuftig så jeg vet at den fasen går over.

 

Ville bare informere dere med at det ikke blir noe brudd her fra min side:)

Anonymous poster hash: f67f8...ef0

[AnonymBruker]

Du stiller viktige spørsmål. Jeg tror ikke det er så svart hvitt som man tenker når man er i det hver dag. Jeg er helt sikker på at du er ekstra negativ til din mann etter at du traff og forelsket deg i denne nye mannen. Dette er helt naturlig, vi gjør slike ting for å forsvare for oss selv følelsene vi har for en annen. Vi har en tendens til å svartmale partnerene våre for på den måten forsvare de negative følelsene vi måtte ha for dem.

Jeg skal ikke mene noe om hvorvidt dere skal fortsette sammen eller ikke. *

Men du må stille deg selv viktige spørsmål og føle deg trygg på valget.

Er du villig til å overlate barna til ham 50% av tiden? Selv om han viser lite interesse for dem nå, kan det snu når dere skiller dere.

Like viktig som din bekymring for barna når de er hos ham, er hvordan du selv vil føle det når det er en realitet.

Hva når barna får en ny stemor? Nye stesøsken? osv. 

Man må være villig til å forsake mye, svelge mange kameler og være trygg både for seg selv og barna når valget er tatt. Jeg tror mange ikke tenker over hva det virkelig innebærer å skille seg, spesielt når man har barn. Noen ganger er det helt klart riktig å skille seg, men jeg tror iallfall ikke det skal være et valg man tar mens man har rosa briller på i forhold til en ny mann.

Takk for veldig bra svar. Dere har fått meg til å se realiteten i dette. Jeg har avsluttet romansen jeg hadde og satser på mannen min. Han har også mange gode sider.

Jeg vil være en familie med barna mine. Vi skal sammen jobbe med forholdet nå.

Anonymous poster hash: f67f8...ef0

[Kayia]

Jeg tenkte på deg da jeg leste denne artikkelen: http://www.forskning.no/artikler/2014/februar/381808

 

Det er bortimot umulig for oss her inne å si noe om hvorvidt du er urimelig eller han er helt bak mål tenker jeg. Vi kjenner ikke dere som par, og har kun din framstilling av situasjonen akkurat nå. Min erfaring er at historier om en selv, om den andre og om parforholdet endrer seg ut fra kontekst og over tid, og som flere har pekt på kommer det neppe mannen din til gode at du har innledet et forhold til og forelsket deg i en ny. Det er fort gjort og helt naturlig å se det man savner i sin nåværende når man er nyforelsket i en på si, og man har dessuten like lett for å overse hvilke egenskaper den nye mangler som den nåverende faktisk har. Gresset er ikke nødvendigvis er grønnere på den andre siden, men dette oppdages gjerne ikke før det har gått litt tid..

 

Han du flørter og kysser med på si får nå all din positive oppmerksomhet, og han gir deg sin. Siden du forteller at han også har en kone hjemme har han åpenbart minst èn ikke fullt så god side han også  Husk også at alt han forteller om sitt samliv er hans historie, ikke konas. Det er ikke sikkert han er og har vært så tapt bak en vogn som han framstiller det til deg nå.

 

Jeg tror at det av og til kan være riktig å oppløse et forhold tiltross for at det hverken er snakk om vold, avhengighet eller svik, men jeg tenker også at det av og til kan være nyttig å ta et skritt tilbake og se om en selv vurderer partneren på en annen måte, om det er ens egne forventninger det har skjedd noe med, om en selv kjeder seg og om det er noe man kan gjøre for å gjennvinne en nærhet som engang var der.

 

Dere har vært sammen i 10 år og det er jo ikke overlenge, men samtidig har dere fått to barn på denne tiden. Kanskje dere har glemt å gjøre ting sammen? Jeg syns ikke det er urimelig av deg å ønske å reflektere over dette sammen med en terapaut, og ville nok selv gjennomført det alene om han ikke blir med. Jeg syns imidlertid at du kan si tydelig at du akkurat nå vurderer hele forholdet, og at du syns det virker vanskelig å skulle rette på det som er feil om han ikke vil samarbeide ved å bl.a være med i terapi. Menn trenger gjerne tydelighet - hint funker skjelden

 

En siste ting ad bekledning og kropp: han sier (?) at han liker å kle seg komfortabelt, men kan det være at han ikke er komfortabel i en kropp som ikke lenger ser ut som han skulle ønske? Kanskje han vil like å bli tatt med på noe aktivt om det ikke lå en undertone av bebreidelser der? Kanskje vil han like å kle seg bedre om han fikk strammet seg opp litt? Jeg ville iallefall blitt lei meg om jeg fikk hint og en følelse av at mannen min ikke likte meg/ tente på meg lenger, uansett om jeg selv visste at det hadde kommet på noen ekstra kilo. Jeg ville sikkert kunnet finne på å gå i forsvar også, iallefall emosjonelt...

 

Uansett hva du velger å gjøre: prøv å konsentrer deg om ett forhold av gangen. Du virker opptatt av ettertiden og forholdet til din nåværende om han skulle bli en eks, og et forhold på si vil nok bidra til å forværre en ettersituasjon ytterligere. I tillegg til at man risikerer sårede følelser, sinne og uvilje hos sin nåværende er det - som flere peker på - vrient å se ting klart i forelskelsens lys, og risikoen for å gjøre valg man ellers ikke ville tatt er tilstede.

[AnonymBruker]

Jeg tenkte på deg da jeg leste denne artikkelen: http://www.forskning.no/artikler/2014/februar/381808

 

Det er bortimot umulig for oss her inne å si noe om hvorvidt du er urimelig eller han er helt bak mål tenker jeg. Vi kjenner ikke dere som par, og har kun din framstilling av situasjonen akkurat nå. Min erfaring er at historier om en selv, om den andre og om parforholdet endrer seg ut fra kontekst og over tid, og som flere har pekt på kommer det neppe mannen din til gode at du har innledet et forhold til og forelsket deg i en ny. Det er fort gjort og helt naturlig å se det man savner i sin nåværende når man er nyforelsket i en på si, og man har dessuten like lett for å overse hvilke egenskaper den nye mangler som den nåverende faktisk har. Gresset er ikke nødvendigvis er grønnere på den andre siden, men dette oppdages gjerne ikke før det har gått litt tid..

 

Han du flørter og kysser med på si får nå all din positive oppmerksomhet, og han gir deg sin. Siden du forteller at han også har en kone hjemme har han åpenbart minst èn ikke fullt så god side han også  Husk også at alt han forteller om sitt samliv er hans historie, ikke konas. Det er ikke sikkert han er og har vært så tapt bak en vogn som han framstiller det til deg nå.

 

Jeg tror at det av og til kan være riktig å oppløse et forhold tiltross for at det hverken er snakk om vold, avhengighet eller svik, men jeg tenker også at det av og til kan være nyttig å ta et skritt tilbake og se om en selv vurderer partneren på en annen måte, om det er ens egne forventninger det har skjedd noe med, om en selv kjeder seg og om det er noe man kan gjøre for å gjennvinne en nærhet som engang var der.

 

Dere har vært sammen i 10 år og det er jo ikke overlenge, men samtidig har dere fått to barn på denne tiden. Kanskje dere har glemt å gjøre ting sammen? Jeg syns ikke det er urimelig av deg å ønske å reflektere over dette sammen med en terapaut, og ville nok selv gjennomført det alene om han ikke blir med. Jeg syns imidlertid at du kan si tydelig at du akkurat nå vurderer hele forholdet, og at du syns det virker vanskelig å skulle rette på det som er feil om han ikke vil samarbeide ved å bl.a være med i terapi. Menn trenger gjerne tydelighet - hint funker skjelden

 

En siste ting ad bekledning og kropp: han sier (?) at han liker å kle seg komfortabelt, men kan det være at han ikke er komfortabel i en kropp som ikke lenger ser ut som han skulle ønske? Kanskje han vil like å bli tatt med på noe aktivt om det ikke lå en undertone av bebreidelser der? Kanskje vil han like å kle seg bedre om han fikk strammet seg opp litt? Jeg ville iallefall blitt lei meg om jeg fikk hint og en følelse av at mannen min ikke likte meg/ tente på meg lenger, uansett om jeg selv visste at det hadde kommet på noen ekstra kilo. Jeg ville sikkert kunnet finne på å gå i forsvar også, iallefall emosjonelt...

 

Uansett hva du velger å gjøre: prøv å konsentrer deg om ett forhold av gangen. Du virker opptatt av ettertiden og forholdet til din nåværende om han skulle bli en eks, og et forhold på si vil nok bidra til å forværre en ettersituasjon ytterligere. I tillegg til at man risikerer sårede følelser, sinne og uvilje hos sin nåværende er det - som flere peker på - vrient å se ting klart i forelskelsens lys, og risikoen for å gjøre valg man ellers ikke ville tatt er tilstede.

Takk for kjempefint innlegg.

Jeg har allerede valgt å avslutte flørten min og ser på mannen min med litt nye øyne.

Han er enig at vi skal jobbe med dette sammen. Nå er jeg livredd for han skal oppdage at jeg har truffet en annen. I løpet av 14 dager har vi sendt sikkert 100 mld og jeg løy en gang og sa jeg skulle til ei venninde, men var hjemme hos han hele kvelden.

Vi klina men ikke noe mer. Han er nå dønn forelska sier han, men det har gått over allerede fra min side.

Det ble feil for meg å kysse en annen.

Han er i en situasjon som gjør han litt ensom. Kona og to barn har flyttet på andre siden av landet pga at hun fikk en bra jobb. De har nå bodd borte 2 år og blir borte mulig 1 år til om ikke mer. Så jeg skjønner han ser etter noe annet også.

 

Jeg vil nå sette pris på den mannen jeg har, selv om han ikke er perfekt for meg. 

 

Det er vel ingen vits i å fortelle ham at jeg traff en annen en periode. (kun 2 ganger)

Jeg vet han vil bli veldig lei seg og skuffet over meg. Selv må jeg lide for dette med dårlig samvittighet, men det fortjener jeg jo.

Anonymous poster hash: f67f8...ef0

[Kayia]

Det er vel ingen vits i å fortelle ham at jeg traff en annen en periode. (kun 2 ganger)

Jeg vet han vil bli veldig lei seg og skuffet over meg. Selv må jeg lide for dette med dårlig samvittighet, men det fortjener jeg jo.

Jeg tror som deg at ikke det kommer noe som helst godt ut av å fortelle om det som har skjedd. Du har hatt en følelsesmessig erfaring som kan vise seg å være bra for deg ut over det å bli "sett" nå disse ukene, og jeg er enig i at du får sette dette på kontoen for uheldig overtramp i en heller dårlig periode med mannen din. Jeg syns forresten ikke 100 meldinger og noen kyss i løpet av en kort periode er det værste man kan gjøre om man først skal gå bak ryggen på en partner heller, og jeg tror han fort kan bli mer såret enn handlingene dine enn det hendelsene fortjener... 

 

Av og til kan det være nyttig å "røskes" litt ut av hverdagen for å se hva man driver på med i hverdagen, og det høres ut som dette har vært en oppvåkning for deg. Bruk litt tid og se om du tror på en framtid med mannen din etter å ha gitt det litt tid du

[morsan]

En ny flørt med en som pøser på med gode ord kan lett bli rått parti mot det gamle, trauste! Bra du fant ut dette ikke var noe for deg før du gikk lenger.

Og nei - ikke si noe. Det er bare sårende.

Og noe voldsomt til tillitsbrudd er det dog ikke,og ettersom du selv også sier at dette hjalp deg til å åpne øynene for at du ville satse på mannen din kan det jo ha vært en positiv ting også for han. Ikke plag deg selv med dette. Gjort er gjort og spist er spist. Ikke tenk mer på det og lev i nuet med mannen din.

Jeg synes skilsmisse er såpass kjipt alt tatt i betraktning at det er utrolig godt å vite at det ikke fantes en annen utvei, at jeg ikke skiller meg fordi det var traust og hverdagslig liksom. Derfor er det viktig å tenke nøye gjennom hva man egentlig vil.

[Gjest Annve]

 

Takk for veldig bra svar. Dere har fått meg til å se realiteten i dette. Jeg har avsluttet romansen jeg hadde og satser på mannen min. Han har også mange gode sider.

Jeg vil være en familie med barna mine. Vi skal sammen jobbe med forholdet nå.

Anonymous poster hash: f67f8...ef0

 

Det var en veldig fin tilbakemelding. Ønsker deg og mannen din lykke til.